Verdig kreering for ?tte SV-stipendiater

I en h?ytidelig seremoni ble ?tte ph.d.-kandidater fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet kreert 8. juni.

Bildet kan inneholde: smil, kjole, underholdning, musikk, slips.

Prodekan Tore Nilssen presenterer fakultetets kandidater f.v. Trine Waage Rygvold, Helena Nyn?s, Daniel L?ke, Ingvild Haugen, Karin Fossheim, Magnus Johan Engen, Frida Cecilie Bj?rnseth og Uzair Ahmed (Foto: KleppaMedia)

De ?tte kandidatene kom fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Sosialantropologisk institutt, Psykologisk institutt, Institutt for statsvitenskap og TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Sammen gir de et godt bilde av bredden i forskningen og kompetansen som finnes og utvikles p? fakultetet.

Om avhandlingene

Radikalisering av muslimer og fare for terrorhandlinger fra returnerte Syria-farere p? norsk jord blir stadig diskutert i medier og politiske fora. Avhandlingen til Uzair Ahmed unders?ker aksept for og avvisning av politisk vold blant muslimer i Norge.

Avhandlingen gir oss ny og inng?ende kunnskap bygget p? omfattende intervjumateriale, og observasjoner som kan styrke arbeidet med forebygging av ekstremisme og rehabilitering av hjemvendte Syria-farere.

Basert p? ni m?neders feltarbeid blant trosbaserte organisasjoner i Etiopia, tar Frida Cecilie Bj?rneseths avhandling oss med inn i arbeidshverdagen til norske og etiopiske bistandsarbeidere. Denne hverdagen er ofte preget av en klar bevissthet om at bistand, og bistandsakt?rer, b?r gjennomf?re arbeid som er synlig og gjenkjennelig for donorer og annet publikum. Avhandlingens m?l er ikke ? avdekke hva disse framstillingene av bistand og utvikling gj?r, men heller ? unders?ke hvordan de blir til, og hvordan de former 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 mellom ulike organisasjoner.

I sin avhandling har Magnus Johan Engen gjennom tre studier unders?kt hvordan variasjon i ulike kognitive funksjoner henger sammen med genetikk og negative symptomer hos personer med schizofrenispektrum-lidelser.

Prosjektet konkluderer med at det fremdeles er uklart i hvor stor grad sykdommen kan forklare kognitive vansker, og funnene styrker anbefalingen om ? vie problemer med kognisjon og fungering i hverdagen oppmerksomhet tidlig i behandlingen.

I sin avhandling sp?r Karin Fossheim hvordan ikke-valgt representasjon foreg?r i praksis i dagens demokratier, og under hvilke forhold ikke-valgt representasjon er demokratisk. Ikke-valgt representasjon kan for eksempel v?re ledere i store interesseorganisasjoner som deltar i utvalg, r?d og nettverk.

Fossheim finner at ikke-valgt representasjon er en prosess der representanten og den representerte regelmessig og ut fra egne behov forhandler, forklarer og rettferdiggj?r hva som trenger representasjon. Avhandlingen viser ogs? at at ? skape og opprettholde et forhold mellom den som representerer, og den som blir representert, der det som representeres kontinuerlig diskuteres og dr?ftes, kan sikre demokratisk representasjon.

I sin avhandling viser Ingvild Haugen at unge pasienter med psykose rapporterte f?rre vansker med ? gjennomf?re viktige gj?rem?l i hverdagen etter kognitiv trening gjennom s?kalt Goal Management Training. Bedringen vedvarte ogs? etter endt trening.

Som en av de f?rste av sitt slag i Norge viser doktorgradsprosjektet til Haugen at hjernefunksjoner som kontrollerer tenkning, handling, og f?lelser, kan bedres ved hjelp av kognitiv trening hos personer med psykose. Strategitreningen anses som et kostnadseffektivt tiltak som gir varig bedring av hverdagen for en s?rbar pasientgruppe.

I en klinisk studie av fatigue hos personer med gjennomg?tt traumatisk hjerneskade, identifiserte Daniel L?ke en lang rekke risiko- og beskyttelsesfaktorer for fatigue. Kun et mindretall av disse risiko- og beskyttelsesfaktorene viste seg ? samvariere med fatigue over tid ved kontroll for stabile forhold hos personene.

Smerter, andre kroppslige symptomer, psykiske plager og tilb?yelighet til ? unng? aktivitet ble identifisert som viktige ? adressere i behandling av fatigue etter traumatiske hjerneskader.

Funnene kan ha betydning for utvikling av fremtidig behandling, med overf?ringsverdi til andre tilstander med fatigue som symptom.

Helena Nyn?s har skrevet de norske fossenes kulturhistorie. Avhandlingen beskriver fossenes skiftende roller i norgeshistorien fra 1700- til 1900-tallet. Nyn?s viser at fossene alltid har v?rt betraktet med et estetisk blikk og kan gi betrakteren erfaringen av det ?sublime?. Opplevelsen av den sublime fossen fant sitt gjensvar i opplevelsen av det sublime i kraftanleggene og kraftutbyggingen som samfunnsprosjekt.

Nyn?s beskriver i ?tte kapitler hvordan fossene ble oppdaget og anerkjent som skj?nne naturmonumenter, skildret i kunst og reiselitteratur, tilrettelagt for turisme, og endelig gjenstand for oppkj?p og utbygging i Norges andre industrielle revolusjon.

Avhandlingen til Trine Waage Rygvold har unders?kt sammenhengen mellom EEG-basert m?ling av nevroplastisitet og hvor godt man l?rer og husker nye ting ved hjelp av kognitive tester. Det er sv?rt lite forskning som ser p? denne sammenhengen per i dag. I tillegg har avhandlingen unders?kt om det er en sammenheng mellom plastisitet og stress og depresjonssymptomer hos friske personer. Det er ingen som tidligere har unders?kt denne sammenhengen med hverdagslig stress og nedstemthet hos ellers friske personer.

Funnene tyder p? at nevroplastisitet b?r v?re sentralt i forskningen p? depresjon, og ogs? kan v?re en viktig mekanisme i l?ring og hukommelse.

Av Lise Paulsrud Mj?rlund
Publisert 14. juni 2023 08:15 - Sist endret 14. juni 2023 09:53