Lyttepr?ve, trinn 3 (2009)

Poteten

Omarbeidet artikkel av Lars-Ludvig R?ed, Aftenposten, 1.10.08

Ord som blir oppgitt:

Skolehistoriker Alfred Oftedal Telhaug

conquistadorene

Om foredraget

Jeg leser foredraget én gang. Ta notater mens jeg leser. Etter opplesningen f?r du utdelt 10 sp?rsm?l som du skal besvare p? grunnlag av de opplysningene du f?r i foredraget. Svar med hele setninger.

Vent med ? lese teksten til du har svart p? sp?rsm?lene. 

Sp?rsm?l

Svar p? sp?rsm?lene med fullstendige setninger. Skriv p? eget ark.

  1. Hva skal potetens ?r rette oppmerksomheten mot?
  2. Hvilken matvare er verdens matvare nummer 1?
  3. Hvor stor var verdensproduksjonen av poteter i 2007?
  4. Nevn minst én grunn til at poteten dyrkes s? mange steder i verden.
  5. Hva er det som bestemmer potetens smak?
  6. Hvorfor ble dagens h?stferie kalt potetferie for noen ti?r siden?
  7. Hva betyr uttrykket “Han er som poteten”?
  8. Hvorfor ble noen prester kalt “potetprester” for 250 ?r siden?
  9. Hvorfor var poteten s? viktig i ?rene 1807-1814?
  10. Hvilken stilling har poteten i kostholdet i dagens Norge?

Se tekst

Dette foredraget skal handle om 2008, som var FNs internasjonale potet?r, om potetens rolle i Norge og potetens betydning for det norske kostholdet. Foredraget forteller ogs? litt om potetens s?rtrekk og litt om potetens historie.

Potetens ?r

2008 er FNs internasjonale potet?r. ?ret skal rette verdens oppmerksomhet mot betydningen som poteten har for ? sikre tilgangen p? mat. Det er bare sm? mengder poteter som kommer inn p? verdensmarkedet, og derfor er poteten ikke s?rlig rammet av globalt ?kende matvarepriser. Poteten blir stadig viktigere i kostholdet i mange fattige land, og etter korn er den verdens matvare nummer 1. Verdensproduksjonen i 2007 var p? rundt 320 millioner tonn, og poteten dyrkes i land over nesten hele jordkloden. Grunnen til at poteten dyrkes s? mange steder er for det f?rste at den er sv?rt hardf?r. For det andre egner den seg godt i land med begrenset tilgang p? jordbruksareal og god tilgang p? arbeidskraft.

Potetens n?ringsinnhold

Poteten gir n?ringsrik mat, den vokser raskt og t?ler t?ffe klimaer. Hele 85 % av planten er spiselig, i motsetning til ca. 50 % hos kornplanter. Proteininnholdet er s?rlig h?yt, og én vanlig, mellomstor potet dekker den anbefalte daglige mengden av C-vitamin. Poteten inneholder ogs? mye kalium, karbohydrat og naturlig fiber. Den inneholder kun 81 kilokalorier per 100 gram vare, s? poteten er p? ingen m?te fetende. Mange tror at poteter er poteter, og at alle smaker helt likt. Men dette er feil. Potetsmaken er ganske ulik, alt avhengig av hvilken sort det er og hvor de dyrkes.

Tidligere tiders potetferie er dagens h?stferie

For noen ti?r tilbake ble skolens h?stferie kalt potetferie. Dette skyldtes at barna fikk fri i den perioden p? h?sten n?r potetinnh?stingen finner sted i Norge. Barna ble p? den tiden brukt som ekstrahjelp i forbindelse med potetplukkingen. Skolehistoriker Alfred Oftedal Telhaug er f?dt i 1934, og han kan huske at han som barn gjorde arbeid p? g?rdene hvor det var behov. Det arbeidet barna utf?rte skjedde i skolens regi og var en plikt. Det var f?rst og fremst barna p? bygdene som opplevde at de m?tte jobbe i potet?keren. Det eksisterer usikkerhet omkring n?r potetferien med potetplukking for barn tok til, men det som var sikkert var at potetinnh?stningen var en solid tradisjon, og den hadde en samlende funksjon for familien, unge som voksne. Behovet for arbeidskraft var stort, og de unges innsats henger tett sammen med potetens utrolig sterke stilling i Norge. Den var overalt. Og kunne brukes til nesten alt - derav uttrykket om anvendelige folk: "Han er som poteten". Mange ser p? poteten som noe veldig typisk norsk. Poteten har v?rt en av grunnpilarene i det norske kostholdet, og poteten har spilt en viktig rolle for det norske folk gjennom vanskelige ?r med sult og med kriger.

Potetens historie

Poteten kom til Norge for 250 ?r siden. Mottakelsen den fikk, var ikke s?rlig varm, men det var noen entusiastiske prester som rett og slett l?rte det norske folk ? dyrke, oppbevare og tilberede poteten som et viktig matemne. Disse prestene ble kalt "potetprestene". Dette skyldes at de faktisk prekte fra prekestolen om betydningen av potetproduksjon. Potetprestene s? p? poteten som en l?sning p? datidens store sultproblemer. Poteten fant veien fra Spania til Norge. P? denne reisen brukte den hele 200 ?r. Det var nemlig i Spania poteten ble tatt i land i Europa for f?rste gang, og dette skjedde i f?rste halvdel av 1500-tallet. Poteten ble brakt til Europa av de spanske erobrerne som kom med fylte skip hjem fra S?r-Amerika. De spanske conquistadorene lette jo ikke etter frukt og gr?nnsaker i S?r-Amerika, men etter edelt metall, slik som gull og s?lv. Men mens de r?vet inkaenes rikdommer, ble de ogs? oppmerksomme p? poteten. Conquistadorene l?rte ? bruke poteten som mat. Den egnet seg dessuten godt som sj?mannskost, rik p? C-vitamin som den jo er. I inkaindianernes kultur hadde poteten en viktig plass i folks hverdag, og dette ble reflektert i religion, kunst og spr?k. De rike kultursamfunnene i S?r-Amerika hadde blant annet utviklet ulike dyrkingsmetoder og lagringsteknikker. Et ukjent antall potetsorter var ogs? tilpasset ulike h?ydesoner og klimatiske forhold. Kanskje man burde v?re flinkere til ? fortelle om alt dette n?r barna ikke vil spise poteten p? middagstallerkenen?

Potetens vekst

?rene 1807-14 st?r frem som viktige i potetens historie. Dette var de s?kalte n?ds?rene i Norge da mange kornavlinger sviktet. Da ble mange fattigfolk klar over at poteten kunne gi mat n?r kornet uteble, og den kunne dyrkes p? barske steder. Den t?lte regn og kulde, og trivdes lenger mot nord og h?yere til fjells enn kornet. Potetene ble t?rket og malt, bakt med i flatbr?det og lurt inn i gr?ten. Men det var f?rst da man begynte ? bruke poteten i selve matfatet, sammen med den salte silden, at bruken av potet ?kte kraftig. Sild og kokte poteter fylte norske matbord i ?revis, og s?rlig ble retten n?ringsrik dagligkost for fattigfolk. I 1835 sto poteten for 26 prosent av matenergien i norsk jordbruk. Potetforbruket i Norge har g?tt ned de siste ?rene, til tross for at den er anvendelig, billig og sunn. Poteten er ogs? den gr?nnsaken som kanskje passer best sammen med de tradisjonelle norske matrettene. Men poteten har f?tt hard konkurranse fra andre lands kj?kken, s? det finnes nok mange grunner til at flere innimellom f?ler behov for ? bytte ut poteten til fordel for andre matvarer.

(860 ord)

Published Oct. 7, 2016 10:33 PM - Last modified Dec. 7, 2016 6:29 PM