Denne lyttepr?ven skal handle om au pairers situasjon i Norge, om unge jenter – og noen f? gutter - som kommer til Norge for ? jobbe hos en norsk familie ett ?r eller to. Mange mener at au pair-ordningen misbrukes i Norge, og lyttepr?ven forteller om hvorfor og p? hvilke m?ter dette skjer. Til slutt fortelles det litt om hva man fors?ker ? gj?re for ? forbedre situasjonen for au pairene.
Au pairer hos familier i ”tidsklemmen”
Norge er ett av flere europeiske land som n? opplever en sterk ?kning i antall au pairer. Norske sm?barnsfamilier som befinner seg i "tidsklemma", synes for alvor ? ha oppdaget au pair-ordningen. Au pair-ordningen er i utgangspunktet ment ? v?re en form for kulturutveksling. I lang tid fungerte den slik at unge mennesker fikk sjansen til ? oppleve et fremmed land ved ? bo trygt i en vennlig og ?pen vertsfamilie. Au pair betyr "p? like fot". Tidligere var det vanlig for norske jenter ? ta et ?rs "pause" som au pair etter endt videreg?ende skole. Mange ressurssterke au pairer fra ulike land i verden kommer ogs? fremdeles til Norge, og disse fordyper seg i spr?ket og kulturen. Men i den senere tiden har dette endret seg. Det finnes én gruppe au pairer som knytter til seg en spesiell type problemstilling, og resten av lyttepr?ven skal handle om denne gruppen.
Hvordan fungerer au pair-ordningen i Norge i dag?
Mens au pairer tidligere reiste fra et vestlig, industrialisert land til et annet, kommer au pairene i dag fra fattige land i s?r til rike i nord. Mange au pairers bakgrunn er preget av arbeidsledighet og fattigdom. I stedet for et ?nske om opplevelser og spenning, kommer de med et sterkt ?nske om ? forbedre sin egen, og ofte sin families, livssituasjon.
Norges immigrasjonsregler
Strenge immigrasjonsregler gj?r det nesten umulig for fattige ? f? innpass i vestlige land, og mye tyder p? at mangelen p? lovlige innreisealternativer til Norge gj?r det ? reise som au pair mer attraktivt. Den ?kte populariteten har dessverre f?rt til at en del formidlingsbyr?er tar seg meget godt betalt for ? formidle au pair-s?kere til Vesten. Det er ikke uvanlig at au pairer for ? komme hit har betalt summer som tilsvarer flere m?nedsl?nner i hjemlandet.
Arbeids- og oppholdstillatelse i to ?r
Enkelte av au pairene kommer for ? l?re seg norsk, i h?p om ? oppn? oppholdstillatelse p? annet grunnlag etter endt tid som au pair. Man kan nemlig bare v?re au pair i to ?r. ? v?re au pair er for noen bare et steg p? veien, ikke m?let i seg selv. For andre handler det ? v?re au pair f?rst og fremst om ? tjene penger for ? overleve. Det finnes historier om au pairer som reiser til Norge som au pair i et desperat fors?k p? ? fors?rge familie i hjemlandet, som kanskje er tynget av gjeld og fattigdom.
Gammelt avtaleverk
Au pair-ordningen er unik, og har spesielle regler. En au pair har status verken som student eller arbeidstaker. Norge f?lger Europar?dets avtaleverk fra 1969. Dette avtaleverket setter internasjonale rammer for au pairene og det pr?ver til en viss grad ? beskytte dem. Det h?res bra ut, men avtaleverket er gammelt og det er bare noen f? andre land som f?lger det. Avtaleverket f?lges bare av Norge, i tillegg til Danmark, Frankrike, Italia og Spania. ?rsaken til det er blant annet at andre lands regjeringer anser avtaleverket som utilstrekkelig, det gjelder blant annet Tyskland og Luxembourg. Fremtiden til avtaleverket er n? usikker, og det er for tiden under vurdering.
Billig arbeidskraft.
I hovedsak fungerer au pair-ordningen som en m?te for Norge ? importere billig arbeidskraft p?, og au pairene utf?rer i mange tilfeller det arbeidet nordmenn ikke har lyst eller tid til ? gj?re. Ofte fungerer ikke ordningen slik den er ment ? fungere: Au pairene er ikke au pair, men billige hushjelper. Man kan si at de er en tiln?rmet gratis arbeidskraft for rike familier i Norge. Det f?lger ingen utgifter med dem. Au pairen p? sin side betaler skatt av verdien p? den kost og losji de mottar, noe som f?rer til at mange ikke f?r utbetalt mer enn rundt 2500 kroner i m?neden.
Avhengighet av vertsfamilien
En svakhet ved au pair-ordningen er at det ikke er noen form for kontroll med au pairenes bo- og arbeidsforhold. Videre er au pairenes oppholdstillatelse knyttet til vertsfamilien, noe som i praksis betyr at dersom vertsfamilien er misforn?yd, er sjansen stor for at de blir sendt ut av landet. De fleste au pairer, s?rlig de som befinner seg i desperate situasjoner, g?r utrolig langt i fors?ket p? ? sikre sitt opphold i Norge. Slikt er det lett ? utnytte, og dessverre skjer dette oftere enn en kanskje skulle tro.
Mye arbeid, lav l?nn
I 1997 innf?rte filippinske myndigheter et forbud mot ? v?re au pair i Europa. Forbudet kom etter at den filippinske ambassad?ren i Stockholm fikk inn flere klager fra au pairer i Skandinavia, blant annet p? lange arbeidsdager og lav l?nn. Filippinske myndigheter mener au pairene blir utnyttet; at de fungerer som hushjelper og derfor b?r ha rettigheter som andre arbeidstakere. Tross dette forbudet, og klagene som l? til grunn for det, gjorde det norske Utlendingsdirektoratet ingenting. Det bare fortsatte ? ta imot filippinske au pairer uten ? bedre forholdene deres. Men norske formidlingsbyr?er sluttet ? formidle dem, for ikke ? g? imot filippinske myndigheters vilje.
Hver tredje fra Filippinene
Tross disse restriksjonene har antallet au pairer fra Filippinene ?kt dramatisk de siste ?rene. Den som ?nsker det, klarer alltid ? finne au pair via internett eller via venner og kjente. I 2005 var hver tredje au pair i Norge fra Filippinene. Filippinske au pairer er sv?rt popul?re blant norske vertsfamilier, og formidlingsbyr?er melder om folk som spesifikt ettersp?r au pairer fra Filippinene. Samtidig blir det meldt om at det er s?rlig filippinske jenter som blir utnyttet. Utlendingsdirektoratet offentliggjorde i ?r sin rapport om au pair-ordningen. En av "l?sningene" de kom frem til, var at det kanskje kunne v?re en idé ? forby filippinske au pairer ? v?re au pairer i Norge, inntil forbudet i hjemlandet oppheves.
Lite kulturutveksling
Dersom Norge innr?mmer at au pairene faktisk er hushjelper og skaffer dem rettigheter som andre arbeidere har, da hadde med all sannsynlighet Filippinene ikke hatt noe imot at unge kvinner reiste hit for ? arbeide. Da hadde vi kanskje l?st noen av problemene for de filippinske "au pairene".