Foredraget leses én gang. Ta notater mens du lytter. Etter opplesningen f?r du utdelt 10 sp?rsm?l som du skal besvare p? grunnlag av de opplysningene du f?r i foredraget. Svar med hele setninger. Tittelen p? foredraget er: Edvard Munch - 150 ?r
Vent med ? lese sp?rsm?lene og teksten til du har h?rt hele teksten.
Oppgitte ord
?sg?rdstrand
Sophie
Christian Krohg
Livsfrisen
ekspresjonismen
Ekely
T?yen
Se sp?rsm?l (vent til du har h?rt teksten ferdig)
Svar med hele setninger. Skriv svarene p? dette arket.
- Hvorfor var ikke Munchs far en velst?ende mann til tross for at han var lege?
- Hva er bakgrunnen for at Munch var s? opptatt av ? skildre sykdom og d?d i sine bilder?
- Hvordan ?nsket de naturalistiske malerne ? framstille virkeligheten?
- Da Munch malte Det syke barn, br?t han med den naturalistiske stilen. P? hvilken m?te gjorde han det?
- Hva framstiller billedserien Livsfrisen?
- Hvor mange originalversjoner finnes det av bildet Skrik?
- Hvilken tilknytning hadde Munch til ?sg?rdstrand?
- Hva karakteriserer Munchs veggmalerier i Universitetets aula?
- Hva bestemte Munch at man skulle gj?re med bildene hans etter at han var d?d?
- Hvorfor mente en del mennesker at T?yen ikke var riktig sted for plassering av Munch-museet?
Les teksten (vent til du har svart p? sp?rsm?lene)
Edvard Munch
Dette foredraget handler om Edvard Munch, Norges mest ber?mte kunstmaler. Vi feirer i 2013 at det er 150 ?r siden han ble f?dt. F?rst skal vi h?re litt om Munchs barndom og familie.
Deretter tar vi for oss hans vei inn i kunsten og hvordan han utviklet seg fra ? male i den naturalistiske stilen til en stil som la mer vekt p? den indre opplevelse maleren hadde av virkeligheten. Vi skal s? knytte noen kommentarer til Munchs mest ber?mte maleri, Skrik. Videre tar vi for oss Munchs tilknytning til stedet ?sg?rdstrand og deretter de ber?mte veggmaleriene hans i Universitetets aula i Oslo. Til slutt sier vi litt om Munchs siste livsfase og om Munch-museet.
Munchs barndom og familie
Edvard Munch ble f?dt i 1863 og vokste opp i Oslo, som den gangen het Kristiania. Faren hans var lege p? ?stkanten i Oslo. Familien Munch var ikke s?rlig velst?ende. ?rsaken til det var at mange av pasientene til Munchs far var s? fattige at de ikke kunne betale for behandlingen han ga dem. Edvard Munch opplevde mye sykdom og d?d i sin oppvekst. Hans mor d?de av tuberkulose da Edvard var bare fem ?r gammel. Edvards eldre s?ster, Sophie, d?de av den samme sykdommen da hun var 15 ?r. En yngre s?ster var mentalt syk. Alle disse opplevelsene av sykdom og d?d i n?r familie gjorde at Munch stadig vendte tilbake til nettopp sykdom, d?d og sorg i de bildene han malte.
Munchs vei inn i kunsten
Etter et ?r p? teknisk skole viet Munch seg til kunsten. Han studerte de gamle mestrene og gikk i l?re hos den ledende kunstmaleren i Norge p? den tiden, Christian Krohg. Krohg malte i den naturalistiske stilen, og det gjorde Munch ogs? til ? begynne med. De naturalistiske malerne ville male virkeligheten slik den er med s? mange realistiske detaljer som mulig. I 1885 dro Munch p? en studietur til Paris. Det ?ret begynte han ? arbeide p? det maleriet som f?rte til hans gjennombrudd: Det syke barn. Det viser en ung jente like f?r hun skal d?. Her bryter Munch med den naturalistiske stilen. Han vil ikke f?rst og fremst skildre den ytre virkeligheten s? korrekt som mulig, men sin egen indre opplevelse av jentas d?d. Denne opplevelsen er selvsagt preget av hans opplevelse av s?sterens d?d. Alle former og linjer er uklare. Det virker nesten som om han har gr?tt mens han malte bildet.
Fra 1889 til 1909 bodde Munch mye i utlandet, f?rst og fremst i Frankrike og Tyskland. I denne perioden malte han en serie bilder som han kalte Livsfrisen. Munch tar ogs? her utgangspunkt i sine personlige erfaringer og setter dem inn i en st?rre sammenheng. Bildene i serien Livsfrisen framstiller nemlig menneskelivet i ulike perioder eller faser, fra f?dsel gjennom pubertet og voksenliv til alderdom og d?d. Munch sa at han ?nsket ? male sjelslivet til det moderne mennesket p? godt og vondt.
Skrik – Munchs mest ber?mte bilde
Munchs ?nske om ? framstille de indre f?lelsene i mennesket ser vi tydelig for eksempel i hans mest ber?mte maleri, Skrik. Det er blitt kjent over hele verden som et av de mest ber?mte uttrykk for eksistensiell angst. Det viser et menneske som holder seg for hodet og skriker. Munch har fortalt at han fikk ideen til bildet da han gikk bortover en vei sammen med to venner i solnedgangen. Plutselig ble himmelen r?d som blod, og det virket som om hele naturen skrek. Det er dette Munch vil framstille, ikke bare et menneske som skriker. Skrik er kanskje det mest typiske eksempelet p? den retningen innenfor kunsten som Munch var med p? ? skape, og som vi kaller ekspresjonismen. Ekspresjonistene ville ikke bare gjenskape det de s?, men uttrykke det de f?lte i situasjonen.
Skrik finnes i fire originalversjoner. To av dem tilh?rer Munchmuseet, ett finner vi p? Nasjonalgalleriet og det siste er i privat eie. Nasjonalgalleriets versjon ble stj?let i 1994, samtidig med ?pningsseremonien under De olympiske leker p? Lillehammer. I 2004 ble ett av Munch-museets to eksemplarer stj?let av bev?pnede menn. Den privateide originalversjonen ble solgt p? auksjon i New York i 2012 til en sum som tilsvarer 687 millioner norske kroner.
Munch i ?sg?rdstrand
Munch levde et urolig liv. Han reiste mye omkring, hadde flere dramatiske aff?rer med kvinner, og i perioder var han sv?rt nerv?s og misbrukte alkohol. I 1897 kj?pte han et lite sommerhus i ?sg?rdstrand, med en stor hage som vendte ned mot Oslofjorden. Her tilbrakte han hver sommer i over 20 ?r. Mange av Munchs bilder er malt i eller har motiver fra ?sg?rdstrand, for eksempel Pikene p? broen.
Maleriene i Universitetets aula
Etter et nervesammenbrudd og sykehusopphold vendte Munch tilbake til Norge for godt. Han begynte da ? male p? en ny m?te. Det ser vi tydelig i de 11 veggmaleriene i Universitetets aula i Oslo som han malte i ?rene mellom 1909 og 1916. P? frontveggen ser vi det mektige bildet Solen, som sender sine str?ler med stor kraft mot de andre maleriene og mot publikum. P? den ene langveggen finner vi bildet Historien, som viser en gammel mann som forteller historier til en liten gutt. P? den andre langveggen finner vi bilde av en kvinne med barn p? fanget. Hun st?r som et symbol for universitetet som skal gi ?ndelig n?ring til individer og samfunn. Disse bildene viser tydelig det som karakteriserer alle de 11 veggmaleriene i Universitetets aula, nemlig en sterk tro p? den positive energien i menneskelivet og i naturen og bruk av lyse kraftige farger i bildene.
Munchs siste livsfase og Munch-museet
I 1916 bosatte Munch seg i villaen Ekely utenfor Oslo. Der bodde og arbeidet han til han d?de i 1944. Munch bestemte at hele den kunstneriske produksjonen hans skulle gis som gave til Oslo kommune etter hans d?d. Tanken om ? stille ut bildene i et Munch-museum p? Ekely var tidlig framme, men villaen ble revet for ? gi rom til en parkeringsplass. I stedet ble det bygd et Munch-museum p? T?yen, p? ?stkanten i Oslo. Det stod ferdig til hundre?rsjubileet for Munchs f?dsel i 1963. Det har siden v?rt mye strid om T?yen er det riktige stedet for Munchmuseet. En del mennesker har blant annet argumentert med at Munch selv hentet mye av sin motivasjon og mange av sine motiver fra kysten, og at dette b?r gjenspeiles i valg av plassering for museet. Dette er ikke tilfelle p? T?yen, som ligger et godt stykke fra fjorden. I 2013 – som alts? er ?ret for markeringen av 150-?rsjubileet for Munchs f?dsel – er det bestemt at det skal bygges et nytt Munch-museum nede ved fjorden, i n?rheten av Operabygningen.
(1103 ord)