Den st?rste helsetrusselen kan v?re en klode under press

V?r utnyttelse av naturressursene er en folkehelsetrussel. Samarbeid p? tvers og moderasjon kan v?re l?sningen.

Et verdenskart dannet av menneskefigurer

Vebj?rn Bakken, direkt?r UiO Energi og Kristian R?dland, forsker ved FHI og UiO. Foto: Mona Mehus, UiO.

En ny studie viser at flere enn ?tte av ti av jordas befolkning har blitt rammet av v?rhendelser. Et v?r som har blitt mer ekstremt p? grunn av menneskeskapte klimaforandringer. De fleste av oss forbinder ekstremv?r med store katastrofer som flom og orkan. Men dette p?virker oss ogs? p? mange andre m?ter. 

For ? snakke om mulige l?sninger inviterte vi Kristian R?dland fra Folkehelseinstituttet og UiO, og Vebj?rn Bakken, direkt?r ved UiO Energi. Programleder er Thomas Olafsen.

Utnyttelsen av naturressurser er en stor helseutfordring

Menneskets utnyttelse av naturressurser har v?rt en formidabel suksess. Det har l?ftet mange ut av fattigdom og gitt dem bedre helse og levek?r generelt. Paradokset er at utnyttelsen av naturressurser er i ferd med ? bli v?r st?rste helseutfordring.

?rsaken er menneskeskapte klimaendringer, luftforurensning, mangel p? rent vann og alle de tingene det f?rer med seg. 

– Mange initiativ er tatt de siste ?rene. Det seneste er debatten rundt planetary health, som anerkjenner hvordan vi har det og hvordan det avhenger av naturen rundt oss, sa Kristian R?dland under opptaket av episoden.

– WHO og andre store organisasjoner har satt klimaendringer p? topp over trusler mot menneskeheten i mange ?r allerede. 

Vi m? se helheten og ikke fokusere p? ett problem

De menneskeskapte endringene er knyttet til klimagasser, som igjen er knyttet til energibruk. ? av klimagassutslippene er knyttet til energiproduksjon, som g?r til elektrisitet, varme, transport og til industri. 

– Vi klarer i dag mer ? se helheten og fokuserer ikke p? ett problem, l?ser det, men dermed ogs? introduserer nye problemer. Skal vi gj?re noe med klimaendringene kan vi ikke gj?re det p? en m?te som ?delegger for mangfoldet i naturen eller folks helse, sa Vebj?rn Bakken. 

R?dland p?pekte at vi m? justere m?ten vi tenker p?:

– N?r det gjelder de store problemene m? vi tenke p? en annen m?te og se hvordan faktorene p?virker hverandre. Torsken i Oslofjorden blir borte. ?rsakene er ikke kun enkel forurensning men ogs? avrenning fra jordbruket, endring av temperaturen, som endrer nedb?rsm?nsteret og s? videre. 

FNs b?rekraftm?l er illustrerer kompleksiteten i utfordringene

B?rekraftsm?lene er et fint verkt?y som illustrerer kompleksiteten i hvordan ting henger sammen. De skal ikke l?ses en og en, men hvordan alt skal l?ses samtidig. Ett m?l kan ikke g? ut over de andre. De kan ogs? st? litt i motsetning til hverandre. 

– Energi g?r inn under alle punktene og tilgang til ren energi er helt avgj?rende. De rene energiformene, som vann, vind og sol er ogs? best i helsesammenheng, sa Bakken. 

Vi trenger et fellesl?ft

Store kriser har bare gitt en liten knekk i energiforbruket, vi har ikke det store h?pet om at den skal g? ned.  

– Vi s? en nedgang i fjor, men forbruket spretter n? opp igjen, sa Bakken. Det er jo morsommere ? kj?pe seg elbil enn ved ? kj?pe bedre isolasjon til loftet. Da bruker vi mindre energi, b?de privat og offentlig, s? kan denne energien brukes til andre ting, mer fornuftige ting. 

Det er ofte lettere ? gj?re investeringer i ny, fornybar energi enn ved energieffektivisering. 

– En bensinbil bruker fire ganger s? mye energi. Selv om elbiler har st?rre klimaavtrykk under produksjon, er besparingen st?rre ved bruk. 

– Her er det ogs? gjenbrukspotensiale, fortsatte Bakken. N?r et bilbatteri begynner ? g? tomt har det gjenbrukspotensiale. Bislett stadion drives av en haug med bilbatterier som lades opp av solceller. Eller de kan gjenbrukes i nye batterier. Men vi vil ha behov for stadig flere batterier, slik at resirkulering vil ikke v?re nok i seg selv. Vi m? ogs? produsere et st?rre volum.

Gr?nt helsevesen er et initiativ i dag, mellom helse og energi. Helsesektoren er en betydelig bidragsyter til utslipp i Norge, 4-5 %. 

– Helsesektoren er ogs? en gruppe folk har stor tiltro til, slik at det er viktig at helsesektoren ogs? setter fokus p? problematikken, sa R?dland.

Lancets countdown

Det medisinske tidsskriftet The Lancets countdown kobler sammen helse, milj? og klima. De overv?ker forskjellige indikatorer.

– Det g?r ikke fort nok, og ikke rett vei. Men det gir en helhetlig forst?else. Nedtellingen er t resultat av The Lancets Planetary Health Commission. De kommer med ny status hvert ?r, p? ca 40 forskjellige parametere, avsluttet Vebj?rn Bakken.
 


Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Lytt i Spotify

Lytt i Apple podcasts

Av Thomas Olafsen
Publisert 10. des. 2021 12:19 - Sist endret 10. des. 2021 12:19