Foredraget leses én gang. Ta notater mens du lytter. Etter opplesningen f?r du utdelt 10 sp?rsm?l som du skal besvare p? grunnlag av de opplysningene du f?r i foredraget. Svar med hele setninger. Tittelen p? foredraget er: Samer
Vent med ? lese sp?rsm?lene og teksten til du har h?rt hele teksten.
Oppgitte ord
sapmi
Nordkalotten
siida
sjamanistisk
noaiden
Lars Levi L?stadius
Se sp?rsm?l (vent til du har h?rt teksten ferdig)
Svar med hele setninger.
1. Hvilke to betydninger har ordet sapmi?
2. Hva er Nordkalotten?
3. Hva kan en same basere sin identitet p??
4. Hva var prinsippet for organiseringen av siidaer?
5. Hva var ?rsaken til at samene aldri greide ? mobilisere noen st?rre motstand mot koloniseringen av territoriene deres?
6. Nevn to eksempler p? hvordan fornorskingspolitikken overfor samene ble praktisert.
7. Hva st?r det i paragraf 110a i Grunnloven?
8. Hvilken oppgave har Nordisk samer?d
9. Hvilken funksjon hadde noaiden i det gamle samiske samfunnet?
10. Hvem var Lars Levi L?stadius?
Les teksten (vent til du har svart p? sp?rsm?lene)
Samene
Dette foredraget handler om samene. F?rst vil vi se litt p? betydningen av ordet sapmi, deretter skal vi h?re litt om hvor vi finner samene og hvor mange det er som tilh?rer denne etniske gruppen. Videre skal vi se p? den tradisjonelle samiske samfunnsordningen, det s?kalte siida-systemet. S? skal vi ta for oss koloniseringen og fornorskingspolitikken overfor samene i Norge og deretter den nye samepolitikken etter andre verdenskrig. Til slutt skal vi se p? religion blant samene.
Begrepet sapmi
Ordet same kommer av sapmi. Dette begrepet har to betydninger. Det betegner for det f?rste det geografiske territoriet eller omr?det der samene tradisjonelt har bodd. Dessuten brukes ordet om den etniske folkegruppen samer.
Utbredelse og antall
Omr?dene med gammel samisk bosetning ligger p? Nordkalotten. Nordkalotten er det omr?det som i dag utgj?r de nordligste delene av Norge, Sverige, Finland og Kolahalv?ya i Russland. Det totale antall samer i hele det samiske omr?det i de fire landene blir gjerne ansl?tt til ca. 75 000, men det varierer etter hvilke kriterier man bruker. Noen baserer sin samiske identitet p? genetisk avstamning, noen baserer den p? morsm?l, og noen p? personlige ?nsker – eller p? kombinasjoner av disse kriteriene. Mange samer ?nsker heller ikke ? v?re ?pne om sin etnisitet fordi de helst ikke vil bli identifisert som samer. Det er Norge som har den st?rste samiske befolkningen; det bor ca. 40 000 samer i Norge. De fleste bor i Nord-Norge, men det finnes ogs? sm? s?r-samiske samfunn helt ned til Hedmark fylke p? ?stlandet. Den kommunen i Norge, som har det st?rste antall innbyggere med samisk avstamning, er faktisk Oslo. Samene i Oslo er imidlertid ikke alltid s? lette ? identifisere da de er blandet med den ?vrige befolkningen.
Siida-systemet
De gamle samene var et fangst- og jegerfolk. De jaktet sammen i lag eller i grupper. Den gamle samiske samfunnsordningen var basert p? det s?kalte siida-systemet, der ulike jaktlag eller familiegrupper slo seg sammen i st?rre enheter og etablerte boplasser eller sm? samelandsbyer. Siidaene opererte med flere boplasser og flyttet fra en plass til en annen i l?pet av ?ret for ? utnytte de naturressursene som det var mest av p? stedet. Dette siida-systemet var noe av ?rsaken til at man unngikk altfor mange konfrontasjoner da koloniseringen av de samiske omr?dene satte inn for fullt. N?r koloniherrene kom til et omr?de, trakk nemlig sidaaene eller familiegruppene seg unna til en av de andre boplassene eller landsbyene for ? unng? strid. Men samtidig fikk de selvf?lgelig redusert sitt territorium og sin tilgang p? dyr de kunne jakte p?.
Kolonisering og fornorsking
Allerede tidlig ble samene utsatt for r?vertokter og skattlegging fra folkene omkring seg. En del samegrupper m?tte faktisk til tider betale skatt til tre forskjellige land.
Koloniseringen av de samiske omr?dene skjedde trinnvis. Den startet ute ved kysten og trakk seg gradvis innover i fjordene og opp langs elvene. ?rsaken til at de samiske gruppene aldri greide ? mobilisere noen st?rre motstand mot koloniseringen, var at de bodde s? spredt og derfor aldri greide ? organisere seg i enheter som var store nok til ? danne et forsvar mot kolonistene som tok fra dem territoriene deres.
Fra midten av 1800-tallet ble det innledet en linje i den norske kulturpolitikken overfor samene med stadig sterkere vekt p? at de skulle bli norske eller fornorskes, og denne politikken stod fast helt til etter den andre verdenskrig. En viktig ?rsak til fornorskingspolitikken var den ?kende nasjonalf?lelsen i Norge etter oppl?sningen av unionen med Danmark i 1814. Fornorskingspolitikken fikk gjennomslag p? flere omr?der, f?rst og fremst i spr?kpolitikken. Samiske barn fikk undervisning bare p? norsk i skolen, og ikke p? sitt eget samiske spr?k, som er helt forskjellig fra norsk og beslektet med spr?k som finsk, estisk og ungarsk. Men ogs? p? andre omr?der gjorde fornorskingspolitikken seg gjeldende, f.eks i jordbrukspolitikken. Det het i jordloven av 1902 at norsk jord bare kunne selges til norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk.
Nytt samepolitisk grunnlag
Etter andre verdenskrig utviklet det seg en linje i den offentlige politikken som br?t med fornorskingspolitikken. Den nye politikken kan bl.a. ses i sammenheng med FNs Menneskerettighetserkl?ring fra 1948, som ogs? inneholdt prinsipper om likestilling mellom kulturer. En rekke lover ble gitt for ? styrke samenes rettigheter p? ulike samfunnsomr?der: skole, kultur, sosialpolitikk, n?ringsutvikling og ?konomisk politikk. I 1988 vedtok Stortinget ? lage en egen sameparagraf i Grunnloven (paragraf 110a). Paragraf 110a sl?r fast at myndighetene skal legge forholdene til rette for at samene kan utvikle sitt spr?k, sin kultur og sitt samfunnsliv. I 1989 ble det opprettet et eget Sameting, som er et representativt organ for samene i Norge.
Samtidig som samene har f?tt flere politiske og juridiske rettigheter, har det vokst fram en rekke organisasjoner og tiltak som arbeider for samiske interesser. Det er etablert et Nordisk samer?d. Nordisk samer?d er et 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐sorgan for samepolitiske organisasjoner i alle de nordiske land, samisk har f?tt st?rre plass i media med flere samiske sendinger i radio og p? TV, og det har skjedd en oppblomstring av samisk litteratur og videre er flere samiske kulturinstitusjoner er etablert for ? utvikle samisk h?ndverk, billedkunst, musikk og teater.
Religion
Den gamle samiske religionen var sjamanistisk, dvs. at sjamanen eller noaiden som samene kalte ham, var et forbindelsesledd mellom menneskene og gudene eller ?ndene. N?r noaiden spilte p? en tromme, kunne han si hva som skulle hende i framtiden og fikk dermed en posisjon som ?ndelig leder. Han var dessuten helbreder, sosialarbeider og historieforteller. Samene trodde at naturen hadde sjel, slik man ogs? finner det hos mange andre naturfolk. Da kristne misjon?rer begynte sin virksomhet blant samene, gikk de til angrep p? mange av de gamle samiske religi?se tradisjonene. P? Nordkalotten spredte det seg fra 1840-?rene en religi?s bevegelse under ledelse av presten Lars Levi L?stadius. Denne bevegelsen hadde et konservativt syn p? kristen tro og moral og arbeidet bl.a. mot bruk av alkohol som etter hvert var blitt et problem i den samiske befolkningen. L?stadius’ l?re, l?stadianismen, st?r fremdeles sterkt i den samiske befolkningen.
Avslutning
Samene er n? i ferd med ? f? en naturlig plass som urbefolkning i et flerkulturelt Norge, men det gjenst?r enn? en del oppgaver for ? sikre samene full integrering i det norske samfunnet.