Kvinner i akademia
Denne lyttepr?ven handler om kvinnenes plass innenfor naturvitenskapelige fagomr?der ved universitetet i Norge fra slutten av 1800-tallet og fram til rundt 1920. Den er basert p? en doktorgradsavhandling om emnet av stipendiat Arve Monsen. Vi sammenligner f?rst forholdene i Norge med forholdene i utlandet. Deretter ser vi p? den norske diskusjonen om kvinners plass i universitetsstillinger. I siste del av foredraget g?r vi n?rmere inn p? innsatsen til Kristine Bonnevie, som var en pioner for kvinnenes inntog i akademiske stillinger i Norge.
Helt fra universitetet i Norge ble opprettet i 1811, har botanikken og zoologien v?rt viktige vitenskaper. F?rst i 1882 fikk kvinner lov til ? ta eksamen artium og dermed adgang til ? studere ved Universitetet. I 1884 kunne kvinner avlegge embetseksamen. Man kan kanskje si at kvinner i praksis var utestengt fra de vitenskapelige stillingene ved universitetet til etter 2. verdenskrig. Det ser slik ut hvis vi ser bort ifra noen enkelte unntak som bekrefter regelen, og en liten gruppe realister som slapp til under og rett etter 1. verdenskrig.
Kvinner blir ansatt ved universitetet
Stipendiat Arve Monsen avslutter i disse dager sin doktorgradsavhandling om zoologiens og botanikkens historie i Norge. Hans hovedfokus er kvinnenes inntog i denne delen av akademia fra slutten av 1800-tallet og fram til rundt 1920. Tidlig p? 1900-tallet fikk alts? kvinnelige forskere innpass i disse fagene og startet sin karriere i den akademiske verden. En grunn til at kvinnene kunne ha interesser innen dette fagomr?det, kan v?re at botanikk og zoologi inngikk i langt flere utdannelser enn de gj?r i dag. Kunnskap innen disse feltene var s? ? si del av den allmenne dannelsen.
I 1920 var 40 prosent av de vitenskapelige stillingene innen botanikk og zoologi besatt av kvinner. Den mest kjente var Kristine Bonnevie, som ble universitetets f?rste kvinnelige professor i 1912, men det var ogs? andre. Dette var helt spesielt b?de i norsk og internasjonal sammenheng. Stipendiat Arve Monsen sier at det for eksempel i USA var langt vanskeligere for kvinner ? f? stillinger ved de store universitetene enn det var i Norge. Hvorfor ble det slik?
En forklaring kan v?re at de kvinnelige akademikernes privatliv ikke spilte like stor rolle i Norge som i andre land. Her var det ikke s? interessant om kvinnen var gift eller ikke, forteller Monsen. Skillet mellom kvinner og menn var ikke like skarpt i Norge som i andre land. Kvinnelige norske forskere kunne for eksempel dra p? ekspedisjoner sammen med mannlige kolleger og bo i samme telt. Det var alts? et sosialt milj? som gjorde det mulig ? rekruttere kvinner, og kvinnene kunne i stor grad fungere p? lik linje med menn, sier Monsen. Det motsatte s? man for eksempel i Frankrike da Marie Curie skulle f? Nobelprisen i fysikk i 1903. Det ble en stor sak av at hun skulle ha hatt en mannlig assistent som elsker. Liknende reaksjoner ville ikke ha kommet overfor en mann, p?peker Monsen.
Det var ikke mange aktuelle kvinnelige kandidater ? velge mellom til akademiske stillinger i Norge p? denne tiden, og at det ble ansatt mange kvinner innen botanikk og zoologi, kan til en viss grad v?re tilfeldig. Da Kristine Bonnevie ble professor, ansatte hun ogs? to kvinnelige medarbeidere under seg. Til sammen var det seks kvinner ansatt i totalt 13 stillinger. Tallet var oppsiktsvekkende. De fleste stillingene var deltidsjobber, det kan ogs? forklare det h?ye antallet av nettopp kvinner. Mannlige kolleger jobbet ofte andre steder ogs? for ? tjene mer penger til ? fors?rge kone og barn, forteller Monsen. De fleste kvinnelige ansatte var ugifte.
Diskusjon om kvinner i universitetsstillinger
Kvinnenes plass p? universitetet var omdiskutert. Et argument var at det ikke l? i kvinnens natur ? ha l?nnsarbeid, og spesielt ikke denne typen l?rerstillinger. Kvinner skulle f?de barn og stelle hjemme. Men det var ogs? folk i universitetssystemet som st?ttet kvinnene og ?nsket ? ha dem i vitenskapelige stillinger. De kvinnelige forskerne fikk en viktig samfunnsmessig rolle. De beviste at det ikke var imot kvinnens ”natur” ? arbeide. Kvinnene i botanikken og zoologien var dyktige og viste at ikke bare menn egnet seg til h?yere utdanning.
Monsen forteller videre at kvinnene ble holdt utenfor akademiske stillinger andre fagmilj?er, som jus og medisin, helt til etter 2. verdenskrig, selv om det var mange kvinner som studerte disse fagene. Da Kristine Bonnevie skulle bli ansatt som professor, m?tte man forandre loven, og dette ?pnet porten for flere ansettelser senere.
Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie er uten tvil den st?rste kvinneskikkelsen i norsk biologi. Hun var f?dt i Trondheim i 1872, og flyttet til hovedstaden da hun var 14 ?r gammel. Hun ble student i 1892. F?rst pr?vde hun seg p? medisinstudiet, men skiftet etter kort tid til zoologi. I 1906 tok hun doktorgraden. Bonnevie ble betraktet som en dyktig foreleser. Hun la mye arbeid i undervisningen som ofte varte mye lenger enn den oppsatte timeplanen. Kristine Bonnevie fikk aldri egne barn, hun ga heller sin omsorg til studentene. Hun opprettet blant annet et studiehjem for unge piker i Oslo, og s?rget for at det kom studentkantiner p? universitetet. En professor sa en gang om henne; ”Kristine Bonnevie har bare én feil, nemlig at hun er kvinne, og da kan ikke universitetet f? utnyttet henne nok!” Bonnevie ble det f?rste kvinnelige medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi, senere etablerte hun Norske Kvinnelige Videnskaps-Akademi. Hennes virksomhet gjorde det lettere for unge kvinner ? tre inn i den akademiske verden.
Monsen understreker at universitetets vitenskapelige ansatte p? denne tiden ble sett p? som l?rere. Oppl?ring av studentene var deres viktigste oppgave, mens forskningen kom i andre rekke. Universitetet skulle f?rst og fremst uteksaminere folk som var nyttige for samfunnet, slik som prester, leger, jurister og l?rere. De som skulle f? tid til ? forske, hadde gjerne et s?kalt ekstraordin?rt professorat. Rundt ?r 1900 endrer situasjonen seg, og forskningen blir viktigere for de vitenskapelige ansatte. Innen zoologien var forskningen i sterk grad knyttet til havforskning og fiskeriene, forteller Monsen. De biologiske fagene ble mer detaljorientert og eksperimentelle. Spesialisering p? fagfeltene ble viktigere. Denne utviklingen sto blant andre Kristine Bonnevie for.
Kristine Bonnevie hadde gjort seg s? viktig for undervisningen, at hun hadde f?tt frie t?yler til ? modernisere den, og hun hadde g?tt inn for oppgaven med glede og entusiasme. Bonnevie var sterkt opptatt av sin forskning. Uansett hvor mye hun hadde ? gj?re, brukte hun minst én time hver dag til forskning. N?r hun hadde ferie ble det mer. Selv da hun l? p? sykehus og kvelden f?r hun d?de i 1948, ofret hun seg for arbeidet.
Bonnevies kamp for ? bli professor og bli akseptert som likestilt medlem av det vitenskapelig-akademiske samfunnet er en viktig del av norsk kulturhistorie.
(1117 ord)