Tid og sted: Torsdag 14. februar 2019 kl 12.00-15.15. Kollegiev?relset DA 1. etg.
Tilstede: Erling Hjelmeng, Eirik ?sterud, Jon Christian Nordrum, Inger Berg ?rstavik, Ingunn Ikdahl, Tobias Mahler, Mads Fredrik Baardseth, Lovise Dahl og Morten Slind Olsen
Fra administrasjonen: Julie Orning og Randi Saunes
Observat?rer/invitert: Ola Mestad, Inger Johanne Sand, Alf Petter H?gberg og Anders L?vlie (under sak 1)
Referent: Kristian Skyrud Danielsen
Sakene ble diskutert i f?lgende rekkef?lge: 1, 3, 4, 9, 7, 6. Sak 2, 5 og 8 ble ikke diskutert
J.nr.: 2017/
| Sak 1 |
Diskusjonssak: Oppgaveutvalgene Hjelmeng orienterte kort om bakgrunnen for saken. De siste to-tre ?rene har det v?rt reaksjoner p? enkelte eksamensoppgaver fra s?vel fagmilj? som studenter. Det gjelder blant annet hvorvidt oppgaven har sammenheng med undervisning, dekning i litteratur, og tema. Mange endringer er gjennomf?rt p? studiet, og tiden kan v?re moden til ? gj?re noe med oppgaveutvalgene. JSU bemerket at mye av innholdet i notatet tilsynelatende gjaldt kritikk av oppgavene, ikke oppgaveutvalgene i seg selv. Faglige eksamensledere var invitert til ? gi sine innspill til saken. Mestad mente at arbeidet ikke lenger var s? stort som tidligere, da eksamen var langt mer omfattende enn den er i dag der det enkelte semester er adskilt. Han mente videre at mye av svakhetene ved dette var at oppgaven ofte er for s?r, og for d?rlige med tanke p? pensum. Der alternative pensumfremstillinger foreligger m? oppgaveforfatter s?rge for ? v?re oppdatert, noe som ikke alltid er tilfelle. Det er uheldig at dette skjer, og kan ha oppst?tt ved at oppgaveutvalget jobber for seg selv uten ? koble p? fagl?rer. Videre mente Mestad at det ikke v?re samme person som skriver b?de oppgaven og sensorveiledningen. Det m? ikke v?re noen f? som dominerer oppgaveutvalgene. Til sist p?pekte han at hva gjelder sensuren, m? rettingen skje p? grunnlag av det profesjonen mener, ikke enkeltpersoner. Sand fortalte om problemer dels med manglende kontinuitet i utvalgene, og dels med manglende oppf?lging av sensur, og manglende kontakt med l?rerne som underviser og oppgaveutvalgene. Det kan v?re problematisk ? ha én person sittende over flere ?r. Et forslag kunne v?re ? ha et m?te der de fagansvarlige m?tes og diskuterer hva som har v?rt viktig i faget. Ved ? lytte til de fagansvarlige kan kan man unng? oppgaver om de s?re grensetemaene, det sentrale er at flere deltar slik at man kan korrigere. Kontinuitet er viktig, men man m? heller ikke glemme at mer variasjon kan v?re riktig. Man ser forskjeller i karakterer fordelt p? for eksempel kj?nn, og det hadde v?rt interessant ? se om variasjon i utvalgene kan endre disse forskjellene. Sand mente at det b?r v?re en evaluering etter hver eksamen, og at denne kan tas i f?rste oppgaveutvalgsm?te p?f?lgende semester. H?gberg mente at det ? ha en ny gruppe hvert semester var en d?rlig l?sning ettersom de ikke har noen erfaring med hva som tidligere har v?rt gitt i faget. Han understreket viktigheten av at studentene deltar i oppgaveutvalgene. Det sentrale for utvalgene m? v?re ? lage oppgaver som er egnet til ? skille mellom studentene, som tester kunnskapskrav og selvstendighet, og som er s? kompetente at de kan teste oppgaven. Det er viktig at en annen enn oppgaveforfatter skriver sensorveiledningen. Forfatter kan i h?yden si noe om hvor mange problemstillinger han tok sikte p? i oppgaven, men studentene og utvalget m? avgj?re dette ved testing. De kan avdekke elementer i oppgaven forfatteren selv ikke har tenkt p?. Studentenes rolle er meget viktig, de skal teste l?ringskrav, om det er undervist i temaet, omfanget og vanskelighetsgraden. Han ?nsket ? beholde oppgaveutvalget som en institusjon, men s?rge for kontinuitet. Den gruppen som sitter der m? gjerne sitte for flere ?r om gangen. Han opplever ikke at det skaper makt, men antar at det vil f?re til at oppgavens temaer blir forskjellig etterhvert som ideer til oppgaver brukes. L?vlie sluttet seg til H?gbergs synspunkter, og mente at dette var en institusjon som hadde livets rett. Han svarte s? p? notatets diskusjonspunkter. Han mente at faglig eksamensleder fortsatt burde v?re et eget verv. Videre ?nsket han at vervet skulle gjelde for flere semestre, slik at det sikrer kontinuitet. Han svarte ja p? at oppgaveutvalget b?r videref?res. Selve institusjonen er utmerket i den forstand at studentene er representert, og ogs? en ekstern akt?r som kan f?re en slags kontroll med det som blir gjort. Han var uenig i notatets forslag om ? ta semiobligatoriske emner ut av oppgaveutvalgene. Etter hans erfaring var det mye nyttig utvalget hadde ? si om disse emnene. Hjelmeng oppsummerte med at det var et ganske entydig r?d ? beholde oppgaveutvalgene, men at det er et forbedringspotensiale, b?de ved utfordringer ved oppgaven, men ogs? det institusjonelle. JSU understreket viktigheten av studentenes rolle, og at problemene som blir beskrevet i notatet i stor grad knytter seg til momenter som ang?r selve oppgavene som har v?rt gitt. Videre problematiserte de at oppgavene b?r knyttes opp mot undervisning, men heller opp mot eksempelvis metodeaspektet. Studie?rsansvarlig for andre studie?r bemerket at det sentrale er ? heve sensurtiltakene ved fakultetet. Utvalget har en viktig funksjon, det fungerer godt, men kan styrkes p? noen omr?der. Videre understreket han at semesteroppgaven i JUS2211 m? presenteres for oppgaveutvalget. For ? sikre kontinuitet foreslo han at utvalgets f?rste m?te er et evalueringsm?te, der forrige faglig eksamensleder m?ter for erfaringsutveksling. JSU bemerket at det er viktig at oppgaveforslag ikke foreligger allerede i f?rste m?te, det er prinsipielt viktig at arbeidet gj?res i utvalget. Studie?rsansvarlig for f?rste studie?r sluttet seg til dette. Videre fortalte han at for f?rste studie?r er faglig eksamensleder stort sett en fagl?rer som er godt kjent med det sentrale i faget. For ? ivareta kontinuitet b?r vara v?re faglig eksamensleder ved neste oppgaveutvalg. Man kan ogs? vurdere om studie?rsansvarlig skal delta p? flere m?ter enn i dag. Ellers mente han at det ikke er noe stort behov for ? ha vervet over flere semestre, ettersom det medf?rer en betydelig mengde arbeid. ?rstavik fortalte at det har v?rt diskusjon om utformingen av eksamensoppgaver p? tredje studie?r. Dette er ikke bra for troverdigheten til eksamensarbeidet. Man har hatt diskusjoner i forkant av sensuren, men n?r sensuren kommer er resultatene likevel tilfredsstillende. Hun oppfatter det som et ?nske fra fagl?rerne p? tredje studie?r at arbeidet til utvalget er tettere knyttet til undervisningsarbeidet. Utvalget er et format der man kan arbeide med studentene, som er viktig. ?rstavik st?ttet innspillet om mer kontinuitet i utvalgene, og at det ville v?re en fordel om faglig eksamensleder velges mellom de l?rerne som er tilknyttet fagmilj?ene og undervisningen p? studie?ret L?vlie mente det var viktig med mekanismer som sikrer kontroll med de som sensurerer, og mente det var for lite i dag. H?gberg nevnte sensorm?tet, men at de som ikke m?ter der mister viktige innspill til sensurarbeidet med oppgaven. Videre mente H?gberg at man m?tte kunne se p? om det ikke forekommer avvik som m? fanges opp. Konklusjon: Organisering av arbeidet med eksamensoppgaver og sensorveiledninger i oppgaveutvalg videref?res, men i endret form. Saken legges frem som vedtakssak til neste PMR. |
|
Sak 2 |
Erfaringer fra studie?rene, LLMs, JSU og nytt fra Erling Saken utgikk. |
| Sak 3 |
Diskusjonssak: Oppf?lging av undervisnings- og eksamensbudsjett Dette er en videref?ring av diskusjon om oppf?lging av Fakultetsstyrets vedtak om reduksjon i undervisnings- og eksamensbudsjettet. Trond Skjeie fra ?konomiseksjonen introduserte et verkt?y for PMR for ? hjelpe studie?rsansvarlige ved planlegging av diverse tiltak for innstramming. Studie?rsansvarlig for andre studie?r ?nsket at nullpunktet ble satt lenger tilbake i tid enn 2018 for ? belyse hvordan andre studie?r allerede har strammet inn kraftig. Dette fremg?r ikke ved ? sette nullpunktet til 01.01.2018. Videre mente han at det var n?dvendig med et godt behandlingsgrunnlag for at dette skal kunne kommuniseres godt til fagl?rerne. Han ?nsket ogs? andre indikatorer kunne v?re aktuelle i arbeidet videre, eksempelvis kostnader per student. Hjelmeng p?pekte at det kunne v?re aktuelt ? diskutere fordelingen av kutt p? de forskjellige studie?rene, og om parametrene skal ha et rent ?konomisk eller mer kvalitativt fokus. JSU foreslo ? bruke vitenskapelige assistenter i undervisning, dette vil bli diskutert i neste instituttlederm?te. Dette er ogs? er foresl?tt i SFU-s?knaden. Endringen p? JUS1111 som er foresl?tt i sak 4 er pedagogisk begrunnet, men medf?rer ogs? en besparelse. Det var ?nsket at den enkelte tenker p? sitt studie?r med samme fokus, slik at det kan identifiseres elementer som kan endres, men f?rst og fremst er pedagogisk begrunnet. ?rstavik stilte sp?rsm?l til hvorfor alle kuttene skal foretas i rettsstudiet og etterlyste informasjon en oversikt som gjaldt for alle studier ved fakultetet. Oppsummeringsvis var det to bestillinger som det skal jobbes videre med. Det skal utarbeides et oversiktsregneark med mulige m?ltall for de kommende ?rene, og det skal lages en oversikt med kostnader per student. Dette vil gi informasjon om ressursbruk p? det enkelte studie?r. |
| Sak 4 |
Vedtakssak: Overgang til best?tt/ikke best?tt JUS1111 Studie?rsansvarlig for f?rste studie?r orienterte om bakgrunnen for forslaget. Han hadde m?tt fagl?rerne for f?rste studie?r, som var positive til forslaget, s? lenge to sentrale elementer ble godt ivaretatt: tilbakemelding til studentene, og terskelen for best?tt/ikke best?tt. Hjelmeng nevnte at forslag til oppstart v?r 2020 hadde sammenheng med at emnesperren innf?res n? i forkant, h?sten 2019. JSU hadde gjennomf?rt en sp?rreunders?kelse blant studentene, og tilbakemeldingen var at studentene var positive til forslaget. De mente imidlertid at karakterpresset neppe ville senkes, men heller utsettes til et senere semester. De mente at dette ikke m? skape en presedens, at problemer med karakterpress ikke kan avhjelpes ved ? endre eksamenstid til fire timer og g? over til best?tt/ikke best?tt. Studie?rsansvarlig for tredje studie?r bemerket at f?rre karakterer kan f?re til at arbeidsgivere i st?rre grad selv m? rangere s?kere, slik som er vanlig i andre bransjer. Studie?rsansvarlig for andre studie?r nevnte at det var grunnleggende viktig at terskelen for best?tt/ikke best?tt er identisk med det som er satt for semesteroppgaven p? JUS2211, slik at man ikke opererer med forskjellige normer. Med tanke p? utforming av de obligatoriske skrive?velsene er tanken at faktum skal variere, men at temaet vil v?re klassiske JUS1111-dr?ftelser, hvorvidt en avtale er inng?tt eller ikke, culpa, mangelsvurdering etc. Eksamen vil teste andre ting, eksempelvis det ? identifisere krav og grunnlag i et gitt faktum. Studie?rsansvarlig for f?rste studie?r understreket at det som fremg?r av siste side i fremleggsnotatet m? f?lges opp f?r den nye ordningen har oppstart. Dette er:
JSU mente at det ikke n?dvendigvis m?tte v?re noe m?l ? normere fakultetsoppgavene til fire timer, ettersom man senere i studiet m? forholde seg til eksamener av st?rre omfang. Vedtak: Det vedtas ? endre JUS1111 til best?tt/ikke best?tt med fire timers skoleeksamen og med en sensor. Kursoppgaver bortfaller og erstattes med obligatoriske skrive?velser som m? best?s for ? kunne avlegge eksamen. Det vil bli arrangert skriveverksted i forbindelse med obligatorisk innlevering. Endringen iverksettes fra v?r 2020. |
|
Sak 5 |
Diskusjonssak: Oppf?lging av ferdighetsbaserte aktiviteter i studiet Saken ble utsatt. |
| Sak 6 |
Diskusjonssak: Forslag til endringer av ordningen for podcast JSU har foresl?tt ? publisere podcast ?pent p? nett for alle studenter. Studiedekanen st?tter forslaget om ? publisere opptak ?pent, men orienterte om at det tidligere har v?rt protester p? dette fra l?rere. Studie?rsansvarlig for andre studie?r nevnte at det gradvis har blitt st?rre og st?rre begrensninger p? hva man kan gj?re med forelesningsopptak. Han st?ttet forslaget fra JSU sterkt. Det samsvarer sv?rt godt med v?r digitaliseringsstrategi, og det m? tilrettelegges godt for de l?rere som vil spre undervisningsmaterialet sitt. JSU understreket at det er budskapet som er det sentrale, og det er i det vesentlige lyden. Video er mindre viktig. Studie?rsansvarlig for 3. studie?r tok opp at det kan v?re beskyttet materiale som ikke kan publiseres ?pent. Studie?rsansvarlig for femte studie?r var enig i at det m? v?re mulig ? dele bredt hvis ?nskelig, men understreket at samtykke var viktig. Det er enn? mange som vegrer seg for ? dele materiale i frykt for ? bli trakassert eller latterliggjort p? Jodel. Ansvarlig for LLM mente at man m? tenke p? hva det er som f?r l?rere til ? samtykke. Det ble foresl?tt at foreleser selv velger om det deles lyd, lyd og bilde, eller lyd og video. Dersom det foreligger insentiver som reduserer faren for potensielle opphavsrettslige brudd, trakassering eller det ? tape faglig omd?mme dersom man sier noe feil er ?nskelig. PMR vil se n?rmere p? det tekniske aspektet for ? fjerne begrensningene som ble nevnt under diskusjonen. Videre vil det jobbes med l?sninger som kan f? flere l?rere til ? samtykke til deling. |
| Sak 7 |
Vedtakssak: Ekstra niv?kontroll p? studie?rene i sensuren av studie?rene PMRs medlemmer var ikke komfortable med ? vedta en slik rutine. Det ble problematisert at en andel A p? 7 % skulle utl?se slik kontroll, prosentandelen m?tte i alle tilfeller v?re langt lavere for ? utl?se niv?kontroll. En av innvendingene var at det var knapt med tid for ? gjennomf?re en slik kontroll n?r sensurtiden er 3 uker. Faglig eksamensleder vil trenge flere dager for ? rekke dette. Tiltaket er godt, men vanskelig ? gjennomf?re konsekvent for alle faglig eksamensledere. Utover dette var det enighet om at det var innenfor faglig eksamensleders rammer ? kunne foreta en slik kontroll dersom man ser behov for det. Vedtak: PMR anbefaler ikke en slik fast rutine som fremg?r av notatet, men g?r videre med arbeid knyttet til sensorforvaltning, mulig niv?kontroll, gjennomgang av sensur etc. Det ligger for ?vrig innenfor faglig eksamensleders mandat ? kunne f?lge n?rmere opp slike signifikante avvik som er nevnt under diskusjonen. |
| Sak 8 |
Orienteringssak: Klagestatistikk h?sten 2018 Saken ble utsatt. |
| Sak 9 |
Diskusjonssak: Prosess om oppnevning av studie?rsansvarlige, ansvarlig fagl?rere og fagl?rere Valgperioden for vervene studie?rsansvarlig og ansvarlig fagl?rer f?lger valgperioden for dekanatet, h?sten 2019 skal nye ansvarlig fagl?rere og studie?rsansvarlige oppnevnes og PMR diskuterte prosessen og funksjonstid. I Instruks for studie?rsansvarlig og ansvarlig fagl?rer er det noe uklart om man blir oppnevnt for en funksjonstid p? 4 ?r eller om man f?lger valgperioden. Det ble nevnt at det ikke er heldig at hele kabelen skal legges om hvert fjerde ?r, videre at det er uheldig at ansvarlig fagl?rere som blir oppnevnt midt i en valgperiode m? oppnevnes p? nytt, det er et verv hvor det tar tid ? komme inn og det er ?nskelig med kontinuitet. Studie?rsansvarlig p? 2. studie?r orienterte om at l?rerne p? 2. studie?r har meldt at de ?nsket en ?pen prosess og studie?rsansvarlig ba om innspill til hvordan denne kan og b?r v?re. De studie?rsansvarlige innstiller til hvem som skal v?re ansvarlig fagl?rere og de bestemmer selv hvilken prosess de skal ha p? dette internt i fagmilj?et. Det ble spilt inn at det ? skulle ha s?knader kanskje ikke var heldig. Det var enighet om at det nye dekanatet burde oppnevne studie?rsansvarlige for kommende periode, og at funksjonstiden for dekanat og studie?rsansvarlige burde v?re lik. Hvem som oppnevnes til dekanatet for 2020-2024 skal v?re avklart i l?pet av 28. oktober 2019. Det var videre enighet om at funksjonstiden for ansvarlig fagl?rere burde v?re 4 ?r og ikke f?lge valgperioden. Det legges frem vedtakssak med forslag til justeringer av Instruks for studie?rsansvarlig og ansvarlig fagl?rer for PMR den 11. juni. Det er ogs? ?nskelig ? justere ordlyden i instruksen om "ordin?rt" n?r det gjelder hvor lenge man skal sitte, i utgangspunktet er det ?nskelig med rotasjon i vervet, ikke at man ordin?rt skal sitte to perioder (maksimal tid). Det er ogs? ?nskelig ? legge frem forslag til forenkling i regelverket knyttet til oppnevning av fagl?rer. |
| Sak 10 |
Skriftlige orienteringssaker:
|
|
Sak 11 |
Saker tatt p? fullmakt:
|
|
|
|
|
Sak 12 |
Eventuelt |