Bakteriar som blir motstandsdyktige – resistente – mot antibiotika som vi brukar for ? behandle infeksjonar, er eit aukande problem som trugar folkehelsa.
– Antibiotika har kurert d?delege infeksjonar i 70 ?r. No ser vi at bakteriane sl?r tilbake og har utvikla resistens mot ?mirakelmedisinen?. Vi risikerer at antibiotikaresistens blir ein global trussel mot folkehelsa. Konsekvensane for menneske blir store dersom antibiotika ikkje lenger har effekt. Resistente bakteriar kan f?re til auka d?delegheit, meir sjukdom, lenger liggetid p? sjukehus og sj?lvsagt auka helsekostnader, seier Hilde Nebb.
Tverrfagleg 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 m? til
Nebb er nestleiar i styret for Universitetet i Oslo si st?rste satsing nokon sinne – UiO:Livsvitenskap – der tverrfagleg 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 st?r sentralt. S? korleis kan tverrfagleg 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 innanfor ei slik satsing bidra til ? l?yse ei stor global samfunnsutfordring som antibiotikaresistens?
– Sj?lv om problema med antibiotikaresistens er store, kan dei l?ysast med auka tverrfagleg 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 mellom grunnforskarar, klinikarar og n?ringsliv. Framsteg innan genetikk, genomikk og informatikk vil endre m?ten infeksjonar og sjukdomar blir diagnostiserte p? og gjere det mogleg ? sl? sjukdomane raskare tilbake n?r bakteriar utviklar resistens mot antibiotika, meiner Nebb.
– Desse teknologiske framstega vil heilt klart òg gi raskare diagnostiske verkt?y som vil betre m?ten vi brukar antibiotika p? i framtida. Eg er sikker p? at dei eksellente forskingsmilj?a v?re innan livsvitskapsomr?det ved UiO vil vere sv?rt viktige bidragsytarar i dette arbeidet.
Kva er antibiotika
Antibiotika blir brukt til ? behandle bakterieinfeksjonar hos dyr og menneske. Antibiotika er stoff som drep bakteriar utan ? gjere skade p? dyr og menneske. Antibiotika verkar ikkje p? virus. Bakteriar har ulike m?tar ? bli motstandsdyktige – resistente – mot antibiotika.
Artikkelserie
Universitetet i Oslo har ei rekke prosjekt innan livsvitskap som har som m?l ? handtere det aukande problemet med antibiotikaresistens. Dette er den siste av tre artiklar fr? UiO:Livsvitenskap om temaet.
Les f?rste artikkel: Treng st?rre grad av digital styring for ? f? kontroll p? antibiotikabruk.
Les andre artikkel: Lovande resultat med nytt stoff mot antibiotikaresistente bakteriar.
Seminar
Sj? opptak av livsvitenskap i lunsjen 20.11: Antibiotikaresistens – hvor st?r vi n??
Mange forskargrupper p? saka
UiO har ei rekke forskarar innan livsvitskap som arbeider med antibiotikaresistens. Nokre jobbar med ? f? til meir fornuftig bruk av antibiotika I sjukehus og meir fornuftig forskriving p? legekontora. Dette for ? redusere un?dig bruk av antibiotika sidan auka bruk av antibiotika aukar risikoen for at bakteriar blir antibiotikaresistente.
Sj? fleire eksempel p? forskarar som har denne tiln?rminga under.
Andre jobbar med ? forst? grunnleggande mekanismar i bakteriane, b?de korleis dei utviklar seg generelt og korleis dei blir resistente mot antibiotika. Nokre unders?ker bakteriar i s?kalla biofilmar som eit slags slimlag der bakteriane er meir beskytta mot antibiotika og immunsystemet v?rt. Andre igjen pr?ver ? finne nye legemiddel.
Sj? fleire eksempel p? forskarar som har denne tiln?rminga under.
Her ser du et utval av forskarar innan livsvitskap ved UiO som arbeider med antibiotikaresistens:
Forsking som skal bidra til meir fornuftig bruk av antibiotika
- Ved Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet har dei ei forskargruppe for rasjonell antibiotikabehandling. Her forskar dei p? korleis ein kan betre antibiotikabruken for ? hindre eller utsetje utvikling av antibiotikaresistens og bevare antibiotika som er p? marknaden i dag, som verksamt middel.
F?rsteamanuensis og lege Dag Berild leier gruppa. Han meiner ein treng digital styring for ? f? kontroll p? antibiotikabruken.
Les meir p? forskingsgruppa si nettside. - Institutt for helse og samfunn driv Antibiotikasenter for prim?rmedisin. Senteret skal fremme rasjonell og avgrensa bruk av antibiotika i prim?rhelsetenesta, og p? den m?ten redusere utviklinga av antibiotikaresistens i Noreg. Senteret har fleire forskarar som jobbar med ulike delar av befolkninga slik som gravide, barn og eldre. Ei av senteret sine viktigaste oppg?ver er ? revidere og implementere Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i prim?rhelsetjenesten i 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 med Helsedirektoratet. Senteret har omsett undervisningsprogrammet det europeiske undervisningsverkt?yet e-bug som rettar seg mot elevar i barne- og ungdomsskulen.
Professor Morten Lindb?k er dagleg leiar for senteret.
Les meir p? senteret si nettside. - Ved Institutt for klinisk medisin arbeider forskingsgruppa for infeksjon og immunologi med problemstillingar innan blant anna antibiotikabruk og resistensutvikling hos bakteriar. Gruppa har som m?l ? betre diagnostikk og behandling av alvorlege infeksjonar hos barn. Oppbygging av biobankar og kvalitetsregister er sentralt i arbeidet.
Professor Tore G. Abrahamsen leier forskingsgruppa.
Les meir p? gruppa si nettside. - Ved Avdeling for biostatistikk ved Institutt for medisinske basalfag brukar biostatistikarar statistiske modellar i forskinga. Dei har eit Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI), BigInsight, som har fleire prosjekt om infeksjonssjukdomar. Dei ser blant anna p? korleis smittsame sjukdomar spreier seg, korleis informasjon spreier seg og effekten av ulike vaksinasjonsstrategiar. Dei har òg unders?kt korleis pasientar sine bevegelsesm?nster i sjukehus kan bidra til ? forst? korleis resistente bakterierar spreier seg. Avdelingsleiar, professor Arnoldo Frigressi, har tidlegare òg sett p? korleis smitte spreier seg i lakseanlegg.
Les meir p? avdelinga si nettside. - F?rsteamanuensis Anne Kveim Lie ved Institutt for helse og samfunn har leia arbeidet med ein artikkel om historiske perspektiv p? antibiotikaresistens som kom ut i eit tverrfagleg tidskrift tidlegare i ?r. Her har òg professor Christoph Gradmann delteke. Forskarane avslutta i 2012 eit prosjekt om historia for antibiotikaresistens i Noreg.
Forsking p? grunnleggande mekansimar hos bakteriar og jakt p? ny antibiotika
- I det tverrfaglege endringsmilj?et CIME (Centre for Integrative Microbial Evolution) ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet er det fleire forskarar som arbeider med ? forst? meir grunnleggande mekanismar i bakteriar. I september arrangerte CIME eit internasjonalt symposium om antibiotikaresistens
- Leiar for CIME, professor Michael Koomey fr? Institutt for biovitskap, jobbar med bakterieevolusjon. If?lgje han m? ein tenke ut av boksen for ? kome opp med forslag til ny antibiotika. Han viser til eit eksempel p? dette der ein forskar i Boston fann ut at ein m? dyrke bakteriane i jord, som er deira naturlege milj?, i staden for i kontrollerte v?sker i laboratoriet for ? f? bakteriane til ? produsere heilt nye stoff som er potensielle antibiotika. Det er òg viktig ? forst? betre kvifor bakteriane d?yr av antibiotika. Sj?lv forskar Koomey p? Neisseria-bakteriar som er ?rsaka til blant anna gonoré og hjernehinnebetennelse for ? forst? korleis dei gir sjukdom og for ? finne nye behandlingsm?tar. Slik grunnleggande innsikt er nyttig n?r ein skal angripe bakteriane med antibiotika.
- Professor P?l Rongved fr? Farmas?ytisk institutt har lovande resultat med ? teste ut eit nytt stoff p? antibiotikaresistente bakteriar.
- Professor Ole Andreas ?kstad ved Farmas?ytisk institutt lagar modellar av korleis sporedannande bakteriar dannar biofilmar. I biofilmar ligg bakteriane beskytta mot antibiotika og immunsystemet v?rt og kan kommunisere med kvarandre.
- Professor Dirk Linke ved Institutt for biovitskap forskar p? overflata av bakteriane som er viktige for at dei skal danne biofilm slik at dei blir meir resistente mot antibiotika.
- F?rsteamanuensis Hanne C. Winther-Larsen ved Farmas?ytisk institutt og hennar forskingsgruppa utviklar vaksinar for akvakultur der det i dag blir brukt mykje antibiotika i behandling. Dersom vaksinane verkar, vil det kunne redusere bruk av antibiotika som blir sloppe ut i milj?et betrakteleg.
- Biofilm er òg sentralt i arbeidet til forskarar ved Institutt for oral biologi ved Det odontologiske fakultet.
- Professorane Anne Aamdal Scheie og Fernanda Cristina Petersen driv prosjektet CrossTalk. Her unders?ker dei korleis bakteriar i biofilmar p? tenner og slimhinner kommuniserer med kvarandre og med vertscellene. M?let er ? utvikle stoff som skal ?ydelegge kommunikasjonen og slik ta knekken p? bakteriane. Dei testar blant anna stoff fr? raudalge. Dei 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐er med professor Tore Benneche ved Kjemisk institutt ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet.
Les artikkel om nytt stoff som svekker E. coli.
Les meir om CrossTalk-prosjektet.
- Professorane Anne Aamdal Scheie og Fernanda Cristina Petersen driv prosjektet CrossTalk. Her unders?ker dei korleis bakteriar i biofilmar p? tenner og slimhinner kommuniserer med kvarandre og med vertscellene. M?let er ? utvikle stoff som skal ?ydelegge kommunikasjonen og slik ta knekken p? bakteriane. Dei testar blant anna stoff fr? raudalge. Dei 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐er med professor Tore Benneche ved Kjemisk institutt ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet.
- Professor Gareth Griffiths ved Institutt for biovitskap forskar p? korleis ein kan gjere antibiotikabehandling av tuberkulose meir effektiv. Han pr?ver ? utvikle behandlingsformer basert p? nanoteknologi for tuberkulose og fiskepatogen. Han brukar sebrafisk som infeksjonsmodell.