Podkast: 10 ?r etter 22.juli: Hvordan undervise barn og unge om temaet?

22. juli-terroren er n? en del av l?replanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. L?rere og skoleklasser har mulighet til ? utvide undervisningstilbudet ved ? dra til L?ringssenteret p? Ut?ya.

Elever sitter i ring i Henghuset p? Ut?ya som del av et undervisningsopplegg. Foto.

Elever sitter i ring i Hegnhuset p? Ut?ya som del av et undervisningsopplegg (foto: Werner Andersson).

Kunnskapshull i 22.juli-undervisningen


–  I de f?rste ?rene etter terroren ble 22.juli i liten grad tematisert i skolen.
I den grad 22.juli ble undervist om var det med eit einsidig fokus p? m?ten vi som samfunn taklet krisen, uten ? ber?re de politiske sidene ved angrepene, sier Silje Erdal.

Hun er universitetslektor ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS), og underviser l?rerstudenter og forsker p? undervisning om 22.juli-terroren.
Vi har begrenset kunnskap om hvordan det undervises i skolen om temaet, men n? kommer det blant annet nye l?reb?ker der temaet er til stede.

I l?replanen for samfunnsfag i grunnskolen er 22.juli-terroren eksplisitt skrevet inn som en del av det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Der st?r det ogs? at faget skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og f?rebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme.

Fokus p? 22. juli i nye l?replaner

22.juli-terroren er et av to temaer som er eksplisitt nevnt i de nye l?replanene, det andre er Holocaust.

– Det ligger et tydelig signal i l?replanene  om at 22.juli er en s? viktig hendelse at den ikke kan velges bort i undervisningen, p?peker Lars Gudmundsson.

Han er leder for L?ringssenteret p? Ut?ya, og tidligere nestleder ved det Europeiske Wergelands-senteret, og har jobbet med ? utvikle l?ringstilbudet ved Ut?ya siden 2015.

Vi vet mye om ulike aspekter ved det som skjedde i Regjeringskvartalet og p? Ut?ya. Likevel mangler vi forskning p? hva som skjer i klasserommet.

H?r samtale mellom Erdal og Gudmundsson i podkasten Universitetsplassen

Silje F?rdal Erland og Lars Gudmundsson. Foto.
Silje F?rland Erdal og Lars Gudmundsson m?tes til samtale om 22. juli og undervisning- b?de i skolen og p? Ut?ya (foto: Vebj?rn L?v?s/UiO).

– Det har ikke g?tt s? lang tid enn?, men en annen grunn er nok at 22.juli-terroren ikke har hatt forankring i l?replanene f?r n?, forklarer Erdal.

Masteroppgaver om 22.juli og undervisning


Selv om det er en kunnskapshull i hva som skjer i klasserommet knyttet til undervisningen om 22.juli, har det p? l?rerutdanningen ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning blitt jobbet med temaet over flere ?r. Lektorstudenter skriver masteroppgaver om tematikken.

Nylig presenterte ?rets studenter oppgavene sine p? Ut?ya.

Lektorstudent Sebastian Kestil? Berg har skrevet masteroppgave om nettopp hvordan l?rere og elever underviser om 22. juli-terroren i etterkant av ? ha deltatt p? Demokratil?ring p? Ut?ya.

Denne typen undervisning i stor grad handler om en mer generell demokrati- og medborgerskapsoppl?ring, heller enn ? ha et fokus spesifikt p? 22. juli og terrorhandlingene, fremhever Berg.

I masteroppgaven til lektorstudent Martine Rauken fant hun at ogs? i l?reb?ker er demokratiaspektet viktig i undervisningen knyttet til 22.juli-angrepene, det som kalles demokratifortellingen:

─ Demokratifortellingen tematiserer at terroren var et direkte angrep p? demokratiet, og at nasjonens motsvar skal v?re en styrking av demokratiske prinsipper og verdier, forteller hun.

Kj?rlighetsfortellingens kjerne er at gjerningsmannens hat skal m?tes med kj?rlighet.

22.juli-terroren er relevant for dagens ungdom


– Ut?ya er ikke et klasserom, det er jo blant annet et ?sted, p?peker Gudmundsson.

Dette er ikke minst tydelig i Hegnhuset, l?ringssenteret p? Ut?ya. Hegnhuset ble bygget som et nytt rom for l?ring, et demokrativerksted, rundt det gamle kafébygget der mange gjemte seg 22.juli og 13 mennesker mistet livet.

I Hegnhuset er de fysiske sporene etter terrorangrepet fortsatt synlige.

Form?let med l?ringstilbudet p? Ut?ya er ? formidle kunnskap om det som skjedde til nye generasjoner, mange uten egne minner om det som skjedde.

– Undervisningen tar utgangspunkt i de tre prinsippene minne, l?re, engasjement, forklarer Gudmundson. Minnet om ofrene for terroren, ? l?re om hva som skjedde 22.juli og ?rsakene til terroren, og ? engasjere ungdom til ? st? opp for de demokratiske verdiene som ble angrepet.

Det har etter en del diskusjon blitt bestemt at Hegnhuset ble etablert, som er et l?ringssenter.

Form?let er ? formidle  kunnskap om det som skjedde til generasjoner og andre som ikke var tilstede eller har minner om det som skjedde. Det er det eneste stedet p? Ut?ya der det fortsatt er fysiske spor etter terrorhendelsene.

Hegnhuset p? Ut?ya. Foto.
Hegnhuset best?r av 69 s?yler, en for hver av de drepte p? Ut?ya, omkranset av 495 utvendige s?yler, en for hver av de som overlevde (foto: Are Carlsen).
 

– Undervisningen tar utgangspunkt i hvorfor det skjedde og hvorfor er det relevant for dagens ungdommer, forklarer Gudmundsson.

– Ut?ya er ikke et klasserom, det er jo blant annet et ?sted.

Vitneberetninger fra Ut?ya

Elever som bes?ker Ut?ya og 22.juli-senteret kan  f? m?te overlevende fra Ut?ya og stille dem sp?rsm?l om hva som skjedde- noe elever og l?rere fremhever som det som gir st?rst inntrykk

– Noe av det som har gjort sterkest inntrykk p? meg er ? h?re vitneberetningene fra Ut?ya-overlevende, forteller Erdal.

Universitetslektoren fremhever at denne typen historier er viktige fordi de viser oss hvordan subjektive fortellinger bidrar til v?r forst?else av terroren , og refererer til bruken av tidsvitner fra andre verdenskrig.

Det politiske ved 22. juli-terroren

Undervisning knyttet til 22.juli har v?rt avpolitisert lenge, men dette er i endring.

– Det er viktig ? kunne si at dette var et politisk angrep p? Arbeiderpartiet og partiets ungdom, fremhever Erdal.

Da m? vi ogs? kunne g? inn i ideologien og det h?yreekstreme tankegodset:

– Det er n? tiden for ? kunne diskutere dette. Det er bekymringsverdig at mange av holdningene lever videre p? nett, og det er ikke tatt et oppgj?r med disse holdningene.

Det er bekymringsverdig at mange av holdningene lever videre p? nett, og at PST forventer ?kt radikalisering til h?yreekstremisme samme ?r vi markerer 10 ?r siden den h?yreekstremismistiske terroren p? Ut?ya og i regjeringskvartalet, p?peker Gudmundson.

Hvordan snakke med barn og unge om 22. juli?

Mange foreldre og l?rere vil i disse tider ta det som kanskje er en vanskelig samtale om det som skjedde i 2011, n? n?r det n?rmer seg 10 ?r siden.

Det finnes ressurser som familier kan bruke for ? kunne snakke om temaet til barn og unge. Blant annet er det n? kommet en sakprosabok for barn som kan gi god st?tte til foreldre og barn som vil snakke sammen om 22.juli.

– Det er viktigere ? snakke om temaet enn ? la v?re fordi en er redd for ? si noe feil. Det g?r ikke an ? si s? mye feil s? lenge det skjer i en trygg ramme, p?peker Gudmundsson.


H?r flere episoder av Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify

    Ressurser for l?rere og foreldre

    Av Magnus Heie, Elise Koppang Fr?jd
    Publisert 2. juli 2021 11:51 - Sist endret 2. juli 2021 12:16