Arbeidspliktbestemmelser ved fakultetet

Arbeidsgruppa fikk h?sten 2023 i oppdrag ? se p? fakultetets retningslinjer for arbeidsplikt for vitenskapelig ansatte, med sikte p? revisjon og forenkling.

Hensikten har v?rt ? gj?re systemet mer oversiktlig og mer egnet som redskap for undervisningsplanlegging, og ? oppn? likebehandling p? hele fakultetet.

N? skal rapporten ut p? h?ring, og behandles i fakultetsstyret. Fakultetet har lagt opp en forel?pig plan for prosess og involvering:

• Rapporten og forslag til prosess for oppf?lging legges fram for fagforeningene 13.2.
• Rapporten vil deretter bli sendt p? h?ring, og instituttene vil legge til rette for involvering og diskusjon
• Fakultetsstyret f?r rapporten til orientering 8.3.
• Etter h?ringsrunden f?r fakultetsstyret saken til diskusjon 21.6., og s? legges den fram for fakultetsstyret til vedtak i september
• Fakultetet vil arrangere allm?ter som del av prosessen

¨C P? vegne av fakultetet vil jeg rette en stor takk til arbeidsgruppa som har levert et solid utgangspunkt for den kommende prosessen, sier dekan Frode Helland.

Arbeidsgruppa har best?tt av instituttleder Tor Egil F?rland, IFIKK (leder); f?rsteamanuensis Unn Pedersen, IAKH; professor Knut Stene-Johansen, ILOS (representant for fagforeningene); professor Bj?rn Olav Utvik, IKOS; studieleder May Maria Tollerud og r?dgiver Morten Hvaal Stenberg, ILN har ogs? v?rt sekret?rer.

---

Rapporten med vedlegg 

• Rapport fra arbeidsgruppa (pdf) 
• Vedlegg i (pdf)
• Vedlegg ii (pdf)
• Forklaring til vedlegg med samletabeller (pdf)

---

H?ringsinnspill 

Alle ansatte kan gi skriftlige innspill til revisjon av fakultetets arbeidspliktbestemmelser i nettskjema. Fakultetets h?ringsfrist er 31. mai.

• Innspill til arbeidspliktbestemmelser ved HF (nettskjema.no)
• Input to mandatory work regulations at HF (nettskjema.no, engelsk)

Mottatte h?ringsinnspill

Listen oppdateres l?pende.

Hilde Reinertsen

Levert: 07.03.24 

Takk for godt og nyttig underlag fra arbeidsgruppa. Analyse, konklusjoner og anbefalinger virker sv?rt fornuftige. Gir full st?tte til ? g? bort fra ordet "regnskap" med finmasket timeuttelling som tar uforholdsmessig mye tid ? administrere for alle, forenkle beregningsm?ten drastisk slik at det ogs? blir lettere ? planlegge, og bel?nne god innsats med l?nns?kning i stedet for reduksjon av plikt. En sv?rt god l?sning!

Haley De Korne

Levert: 15.03.24 

Fra mitt st?sted vil den foresl?tt endring f?re til et mindre rettferdig system n?r det gjelder arbeidsfordeling, og langt mindre tillit og trivsel i mitt arbeidsliv ved HF. Det n?v?rende system funger bra, og er en grunn til at jeg velger ? jobbe ved UiO/ HF. Ved ILN er det vanlig at emner undervises og sensureres av flere personer, noe som er en fordel for forskningsbasert undervisning. Det n?v?rende system tillater en slik Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö p? en rettferdig og gjennomsiktig m?te, s? at alle f?r det uttelling de fortjener. Det foresl?tt systemet vil f?re til en urettferdig og mer rigid uttelling for b?de undervisning og komitearbeid. Hvis fakultetet setter pris p? arbeidet de vitenskapelige ansatte gj?re, er det naturlig ? anerkjenne det p? en gjennomsiktig m?te, selv om det tar noen ressurser. Dette skjer i stor grad i dag fra mitt synspunkt, men ville v?re umulig med det foresl?tt systemet.

Timo Roettger

Levert: 18.03.24

We will hereafter refer to the proposed system that generalises work compensation across teaching units as the ¡°generalised system¡± and we will refer to the current system that allocates work compensation according to specific tasks as the ¡°task-specific system¡±.

We would like to stress that we consider the current task-specific system well-designed (on the whole) and that it leads to what we consider a culture of fairness at work.

The proposed generalised system, on the other hand, leads in our opinion to (i) a drastic increase in unpaid/uncompensated labour, (ii) further erosion of incentives to contribute/participate and/or making pedagogical decisions that are laboursome but pedagogically valuable, and (iii) a further increase in systemic inequality. We are, thus, vehemently against the proposed generalised system.

For a detailed breakdown of our arguments, see the document linked here: https://shorturl.at/JRWZ0 (signed by 11 colleagues).

Alejandra Mancilla

Levert: 19.03.24

Jeg vil kommentere om denne paragraf: " Ansatte som gir s?rlig god veiledning (m?lt som andel av masterstudenter og stipendiater som leverer p? normert tid), som utmerker seg i fagutviklingsarbeidet (f. eks. gjennom ? bidra s?rlig sterkt til programrevisjon eller nye undervisnings- eller vurderingsformer), eller som tar ekstra tak for faget eller instituttet i form av mer enn alminnelig vilje til ? ta del i fagligebed?mmelser, komit¨¦- og styrearbeid o.l., vil ikke lenger f? uttelling for denne innsatsen i form avredusert undervisningsplikt. De beste veilederne, de mest aktive l?rerne og de mest betroddetillitspersonene m? f? sin bel?nning andre steder enn i arbeidsregnskapet. Den ?penbare l?sningen er ?kt l?nn."

Jeg tenker at det er en fare at de beste forhandlene skal f? mer l?nn, mens dem som gj?r ekstra ting men er ikke spesielt dyktig til l?nnsforhandlinger skal v?re negativ p?virket. Dessuten er dette en potensiell ulempe for kvinner, som trenges i alle komit¨¦en og ofte gj?r mer enn deres rettferdige andel n?r det gjelder disse aktivitetene.

Om l?ring: forslaget som det st?r n? mangler insentiver til ? bruke mer tidskrevende (men ogs? mer l?rerike) oppgaver. Hvis svaret er "bedre l?nn", problemet er det samme som jeg har allerede nevnt.

Piotr Garbacz

Levert: 19.03.24

Inspel fr?n Kristin Bech och undertecknad, publicerade i Uniforum den 11/3 och den 18/3:

https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2024/03/debatt-vil-hf-bytte-ut-arbeidsregnskap-med-dugnad.html

https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2024/03/debatt-svar-til-dekanen-angaende-arbeidstidsbestem.html

Piotr Garbacz (? sina och Kristin Bechs v?gnar)

Katherine Burlingame

Levert: 21.03.24

This plan clearly was not developed with temporary staff in mind nor early-career researchers and PhD students on continuation grants who are often used as 'last resort' teachers to fill in teaching hours on a variety of courses. This system will be entirely unbalanced, weighted toward permanent staff and course conveners, and will set other temporary staff at a huge disadvantage. As we as temporary staff, early careers, and PhDs are the most vulnerable to job insecurity, it is vital to ensure that we have the optimal amount of teaching hours credited for the work we do across a wide variety of courses. Expecting job-insecure employees to work pro-bono up to a certain point is preposterous, and likely challenges existing labor laws on compensation. Furthermore, this initiative sets back ambitions for inter-departmental collaborations and co-teaching, and de-incentivizes collegial collaboration and 'earning credit where credit is due'. Due to the swayed distribution of hours and the unclear administration of them, this will inevitable lead to conflicts and a less fruitful and collaborative working environment. Finally, for future international job applications for those in temporary positions who need to create itemized lists of hours taught in a teaching portfolio, this will create a difficult conundrum when there are gaps in 'uncredited' hours that differ from other systems. Is it not possible to improve the old system? I suggest the following: that course conveners are responsible for their course and the distribution and reporting of hours to administration at the end of each semester. Based on an established spreadsheet, they will tally the amount of hours taught, who did the teaching, who did the examination, and the spreadsheet (also perhaps in an online system one can log into) will automatically update according to teaching hours for each person and for the hours credited to the course responsible. This makes the system centralized, but also allows for individual employee autonomy so that course conveners can register faculty from different departments and the hours are then distributed more evenly. I would really appreciate halting this process until a wider critical lens is taken to consider the effects on those who are most at risk.

Arnt Maas?

Levert: 22.03.24

Takk for stor jobb og forslag til endringer! Jeg har sympati for motivasjonen bak, og fors?ket p? ? justere og forbedre det n?v?rende arbeidspliktregnskapet. Jeg har imidlertid noen tilbakemeldinger og bekymringer som jeg gjerne vil melde inn:

*Samarbeid om sm?skala undervisning*

Jeg er bekymret for at et omfattende byr?krati omkring tidsregistrering kan hemme viktig Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö i mindre undervisningsopplegg. Det m? ikke bli slik at det ? bidra i andres emner eller holde en dag med undervisning blir un?dvendig vanskelig, eller en m? ha ulike typer 'skyggeregnskap'. Jeg mener det er s?rlig viktig ? utvikle en god Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼöskultur p? HF og er spesielt skeptisk til at den nye modellen reduserer incitamentet for Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö innenfor og p? tvers av institutter. Ved IMK har Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö om emner blitt vanligere og Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼöskulturen blitt bedre de siste ?rene (og har eksempelvis v?rt helt n?dvendig ved utvikling av de nye b?rekraftemnene). Jeg er redd det nye forslaget vil gj?re tilsvarende Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö vanskeligere i fremtiden.

*Risiko ved desentralisering av timeregnskapet*

Jeg er opptatt av at flytting fra administrative rutiner til en "forhandlingskultur" om undervisningstimer for sm?oppdrag osv. til enkeltpersoner i l?rerstaben kan ha negative konsekvenser. Dette kan gi rom for uformelle maktstrukturer som s?rlig kan p?virke yngre eller mindre etablerte akademikere.

*Verv som "l?nn i himmelen"*

Jeg ser med uro p? at verv og lignende oppdrag risikerer ? bli ansett som ikke-essensielle ¨C eller at strategiske innflytelse over fag og universitetspolitikk skal overlates til de med "evne" og vilje til makt. Det er viktig ? legge til rette for at mange og ulike typer ansatte kan v?re med p? ? bidra til ? sette preg p? utviklingen av institutt, fakultetet og universitetet. Og mangel p? godtgj?relse her kan f?re til at f?rre vil delta i roller som komit¨¦medlem, fagr?d, styrer o.l. fremover.

Jeg ser mange fornuftige sider ved det nye forslaget, som f.eks. uttelling for masterveiledning underveis, og ? ha en omtrentlig timeuttelling for "standardkurs". Jeg er ogs? urolig over de store variasjonene som finnes mellom enkelte institutter og fag i dag. Det er viktig ? unders?ke grunnene til dette for ? sikre mer rettferdig ressursbruk over hele linjen. Men jeg er skeptisk til om den nye modellen er veien ? g? for ? f? til dette. Lykke til!

Reidar Aasgaard

Levert: 22.03.24

Her er det gjort eit grundig arbeid, og den f?reslegne modellen synest ? vera ei ordning som er fleksibel, ganske treffsikker, oversiktleg og sparar administrativt arbeid for tilsette av ulike slag. Her er fire innspel til justering:

1. Endre basiseininga til 25 timar. Bruken av ei slik eining b?r ha utgangspunkt i det minste timetalet ein reknar ut ifr?. S? langt eg kan sj?, er det ikkje noko problem ? gjere dette, og meir problematisk at ein reknar med 0,5 ¨C det verkar inkonsistent og litt forvirrande. Med 25 som basiseining vil det ogs? vera meir fleksibelt i dei tilfella det er aktuelt ? gje godtgjering for ekstrainnsats (jf. pkt. 4.3), for eksempel i tilfelle der innsatsen er god, men ikkje omfattande nok til ? f? 50).

2. Endre namnet p? basiseininga til ?Ape?. Namnet b?r ikkje vera GUN, av fleire grunnar: Det er eit eksempel p? engelsk sjuke (ikkje bra n?r vi no utviklar ny spr?kpolitikk), tyder noko p? engelsk som ikkje er triveleg (bl.a. i desse dagar), er un?dvendig kj?nnsprega (kvinnenamn) og speglar ogs? STORbokstavmani. Ape er meir sakssvarande som forkorting (for arbeidsplikteining/ arbeidspliktenhet), fungerer b?de p? nynorsk og bokm?l, kan b?yast p? norsk vis (ein Ape, mange Aper), kan ikkje forvekslast med noko anna, og er atskilleg meir morosam (ogs? gjeve temaet ?plikt?).

3. Nynorsk: N?r/om ordninga vert innf?rt, b?r nettsidene om det vera p? nynorsk, bl.a. sidan det er ein tekst som vil bli mykje lest. Det vil bidra til ? gjere nynorsk litt meir synleg ved UiO.

4. Ordninga b?r ogs? ta h?gde for personar i reduserte stillingar. Det er bra at ein tek omsyn til seniorpolitikk og sjukmeldingar (jf. pkt. 4.1¨C2). Men det er ogs? ein del, om ikkje mange, som av ulike ?rsaker (arbeidsevne o.a.) vil ha varig redusert stilling, t.d. 80, 60, 50 og mindre. Ein b?r sj? p? ordninga ogs? ut fr? dette perspektivet, og ikkje til ulempe for dei det gjeld. B?r ein da for eksempel for ?uregistrerbar administrasjon? (som ofte og viktig nok vil vera m?ter, samtalar om arbeid, kollegakontakt osb.) halde p? same eining-tal som for dei i full stilling?

?ystein Linnebo

Levert: 23.03.24

Jeg st?tter ?nsket om ? forenkle systemet for uttelling av undervisning og adm. arbeid, samt ? motarbeide tendensen til "millimeter-rettferdighet". Et mer grovmasket system som i st?rre grad er basert p? standardsatser fremst?r her som hensiktsmessig og rimelig.

Jeg har likevel to innvendinger mot anbefalingene i rapporten.

1. Lik uttelling til alle for administrative oppgaver virker uklokt. Her vil det alltid v?re store variasjoner. Jeg opplevdet selv et system ¨¤ la hva som anbefales i UK. Resultatet ble at de pliktoppfyllende gjorde langt mer enn mange andre. Noen kalkulerte ?penbart med ? fremst? som lite dyktige p? div. adm. oppgaver, og kunne dermed "ustraffet" slippe unna storparten av slike oppgaver. De pliktoppfyllende fikk dermed ekstra mye.

2. ?nsket om ? erstatte timer med GUNs fremst?r ikke som berettiget. Det opereres pr n? med en "vekslingskurs" mellom de to "valutaene". S? da er det hipp som happ om man bruker den ene eller den andre valutaen. Det eneste poenget jeg kunne se med ? g? over til GUN-valutaen ville v?re ? la denne utvikle seg uavhengig av gullstandarden i form av timer. Men dette ville ?penbart v?re en tilsnikelse! Siden en slik tilsnikelse neppe er intendert, ville det ikke da v?re langt bedre ? beholde gullstandarden i form av timer?

Oppsummert: jeg st?tter ?nsket om forenkling og kamp mot "millimeter-rettferdighet", men mener at dette vil oppn?s best ved ? droppe de to problematiske forslagene.

Tone Selboe

Levert: 16.04.24

1) Det nye forslaget er styrt av et ?nske om grovkalibrering som kan ?ke risikoen for at a) man velger minst arbeidskrevende l?sninger for eksamensformer og undervisningsopplegg, og b) kan f?re til et skyggeregnskap som kompliserer snarere enn forenkler vis ¨¤ vis n?v?rende regnskap, jf. forslaget om at enkelte standardemner ?m? i praksis kalibreres lokalt?.

2) Uklart forhold mellom standardemner og ikke-standardemner.

3) 50 timer foresl?s for alle som uregistrert administrasjon (ILOS har i dag 40), og ingen ekstra uttelling for annet enn tunge lederverv. Ansatte p? allmenn litteraturvitenskap p?tar seg mye utvalgs- og komit¨¦arbeid, jf. stillinger, phd.-er og annet. Dette er sv?rt tidkrevende arbeid, som vil bli vanskelig ? fordele med det nye forslaget. Mye overlates til den enkeltes moral if?lge det nye forslaget, f.eks. at man p?tar seg ? overta andres undervisning n?r en kollega blir syk. Eller n?r de som p?tar seg flere admin.oppgaver enn andre, f?r som bel?nning at de f?r mer ? si over instituttets og fagets fremtid.

4) Det virker fornuftig ? f? uttelling for veiledning av MA-studenter i det semesteret man f?r tildelt kandidat.

Cathrine Holst

Levert: 23.04.24

Jeg st?tter at det fortsetter ? v?re timeregnskap s? fordelingen av ulike oppgaver ikke skal bli for skjev og urettferdig.

Jeg er samtidig enig i at systemet b?r forenkles.

Jeg tror likevel det er ? g? for langt ? ikke gi noe uttelling for administrasjon, for eksempel komitearbeid. Her er det store individuelle forskjeller i arbeidsbyrde.

Det kan ogs? hende man b?r ha et noe mer fin-masket system for undervisningsuttelling, jf. andre h?ringsuttalelser. Jeg st?tter imidlertid i det store og hele et r?ffere og greiere system, der vi ikke blir sittende ? fin-telle p? alt. 

Dersom utvalgets forslag om forenklinger faller, og man fortsetter med et fin-tellingssystem n?r det gjelder vitenskapelig ansattes aktiviteter, m? en st?rre bredde av aktiviteter p? bordet. Noen eksempler:

• Timer brukt p? ? administrere eksterne forskningsmidler. Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼösmidler kommer med en betydelig (og ofte underkommunisert) administrasjonsbyrde. Her er det stor skjevhet i arbeidsbelastning.
• Aktiviteter knyttet til samfunnskontakt, offentlig engasjement, formidling, osv. Her har sektoren, UiO og HF h?ye m?l, og denne type virksomhet er avgj?rende for legitimitet i omverdenen, synlighet, rekruttering osv. Mange tenker vel ogs? at slike oppgaver ligger til en vitenskapelig stilling ved et universitet. Her er likevel store individuelle forskjeller i aktivitetsniv?.
• Undervisning, veiledning, vurdering, sensurering osv. ved andre enheter, inkludert andre fakulteter. Det f?lger av UiOs m?l om og satsninger p? mer tverrfaglighet at det blir mer av slik virksomhet p? tvers: gjesteforelesninger p? kurs p? andre fag, biveiledning av masterstudenter p? andre fag osv. Hvor mye den enkelte tar p? seg av slikt ekstraarbeid varierer imidlertid betydelig

Skal fin-tellingen fortsettes, m? dette (og annet) inn. Det er ikke rettferdig at enkelte aktiviteter fin-telles n?r det gjelder hver minste ting, mens sv?re greier holdes helt utenfor. 

Legges dette til grunn, er vi imidlertid p? vei mot et enda mer komplekst og uh?ndterlig timeregnskapssystem.

Ogs? dette er bakgrunnen for at jeg alt i alt st?tter linjen utvalget har lagt seg p? (med justeringer).

Franco Trivigno

Levert: 24.04.24

No revolution with GUNs!

One of the remarkably positive things about the system we currently have at HF/IFIKK is that it is fine-grained and recognizes those who, in supervision, in teaching, and in administration put in extra work. In contrast, the new proposal seems worse on various counts.

The new system would be significantly less fair (as it doesn¡¯t count extra work being done by some), and would risk putting extra burdens on those who in teaching, supervision and administration make a larger effort.

When it comes to teaching, for example, the incentives to be a better teacher (to have many students enrolled in your courses, choose more labor-intensive teaching, and evaluation methods) all disappear.

When it comes to other activities, all the extra work that is unevenly distributed would no longer be recognized: the one who is on more committees, does more mentoring, steps in when colleagues are sick, says yes to an extra guest lecture here or a class visit there all "lose out" with the new proposal. It is remarked that these larger investments in time and effort will be compensated when negotiating one¡¯s salary.

However, this is not a good solution, as it will end up rewarding good negotiators and ignoring those who are not (here women are an especially sensitive group). This also assumes that time and effort are fully convertible into cash, which is not the case. What the current system allows is time for those who have done more than what they are expected, and this is a precious and irreplaceable resource for academics.

The cumulative effect of all these changes is significant for everyone, but especially for lecturers, who already have a lot more hours that are counted. The effect of, for example, the sizes of ExPhil groups becomes even more pressing. The more teaching hours one has, the more vulnerable one becomes to inequalities with the new system.

Moreover, the system increases the hours for lecturers slightly in relation to positions with research (8 GUN is 400 hours and 13 GUNS is 650 hours vs today¡¯s 389 and 636 hours respectively). If the new system with GUNs is adopted, 12 GUNS ought to be the teaching load for lecturers, since lecturers will be expected to do many of the tasks that are not counted in this new system. 

Saying that the measuring of ExPhil will be a matter of ¡°local negotiations¡± is underplaying the complexities and difficulties that these may run into.

The point of there being a democratizing effect whereby the spreading of the work burdens will be more equal may be true for ideal theory, but there is no guarantee that it will happen in practice. We fear that the proposed change will thus make for more ¡°invisible¡±, uncounted work and a more unfair distribution of tasks.

The one big advantage of the new system is that is simpler, but fairness should not be sacrificed for the sake of simplicity. To save administrative hours put into this, one may consider trying to automate counting (i.e. each faculty member says what they have done and the system spits out the hours, and maybe those who don¡¯t want to fine-grain can just default to a ¡¯standard counting¡¯).

It may also be worthwhile to go through the details of how various things are counted and re-calibrate. A reform to the current system seems to us a much better solution than a revolution with GUNs.

Signed:

• Dragana Bozin
• Karen Crowther-Telbis
• Panos Dimas
• Salvatore Florio
• Christel Fricke 
• Nicholas Howell Hughes
• Reidar Maliks
• Alejandra Mancilla
• Gry Oftedal
• Joey Pollock
• ?yvind Rabb?s
• Mathea Sl?ttholm Sagdal
• Feroz Shah
• Jens Saugstad
• Kari Sletnes
• Caj Strandberg
• Ingvild Torsen
• Franco Trivigno
• Arne Johan Vetlesen
• Sebastian Watzl
• Solveig Aasen

Studentutvalget ved det humanistiske fakultet (HFSU)

Levert: 03.05.24

Studentutvalget er bekymret for at den foresl?tte modellen fjerner insentiver for forelesere til ? utvikle undervisningen sin og velge pedagogiske undervisningsformer.

Vi er redd for at forslaget kommer til ? f?re til at undervisere velger enklere undervisningsformer og eksamensformer, siden det ikke ligger noen ?konomisk godtgj?relse i bunn for ? fornye eller utvikle undervisningen sin.

I en hektisk hverdag der undervisere ogs? skal ha tid til ? forske, b?r fakultetet holde p? den uttellingen ekstra innsats i emner har for ? sikre at foreleserne har mulighet til ? prioritere undervisningen og studentene.

Studentutvalget ved det humanistiske fakultet (HFSU)

Peter Edwards

Levert: 15.05.24

Revision of mandatory work regulations: Comment from colleagues at IMV.

There are positive aspects of the proposed model, not least the intention to implement a system that builds trust and gives a better overview over resources in order to accommodate better planning. But there are shortcomings in the model which emphasise problems that are better addressed by revising the current system and exploring alternative ways of reducing the administrative burden, instead of implementing a new system with significant flaws.

The new system proposes that, as a general rule, individual activities under 25 hours (half a GUN) are not counted. In general, changing a reference system or unit of measure in itself will not change problems and will only mask them.

The proposal does not acknowledge the vast number of ways in which academic staff contribute, and the total cumulative number of hours that this work requires.

Will there be a mechanism for compensating staff who accumulate a significant number of hours from activities that are not counted, other than through salary negotiations and bonuses? What about those employees who make significant contributions but to areas that are less visible at department level? The new system will potentially lead to less transparency and fairness rather than more. Another outcome may be that staff are less willing to take on activities that are not accounted for, in order to safeguard research time, which many already find a challenge to safeguard and prioritize. In addition, the new model does not encourage collaboration across department and faculty boundaries ¨C rather the opposite. Similar problems arise for taking on duties as second examiners, for example, or evaluation and program board work across department boundaries, or engaging with sporadic teaching activities (for example as part of PhD week, those who engage in innovative forms of teaching, collaboration on micro courses or other strategic initiatives etc.).

The new model proposes that all staff receive a set, equal amount of hours for admin, leaving ¨C for example ¨C committee work unrewarded. This has implications for vulnerable and traditionally disadvantaged groups such as (but not limited to) women who are involved in a lot of committee work because our system requires adequate female representation in all such cases. In the current system, it is clear when a member of staff has taken on additional administrative tasks, and the activities are accounted for accordingly, while potentially shielding the academic by balancing out the tasks in other ways, once a certain amount of hours have been reached. In the proposed system, such extra labour would be invisible. Connected to this, the new system relies even more strongly than the current one on interpersonal relationships in the departments. Power imbalances are highly likely to play out when it comes to distributing tasks that are less well or not accounted for. Such situations will put employee groups such as young and temporary staff, newly arrived foreigners with yet limited Norwegian skills, or neurodiverse people at a disadvantage.

It is not clear under the new proposal how PhD supervision would be organised when all supervision hours are allocated at the beginning of the three years (Videre foresl?s at all uttelling for veiledning gis ved tildeling av veiledere, p. 2). Current flexible co-supervision systems, with different co-supervisors during the course of the candidate¡¯s study, are intended to accommodate the candidate¡¯s progress in the best way possible. If we were to retain our way of doing things under the new system, this is likely to yield more admin for the supervisor, not less.

Will the new system allow for funds currently used in the administration to be spent otherwise? The saving may contribute to mitigating some of the challenges we already face with a tight budget, but the administrative cost will potentially be shifted to the academic staff and leadership and negatively impact teaching and research.

The idea of planning several years ahead is potentially positive, with some advantages for administrative and academic staff. Nevertheless, this should not come at the cost of an ability to remain flexible and dynamic; for example, when participating in important strategic work at short notice. Further, there is no inherent contradiction between long-term planning and detailed accounting. The safeguarding of research time and maintaining a healthy research environment would be better supported by making the current system better¡ªnot by switching away from it and favoring coarse-grained accounting. The new proposal will in any case still require administrative resources. The proposed new system is somewhere between an accounting system (which does not count everything) and a resource to enable better planning (which may require extra leadership resources given that management will presumably still need to track activities that are no longer accounted for in the system). Why not instead implement a planning system that is not retrospective? This would function in the same way that allocation of master¡¯s supervision works (or any number of other examples): with the intention of allocating new students evenly across all teaching resources available.

Teaching/admin activities should be fairly and precisely acknowledged so that they do not take over research time ¨C one of the reasons for having an accounting system is to safeguard research time. Having seen how similar reforms have played out elsewhere in the world, this kind of imprecise accounting system inevitably overburdens scientific staff with teaching and administrative duties¡ªthus not only damaging the research environment but also work¨Clife balance and mental health.

Not taking account of the work done does not mean that it does not exist. The new proposed system risks not recognising the work done by academics and will likely risk compromising time spent on research as a result. The implementation of any revision or simplification to the accounting system needs to be backed up by an institutional acknowledgement of the risks and implications that follow with it and a robust plan for working to increase trust and safeguard collaboration.

Nanette Nielsen
Kyle Devine
Peter Edwards
Tejaswinee Kelkar
Yngvar Kjus
Stefano Fasciani
Judith I. Haug
?ine Mangaoang
Jonna Vuoskoski
Ragnhild Br?vig
Hallgjerd Aksnes

Sverre Stausland Johnsen

Levert: 26.05.24

Den s?kalte ?Randinrapporten? konkluderer at dagens retningslinjer er for upresise og ?pner for mye skj?nn, noe som har f?rt til ulik praksis p? tvers av instituttene p? HF. Rapporten foresl?r en revisjon av retningslinjene for ? oppn? ?st?rre grad av likebehandling mellom instituttene?. En arbeidsgruppe p? HF har f?tt i mandat ? utarbeide et forslag som ?m? f?re til at arbeidspliktbestemmelsene praktiseres likt p? hele fakultetet?.

Arbeidsgruppen har n? lagt frem sin rapport. Gruppen har eksplisitt valgt ? _ikke_ ?korrigere anomaliene som Randinrapporten peker p??, fordi de mener at det vil opprettholde en rekke ?problemer? med dagens ordning. I stedet foresl?r de en helt ny modell. Men disse s?kalte problemene gjenfinnes hverken i Randinrapporten, ?rsplanen eller lederm?tenotatet, alts? er det arbeidsgruppen selv som har identifisert dem.

1. Ett problem skal v?re de ansattes ?nske om et godt samsvar mellom faktisk tid brukt til arbeidsoppgaver og den uttellingen de f?r for disse oppgavene. Gruppen mener slik ?rettferdighet? har ?negative f?lger for fellesskapsf?lelsen?, men hverken utdyper eller forklarer p?standen. I stedet ?nsker de ?mindre rettferdighet?. Det er en oppsiktsvekkende holdning.

2. Et annet problem skal v?re en ?betydelig ressursbruk? p? ? administrere dagens arbeidspliktregnskap, en p?stand det ikke fremlegges noe empirisk belegg for. Selv bruker jeg neppe mer enn 15 minutter i semesteret p? ? f?re et komplett regnskap.

3. Det siste problemet gruppen identifiserer, er at regnskap visstnok skal hindre god planlegging av undervisning, igjen uten forklaring eller belegg. P?standen er vanskelig ? forst?, og den bestrides ogs? av mange undervisningsplanleggere p? instituttene.

Den nye foresl?tte modellen fra arbeidsgruppen skaper derimot nye problemer. Paradoksalt nok forsterker den nye modellen hovedproblemet som gruppen var satt til ? l?se, nemlig ulik praksis p? tvers av instituttene.

4. Den nye modellen vil gi mindre uttelling for undervisning og veiledning. Da m? det kuttes tilsvarende i undervisnings- og veiledningstilbudet. Det vil g? ut over studentene.

5. Gruppen vil at uttellingen for de fleste emner skal ?kalibreres lokalt?. Det vil f?re til enda mer ulik praksis p? tvers av instituttene enn det vi har i dag. Dette forslaget er det _motsatte_ av det gruppen fikk i mandat ? utarbeide.

6. Det nye forslaget er ? ikke gi uttelling for undervisningsoppgaver p? mindre enn 25 timer. Det motvirker Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö mellom fagl?rere i undervisningen, da bidraget fra hver enkelt fagl?rer sjelden svarer til bolker p? 25 timer.

7. B?de den omfattende lokale kalibreringen av emner og planleggingen av undervisningsÖйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö i 25-timersbolker vil ?ke tidsbruken for ? administrere arbeidsplikten. I tillegg ?nsker arbeidsgruppen ? f?re parallelt regnskap etter b?de den gamle og nye modellen ¨C i praksis en fordobling av tiden brukt p? ? f?re regnskap.

8. Det nye forslaget rammer de s?rbare gruppene mest. Gruppen vil ikke gi uttelling for administrasjon eller sensur. Byrden havner da prim?rt hos dem som kvier seg mest for ? si nei n?r de blir spurt om ? gj?re slike arbeidsoppgaver, og det er nyansatte og kvinner. Gruppen vil heller ikke redusere arbeidsbyrden for syke, med mindre sykmeldingsperioden deres bikker 25-timersbolker. Er man ikke syk ?lenge nok?, m? man senere ta igjen det arbeidet man ikke gjorde da man var syk.

Arbeidsgruppen burde ha holdt seg til mandatet de fikk, som var ? foresl? en revidering av arbeidspliktbestemmelsene for ? sikre lik praksis p? tvers av instituttene. Den nye foresl?tte modellen f?rer til ?mindre rettferdighet? og skaper en rekke nye problemer. Forslaget b?r derfor avvises, og dagens modell b?r opprettholdes.

En utdypning av de nummererte punktene ovenfor kan leses i det komplette h?ringssvaret her: https://shorturl.at/2SYOp (pdf). 

Mads Breckan Claudi

Levert: 29.05.24

Innspill p? vegne av fagmilj?ene nordisk litteratur og Ibsen-senteret:

Fagmilj?ene er positive til forslaget fra arbeidsgruppa og ?nsker velkommen en forenkling og en omlegging av arbeidspliktbestemmelsene som gj?r ordningen til mer av et verkt?y for planlegging og mindre til et system for etterrapportering. 

Vi ser at forslaget medf?rer en risiko for at visse arbeidsoppgaver usynliggj?res, og vi vil foresl? at man vurderer ? telle med enkelte st?rre administrative oppgaver (komit¨¦arbeid etc.) som i forslaget er holdt utenfor beregningen.

Samtidig er det viktig ? bemerke at mange arbeidsoppgaver er usynlige eller forminsket til det ugjenkjennelige ogs? innenfor dagens system, der en rekke administrative oppgaver ikke regnes inn, og der tidsressursen som gis til mange oppgaver knyttet b?de til undervisning og administrasjon, tidvis er d?rlig avstemt mot tiden som reelt brukes.

Ellers vil en harmonisering p? tvers av instituttgrensene etter v?r mening i seg selv v?re en fordel.

Samtidig som vi ?nsker endringen velkommen, mener vi at en omlegging b?r ledsages av en gjennomgang av uttellingen som gis for undervisning, sensur mv..

Med dagens regime opplever mange at det reelt sett ikke er mulig ? forene plikten til undervisning m.m. med forskning i det omfang som vi p? papiret skal ha mulighet (og plikt) til ? bedrive, i hvert fall ikke uten ? bedrive utstrakt fritidsarbeid. (Her er det f.eks. relevant ? nevne at SV-fakultetet opererer med andre og h?yere faktorer for undervisning.)

Omleggingen b?r derfor ogs? s?rge for at tidsberegningene som legges til grunn for bestemmelsen av arbeidsplikten, bringes mer i samsvar med reell tidsbruk.

Ragnhild Marthine B?

Levert: 30.05.24

Innspill til Rapport fra arbeidsgruppa for revisjon av HFs arbeidspliktbestemmelser fra Faggruppen for kunsthistorie og visuelle studier

Mange har allerede levert grundige innspill til rapporten fra arbeidsgruppa som sett p? revisjon av HF sine arbeidspliktbestemmelser. Vi g?r ikke her inn i hva som var arbeidsgruppens mandat, men vil kort komme med noen kommentarer til rapporten som er sendt ut til h?ring. 

Vi er positive til at den ansatte f?r uttelling for veiledning av MA-studenter i det semesteret man f?r tildelt kandidat(ene). Vi st?tter ogs? ?nsket om at instituttene samkj?res bedre og at lokale variasjoner av arbeidspliktregnskapet opph?rer. 

Som flere har v?rt inne p? er dette avsnittet i rapporten problematisk: ?Ansatte som gir s?rlig (...) Den ?penbare l?sningen er ?kt l?nn.? Vi finner det dypt problematisk at tid og penger blandes p? denne m?ten all den tid det er snakk om et system for timefordeling. Den ?kte l?nnen kan ikke loves ¨C den m? forhandles og forhandlingen vil ikke n?dvendigvis f?re frem.

Dette er ogs? et forslag som gir den enkelte st?rre ansvar for egen l?nn og vi er neppe tjent med et arbeidsmilj? preget av den enkelte ansattes forhandlingsvilje og gjennomslagskraft.

I rapportens forslag til beregning av arbeidsplikt vil lektorplikten ?ke med 12 timer. Dette er fordi dagens 636 timer ikke kan deles p? (den egentlig helt vilk?rlige vektingen av en halv GUN til) 25.

Dette oppgis som en ¡°beskjeden ?kning¡± og skal veies opp med st?rre lettelser i arbeidsplikten etter fylte 60 og enda mer etter fylte 62. Dette er god seniorpolitikk, men elendig politikk for balanse mellom arbeidsliv og privatliv i yrkeslivet ellers. Den kan heller ikke begrunnes med at f? ansatte slutter f?r de er 65 eller med lettelser i administrativt arbeid.

For det f?rste vil lektorer (og nyansatte!) med stor sannsynlighet ta p? seg/f? tildelt mange av oppgavene som ikke skal telles i det nye. Det stemmer heller ikke for v?r faggruppe at ?lektorer og forholdsvis uerfarne ansatte tar sjeldnere del i bed?mmelser og en del andre verv og oppgaver enn kolleger med forskningstid og lengre ansiennitet?.

Derimot vil muligheten til ? vise god vilje i det generelle arbeidet gjennom deltakelse i utvalg med mer vil bli drastisk redusert for lektorer dersom dette ikke lenger kompenseres med tid. Det er rett og slett ikke nok timer igjen, uansett hvor god vilje det er.

Slikt arbeid er ogs? ofte meritterende i akademiske sammenhenger, noe som ytterligere vil diskreditere forelesere i forhold til amanuensis og professorer. Forslaget fremst?r som s?rdeles lite gener?st overfor stillingskategorien (f?rste)lektor ¨C ikke minst fordi vikarer ofte plasseres i denne kategorien. 

Flere av forslagene i rapporten sl?r spesielt uheldig ut for studenter, med mer dugnads?nd (steppe inn for syk kollega) og ytterligere effektivisering av undervisning (fordi videreutvikling ikke f?r noen uttelling).

Vi ser at Studentutvalget er bekymret ?for at undervisere nedprioriterer ? utvikle nye undervisningsformer fordi de skal ha tid til ? forske? og minner om at noen av HF sine ansatte kanskje nedprioriterer utvikling av nye undervisningsformer fordi de skal ha tid til ? undervise.

At undervisning i det hele tatt har s?pass d?rlig uttelling er uheldig og strider helt med alt som HF-ansatte ellers blir oppmuntret til n?r vi snakker om f?rste?rssatsing og andre initiatiinitiativ for ? f? studentene til ? fullf?re sine p?begynte studiel?p.

En videre bekymring knyttet til nytenkning i undervisningen som er innpasset i et pedagogiske opplegg er at GUN-beregningen tar utgangspunkt i et s?kalt standardemne. Det betyr at det m? forhandles om ?kte rammer for emner som ikke passer inn i denne standarden.

Dersom GUN skulle bli innf?rt, b?r det ligge inne en ikke-standard-beregning som gir ekstra uttelling for undervisning som legger vekt p? f.eks. Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö med relevante, eksterne institusjoner.

Cristina Archetti

Levert: 31.05.24

I am overall against the suggestions for change. I think that the (over)simplified way of calculating units of work can be useful at the management level to get a better overview of working tasks and where the staff labour goes. Perhaps managers can use that system. I am in favour, though, of keeping the current system for recording the workload of academic staff. Very briefly, these are my reasons:

• The recommendations for change are based on assumptions about the current situation that are, in my view, misleading, unfounded and even constructed to create a ¡°strawman.¡± The starting point of the report is that the system at the moment is too rigid, too much bogged down in details, and even not a rational and reasonable use of time. I would challenge this. The administration staff in my department (IMK), based on an internal meeting we have had, does not at all think the current system is too details-oriented or time consuming. As a member of the academic staff, I am also personally happy with the way the work I do is currently recorded: it is accurate, fair and, most importantly, it shows respect for my work. It reassures me that I am part of a fair organization, and that what I do is seen. I trust that, if I do more, this will be recognized. 
• The new model seems to be oriented towards some idea of efficiency and time-saving, but to achieve what exactly? Where do pedagogy and the concern for teaching and learning fit into the picture? Whether a course has 10 or 100 students makes a huge difference. It would be completely unfair to allocate the same amount of workload time regardless of the number of students. The only possible consequence I see is that a member of staff that needs to deal with 100 students will allocate the least time possible to each student because anything above that just disappears in the (huge) cracks of the new model.
• The new model is justified on the ground that it will encourage people¡¯s will to ¡®stille opp for faget/felleskapet¡¯. Understanding how this will be possible is completely beyond me: Why would anyone want to do more when going the extra mile does not figure anywhere (or it does so only partially)? This connects to my next point.
• The report states that ¡®de beste veilederne, de mest aktive l?rerne og de mest betrodde tillitspersonene m? f? sin bel?nning andre steder enn i arbeidsregnskapet.¡¯ This is not right first because it makes the whole salary negotiation business even less transparent than it is today. Second: how are we going to make our claims for a pay rise if our efforts are not recorded anywhere?

In conclusion for me, as a member of staff, the current system works well. Saving time is not a value in itself--unless one buys blindly into extremely damaging neoliberal models. The bottom line is for me that, if it takes time for an institution to keep record of what its members of staff do, then that is fine. We are doing our best every single day and we deserve that time, that attention, and that respect.

Annely Tomson

Levert: 31.05.24

Takk til arbeidsgruppen for deres innsats. Det positive med rapporten er at den har minnet meg og, basert p? innspillene ovenfor, mange andre om at dagens retningslinjer for praktisering av arbeidspliktbestemmelsene ved HF er forholdsvis rettferdige og oversiktlige.

F?lgelig er jeg mot revisjons- og forenklingsforslaget arbeidsgruppen har presentert i rapporten. 

Flere har allerede kommentert svakhetene ved arbeidsgruppens tolkning av mandatet (jf. Sverre Stausland Johnsens innspill) og at motivasjonen for ? innf?re endringene foresl?tt i rapporten, ikke er overbevisende nok fordi behovet, slik det beskrives i rapporten, ikke synes ? eksistere i virkeligheten (jf. Cristina Archettis innspill). Dessuten vil den foresl?tte revisjonen og forenklingen resultere i at arbeidsvilk?rene vil bli negativt p?virket (jf. Timo Roettgers innspill). 

Herved f?lger noen konkrete eksempler p? hvordan arbeidsgruppens revisjons- og forenklingsforslag kan p?virke fagmilj?et jeg tilh?rer, Norsk for internasjonale studenter (NORINT). NORINT er sammensatt av universitetslektorer/f?rstelektorer.

V?r emneportef?lje best?r i all hovedsak av ferdighetsemner der det gis betydelig mer undervisning enn p? emner som arbeidsgruppen kvalifiserer som standardemner. If?lge arbeidsgruppen b?r slike ikke-standardemner kalibreres lokalt av faggruppene i samr?d med undervisningsledelsen.

Dessuten foresl?s det ? ?ke faggruppenes ansvar for disponering av undervisningsressurser generelt. Det er uklart hvordan det siste forslaget skiller seg fra hvordan det er i dag, men om man mener at faggruppene b?r f? enda mer ansvar for ressursbruken, vil denne ?kningen f?re til mer administrasjon for oss.

I tillegg forventes det implisitt at vi f?rer regnskap over arbeidsoppgaver som har et mindre omfang enn 25 timer/0,5 GUN inntil uttellingen utgj?r 25 timer/0,5 GUN, som da arbeidsregnskapsf?res. Arbeidsgruppen foresl?r ogs? ? ?ke undervisningsplikten for rene undervisningsstillinger.

Det er riktignok ikke snakk om mange timer, 14 timer per semester, men om det blir b?de mer administrasjon og mer undervisning enn i dag, vil ansatte med rene undervisningsstillinger slite med ? finne tid til faglig utvikling/forskning. I s? fall vil studienes kvalitet p?virkes negativt, og studentene vil f? et d?rligere studietilbud. 

En godt gjennomtenkt oppdatering av dagens retningslinjer for praktisering av arbeidspliktbestemmelsene ved HF er f?lgelig et mer rettferdig alternativ enn arbeidsgruppens revisjons- og forenklingsforslag.