English version of this page

Landskapet etter et kraftig meteorittnedslag

– Bli med som kraterdetektiv!

tegning av en mann som holder et forst?rrelsesglass

I Norge vet vi om tre meteorittkratre. I Sverige er det funnet 8 og i Finland 12. Forskere ved Institutt for geofag har utviklet et gratis nettbasert minikurs for l?rere, elever og andre, for ? l?re om, finne, beskrive og rapportere om runde strukturer i Norges landskap. Finnes det flere norske kratre?

Bli krater ?ekspert? ved ? ta minikurset; Store, runde strukturer i norsk natur. En ny nettbasert kunnskapsressurs utviklet av forskere ved Institutt for geofag. Bildet er fra introduksjonsdelen av  kurset.

Pr. oktober 2019 er det funnet 191 kratre på Jorda. I Norge finnes det tre nedslagskratre som kan fortelle om meteoritter som en gang traff jorda. Hvilke mineraler og grunnstoffer besto de av? Hvordan ble de omformet ved nedslaget, og påvirket de området der de slo ned? 

Interesserte kan l?re om meteorittkratre og nedslagsstrukturer i den nye kunnskapsressursen; Store, runde strukturer i norsk natur, som er utviklet av Henning Dypvik, Thor Thorsen og Svein Olav Kr?gli. Den er nettbasert, gratis og ?pen for alle, og kan brukes i undervisningen i naturfag og geofag. 

– Fra sommeren 2020 skal den ogs? inng? i et l?ringsopplegg for Meteorittparken Gardnos (Nesbyen), kan Henning Dypvik, professor ved Institutt for geofag, opplyse.

Kratre er runde strukturer i landskapet

De fleste meteorittnedslag har noe felles; de etterlater seg ofte runde strukturer i nedslagsfeltet, bolleformete strukturer som kan v?re flere km brede og mange 100 meter dype. Noen er enormt store; for eksempel dette:

tegning av mann i skogen
Jorda bli bombardert med materiale fra rommet hele tiden, fra mikrometeoritter til st?rre meteoritter. Nedslag av store meteoritter kan gi digre kratre og for?rsake brann, tsunami, jordskjelv, og gi klimaforstyrrelser. Illustrasjon fra kurset.

For 65,5 millioner ?r siden, p? overgangen mellom de geologiske tidsperiodene kritt- og paleogen, d?de dinosaurene ut. P? denne tiden er det funnet sikre spor etter et stort meteorittnedslag; Chicxulub-krateret i Mexicobukta. Denne runde strukturen er p? enorme 150 km i diameter.

Norge har tre kjente kratre

Meteorittkratre dannes av de voldsomme kreftene som sl?r inn n?r meteoritten treffer jordskorpa. Det st?rste av Norges tre kratre finnes p? havbunnen i Barentshavet – Mj?lnirkrateret, hele 40 km bredt, og 142 millioner ?r gammelt. 

– Kollisjonen med havbunnen er blitt beregnet til energi tilsvarende utl?st av 400 000 megatonn TNT, tilsvarende et 8,3 – jordskjelv p? Richters skala, kan Dypvik fortelle.

natur
Ritland-krateret, Hjelmeland i Rogaland er lett ? se i landskapet med sine markerte h?ydeforskjeller i et ringm?nster. Krateret er et av Norges tre kratre, og er for?rsaket av nedslaget av en meteoritt som var om lag 100 meter i diameter. Foto: Institutt for geofag.

I tillegg til Mj?lnir har vi Gardnosstrukturen ved Nesbyen i Hallingdal, Norges eldste krater, trolig rundt 546 millioner ?r gammelt og Ritlandstrukturen i Hjelmeland kommune, Rogaland. Dette er Norges siste oppdagede krater, 2,7 kilometer bredt og rundt 500 millioner ?r gammelt.

Finnes det flere?

Professor Dypvik og medarbeidere er pionerer innen forskning p? norske meteorittkratre, og er sv?rt interessert i ? finne ut om det er andre kratre rundt omkring i Norges landstrakte land. 

Siste modul i nettkurset beskriver hva du skal se etter n?r du skal unders?ke n?rmere en rund struktur du har funnet i landskapet. 

Kunnskapsressursen best?r av 5 interaktive moduler, med filmer, fakta og sp?rsm?l. Det gis poeng underveis. Som elev er det nok ekstra popul?rt at man etter fullf?rt kurs kan f? et diplom. Det tar omtrent en time ? gjennomf?re kurset. 

Utvikling av kunnskapsressursen er gjort i 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 med Cerpus AS, og har f?tt st?tte fra Akademiaavtalen. 

G? til kunnskapsressursen: 

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 8. nov. 2019 08:49 - Sist endret 8. nov. 2019 08:54