J.nr.: 2022/29939
| Sak 1 |
Erfaringsrunde
Viktige saker siden forrige PMR er implementering av de vedtatte hjelpemidlene til eksamen og valgemneprosessen. Det har ogs? blitt arrangert et tilbake-til-skolen-seminar i regi av CELL, og det er opprettet en nettside med informasjon om skoleeksamen h?sten 2022. Det blir bytte av studie?rsansvarlige p? 3. og 4. studie?r over nytt?r. Margrethe Buskerud Christoffersen er valgt til ny i-leder p? IFP fra nytt?r og Harald Irgens-Jensen er oppnevnt som ny studie?rsansvarlig p? 3. studie?r. Johan Boucht slutter h?sten 2023, men Maria Astrup Hjort trer inn allerede 1. januar 2023 fordi Boucht skal ha forskningstermin til v?ren. For ? sikre god kontinuitet var Hjort stedfortreder i dag da Boucht hadde forfall. Det var ogs? forfall p? 1. studie?r og John Asland var stedfortreder.
1. studie?r: det p?g?r en vurdering av totalbelastningen p? 1. studie?r, b?de mht. omfang og sammenheng mellom de ulike delene. Studentene involveres for ? se mulige endringer. Undervisning og eksamensarbeid g?r bra. Skrivekurset p? JUS1211 har blitt kuttet pga manglende l?rerressurser, JSU kommenterte at dette var synd da studentene som har deltatt har opplevd dette som sv?rt nyttig og givende, og de h?per studie?rsansvarlig og fakultetet vil se p? muligheten for ? videref?re dette igjen. Asland forklarte at det jobbes med ? finne en l?sning for ? ta med seg det gode fra dette kurset videre. JSU f?lger opp dette med fagl?rerne i h?p om ? kunne redde denne delen av undervisningen eller ? gjeninnf?re det p? sikt. 2. studie?r forklarte at dette kurset var en del av klarspr?kprogrammet og at det er viktig at ikke slike tiltak gj?res avhengig av s?rskilte personer. 2. studie?r: ikke noe s?rskilt 3. studie?r: alt er p? stell p? undervisning og eksamen. Ifm. endringene p? 3. studie?r ble rettshistorie flyttet, det er usikkert om endringen ble slik den var tiltenkt, det virker som at det er st?rre belastning p? 1. semester enn forventet. Dette skal n? evalueres. JSU kommenterte at de ?nsker ? delta i denne evalueringen. 4. studie?r: undervisning og eksamen g?r som normalt. Det er usikkerhet om fremdriften i arbeidsgruppen som vurderer endring av 4. studie?r. 5. studie?r: generelt mye fokus p? valgemneprosessen. Det ble arrangert en arbeidsstue for l?rerne p? valgemnene for ? jobbe med kvalitet i eksamensarbeidet, men det var sv?rt lavt oppm?te. Hvis man skal arrangere noe tilsvarende videre, m? vi finne en annen arbeidsform, for ? sikre bedre oppm?te. Studiedekanen kommenterte at som en del av kvalitetsarbeidet er det innf?rt en ny rutine fra i h?st med ? oppgi en kollega som man har 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐et med om eksamensoppgaven. Rep. for LLM: mye fokus p? valgemneprosessen. Bra at hensyn til LLM-programmene er et av kriteriene for emneutvelgelse. Mahler er fakultetets representant i Fagr?det for ikt og utdanning. Det har blitt utarbeidet et nytt system for samskrivingsverkt?y for emnebeskrivelser hvor fagl?rer er mer direkte involvert i redigeringen av emnebeskrivelsene. Rep. for administrasjonen: studiebarometeret ble satt i gang 24.10, det er NOKUT som skal m?le studiekvalitet. Det gjelder 2. og 5. ?rsstudenter, samt 3. ?rsstudenter p? bachelorprogrammer. Aktuelle emner blir JUS2211 – Forvaltningsrett og E?S-rett, JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter, JFEXFAC04 – Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant, valgemner p? masterniv?, masteroppgaveskrivende, FINF4031 – Individuell semesteroppgave, KRIM2101 – Fordypningsoppgave i kriminologi og valgemner p? KRIM bachelor. JSU: har arrangert en panelsamtale om rettferdighet i sensuren, hvor bl.a. Erling Hjelmeng deltok. Bakgrunnen var Erik R?s?gs forslag om skjematisk vurdering fra 2 ?r tilbake. JSU ?nsker ? fokusere p? tilbakemeldingene studentene f?r fra sensorene, dette p?virker hvor rettferdig studentene oppfatter at sensuren er. JSU har ogs? arrangert fagr?d med jusstudenter fra Bergen og Troms?. Til neste fagr?d vil resultater fra SHOT og likheter og forskjeller mellom l?restedene v?re tema. JSU kommenterte at det var bra med arrangement ifm. verdensdagen for psykisk helse. Kommentar om at sakskartet ble sendt ut litt for sent denne gangen. IKRS: I 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 med CELL har IKRS organisert en workshop for engelske valgemner, det er full p?melding. Skriveveilederne er b?de fra CELL og masterstudenter.
Ferdighetsstigen: f?rste trinn av implementeringen av ferdighetsstigen er revisjon av emnebeskrivelser. Verkt?yet Mahler nevnte for redigering av emnebeskrivelser kan v?re til hjelp. Hjelmeng kommer til ? invitere til m?ter med hver av de studie?rsansvarlige for ? sikre forankring utover p? studie?ret. CELL er involvert i f?lgende:
|
| Sak 2 |
Orienterings- og vedtakssaker: Valgemneprosessen 1. Orientering om status for valgemneprosessen Profilkomiteene har nylig f?tt nytt mandat p? grunn av s?knadsmassen. Komiteene jobber med ? se hva man kan f? til innenfor hver sin komite. S?knadene er fordelt p? profilene og sortert p? en m?te som skal legge til rette for god samordning. Arbeidet er krevende. Fristen er 31. oktober og det er m?te i arbeidsgruppen 27. oktober. Det gjenst?r ? se om innstillingene g?r opp mht antall emner, det skal uansett arbeides videre med helheten i fase 3. 3. studie?r kommenterte at studiedekanen koordinerer dette arbeidet godt. PMR har mottatt et skriftlig innspill til valgemneprossessen fra Anders L?vlie og Christoffer Eriksen vedr?rende hensiktsmessigheten av ny profilordning, evt. innf?ring av horisontale profiler. Det var enighet i PMR om at bekymringene som tas opp i innspillet har v?rt diskutert tidligere, bl.a. i PMR i mai-m?tet, eller kommer for sent i prosessen. I diskusjonen kom det frem at profilordningen har v?rt diskutert i en rekke fora, og i PMR har fordeler og ulemper v?rt avveiet mot hverandre. Motforestillingene som kommer til uttrykk i notatet er reist tidligere, og s?kt im?tekommet gjennom prosessen og innretningen av profilordningen. Blant annet er det helt valgfritt ? ta en profil, og kravene for ? oppn? profil er satt lavt, noe som tillater ? velge emner p? tvers selv om man skulle ?nske profil. En ny profilordning skal derfor ikke endre det at jusstudiet er en generalistutdanning, dette vil ogs? v?re viktig i informasjonsarbeidet videre. Det ble kommentert at det finnes en profilordning n? ogs?, og den nye ordningen skal b?de v?re en forbedret versjon og noe som viser faglig sammenheng. Gruppering av emner i profiler har i denne prosessen ogs? v?rt et nyttig verkt?y for 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 om ? styrke og utvikle de enkelte valgemnene, noe som er er en viktig del av arbeidet med studiekvaliteten. Noe av kritikken i innspillet er mangel p? ? bli h?rt og at l?rerne ikke har blitt involvert tilstrekkelig. Studiedekanen forklarte at m?let har v?rt ? involvere l?rerne s? godt som mulig, via PMR og allm?ter, og selve prosessen er rigget bredt med 7 komiteer som har som sin viktigste oppgave ? f?re dialog med fagpersoner og -milj?er. Det ble kommentert at der mange prosesser p? fakultet og det kan v?re vanskelig ? f? med seg alt og ? vite n?r man skal spille inn synspunkter n?r man er p? yttersiden av saker. I f?lge Hjort fikk Anders L?vlie eksplisitt tilbud om ? v?re med i komité for ? komme med kritikk og synspunkter. Det ble kommentert at det ikke ser ut til at det er stor avstand mellom det som er ?nsket i innspillet fra Eriksen og L?vlie, og det som er tiltenkt for ny profilordning, f.eks. er det lagt til rette for at man kan skrive 60 stp. masteroppgave i kombinasjon med profil. Det er ogs? planlagt ? revidere infoteksten p? vitnem?let slik at b?de generalistl?pet og profill?pet forklares godt. 2. studie?ransvarlig kommenterte at det er vanlig ha merknad om ?general studies? i USA. 2. Vedtak om m?lsetning om fornyelse ved valgemneprosessen Med utgangspunkt i s?knadsmassen og for ? kunne f? til noe nytt, ?nsker arbeidsgruppen ? be PMR om tilslutning til et prinsippvedtak om fornyelse. Det er i utgangspunktet ukontroversielt at prosessen m? lede til fornyelse og dette har v?rt premisset hele tiden. Fornyelsen kan skje enten ved helt nye emner eller ved ? integrere nye perspektiver i eksisterende emner. Det var ingen motforestillinger til forslaget. Det ble stilt sp?rsm?l om hva forslaget er sett opp mot kriteriene og om man kunne ha oppsummert kriteriene i lys av dette. Studiedekanen forklarte at m?lsetningen om fornyelse er en naturlig konsekvens av anvendelse av kriteriene. Hjelmeng kommenterte at fornyelsen skulle gjelde b?de faglig og pedagogisk fornyelse, og at pedagogisk fornyelse kunne v?rt tydeliggjort. Dette er heller ikke vektlagt i s?knadene og b?r tas p? alvor. Studiedekanen forklarte at ett kriterium g?r p? undervisning- og vurderingsformer, og at enkelte emner legger opp til fornyelse. Sp?rsm?let om pedagogisk fornyelse vil bli mer aktuelt n?r portef?ljen er vedtatt, og l?rerne skal sende inn l?ringskrav, vurderingsform o.l. Vedtatt: PMR slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av m?lsetningen om fornyelse i valgemneportef?ljen. 3. Vedtak om endring av kvote p? emner fra andre fakultetsprogrammer som MiR-studentene kan ha med i graden. Dette er knyttet til valgemnene og forholdet til emner p? fakultet som har hovedtilh?righet andre steder enn MiR. Flere har tatt til orde for ? ?pne opp for mer tverrfaglighet og ?pne flere emner p? fakultetet. Arbeidsgruppen g?r inn for ? oppheve begrensningen fordi emnene gir verdifulle perspektiver p? hvordan retten virker i samfunnet. Studiet er uansett er tilstrekkelig juridisk og det er neppe grunn til ? tro at de tverrfaglige emnene er aktuelle for den store majoritet av jusstudenter. Det var ingen kommentarer til forslaget. Vedtatt: PMR slutter seg til arbeidsgruppens anbefaling. Fra og med oppstart av den nye valgemneportef?ljen h?sten 2023 vil MiR-studentene fritt kunne velge ? ha ?pne emner p? fakultetet med i graden. |
| Sak 3 |
Orienterings- og diskusjonssak: Undervisnings- og eksamensbudsjett Trond Skjeie fra ?konomiseksjonen deltok. Det som er nytt er endringer av satser b?de for interne og eksterne. Fakultetet har hengt etter n?r det gjelder l?nn til eksterne, og for de interne har ikke fakultetet brukt den tredje varianten av l?nnstrinn i Universitetet felles satser, som gjelder de som har doktorgrad. Dette gjelder f.eks. mange p? IKRS. Endringene i satsene for eksterne er lagt til grunn for budsjettet og resulterer i en ?kning i kostnader. Budsjettet har p? den annen side blitt redusert pga. endringer p? 1 studie?r hvor man av pedagogiske ?rsaker bruker studentrettere, og dette gir innsparing. I tillegg har det v?rt beregnet for h?yt forventet antall innleveringer p? 3. og 4. studie?r. Det er alts? noe ?kte kostnader og noe spart inn. Det er noen forslag som er tatt inn i budsjettet, herunder ?kt antall kursgrupper p? 1. studie?r pga mange studenter, og h?yere antall undervisningstimer p? valgemner der det er mange studenter. Ellers er det i hovedsak videref?ring av budsjettet. 2. studie?rsansvarlig understreket at det er viktig ? ikke gi slipp p? den prinsipielle prioriteringen, s?rskilt p? hvert studie?r, og ? tenke langsiktig. Studiedekanen st?ttet dette og orienterte om at ferdighetsstigearbeidet som kommer kan kreve rom for ? foreta som ?ker kostnadene, det kan ogs? endringer som f?lge av valgemneprosessen medf?re. 2. studie?rs ansvarlig understreket at man ikke m? forlate prinsippet om prioritering, dvs. minst mulig gjentak, mer til undervisning enn eksamen, prioritet mellom studie?rene og mellom ulike undervisningsformer. Han oppfordret ogs? til ? gj?re seg kjent med simuleringsverkt?yet som beregner kostnader. I undervisningsbudsjettet f?r man inntrykk av at 2. studie?r har nest h?yest budsjett, det stemmer ikke n?r fordeler kostnader p? antall studiepoeng, 2. studie?r er 60 stp og de andre er 50 stp. Man var veldig flinke til ? kutte p? 2. studie?r og det burde ikke v?re baseline. Saunes var enig i dette og foreslo ? sende ut simuleringsverkt?yet med referatet, og samtidig s?rge for at kostnad pr studiepoeng fremg?r av undervisningsregnskapet. 5. studie?r kommenterte at det er fint at det er ?kt budsjett til de store valgemnene. Hun ?nsket videre ? spille inn konkret ?nske om mer uttelling for arbeidet med valgemner. Studiedekanen forklarte at n?r ny valgemneportef?lje er vedtatt ?nsker man ? se p? ressursbruk knyttet til undervisning, uttelling og arbeidet med eksamen for valgemner. I dag f?r man ikke noe uttelling for eksamensarbeid p? valgemner, kun uttelling for praktikum og noe for sensorveiledning. IKRS kommenterte at dette var overraskende og til forskjell fra slik det er p? IKRS. Erfaringen er at det er de emnene som har flest studenter, s? det gir mening ? f? uttelling. 3. studie?r kommenterte at det p? noen kurs er s? f? oppm?tte at det g?r ut over kvaliteten og at det hadde passet med st?rre kursgrupper. Dette gjelder feks. ettermiddagskurs beregnet p? de som jobber. ? f? opp antallet kursgrupper passer derfor ikke n?dvendigvis alle steder. Studiedekanen kommenterte at det er gjort p? 1. studie?r pga h?yt oppm?te. JSU kommenterte at tidspunkt har mye ? si samt kvalitet p? underviser. JSU stilte sp?rsm?l om hvordan man kan bruke tilbakemeldingene fra kurs til ? bedre kvaliteten og at man b?r gj?re bedre innsats for ? f? til en felles ide om hva som presenteres p? et kurs. 5. studie?r kommenterte at dette kan v?re en del av en st?rre diskusjon av styring og fagl?rers rolle i kursopplegg. Hjelmeng kommenterte at det er bra at man ser behovet ferdighetsstigen f?rer med seg. Ideen med stigen er ? gj?re ting annerledes enn i dag, at noe skal erstatte noe annet for eksempel at skriveverksteder er finansiert ved at man kutter kursoppgave. Hjelmeng orienterte ogs? om at n?r man f?r gjennomf?rt revisjonen av l?ringsm?lene og l?ringsutbyttebeskrivelsene skal man se mer tydelig at aktiviteter er knyttet til l?ringsm?l, og mer vektlegging av ferdigheter i sensur. Fakultetet har per n? ikke formulert slike m?l og instrukser om innhold i undervisning. Studiedekanen kommenterte at dette er viktige tema ? komme tilbake til. JSU tok opp sp?rsm?l om interne vs. eksterne sensorer, om ?kte satser kan p?virke hva man kan forvente av sensorene og om ikke dette er et gyldent tidspunkt til ? formulere noe til sensorene om forventninger. JSU mente at studentene f?r ulikt utbytte av sensuren om det er interne eller eksterne sensorer. 2. studie?r forklarte at det ble laget en rapport om sensur som ble lagt frem for PMR i 2019 og hvor man ikke fant noe avvik i sensuren. 2. studie?r har v?rt pilot for fast sensurgruppe av sensorer som forplikter seg. Tanken er ? f?lge opp og videreutvikle dette. 3. studie?r kommenterte at hun var positivt overrasket over sensorene og at det er positivt ? f? innspill fra de som er ute i praksis. 1. studie?r kommenterte at erfaringen er at sensorkorpset er ungt, dynamisk og grundige. Hjelmeng fortalte at det er noen ?r siden det sist ble holdt sensorkonferanse. Sensorene har f? m?teplasser og form?let var ? koble sensorene tettere p? hva som skjer i undervisningen, i tillegg til noen andre innlegg og diskusjon. Konferansen var savnet og ?nsket, kan plukkes frem igjen. Saunes la til at 80 % av sensorene er eksterne og de er veldig viktige for sensuren. JSU stilte ogs? sp?rsm?l ved felles sensorer med Bergen og Troms?. I f?lge Saunes har dette v?rt tema p? nasjonalt dekanatm?te, det er noe utveksling av sensorer p? masteroppgaver, men de vitenskapelige ved de ulike institusjonene har nok i mindre grad anledning til ? delta i sensuren p? studie?rene ved andre institusjoner. Noe av grunnen er nok at sensuren p? studie?rene krever at du deltar i halve eller hele kommisjoner og dette er omfattende og tidkrevende arbeid sammenlignet med sensur av masteroppgaver som kan begrense seg til sensur av 1 til 2 kandidater. I f?lge studiedekanen er dette noe ? ta med videre, s?rlig n?r ferdighetsstigen kommer blir det viktig ? f?lge opp at de eksterne sensorene blir godt kjent med endringene. |
| Sak 4 |
Orienteringsak: SHOT-unders?kelsen Aarrestad hadde forfall og studiedekanen presenterte saken. Se powerpointpresentasjon. En del av sp?rsm?lene har ikke direkte sammenheng med studiestedet. Noen av svarene stemmer ikke helt med det man har sett av resultater av liknende unders?kelser. Det er ikke s? mange respondenter i unders?kelsen. Av resultatene er det ikke noe som skiller seg markant ut p? Det juridiske fakultet og generelt ligger fakultetet likt som UiO. Studentene er gode p? ? delta i foreninger, det er vi glade for. Flere ?nsker alkoholfrie tilbud og det er vi bevisste p?. JSU kommenterte at sammenligningen mellom fakultetene kan gi gode bilder og mente at fakultetet faktisk skiller seg ut p? flere punkter som ikke er hensyntatt tilstrekkelig i presentasjonen: 1. mobbing blant menn: fakultetet har h?yest andel p? hele UiO, dette gjenspeiles i svarene p? side 48 der det fremkommer at det er en noe h?yere andel av menn som oppgir ? mobbes av medstudenter, b?de sammenliknet med resten av UiO og med landssnittet. Fakultetet er ogs? blant de to fakultetene ved UiO med h?yest andel av menn som f?ler seg mobbet av medstudenter. Uavhengig av oppslutningen om unders?kelsen gir disse tallene fakultetet en oppfordring til ? unders?ke n?rmere om det faktisk kan v?re reelle utfordringer p? lokalt plan, og om vi har et problem ved fakultetet som er st?rre enn ved resten av universitetet 2. seksuell trakassering: JSU pekte p? at graden av kvinner ved fakultetet som rapporterte om seksuell trakassering er sv?rt h?y (39%), det er b?de p? UiO og landsniv?. Samtidig kommer det frem av rapporten at graden er h?yere ved noen andre fakulteter, men ogs? betydelig lavere ved flere andre fakulteter. JSU ser dermed grunn til ? reise sp?rsm?let om det kan v?re et lokalt problem som ikke utelukkende kan avfeies med henvisning til at unders?kelsen ikke gjelder forhold som finner sted p? fakultetet, men studentenes opplevelser med seksuell trakassering i samfunnet som helhet. JSU stilte derfor sp?rsm?l ved om det kan v?re tiltak ved andre fakulteter som bidrar til at situasjonen er bedre for deres studenter og som kan bidra til at de kommer s? mye bedre ut av denne unders?kelsen enn juridisk fakultet. JSU oppfordret fakultetet til ? dr?fte dette videre med andre fakulteter i relevante fora i et fors?k p? ? komme til bunns i hva som er ?rsakene til de lokale forskjellene. JSU p?pekte ogs? at det er negativt at studenter ikke f?ler de er en del av studentdemokratiet og at JSU har en jobb ? gj?re der. Det ble stilt sp?rsm?l om man kan bryte ned svarene p? studieprogrammer eller om evt. CELL kan f?lge opp dette. Det kan ogs? v?re grunn til ? unders?ke tallene n?rmere da det kan v?re talleffekter, for eksempel om det at 80% av respondentene var kvinner. Det ble kommentert at jus har minst organiserte l?ringsaktiviteter og best?r mest av egenstudier. Dette p?virker muligheten til ? p?virke det faglige l?ringsmilj?et og hvordan l?ringsmilj?et er. Studiedekanen oppfordret alle til ? tenke p? og melde fra om det er noe i unders?kelsen man vil se n?rmere p?, s?rlig sett i lys av at det var studiedekanen som holdt presentasjonen og som ikke hadde jobbet med materien. Resulatene av SHOT-unders?kelsen blir en del av bakgrunnsmaterialet som arbeidsgruppen for l?ringsmilj? kan ta med seg videre. |
| Sak 5 |
Orienteringssak: Beslutninger om kildetilfang til eksamen I PMR 13. september 2022 ble det orientert om vedtatte endringer i kildetilgang til eksamen. I tillegg er det foretatt ytterligere beslutninger for antall tegn i titler og s?rskilte regler for JFEXFAC04. Studiedekanen understreket at unntaket for ExFac er knyttet til hvordan emnet er idag, men at ExFac er under omlegging. Det er et naturlig m?l at man p? sikt f?r en vurderingsform som gj?r at s?rl?sninger ikke er n?dvendig. |
|
Sak 6 |
Saker tatt p? fullmakt
|
|
|
|
|
Sak 7 |
Eventuelt
|