Khrono forteller at Norge gruses av de andre nordiske landene n?r det gjelder tildeling fra European Research Council (ERC), EUs forskningsflaggskip. Vi iler til for ? fortelle at dette ikke er tilfelle dersom vi ser kun p? den humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningen (HumSam). Hitsatte figur, som er basert p? ERCs egne tall, viser at Norge faktisk gruser de andre landene innen HumSam.
Flere av de store universitetene i Norge er typiske breddeuniversiteter. Ved mange av disse universitetene er nok selvbevisstheten i de medisinske og naturvitenskapelige milj?ene stor om at den beste forskningen foreg?r hos dem, mens HumSam-fagene er med og holder oppe bredden. Men som tallene viser, er det, i EUs ?yne, HumSam som i stor grad representerer spissen.
Vi ser at det er s?rlig i ERCs faggrupper SH1, SH3 og SH4 at Norge stikker fra de andre. I SH1 er det mye ?konomi. I SH3 er det mye sosiologi, sosialantropologi, utdanningsvitenskap og medievitenskap, mens SH4 har med psykologi, lingvistikk og filosofi. Hva grunnen kan v?re til grusingen, er vanskelig ? si. Men det vi forskningsdekaner ser rundt oss, er dedikerte og engasjerte folk blant b?de forskerne og forskningsst?tten. S? kanskje det ligger noe der.
Det viser seg at Norge ogs? gj?r det relativt mye bedre hvis man ser p? hele EUs forskningssatsing Horisont Europa, og ikke bare p? den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen i ERC. Ved Universitetet i Oslo legger vi for tiden til rette for enda mer satsing p? EUs tematiske utlysinger, som ligger i Horisont Europas Pilar II. Her skal ogs? HumSam spille en rolle. Men nasjoner og universiteter med ambisjoner om ? v?re i forskningsfronten og som vil bidra til ? l?se de store samfunnsmessige utfordringene vi st?r overfor, klarer seg ikke uten grunnforskning av h?y klasse.
-
Dette innlegget stod f?rst i Khrono