For ? kunne foresl? hvilke l?sninger som skal evalueres i UU-prosjektet, er det to sentrale sp?rsm?l som m? avklares i forskriften. Vi har f?tt hjelp av en jurist hos USIT til dette, her er (et noe forkortet og forenklet) svar derfra.
2) Hva menes med at virksomhetene har ?innflytelse? over hovedl?sningen(-e)?
1) Hva menes med ?hovedl?sning? som skal v?re gjenstand for universell utforming?(Hva defineres som en hovedl?sning?)
Forskriften § 3(1)(e) annet punktum sier om begrepet hovedl?sning:
Hovedl?sning i utdannings- og oppl?ringssektoren: Nettl?sninger som er en integrert del av virksomhetens undervisning eller informasjonsformidling, og som virksomheten har innflytelse over.
I f?lge forarbeidene skal hovedl?sninger avgrenses mot s?rlige l?sninger. Prop. 81 L (2016-2017) Kap. 22.10.6.2, sier klart at ?p? oppl?rings- og utdanningsomr?det vil oppl?rings- og utdanningsinstitusjonene av og til benytte IKT-l?sninger rettet mot den enkelte elev/student, i tillegg til IKT-l?sninger for hele elevgruppen. IKT-l?sninger som er s?rlige l?sninger, programvare eller utstyr (for eksempel hjelpemidler) som bare skal benyttes av en eller flere enkeltelever, vil ikke omfattes av plikten til universell utforming.?
Det forutsettes at dette ogs? gjelder for h?yere utdanning, og det indikerer at l?sninger som retter seg mot studentgruppen som s?dan, i utgangspunktet skal betraktes som en hovedl?sning.
I f?lge definisjonen av ?hovedl?sning? i forskriften m? tre vilk?r v?re oppfylt.:
- L?sningen m? v?re en ?nettl?sning?. Dette er definert i forskriften § 3(1)(c) som ?Formidling av informasjon eller tjeneste som er tilgjengelig i nettleser eller tilsvarende, tilgjengelig via en URI (Uniform Resource Identifier) og som benytter http-protokollen (Hypertext Transfer Protocol) eller tilsvarende for ? tilgjengeliggj?re innhold?.
- L?sningen m? v?re en ?integrert del av virksomhetens undervisning eller informasjonsformidling?. Dette indikerer at virksomheten m? bruke l?sningen i forbindelse med utdanningen eller informasjonsformidlingen og at det foreligger en intensjon om ? benytte l?sningen for undervisning eller informasjonsformidling. Forarbeidene pkt. 22.10.6.3 sier at et ?...digitalt l?remiddel [er] hovedl?sning i h?yere utdanning, fagskoler og/eller voksenoppl?ring dersom l?remiddelet er publisert gjennom en av institusjonens valgte plattformer, eksempelvis p? institusjonens nettsider, l?ringsplattform eller mooc-plattform. Institusjonen er ikke ansvarlig for at digitalt l?ringsinnhold studentene henter andre steder, for eksempel i biblioteksdatabaser, er universelt utformet?. Dette taler for at digitale l?remidler er hovedl?sninger n?r utdanningsinstitusjonen benytter l?sninger den selv har valgt for undervisnings- eller informasjonsopplegget. Det samme vil nok gjelde for l?sninger som s?dan; hvis institusjonen har valgt at l?sningen skal benyttes som ledd i undervisning eller informasjonsformidling, taler dette for at det er en hovedl?sning s? lenge det ikke er en s?rlig l?sning, jf. overfor.
NB. Selv om avtalen inng?s ved et institutt er det UiO som juridisk enhet som er part i avtalen, ikke instituttet.
Et grunnleggende hensyn n?r det kommer til hovedl?sninger og universell utforming, er at det i utgangspunktet ikke skal etableres alternative nettl?sninger eller plattformer for personer med funksjonsnedsettelser, men disse skal kunne bruke hovedl?sningene. Dette taler for at alle generelle l?sninger utdanningsinstitusjonen benytter som er rettet mot studentgruppen som s?dan som ledd i undervisning eller informasjonsformidling kan utgj?re hovedl?sninger.
- Virksomheten m? ha ?innflytelse? over nettl?sningen. (Forklares i neste del om innflytelse)
2) Hva menes med at virksomhetene har ?innflytelse? over hovedl?sningen(-e)?
Virksomheten m? ha ?innflytelse? over nettl?sningen. Hva som ligger i ?innflytelse? er ikke n?rmere angitt i forskriften. Det er imidlertid naturlig at innflytelse i denne sammenheng b?r forst?s som ? ha bestemmende innvirkning p? innhold og rammeverk for l?sningen. I forarbeidene pkt. 22.10.6.3 er hovedl?sninger i utdanningssektoren blant annet knyttet til hva ?institusjonen kan forventes ? ha et teknisk eller kostnadsmessig ansvar for?. Dette har trolig en sammenheng med at institusjonen selv har bestemmende innflytelse p? hvilke l?sninger som benyttes, og har dermed ogs? et ansvar for de l?sningene som blir tatt i bruk for utdanning og informasjonsformidling.
Institusjonen vil s?rlig ha et teknisk ansvar hvis l?sningen er utviklet av institusjonen selv, men ogs? n?r det gjelder anskaffelser av tredjepartsl?sninger vil institusjonen naturlig ha et ansvar for det tekniske.
Dette betyr ikke at institusjonen selv har anledning til ? endre det tekniske i l?sningen, men institusjonen har anledning til ? bestemme hvilke l?sninger den ?nsker ? benytte etter ? ha vurdert det tekniske rammeverket. Dette er – til sammenligning - ogs? utgangspunktet etter personvernlovgivningen, hvor hver virksomhet er forpliktet til ? kun benytte tjenester som oppfyller kravene til personvern og informasjonssikkerhet. Kostnadsmessig ansvar vil som regel foreligge b?de ved anskaffelser og egenutviklede tjenester.
Dette medf?rer at n?r utdanningsinstitusjonen tar i bruk en l?sning eller produserer innhold, er det institusjonen som m? s?rge for at l?sningen er universelt utformet.
Siden ansvaret faller p? utdanningsinstitusjonen, stiller dette krav til at institusjonen anskaffer hovedl?sninger som oppfyller reglene om universell utforming. N?r ansvaret faller p? utdanningsinstitusjonen medf?rer dette ogs? behov for klare krav til universell utforming i avtalen mellom institusjonen og tjenesteleverand?r, og regulering av mislighold og erstatning i tilfelle tjenesteleverand?ren ikke oppfyller sine plikter etter avtalen. I avtaler som allerede er inng?tt med tjenesteleverand?rer, b?r avtalene oppdateres hvis de ikke er dekkende.
N?r det gjelder tjenester som UiO blir oppfordret til ? bruke av UNIT, vil nok UiO fortsatt v?re ansvarlig utad og overfor tilsynsmyndigheter hvis vi tar tjenesten i bruk. Hvordan det skal l?ses hvis UNIT ?nsker at UiO skal ta i bruk en tjeneste som ikke oppfyller kravene til universell utforming, blir nok en sak mellom UiO og UNIT, uten at det n?dvendigvis har noe ? si for ansvaret utad. P? dette omr?det vil det nok utvikle seg litt praksis etterhvert og det har nok ogs? betydning hvordan avtaleverket er utformet.