Hvordan st?r det til med demokratiet?

I l?pet av ?ret har over fire milliarder mennesker i mer enn 40 land mulighet til ? avgi sin stemme. Det er valg i blant annet USA, India, Indonesia, Russland, S?r-Afrika og til Europaparlamentet. Hvordan st?r det egentlig til med demokratiet internasjonalt? Og hva er situasjonen i Norge? Demokratikonferansen 2024 setter disse store sp?rsm?lene p? dagsorden.

Demokratikonferansen 2024 er et 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 mellom UiOs tverrfaglige satsing UiO: Demokrati og Kunnskapsbyen i Oslo (Oslo Science City). Den er et Oslo Science City Arena-arrangement, arrangert med st?tte fra Sparebankstiftelsen og Oslo kommune.

— Vi har behov for en st?rre samtale om demokratiet. Vi trenger arenaer der akt?rer fra ulike samfunnssektorer kan m?te forskningen, og finne sammen for ? diskutere demokratiets status. Kampen for og utviklingen av demokratiet er blant v?r tids store utfordringer. Konferansen ser p? situasjonen b?de internasjonalt, nasjonalt og lokalt, sier Tore Rem, direkt?r for UiO: Demokrati.

Urovekkende utvikling

Samtidig som rekordmange kan g? til valgurnene, er det ogs? rekordmange mennesker som ikke stemmer i reelle demokratier. Russland, Belarus, Rwanda, Bangladesh, Iran og Tunisia er eksempler p? land med ufrie valg. Autorit?re krefter er p? fremmarsj, og flere steder er demokratiet og demokratiske institusjoner under press. De siste 15 ?rene har det v?rt tilbakegang i verdens demokratiindeks, og vi er n? tilbake p? 1985-niv?, viser den ?rlige rapporten til Varieties of Democracy Institute.

Det er ogs? stor spenning knyttet til valget i USA i november. Lever vi i en brytningstid?

— Hvorfor skjer autokratiseringen, hva betyr den for liberale demokratier verden over og hvorfor er det viktig at vi snakker om dette n?? Hva er faresignalene? Vi trenger ? bli mer oppmerksomme p? ulike s?rbarheter ogs? i v?rt eget samfunn, og f? en bedre forst?else av hva som er under press og truet. Vi lever i et av verdens mest demokratiske land, men kanskje er vi ogs? litt naive? Kanskje har vi en tendens til ? ta demokratiet for gitt, sier han.

Hva med Norge?

For vi deler ut Fredsprisen, p?peker jevnlig at vi er et samfunn med stor tillit, har forholdsvis h?y valgdeltakelse, men er alt s? rosenr?dt i Norge som vi skal ha det til? Hvordan st?r det til med tilliten til politikerne v?re etter diverse saker om juks med reiseregninger, korrupsjonsanklager og kameraderi? Skjer det en polarisering i samfunnsdebatten? Kan vi f? en norsk Trump-figur?


Demokratikonferansen inviterer til foredrag og diskusjoner om disse sp?rsm?lene.
Programmet er delt i tre. Konferansens f?rste del inneholder foredrag med presentasjon av to statusrapporter om demokratiet; en internasjonalt og en nasjonalt og lokalt, samt en st?rre del om situasjonen i Ukraina der blant andre b?de utenriksministeren og stortingspresidenten deltar.

Behov for ?kt bevissthet om s?rbarheter og muligheter

Etter lunsj er det fire parallellsesjoner: P? Fellesskapsscenen handler det om livet etter terroren 25. juni, om diskriminering og utenforskap og demokratiets fremtid. Digitaliseringsscenen setter s?kelyset p? kunstig intelligens, kommunikasjon og demokratiet i skolen. P? Samfunns- og arbeidslivsscenen dreier tematikken seg om arbeidslivets store utfordringer og om frivillighetens rolle, mens Verdensscenen retter blikket ut og tar for seg de store geopolitiske endringene, situasjonen i Midt-?sten og nord-s?r-problematikk.

Videre blir det fellessesjoner om demokratiets evne til ? takle klima- og naturkrisen, om demokrati og global helse og det hele avsluttes med en diskusjon om veien videre for demokratiet.

— M?let med konferansen er ? ?ke bevisstheten om demokratiets s?rbarheter og muligheter, og ? diskutere hva som kan gj?res for ? styrke deltakelse og demokrati i dagens samfunn. Dette er den f?rste konferansen i det vi planlegger skal bli en ?rlig foreteelse, avslutter Rem.

Konferansen er allerede fulltegnet, men det er mulig ? f?lge den digitalt.

Publisert 11. apr. 2024 08:40 - Sist endret 11. apr. 2024 08:40