Seminarets historie

Seminaret i vitenskapsteori (1979-2007)

Det synes ? eksistere en myte om at vitenskapsteori har hatt en sterk tradisjon og posisjon i norsk akademia. Trolig henger dette sammen med at to av de viktigste norske filosofene etter krigen, Arne N?ss og Hans Skjervheim, har v?rt opptatt av vitenskapsteoretiske problemer.[1] Arne N?ss var lenge n?rt forbundet med den logiske positivismen, som var den viktigste vitenskapsfilosofiske retningen i det 20. ?rhundre. Skjervheims positivismekritikk ble viet stor oppmerksomhet i og utenfor universitetene, s?rlig p? 60- og 70-tallet. En annen viktig grunn er at faget har spilt en sentral rolle som del av pensum til Examen Philosophicum, som N?ss hadde satt sitt preg p?, og har slik blitt en del av ¡¯den akademiske bevissthet¡¯ i Norge.[2] Forestillingen om en sterk norsk vitenskapsteoretisk tradisjon er imidlertid ikke helt riktig. En unders?kelse av fagets stilling i Norge rundt midten av 70-tallet indikerer at det var forholdsvis svakt utviklet sammenlignet med utviklingen internasjonalt. Selv om det eksisterte en betydelig interesse for vitenskapsteoretiske problemstillinger b?de ved universitetene og i offentligheten, var det blitt utf?rt relativt lite selvstendig vitenskapsteoretisk forskning i Norge.

Seminaret i vitenskapsteori (SiV / Seminaret) ble opprettet i 1979 ved Universitetet i Oslo som en del av et nasjonalt ?nske om ? bedre situasjonen for vitenskapsteoretiske fag i Norge. Siden opprettelsen og frem til i dag har SiV v?rt en ?pen arena for vitenskapsteori og et samlingspunkt for norske og internasjonale bidragsytere innen feltet. Det er rimelig ? hevde at SiV har v?rt med p? ? gi norsk vitenskapsteori form b?de gjennom ? fungere som et forum for norsk debatt, og som kanal for ? bringe utenlandske impulser til Norge. Det er derfor verdt ? unders?ke hvordan SiV ble opprettet, hva dets virksomheter har v?rt og hvilke personer som har satt sitt preg p? det.

Initiativet: NAVF, Knut Erik Tran?y og konferansen p? Jel?ya

P? oppdrag av Norges almenvitenskapelige forskningsr?d (NAVF) presenterte filosofen Knut Erik Tran?y i Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö med filosofen Eyvind Dalseth i mai 1974 en utredning om vitenskapsteoriens stilling i Norge.[3] Initiativet fra NAVF var trolig grunnet i en bekymring om at vitenskapsteoriens stilling i Norge ikke var i takt med den internasjonale utviklingen av faget. Internasjonalt var vitenskapsteori et tiltagende forskningsfelt p? 60- og 70-tallet, s?rlig som f?lge av den historiske vendingen innenfor vitenskapsfilosofien som fant sted i kj?lvannet av Thomas Kuhns innflytelsesrike ¡±The Structure of Scientific Revolutions¡± fra 1962.  Denne utviklingen hadde s? sm?tt begynte ? gj?re seg gjeldende i Norge. Tran?ys mandat var ? utarbeide en oversikt den vitenskapsteoretiske aktiviteten i Norge og avgrense faget vitenskapsteori. Han ble ogs? bedt om ? foresl? eventuelle tiltak for vitenskapsteorien i Norge. Tran?ys utredning kom til ? f? vidtrekkende konsekvenser for den videre utviklingen av vitenskapsteori i Norge. For det f?rste initierte en systematisk satsing p? vitenskapsteori i regi av NAVF. For det andre presenterte Tran?ys notat en fortolkning og avgrensning av hva vitenskapsteori er, som skulle komme til ? prege innholdet i SiV fra etableringen og frem til i dag.

Tran?y definerte vitenskapsteori som en samlebetegnelse p? et knippe disipliner som har vitenskap som sitt studieobjekt: Vitenskapsteori innebefattet ¡±(1) vitenskapshistorisk informert vitenskapsfilosofi, (2) vitenskapsteoretisk informert vitenskapshistorie og (3) vitenskapssosiologi og beslektede emner¡±.[4] Under beslektede emner siktet Tran?y trolig til studier av vitenskap som omhandler forholdet mellom vitenskapen og samfunnet for?vrig, som forksningspolitikk- og organisasjon og vitenskapsetikk. Vitenskapsteori ble her forst?tt i vid og inkluderende forstand, og Tran?y ser ikke ut til ? ha lagt noen ideologiske eller erkjennelsesteoretiske f?ringer p? innholdet i faget. I s? m?te er ¡¯vitenskapsteori¡¯ ? forst? videre enn engelske disipliner som ¡¯Science Studies¡¯, ¡¯Sociology of Scientific Knowledge¡¯ og ¡¯Science and Technology Studies¡¯, siden disse ofte er knyttet til bestemte ¡¯skoler¡¯ innenfor vitenskapsteorien. Men selv om Tran?y definerte termen vidt, er den likevel ikke triviell. Ved ? legge vekt p? vitenskapsteorien skulle v?re vitenskapelig informert markerte Tran?ys definisjon et visst brudd med det som hadde v?rt den eksisterende vitenskapsfilosofien i Norge. For ¡¯analytiske¡¯ filosofer og ¡¯kontinentale¡¯ filosofer har vitenskapsteori blitt forst?tt mer eller mindre synonymt med vitenskapsfilosofi. Selv om b?de N?ss og Skjervheim hadde innsikt i henholdsvis naturvitenskap og samfunnsvitenskap, f?r filosofisk teoretisering forrang for analyser og beskrivelser av faktisk forskning og innholdet i vitenskapelig kunnskap i deres deres arbeider. Det er rimelig ? anta at Tran?ys her var inspirert av den historiske vendingen innenfor filosofien som innebar en syntese av historiske, filosofiske og sosiologiske tiln?rminger til studiet av vitenskap.

For ? f? en viss oversikt over hvordan det sto til med den vitenskapsteoretiske aktiviteten ved landets universiteter sendte Tran?y ut et rundskriv til flere relevante institutter og enkeltpersoner. Svarene han fikk peker s?rlig p? to ting. For det f?rste at det var relativt liten aktivitet hva angikk forskning og undervisning innen vitenskapsteori sammenlignet med utviklingen av faget internasjonalt. Tran?y p?pekte at vitenskapsteorien hadde en langt h?yere stilling i Danmark, Sverige og Finland enn i Norge. P? bakgrunn av svarene han fikk, mente Tran?y at ¡±Norge er relativt tilbakeliggende med hensyn til de vitenskapsteoretiske fag¡±.[5] Han framhevet at s?rlig naturvitenskapenes historie var et neglisjert fag. Det eksisterte lite forskning innen norsk vitenskaps historie, og vitenskapsteoretisk informert vitenskapshistorie var n?rmest ikke-eksisterende. Dessuten fantes kun spredte vitenskapsfilosofiske arbeider i Norge, som N?ss¡¯ vitenskapsfilosofiske arbeid om hypotetisk-deduktiv metode og arbeid gjort innen samfunnsvitenskapenes teori av Skjervheim. Tran?y registrerte allikevel en tiltakende interesse for faget, og at mindre tiltak var p? planleggingsstadiet. For eksempel var initiativer innenfor de naturvitenskapelige fagene ved UiO om en endring av Examen Philosophicum med st?rre vekt p? vitenskapsteori.[6]

Tran?y mente det var god grunn til ? f?lge opp NAVFs initiativ med nye tiltak. Konkret foreslo han at NAVF burde arrangere en nasjonal konferanse om vitenskapsteori og opprette en vitenskapsteoretisk interessegruppe. P? bakgrunn av Tran?ys forslag arrangerte derfor NAVFs r?d for humanistisk forskning v?ren 1975 en konferanse om de vitenskapsteoretiske fags stilling i Norge p? Jel?ya, Moss. Her deltok rundt femti deltakere fra humaniora, samfunnsvitenskap, pedagogikk, medisin, og naturvitenskap.[7] Under konferansen ble det holdt innledende foredrag med p?f?lgende plenumsdiskusjoner relatert til de temaer Tran?ys hadde tatt opp. Deltakerne sluttet seg i all hovedsak til Tran?y analyse. Det var enighet om at vitenskapsfilosofi, vitenskapshistorie og dels vitenskapssosiologi var de sentrale vitenskapsteoretiske disiplinene, og at det skortet p? det vitenskapsteoretiske kunnskapsniv?et ved norske universiteter og h?yskoler. Derfor burde iverksettes tiltak for styrke den vitenskapsteoretiske kompetansen. En m?te man kunne gjennomf?re dette p? var ? opprette et tverrfaglig forskningsmilj? innen vitenskapsteori. P? denne m?ten kunne skape fruktbart Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö b?de mellom forskere fra de ulike underdisiplinene innefor vitenskapsteorien og v?re en viktig ressurs for ? stimulere vitenskapsteoretisk virksomhet ved de enkelte fag.

Det konkrete forslaget om ? opprette et fellesforum i vitenskapsteori i Oslo kom fra Jon Elster:

"Noe mer konkret vil jeg foresl? opprettet et vitenskapsteoretisk forskningsprogram, forskningsgruppe eller seminar, med f?lgende struktur. Programmet finansieres i f?rste omgang for en fem ?rs periode. Siktem?let er ? skape et integrert milj? for vitenskapsfilosofi, vitenskapshistorie og vitenskapssosiologi".[8]

Elster mente at det var grunner som talte for at et slikt seminar burde lokaliseres i Oslo, enten p? Blindern eller hos NAVF. Elsters begrunnelse var at det var her man hadde de rikeste boksamlingene og kildemateriale, s?rlig innenfor vitenskapshistorie. Dessuten, mente han at vitenskapsteorien bare kunne blomstre hvis den hadde en n?r kontakt med enkeltvitenskapene, og at Oslo var det sted hvor man hadde det st?rste og rikeste fagmilj?et. I plenumsdiskusjonen ble lokaliseringssp?rsm?let lite diskutert.[9] Det var allikevel en viss uenighet mellom sentrum og periferi, og noen mente at seminaret ikke m?tte ligge i Oslo, men for eksempel i Trondheim i tilknytning til NTH.

1979- 1984: Opprettelsen av Seminaret i vitenskapsteori som provisorisk institusjon ved UiO

Konferansen p? Jel?ya pekte p? en bred erkjennelse av behovet for ? styrke vitenskapsteorien. Det konkrete resultatet var at NAVF i juni 1976 opprettet et utvalg for vitenskapsteori. Utvalget st?ttet faglige arrangementer, og til ? gi arbeidsstipendier.[10] Ett av de viktigste utslagene var opprettelsen av SiV ved UiO i 1979. I 1976 foreslo filosofen Dagfinn F?llesdal og vitenskapsteoretikeren Jon Elster overfor det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo at det skulle opprettes et seminar i vitenskapsteori. If?lge F?llesdal ble forslaget m?tt med velvilje fra fakultetene og kollegiet, men p? grunn av en noe sen saksbehandling tok det tid f?r seminaret ble opprettet. F?rst den 9. mars 1979 vedtok kollegiet opprettelsen av SiV som en provisorisk institusjon ved UiO, p? en pr?veperiode p? fire ?r.[11] Det ble opprettet tilsvarende institusjoner ved de tre andre universitetene noen ?r senere, de s?kalte vitenskapsteoretiske forum, ved Universitetet i Bergen (1981), og Universitetet i Trondheim (1982) og Troms?.

Reglene for SiV ble fastlagt av kollegiet den 25. mai 1979, og har forblitt uforandret frem til idag.[12] I reglene for SiV heter det at det skulle v?re interfakult?rt og tverrfaglig seminar og organisert direkte under kollegiet. Styrets prim?re oppgave skulle v?re ? ¡±foreta det n?dvendige for avholdelse av et ukentlig seminar i vitenskapsteori¡±.  Styret ble utpekt av kollegiet som valgte filosofen Dagfinn F?llesdal som formann [13]. Vitenskapshistorikeren Nils Roll-Hansen som var ansatt hos NAVF fungerte som daglig leder fra 1979 til 1982, og Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼöet med vitenskapshistorikeren Per Str?mholm om ? utforme programmet for de ukentlige seminarene.[14]

Initiativet mottok relativt stor ?konomisk st?tte i begynnelsen. Allerede f?r SiV ble formelt opprettet mottok det bevilgninger fra NAVF. I 1977 fikk man en liten bevilgning til en hjelpel?rerstilling og fra 1978 dessuten bevilgninger til ? invitere utenlandske gjesteforelesere og til drifte det ukentlige seminaret. Bevilgningene fra Universitetet i Oslo tok til i 1980. Det ?ret hadde SiV et romslig budsjett til virksomheten sin (144 700 NOK) noe som ga muligheter til ? invitere flere utenlandske gjesteforelesere og bygge opp et h?ndbibliotek med vitenskapsteoretisk litteratur. Men de sjener?se oppstartsbevilgningene gjennom st?tte b?de fra NAVF og UiO, ble ikke videref?rt. Delvis skyltes dette at midlene fra NAVF bare gjaldt oppstartsperioden, og opph?rte i 1984 da NAVFs program for vitenskapsteori ble formelt avsluttet. Dessuten reduserte NAVF sine bevilgninger fra og med 1981. SiV lyktes ikke ? kompensere for dette gjennom ?kte bevilgninger fra UiO, og bevilgningene ble gradvis redusert i f?rste halvdel av 80-tallet. I 1984 var SiVs samlede bevilgninger p? 84 500. Reduksjonen var vesentlig st?rre en de nominelle tallene kan tyde p?. I en periode med betydelig inflasjon innebar dette at Seminarets ?konomiske grunnlag ble klart innskrenket. 

De begrensede ?konomiske midlene ga lite rom for institusjonell utvikling. Man klarte ikke ? ansette forskere slik man trolig hadde h?pet, og det administrative arbeidet ble gjort p? timebasert avl?nning eller dugnad. Allikevel klarte man ? drive et seminar med relativt h?yt aktivitetsniv?. Grunnen til dette er s?rlig at det fantes ildsjeler i milj?et, som organiserte foredrag og forelesningsrekker. Gjennom ? ekstensivt Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö med s?sterinstitusjonene ved de andre universitetene og fakulteter og institutter ved UiO delte man p? utgiftene i forbindelse med bes?k fra utlandet. Dessuten stilte gjesteforeleserne ofte beskjedne krav til honorar og standard p? seminarsted og innkvartering.

Virksomhetene: Ukentlige seminarer, konferanser og forelesningsrekker

SiVs viktigste virksomhet har i dets levetid v?rt ? arrangere ukentlige seminarer med vitenskapsteoretiske temaer.[15] Her har b?de utenlandske og norske personer innen faget blitt invitert for ? holde innlegg. Mange av de viktigste vitenskapsteoretikerne internasjonalt har bes?kt seminaret og n?r det gjelder de norske innlederne synes det rimelig ? hevde at ingen av dem med en viss innflytelse p? den hjemlige debattene har uteblitt. Seminarene har siden oppstarten og frem til i dag blitt avholdt etter en modell hvor det f?rst holdes et ¨¦n times innledende foredrag og med en like lang p?f?lgende ¨C og ofte frisk ¨C diskusjon. Hensikten med seminarene har hele tiden v?rt ? skape et faglig forum, b?de for de som har forsket i vitenskapsteori og for andre akademikere som har v?rt interessert i vitenskapsteoretiske sp?rsm?l innen sitt fagomr?de. P? denne m?ten har seminarene hatt en todelt misjon. P? den ene siden har intensjonen v?rt ? legge til rette for et forskningsmilj? innen vitenskapsteori i Oslo. P? den andre siden har man har man fors?kt ? heve den vitenskapsteoretiske kompetansen ved UiO generelt. Det har v?rt viktig for de som har drevet seminarene ? dekke vitenskapsteoretiske sp?rsm?l innen alle fagomr?der for slik ? trekke til seg akademikere og studenter fra hele universitetet.

Det ukentlige seminaret, som i lenge ble avholdt p? fredager og gikk under navnet ¡±Fredagsseminaret¡±, startet opp allerede v?ren 1975 etter initiativ og under ledelse av Nils Roll-Hansen. Per Str?mholm fungerte som daglig leder for seminaret fra 1976 til 1982. Etter at NAVFs hjelpel?rerbevilgninger falt bort ble den daglige driften en periode utf?rt av formannen og medlemmer av styret. Oppm?tet i den f?rste perioden varierte sterkt, med alt fra under ti til over hundre personer, med et gjennomsnitt p? rundt tolv personer.[16] Selv om det er vanskelig ? si noe om oppm?tet i andre perioder hvor man ikke har f?rt noen oversikt, er hovedinntrykket at antallet oppm?tte har ligget p? mellom tjue og tretti personer i gjennomsnitt. Noen navn og temaer har ogs? trukket sv?rt mange tilh?rere, slik som Thor Heyerdal og Jon Elster, og forskningsfusk og ¡¯intelligent design¡¯.

N?r det gjelder hvem som m?tte opp p? de ukentlige seminarene i perioden, virker det som de fleste fag var representert. S?rlig var interessen stor blant fysikere, kjemikere, biologer, matematikere og filosofer. Noen av medlemmene av styret, slik som Dagfinn F?llesdal, Knut Erik Tran?y, og matematikerne Karl Egil Aubert og Jens Erik Fenstad, dukket opp p? seminarene med jevne mellomrom. Det var ogs? en del personer, som enten selv forsket innenfor vitenskapsteori eller var s?rlig interesserte, som dukket opp med regelmessig. Her kan det nevnes filosofene ?yvind Baune, Helge H?ibraaten, Matthias Kaiser og Tore Lindholm, og vitenskapshistorikerne Robert Marc Friedman, Nils Roll-Hansen og Per Str?mholm. Disse personene hadde dessuten en privat diskusjonsgruppe i vitenskapsteori hvor artikler under utarbeidelse ble lagt frem for diskusjon. Men selv om seminarene hadde en hard kjerne av interesserte som m?tte opp regelmessig, var det ogs? slik at det var flere som bes?kte seminarene kun de gangene det var temaer som interesserte dem s?rlig. Denne ?penheten og kontakten med personer utenfor det vitenskapsteoretiske milj?et har v?rt noe SiV har etterstrebet.

If?lge Matthias Kaiser var terskelen i relativt lav for ? komme med innlegg p? fredagsseminaret i den f?rste perioden. Her kunne man legge fram egne arbeider, enten de var ferdige eller under utarbeidelse, med muligheter for ? motta kritikk og innspill fra de oppm?tte. Flere av dem som prim?rt forsket i vitenskapsteori brukte p? denne m?ten seminaret som et forum for ? f? innspill til egen forskning. I sammenligning er kanskje terskelen for ? komme med innlegg p? seminarene noe h?yere i dag. Men fremdeles er det slik at flere innledere holder bruker SiV som et instrument for egen forskning.  

N?r det gjelder hvilke temaer som ble tatt opp p? seminarene i den f?rste perioden er det mulig ? spore noen tendenser. Programmet var dominert av vitenskapshistorie, vitenskapsfilosofi og allmenn vitenskapsteori, dvs. generelle sp?rsm?l knyttet til vitenskapens rasjonalitet og objektivitet.[17] Vitenskapssosiologi og forskningspolitikk var ogs? representert med innlegg, men i langt mindre grad. Programmet omhandlet dessuten s?rlig temaer knyttet til naturvitenskap, mens samfunnsvitenskap og humaniora var mindre representert helt i begynnelsen. Hovedforklaringen er trolig at de personene som var involvert i utformingen av programmet hovedsakelig var interessert i naturvitenskapelige temaer. SiV har hele tiden v?rt en liten institusjon basert p? innsatsen og initiativet til enkeltpersoner. Derfor har programmet blitt preget av interessene til de som p? et gitt tidspunkt er ansvarlige for programmet. Utover p? nittitallet var humaniora og samfunnsvitenskap langt sterkere representert p? programmet, som f?lge av at personer som litteraturviteren Stein Haugom Olsen og sosiologen Ragnvald Kalleberg har hatt ansvaret for utformingen av programmet. En annen grunn var trolig at man ans? naturvitenskapene som mer neglisjert enn samfunnsvitenskapene og de humanistiske fagenes vitenskapsteori. Innenfor samfunnsvitenskap og humaniora har fagenes historie og grunnlagsproblemer tradisjonelt blitt behandlet internt i de enkelte fag i sammenligning med det som har v?rt tilfelle i naturvitenskapene. Allikevel, Seminarets orientering i retning av naturvitenskap var ikke ukontroversiell, og f?rte nok til at man ikke greide ? trekke til seg mange humanister og samfunnsvitere i den f?rste perioden. At humanister som Inger Moen, Thomas Krogh og Stein Haugom Olsen senere ble involvert i driften av SiV p? slutten av 80-tallet var trolig et resultat av et ?nske om ? oppn? st?rre grad av likevekt mellom humaniora og naturvitenskap.

Noen internasjonale navn er verdt ? trekke fram fra den f?rste perioden. Den ledende vitenskapshistorikeren Everett Mendelsohn fra Harvard University holdt foredrag for SiV b?de i 1976 og 1978. Andre sentrale vitenskapshistorikere som Robert Olby (Leeds University), Robert Kargon, og Roy Porter (London) bes?kte ogs? seminaret. Viktige vitenskapsfilosofer p? programmet som b?r nevnes er Larry Laudan (Pittsburg), William Newton-Smith (Oxford), Joseph Agassi (Boston), Patrick Suppes (Stanford) og Nancy Cartwright (Stanford). Vitenskapssosiologen Barry Barnes holdt foredrag for SiV og var ogs? hovedinnleder p? en konferanse p? T?mte i 1980, da kunnskapssosiologiens hans var sv?rt sentral internasjonalt og skapte store debatter. Alle navnene ovenfor har v?rt toneangivende for utviklingen av vitenskapsteorien internasjonalt. I denne perioden inviterte man ogs? tre utenlandske gjesteforeleserne for et noe lengre opphold ved UiO for ? holde forelesningsrekker innen vitenskapsteoretiske emner. Filosofen Morton White (Princeton), biologihistorikeren og -filosofen David Hull og biologihistorikeren Robert Olby holdt forelesninger i regi av SiV over to til tre uker i 1978 og 1979. 

En annen viktig virksomhet SiV har organisert er seminarer over flere dager og st?rre internasjonale eller nasjonale konferanser. Med utgangspunkt i gjesteforelesere p? Fredagseminaret arrangerte SiV mindre konferanser ved UiOs kurssenter p? T?mte i Hurdal. Her m?ttes deltakere for ? presentere innlegg og diskutere temaene mer intensivt. Det f?rste T?mteseminaret ble avholdt i 1977 om temaet vitenskapens etiske og ideologiske problemer, med Knut Erik Tran?y som hovedinnleder. I 1979 ble det arrangert konferanse p? T?mte om vitenskapelig rasjonalitet med William Newton-Smith som hovedinnleder, og i 1980 om kunnskapssosiologi med Barry Barnes som hovedinnleder. Dessuten holdt man en konferanse om vitenskapsteori og transcendentalfilosofi med den hensikt ? bringe de vitenskapsteoretiske ¡¯skolene¡¯ i Norge i n?rere kontakt med hverandre. Det ble ogs? avholdt to st?rre nordiske konferanser om metodeproblemer i humanistiske vitenskaper (1979) og skandinavisk naturvitenskap og teknologi omkring 1900 (1980).

SiV arrangerte ogs? forelesningsrekker ved UiO i vitenskapsteoretiske emner. P? denne m?ten fungerte milj?et rundt Seminaret som en vitenskapsteoretisk ressurs for UiO. Forelesningsrekkene var generelle innf?ringskurs i vitenskapsteoretiske disipliner som vitenskapshistorie, forskningspolitikk og vitenskapsfilosofi. Robert Friedman, Jon Elster, Per Str?mholm, Finn ?serud, Nils Roll-Hansen og Harald Wergeland holdt alle forelesninger vitenskapsteoretiske emner ved UiO i denne perioden. Man fortsatte ? holde slike med slike forelesningsrekker frem til 1990.[18]   

1985-1991: SiV etablert som permanent institusjon ved UiO

I 1984 var SiVs pr?veperiode over, og styret ?nsket ? etablere SiV som permanent institusjon ved UiO. I rapporten SiVs styre skrev om virksomheten fra 1979 til 1984, som ble brukt i s?knadsarbeidet, mente man at Seminaret hadde oppn?dd m?lsettingen om ? fungere som et faglig forum for de som forsket i vitenskapsteori, og at det hadde gitt viktige impulser til en rekke av UiOs fagmilj?er.[19]  Man anmodet derfor kollegiet om at SiV ble opprettet som permanent institusjon ved UiO. Styret beklaget at man gradvis hadde f?tt redusert sine ?konomiske midler, noe som gjorde det vanskelig ? opprettholde et h?yt aktivitetsniv? med foredrag og konferanser, og ? bygge opp et vitenskapsteoretisk bibliotek. For de f?lgende ?r mente styret at det var behov for ? ansette en daglig leder for ? kunne gjennomf?re driften av fredagsseminaret og de andre virksomhetene. Dessuten mente man det var behov for ? opprette faste vitenskapelige stillinger ved UiO for ? styrke forskningen og undervisningen i vitenskapsteori. Man mente det var ?nskelig om alle fakulteter hadde stillinger i vitenskapsteori, s?rlig med henblikk p? innf?ringen av den nye doktorgradsordning ved flere av UiOs fakulteter hvor dette var planlagt ? ha et sterkt innslag av vitenskapsteori. Dav?rende prorektor ved UiO og medlem av styret Knut Erik Tran?y sendte et notat til kollegiet, hvor han ba om at SiVs fremtidige status ble avklart.[20]

Styrets ?nske om en videref?ring av SiV ble innfridd. Kollegiets arbeidsutvalg vedtok 19. oktober 1984 at SiV skulle bli etablert som en permanent institusjon ved UiO, med samme regler som f?r, og med den samme interfakult?re profilen ved at det ikke skulle ligger under et bestemt fakultet eller institutt.[21] I 1985 oppnevnte kollegiets arbeidsutvalg et nytt styre for SiV med Nils Roll-Hansen som formann.[22] Tore Lindholm ble daglig leder for SiV fra h?stsemesteret 1984 og alternerte i stillingen med Matthias Kaiser i de p?f?lgende ?rene.

SiVs anbefaling om at det ble opprettet stillinger ble derimot ikke tatt til f?lge. Til dags dato har det ikke lykkes SiV ? opprette en egne stillinger. Derimot ble det i 1985 opprettet UiO en personlig professor II-stilling i vitenskapsteori til Nils Roll-Hansen, som da ogs? var ansatt ved NAVFs utredningsinstitutt. Stillingen var tiltenkt ? ha n?r tilknytning til SiV, slik at Roll-Hansen kunne bidra til den daglige driften. Roll-Hansen valgte ? ha tilknytning til Biologisk institutt, og SiV disponerte kontorer der.[23] Roll-Hansen har v?rt en sentral skikkelse i utformingen av SiV i flere perioder fra begynnelsen og frem til han trakk seg helt ut av Seminarets ledelse i 2005. Hans p?virkning er kanskje s?rlig tydelig gjennom den store vekten som har blitt lagt p? biologiens historie og politiske betydning.

Samfunns?konomen Aanund Hylland var styreformann for 1987 og 1988, og Inger Moen var styreleder i 1989 og 1990.[24] Hylland var involvert i Seminaret p? flere tidspunkter som seminardeltaker og innleder. Han gjennomf?rte ogs? systematiske fors?k p? ? ?ke bevilgningene til SiV fra UiO, som, dessverre for SiV, ikke ble innvilget. Innholdet i de ukentlige seminarene fikk ingen innholdmessig endring dreining under Hylland og Moens formannskap. Dette hang trolig sammen med at det var andre personer, Geir Hestmark, Tore Lindholm, Matthias Kaiser, Nils Roll-Hansen og Bernt Stigum som delvis utf?rte denne oppgaven. Moen mente at en grunn til at hun ble oppnevnt som styreleder hang sammen med at hun var humanist.[25] Ved ? oppnevne Moen h?pet man kanskje at programmet skulle f? en dreining mot humaniora, som hadde v?rt underrepresentert p? programmet. Men som Moen har understrekt, var hun fonetiker, og av dem p? Historisk-filosofiske fakultetet som var i n?rmest kontakt med naturvitenskap i forskningen sin. En annen grunn til ? oppnevne Moen som styreleder var trolig ogs? at hun var kvinne. SiV hadde i stor grad v?rt en mannsdominert institusjon, b?de hva gjelder styrets sammensetning og dem som m?tte opp p? seminarene. Moen var en de f? kvinner som hadde v?rt interessert i Seminaret p? 80-tallet.  

?konomi 1985-1991: Fremdeles knappe midler

Ettersom NAVF hadde stoppet sine bevilgninger til SiV i 1984 fikk det n? alle sine midler fra UiO. Selv om UiO hadde etablerte SiV som institusjon var det sv?rt vanskelig ? f? UiO til ? f?lge opp SiV ?konomisk. Etter bunniv?et i 1984 hvor Seminaret mottok 84 500 kroner i samlet st?tte, ?kte bevilgningene fra 1984 til 1985 med en samlet bevilgning p? 135 000,- etter en tilleggsbevilgning p? 30 000. For 1986 var bevilgningene p? 138 000,- og 145 000,- for 1987. Dette var allikevel langt under den summen man hadde forutsatt i rapporten som l? til grunn for vedtaket i kollegiet om ? gj?re SiV til permanent organ ved UiO. Der mente man at de samlede bevilgninger p? 145 000 i 1980 var n?dvendig for ? opprettholde en aktiv virksomhet, noe som tilsvarte 238 000 1986-kroner og SiVs styre argumenterte overfor kollegiet om at UiO bevilget en sum tilsvarende den man hadde fra 1980.[26] Universitets bevilgninger til SiV ?kte ikke nevneverdig i perioden 1985-91, og l? i 1991 p? rundt 150 000,-[27]. Generelt sagt bedret ikke SiVs ?konomiske situasjon seg f?r i 2000.

Resultatet var man fikk problemer med ? gjennomf?re minimumsdriften med avholdelse av de ukentlige seminarene. Det ga heller ikke rom for ? ansette noen faste personer i administrative stillinger eller delte forskerstillinger slik man hadde h?pet. I denne perioden var Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼöet med andre institusjoner ved UiO og de andre norske universitetene p? det st?rste. If?lge Matthias Kaiser var andre institusjoner villige til ? dele p? utgiftene n?r foredragsholderne hadde relevans for andre fag. Dette gir et godt bilde av hva slags institusjon SiV har v?rt. Selv om SiV i store perioder har hatt ubetydelige midler, har den fungert som en initiativtaker for debatter og tiltak ved UiO.

Virksomhetene 1985-1991

Selv om SiV ?konomiske midler var begrenset er det sl?ende hvor stor aktivitet i denne perioden var, b?de n?r det gjelder innholdet i fredagsseminarene og antallet forelesningsrekker. Hovedgrunnen til dette henger trolig sammen med innsatsen til ildsjeler som Matthias Kaiser og Tore Lindholm og opprettelsen av Roll-Hansens stilling.

Fredagsseminaret ble avholdt om tidligere, og med gjennomf?rt med flere internasjonale navn som Arthur Caplan, Philip Kitcher, Bruno Latour, Richard Bernstein, Richard Burian og Niklas Luhman. Oppm?tet i perioden l? p? et gjennomsnitt p? mellom 20 til 30 personer. Noen av de internasjonale navnene trakk over 100 tilh?rere. H?stsemesteret 1990 og v?rsemesteret 1991 hadde fredagsseminarene vitenskapsetikk, forskningspolitikk og andre normative sider ved vitenskapen som hovedtema. Dette temaet hadde ikke spilt en sentral rolle tidligere, og skulle bli stadig viktigere i andre halvdel av nittitallet. I januar 1991 ble det avholdt helgeseminar om ¡±Milj?- og utviklingsforskning mellom vitenskaps og politikk¡± i regi av Nils Roll-Hansen og Nils Christian Stenseth, med norske innledere.

I 1985 ble det arrangert konferanse p? T?mte om kvinneforskning, som begynte ? gj?re inntog i norsk akademia da. Innleggene fra konferansen ble dessuten publisert som en del av det som nok var planlagt ? skulle bli en skrifteserie utgitt av SiV, men st?r forel?pig som f?rste og eneste nummer.[28] Denne konferansen var if?lge Matthias Kaiser en av de f? aktivitetene i SiVs regi fra denne perioden som fikk en viss medieoppmerksomhet. I 1986 holdt man en konferanse p? t?mte med temaet ¡±biologi og adferd - hjernen i fokus¡±. Dessuten holdt Tore Lindholm, Matthias Kaiser, Nils Roll-Hansen forelesningsrekker i vitenskapsfilosofi og -historie.

?n konferanse er s?rlig verdt ? nevne fra denne perioden. I mai 1989 ble det ?rlige nordiske filosofisymposiet avholdt i Oslo med temaet ¡±Scientific Knowledge and Scientific practice¡±. Her var det foredrag av sentrale filosofer som Nancy Cartwright (Stanford), Kathleen Wilkes (Oxford) og Ilkka Ninniluoto (Helsinki). Arrangementskomiteen ble ledet av Nils Roll-Hansen sammen med Matthias Kaiser og filosofene Olav Gjelsvik (UiO) og Sigurd Skirbekk (Universitetet i Bergen). Midlene til konferansen fikk man fra NAVF og Nordisk Ministerr?d. Noen av foredragene ble publisert i en spesialutgave av filosofitidsskriftet Synthese med Kaiser som gjesteredakt?r.[29]

Vitenskapsteori ved UiO rundt 1990

Matthias Kaiser skrev i 1991 et strateginotat om SiV, som peker p? mange av de problemer SiV sto overfor i perioden 1985-91 hvor Kaiser var n?rt involvert b?de i Seminarets administrative drift og utforming av programmet. Det kanskje viktigste poenget han pekte p? var at

"(...) det enn? ikke har lyktes ? bygge opp et bredt milj? av forskere som har vitenskapsteori som sitt vanlige arbeidsfelt. Vitenskapsteori har nok - dessverre - kummerlige k?r ved UiO for tiden. Sett i internasjonal sammenheng og den betydning vitenskapsteorien har f?tt f. eks. ved de fleste amerikanske universiteter, er det noks? lite som foreg?r ved UiO. (...) SiVs n?v?rende n?kkelpersoner med vitenskapsteori som arbeidsfelt har neste alle sin arbeidsplass, helt eller delvis, utenfor UiO¡± (se fotnote 27).

Kaiser har senere ment at selv om SiV var vellykket ved ? bringe mange internasjonale st?rrelser til UiO og skape et vitenskapsteoretisk forum for hele UiO, resulterte ikke virksomheten i publikasjoner og utdanning av studenter.[31] Han pekte p? at det helt fra starten hadde v?rt vanskelig ? f? studenter til ? m?te opp p? seminarene. I forbindelse med opprettelsen av SiV som permanent institusjon mente kollegiet SiV burde fors?ke ? trekke studentene mer inn. Kaiser mente hovedgrunnen til at man ikke lyktes med dette var at SiV ikke hadde noen plass i de vanlige undervisningen og at ingen kunne oppn? vekttall eller en grad ved SiV.  Dette gjorde det ogs? vanskelig til ? f? til en rekruttering vitenskapsteoretiske fag ved UiO.

1991-1997: Humanistisk dreining

V?ren 1991 ble Stein Haugom Olsen valgt til ny formann og satt frem til 1997. Dette innevarslet en viss dreining av tematisk innhold p? seminarene innenfor samme institusjonelle ramme.[32] Haugom Olsen var en aktiv styreleder som hadde ansvaret for den daglige driften, og i perioder, organiseringen av fredagsseminarene. Thomas Krogh, Bernt Stigum, Marit Kirkevold, Nils Roll-Hansen bidro i perioder med ? drive seminarene. Det skjedde ingen betydelige endringer i SiVs ?konomiske situasjon i perioden. I 1995 var de totale bevilgningene fra UiO p? 167 000,-. Haugom Olsen s?kte flere ganger om moderate ?kninger i bevilgningene for ? kompensere for inflasjon, men fors?kene f?rte som tidligere ikke fram. 

Haugom Olsens periode som formann og daglig leder av SiV innebar en viss dreining av innholdet p? de ukentlige seminarene i retning av temaer knyttet til humaniora. Haugom Olsen tok initiativet til flere arrangementer de humanistiske fagenes vitenskapsteori. For eksempel hadde man i v?rsemesteret 1992 en rekke p? seks foredrag i de humanistiske fagenes vitenskapsfilosofi med foredrag av internasjonale navn som Alan Tomey, R. A. Sharpe og Kendall Walton. Litteraturteori, estetikk, filologi og hermeneutikk var godt representert p? programmet i store deler av Haugom Olsens tid som styreleder. Men dreiningen m? ikke overdrives. Det kan virke som SiV hadde opparbeidet seg et feilaktig rykte som et forum for diskusjon av naturvitenskapelige temaer prim?rt. Det virker som om dette er bedre beskrivelse p? hvem som dukket opp p? seminarene og hvem som sto bak dem enn innholdet. Men selv om de personene som hadde v?rt viktigst i utviklingen av SiV fra oppstarten og begynnelsen av 90-tallet var orientert mot naturvitenskap, slik som Roll-Hansen, Kaiser og Str?mholm, f?rte ikke dette til en neglisjering av andre fakulteters fag. Hvis man ser n?rmere p? programmet har temaer av humanistisk, teologisk og samfunnsvitenskapelige karakter en betydelig plass helt siden 1982. Det var kun i oppstarten fra rundt 1978 til begynnelsen av 80-tallet at naturvitenskapelige temaer kan sies ? ha dominert. Det som imidlertid er riktig, er at flere sentrale akt?rer har inntatt en relativt rasjonalistisk og, vil noen hevde, positivistisk posisjon, sammenlignet de mer relativistiske og konstruktivistiske retningene som dukket opp innenfor vitenskapsteorien utover p? 80- og 90-tallet.

I 1995 arrangerte SiV ved Nils Roll-Hansen og Stein Haugom Olsen en st?rre konferanse over tre dager om forskningspolitikk, ¡±Governing Science. Principles, Possibilities and Limitations¡± i Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö med Senter for teknologi og menneskelige verdier og Filosofisk institutt ved UiO. Den f?rste dagen var viet den aktuelle forskningspolitiske situasjonen i Norge og man var s?rlig opptatt av ? stimulere til debatt om utformingen av norsk forskningspolitikk og den historiske bakgrunnen for den. De to andre dagene fokuserte p? debattene mellom rasjonalister og konstruktivister i vitenskapsteorien, og hvilke implikasjoner denne debatten kan ha for utformingen av forskningspolitikk. Her var det innlegg av blant andre Steve Fuller, Stephen Cole og Aleksei Kojevnikov. Konferansen var relativt godt bes?kt med 65 oppm?tte den f?rste dagen, og 45 oppm?tte hver av de andre dagene.[33] Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼöspolitiske sp?rsm?l kom til ? spille en stadig mer fremtredende rolle p? programmet i ?rene som fulgte.

1997-2005: Vekt p? forskningspolitikk og sosiologi

Etter at Haugom Olsen trakk seg, ble Nils Roll-Hansen igjen styreleder, og satt fram til 2005.[34] I likhet med Haugom Olsen var Roll-Hansen en aktiv styreleder som ogs? tok seg av den daglige administrative driften, samt ? bidra til utforming av Seminarets innhold. Som tidligere fors?kte man ? rullere p? ledelsen av de ukentlige seminarene. Vitenskapshistorikeren Peder Anker, fysikeren og pedagogen Andreas Quale, og Ragnvald Kalleberg var alle ansvarlig for utforming av de ukentlige seminarene i perioden.

Hvis det er noe som peker seg ut i denne perioden, m? det v?re at det ble st?rre vekt p? forsknings- og universitetspolitiske temaer og forholdet mellom vitenskap og samfunn enn tidligere. Eugenikk ble tatt opp flere ganger. Daniel Alexandrov holdt et foredrag om eugenikk i Russland v?rsemesteret 1997. Roll-Hansen organiserte tre st?rre internasjonale konferanser om eugenikkens historie november samme ?r, og om eugenikk i Norden og Skandinavia i 2000 og 2001.[35] En annen ting som er verdt ? nevne er at flere foredrag tok opp kontroversene om vitenskapelig objektivitet og rasjonalitet knyttet til de s?kalte vitenskapskrigene (science wars), og de implikasjoner de hadde for vitenskapenes stilling i samfunnet. Herunder arrangerte man seminarer om sosialkonstruktivistiske tiln?rminger til vitenskap innefor kunnskapssosiologien og vitenskapsstudier med innledere som Finn Collin (?) (K?benhavns), Francoise Balihar (Paris), Andrew Pickering og Steven Shapin. Nils Roll-Hansen har pekt p? at SiV kunne spille en rolle for ? skape et felles diskusjonsforum for de ulike tiln?rmingene man fant innenfor vitenskapsteori i Norge og ved UiO. 

Senter i vitenskapsteori ved UiO?

Ved Universitetet i Bergen ble SiVs s?sterinstitusjon, Forum for vitenskapsteori, utvidet til et Senter for vitenskapsteori i andre halvdel av 80-tallet. Senteret fikk en fysisk plassering, egne vitenskapelige stillinger og ansvaret for undervisning i vitenskapsteori ved doktorgradsprogrammene. Det har v?rt flere fors?k p? ? utvide SiV til et tilsvarende senter med egne forskerstillinger og undervisningsansvar, men ingen av dem har f?rt frem. 

I utgangspunktet var SiV ikke tiltenkt en status som et eget institutt eller en egen institusjon med vitenskapelig ansatte, studenter og stipendiater. Etter hvert s? imidlertid flere av de som var involvert behovet for at man utvidet SiV til en mer utviklet institusjon. Det var flere grunner til dette. Matthias Kaiser har pekt p? at selv om SiV drev aktiv seminar- og konferansevirksomhet var det ikke mange konkrete resultater av arbeidet.[36] Med unntak av Nils Roll-Hansens professor II-stilling fikk man ikke opprettet noen faste stillinger. Siden SiV ikke hadde egne vitenskapelige stillinger foregikk det ingen forskning i SiVs regi og virksomheten resulterte i f? publikasjoner. Selv om SiVs arrangerte forelesningsrekker i vitenskapsteori for studenter og ansatte var det ikke mulig ? ta vekttall som del av en universitetsgrad ved SiV, og man slet med rekrutteringen.

I 1992 la ?yvind Baune, Dagfinn F?llesdal og Nils Roll-Hansen frem et forslag om ? opprette en avdeling for vitenskapsteori ved UiO.[37] Bakgrunnen for dette var opprettelsen av et nytt institutt i filosofi, med en avdeling for filosofi og en avdeling for examen philosophicum. Vitenskapsteori hadde lenge v?rt en sentral del av Examen Philosophicum. Her s? man muligheten for ? opprette en egen avdeling i vitenskapsteori som kunne spille en rolle i utformingen og undervisningen i vitenskapsteori for Examen Philosophicum, og UiOs doktorgradskurs. I forslaget la man vekt p? at denne rollen ikke kunne fylles p? en tilfredsstillende m?te med mindre fantes et aktivt forskningsmilj? som stadig fornyet seg. Det hadde v?rt et problem at blant dem som underviste i vitenskapsteori ved Examen Philosophicum var det f? som forsket i faget. Man mente at ved ? opprette en avdeling for vitenskapsteori kunne man skape et forskningsmilj? som var internasjonalt p? h?yden. Et annet poeng var at man kunne innlemme det nye masterprogrammet ¡±Samfunn, vitenskap og teknologi¡± gjennom ESST-studieprogrammet (The European Interuniversity Association on Society, Science and Technology), som UiO var i ferd med ? slutte seg til, i den planlagte avdelingen.

I forslaget ble vitenskapsteori definert i tr?d med Tran?ys definisjon fra 1974 som de disipliner som har vitenskap som sitt studieobjekt. Man la vekt p? at en fruktbar vitenskapsteori m? ta utgangspunkt i enkeltfagenes behov og interesser, og at forskning i vitenskapsteori slik sett b?r v?re desentralisert. Likevel framholdt at det finnes en viss enhet mellom vitenskapene s?rlig knyttet til forholdet mellom vitenskapen og samfunnet for ?vrig, og hvordan forskningen skal styres. I tillegg kunne en slik avdeling motvirke hva man s? p? som en svakhet ved vitenskapsteorien slik det hadde utviklet seg i Norge og internasjonalt ved at den ble mer oppsplittet og mindre og mindre etterpr?vbar.

Et annet incentiv om ? opprette et senter i vitenskapsteori, eller forskning om forskning som man valgte ? kalle det, kom fra innstillingen fra Arbeidsgruppen for vurdering av de etikk- og verdirelaterte fagmilj?er ledet av Svein Aage Christoffersen fra 1993.[38] Et av arbeidsgruppens mandat var ? vurdere en ny organisasjonstilknytning for SiV. Her s? man for seg to alternativer. Enten kunne SiV inng? i en ny enhet for forskning om forskning som et bidrag til enhetens kompetansegrunnlag i vitenskapsteori. SiV var her tiltenkt en rolle som vitenskapsteoretisk tilvekst til Senter for medisinsk etikk og TMV som var lokalisert i forskningsparken. Gruppen mente det var behov for ? heve kompetansen i vitenskapsteori ved de ulike fakultetene, som n? hadde ansvaret for den obligatoriske undervisningen i vitenskapsteori som n? var innf?rt ved doktorgradsutdanningene ved UiO. Man s? for seg at man ved ? opprette en enhet for forskning om forskning med SiV som byggesten kunne skape et interfakult?rt kompetansesenter for fakultetene. Hvis man gikk for denne modellen ville SiV opph?re som egen organisasjon. Det andre alternativet var ? knytte SiV til filosofisk institutt som en avdeling for vitenskapsteori i tr?d med forslaget fra Baune, F?llesdal og Roll-Hansen ?ret f?r.

Ingen av disse forslagene knyttet til SiV ble tatt til f?lge. Kollegiet gikk imot ? opprette et en enhet for forskning om forskning slik Chrisoffersen-utvalget hadde anbefalt. Dessuten ble ESST-programmet ble lagt til det Samfunnsvitenskapelige fakultet og ikke til det Historisk-Filosofiske-fakultet slik man hadde foresl?tt. Grunnen til dette var ? spore i at ledelsen ved fakultetet ikke var interessert i ? ta p? seg ansvaret for programmet. Dette innebar at en viktig begrunnelse for en avdeling for vitenskapsteori ved Filosofisk institutt falt bort.

I 1999 ble det gjort nok et fors?k p? ? utvide SiVs virksomhet. Ragnvald Kalleberg, som ble sentral innenfor SiV fra andre halvdel av 90-tallet, s?kte sammen med Nils Roll-Hansen, om ? f? opprettet et Forum for vitenskapsstudier og fagetikk ved UiO. Kalleberg hadde v?rt leder for Universitetets ¡±Innsatsomr?de for etikk¡± (1995-99), som hadde utviklet et Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö med SiV ved ? arrangere seminarer og konferanser i forsknings- og universitetspolitikk. Fagetikk hadde v?rt det sentrale arbeidsomr?det for Innsatsomr?det for etikk, og Kalleberg og Roll-Hansen s? her en mulighet til ? utvide SiV gjennom ? inkludere fagetikk eksplisitt som en del av fagomr?det vitenskapsstudier. I forslaget som ble sendt til universitetsledelsen defineres forumets fagomr?de som ¡±forskning om forskning eller vitenskapsstudier, inklusive de etiske og normative utfordringer som man m?ter ikke bare i forskning, men ogs? i andre former for faglig virksomhet, som profesjonsetikk¡±.[39] Med fagetikk mente man etiske og verdimessige sp?rsm?l knyttet til forskjellige former for faglig virksomhet, herunder forskning, utdanning, formidling og profesjonsvirksomhet.

Forumet som her ble foresl?tt var ikke egentlig ? anse som et senter eller eget institutt, men snarere et felles forum for de sentere og institutter som arbeidet innenfor feltet. P? samme m?te som SiV hadde fungert som et fellesforum for hele UiO, skulle hensikten med et Forum i vitenskapsstudier og fagetikk v?re ¡±en m?teplass for forskjellige spesialiteter og motstridende teorier og forskningsprogrammer innenfor feltet vitenskapsstudier og fagetikk¡±, Man begrunnet dette med at: ¡±Siden dette er et splittet fagfelt hvor motsetningene ogs? vil skjerpes p? grunn av de n?re forbindelsene til forsknings- og universitetspolitiske stridssp?rsm?l, er det stort behov for en relativt n?ytral m?teplass for dialog og fri saklig debatt¡±. Slik sett var forslaget en utvidelse av SiV som debattforum med fagetikk som en del av fagomr?det. Man s?kte om moderate midler, rundt ¨¦n million kroner, hovedsakelig til ? l?nne en faglig leder i halv stilling og en forsker/konsulent i hel stilling, samt drift av forskerseminar.

Selv om ledelsen ved UiO ikke valgte ? opprette et slikt forum var ikke fors?ket helt forgjeves. Etter at Forumet ble lagt p? is, s?kte Roll-Hansen om ?kte midler til SiV som ble innvilget. For 2000 fikk SiV ?kt sine bevilgninger fra 178 000 (1999) til 484 000 kroner. I dag har SiV et budsjett p? rundt 570 000,-. Med andre ord, selv om man ikke fikk realisert akkurat det man ?nsket, har SiV siden da hatt gode ?konomiske betingelser for ? videref?re og utvide driften. Man har kunnet frikj?pe daglig leder og ansvarlig for de ukentlige seminarene og arrangere flere st?rre konferanser. Man har ikke v?rt avhengig av de involvertes dugnadsinnsats som hadde v?rt n?dvendig tidligere.

Det er ikke plass her til ? g? inn i detalj p? hvorfor Universitetets ledelse ikke st?ttet forslagene om ? etablere en avdeling eller forum i vitenskapsteori ved UiO. Noen sentral grunner kan allikevel v?re verdt ? nevne. For det f?rste var det en betydelig konkurranse med andre sentere som delvis overlappet med SiVs fagomr?de. Allerede i 1988 hadde man opprettet TMV, som senere ¡¯fusjonerte¡¯ med ESST-programmet som Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur. Dessuten hadde man Senter for medisinsk etikk, Forum for Universitetshistorie, Senter for Kvinne- og kj?nnsforskning og Etikkprogrammet, som mer eller mindre var involvert i vitenskapsteoretiske sp?rsm?l. Et annet viktig poeng knytter seg til fagpolitiske vurderinger. Nils Roll-Hansen har pekt p? at sentrale akt?rer i SiV, deriblant han selv, nok sto for et mer rasjonalistisk og realistisk syn p? vitenskap enn det som konstruktivistiske og eksternalistiske perspektiver p? vitenskap som preget akademiske milj?er i Norge og internasjonalt p? 90-tallet og frem til i dag.[40]

2006 til i dag  

I 2005 ga Nils Roll-Hansen beskjed om at han ville trekke seg fra SiV. Han hadde da v?rt involvert i SiV i nesten hele dets levetid. Han kontaktet rektor Arild Underdal med forslag om nytt styre. Roll-Hansen skrev et notat om SiVs status og fremtid og anbefalte at SiV burde videref?res, som en selvstendig tverrfaglig institusjon under Universitetsstyret.[41] Han la vekt p? at det eksisterte et behov for et m?tested for de fagmilj?er falt innenfor vitenskapsteori. Han pekte dessuten p? at SiV hadde klart ? knytte kontakter med institusjoner utenfor UiO, som Norges Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼösr?d, departementene, og forskningsinstituttene og de forskningsetiske komiteene, og SiV slik sett kunne spille en rolle for de forskningspolitiske debattene.

Rektor s? behovet for at SiV burde bli evaluert f?r man bestemte seg for ? videref?re det, og inviterte til ¡¯id¨¦dugnad¡¯. Her kom det frem at Seminaret hadde fungert som en viktig m?teplass p? tvers av fagmilj?er ved UiO, og at det burde videref?res. Det ble ikke foresl?tt substansielle endringer av SiV, men anmodet at man burde avholde flere heldagsseminar og at man burde fors?ke ? oppn? st?rre kontinuitet med henblikk p? tema. Begrunnelsen for ? ha en institusjon som SiV var med andre ord at den kunne fungere som et m?tested for de mange spesialiserte former for vitenskapsteori, og kanskje mer allment som et debattforum for universitetet. Etter at rektor Arild Underdal bestemte seg for ? videref?re driften av SiV oppnevnte han et nytt styre ble med Camilla Serck-Hanssen som styreleder.[42] Ragnvald Kalleberg var fungerende styreleder v?ren 2006.

Vurdering

De to viktigste argumentene for SiVs eksistens har hele tiden v?rt at man ville skape et norsk forskningsmilj? i vitenskapsteori og generere st?rre interesse og debatt om vitenskapsteoretiske emner i akademia generelt. N?r det gjelder det siste synes SiV ? ha fungert som et samlingspunkt for akademikere fra de aller fleste fagomr?der (kanskje alle).