– Veldig mange blir p?virker av et selvmord. I tillegg til tapte liv, er et selvmord som en sosial bombe. Det p?virker familie, barn, partnere, kollegaer og venner – ja, hele samfunnet v?rt. Vi m? jobbe for ? f? ned denne statistikken, for den reduserer kvaliteten p? b?de livet og p? samfunnet, sier Lars Mehlum. Han er professor i psykiatri og suicidologi, og han er leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging. Han har forsket p? selvmord i en ?rrekke.
– Jeg vokste opp med en far som var alvorlig psykisk syk, men som aldri snakket om det. For ti ?r siden tok han sitt eget liv.
- Hele familien gikk inn i en stor krise, og jeg fikk en dyp depresjon og fant etter hvert ingen grunn til ? leve.
– Det ble lange innleggelser, og det tok lang tid ? komme seg, forteller Torbj?rn Mohn-Haugen.
Han har lang fartstid som erfaringskonsulent ved Utviklingssenter for psykisk helse- og rusarbeid i Bydel Gamle Oslo og er ogs? styreleder i den nasjonale interesseorganisasjonen for erfaringskonsulenter, Erfaringssentrum.
Mohn-Haugens egen erfaring med selvmord og selvmordsfare har gjort ham opptatt av ? b?de ? utvikle tjenestene og hjelpeapparatet og av ?penhet.
– Halvparten av selvmord skjer etter at man har v?rt innlagt i spesialisthelsetjenestene. Det er heller ikke nok kunnskap i befolkningen om faresignalene. Behovet for f?rstehjelpskurs i selvmordsforebygging er stort, understreker han.
H?r Lars Mehlum og Torbj?rn Mohn-Haugen snakke om selvmord, om faresignaler og forebygging, om forskning p? selvmord og om hvorfor menn er overrepresentert i statistikken. Programleder er Gro Lien Garbo.
Nullvisjon for selvmord
10. september hvert ?r markeres Verdensdagen for selvmordsforebygging. I ?r var mottoet: ?Skape h?p gjennom handling – Vis at du ser, vis at du lytter, vis at du bryr deg.?
– Hva slags effekt har slike ?rlige markeringer?
– For min del er det litt personlig. Det er den dagen hvor jeg kan minnes. Vi har hatt noen lysmarkelinger som har v?rt sterke. Nesten alle kjenner noen som har tatt sitt eget liv eller som har blitt ber?rt av det. Verdensdagen gir oss en anledning til ? kjenne at vi kan st? sammen om det, sier Torbj?rn Mohn- Haugen.
- Vi trenger en s?nn dag for jevnlig ? f? satt selvmords-problemet p? den samfunnsmessige dagsordenen.
– Den nye handlingsplanen som regjeringen lanserte p? Verdensdagen i fjor har en nullvisjon for selvmord, og det er vi veldig glad for. Men det m? bevilges penger dersom nullvisjonen skal realiseres, og der er det en vei ? g?, ser Lars Mehlum.
– Ja, selvmord og selvmordsfare m? f?lges opp systematisk p? en helt annen m?te. B?de m? flere midler til, og i tillegg m? langt flere trenes opp i selvmordsforebygging p? arbeidsplassen, i idretten, over alt. Vi trenger ogs? flere lavterskeltilbud, sier Mohn-Haugen.
Psykiske lidelser g?r igjen
?rsakene til at enkeltpersoner tyr til selvmord, er sammensatte.
– Psykiske lidelser g?r igjen som en faktor i mange tilfeller. Men ogs? vanskeligheter og kriser - ogs? eksistensielle kriser, som gj?r at man stiller sp?rsm?l om hva som er vitsen med det hele. Det kan v?re problemer med jobben eller med samlivet. Ofte i en kombinasjon som er spesiell for den enkelte, sier Lars Mehlum. Han understreker at det er vanskelig ? si noe om ?rsaker til selvmord som gjelder alle – fordi det som trigger den enkelte er s? individuelt.
– Det som er viktig ? ha fokus p? er at mye av det som utl?ser selvmord kan vi faktisk gj?re noe med. Det kan forebygges. Som forsker og kliniker er jeg opptatt av at vi m? finne fram til mye mer effektive metoder for selvmordsforebygging, og vi m? n? fram til flere slik at vi unng?r dette problemet, sier Mehlum.
Menn har vanskeligere for ? snakke om f?lelser
Menn er overrepresentert i selvmordsstatistikken. 73 prosent av de som tok sitt eget liv i 2020 var menn.
– Hva er ?rsakene til det?
– Det har nok noe med kultur ? gj?re, at det fortsatt for mange er slik at menn ikke skal snakke om f?lelser. Det er noe tabubelagt ved det. Menn skal helst framst? som litt t?ffe, sier Mohn-Haugen. Han forteller at han med sin egenerfaring og ?penhet har en oppgave med ? bidra til ? vise at det ? snakke om f?lelser er viktig.
– Menn m? ogs? gis de verkt?yene de trenger og de rommene de trenger for ? kunne snakke. Kanskje passer garasjepraten noen mye bedre enn ? opps?ke en hjelper p? et kontor. Det kan ogs? v?re fint for unge gutter ? m?te noen de kan identifisere seg med, noen som er n?r dem i alder; unge menn som kan bygge bro mellom dem og hjelpeapparatet, sier erfaringskonsulenten.
?– Det ? ha et spr?k for f?lelser er viktig. ? kunne si at ?jeg klarer ikke dette, jeg m? ha hjelp?.
– ? v?ge ? v?re i en hjelps?kersituasjon, er n?dvendig. Vi m? tenke mer p? hvordan vi skal skreddersy hjelpen til ulike grupper i samfunnet, og p? hvordan vi effektivt kan n? fram. Vi m? kunne rulle ut hjelpen til hele landet. Da trenger vi systematisering av kunnskap, sier Mehlum.
Ny storstilt kampanje for ? redde liv
I h?st ruller Mental helse Norge og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging, som Lars Mehlum leder, i 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 ut en storstilt forskningsbasert folkeopplysnings og intervensjon- kampanje i Viken fylke, i den delen som tidligere het ?stfold.
– M?let er ? n? alle i befolkningen gjennom medier, plakater, filmer og opplysningsarbeid i et begrenset geografisk omr?de. Ganske intensivt vil vi sende ut budskap om at det faktisk hjelper ? snakke om dette problemet og at det kan redde liv, sier Lars Mehlum.
Hjelpeapparatet i omr?det blir forberedt p? ? imot ?med lave terskler? n?r de blir kontaktet. B?de helsepersonell og n?kkelpersoner i organisasjoner og kommuner bil kurset av Mehlum og hans kollegaer. E-l?ringsverkt?y tas ogs? i bruk.
– Alt dette gj?r vi samtidig. Unders?kelser fra andre land som har gjort det samme viser at vi f?r synergivirkninger ved ? g? s? massivt ut p? mange niv?er samtidig, sier han.
– Ja. Det ? satse p? s? mange niv?er samtidig, er viktig. Da blir man mer operasjonell, sier Mohn-Haugen.
Hva er eller Torbj?rn Mohn-Haugen og Lars Mehlums beste r?d til enkeltpersoner som har selvmordstanker eller andre som er redde for at noen i deres n?rhet tenker p? ? ta sitt eget liv?
– Til de som tenker p? ? ta sitt eget liv er mitt budskap: Ikke gi opp, men s?k hjelp. Gi folk en sjanse til ? hjelpe deg. Rekk ut - om s? bare en lillefinger. En liten handling kan gi h?p. Og bare en telefon unna finnes det alltid et medmenneske p? d?gnvakt, blant annet hos krisetelefonene som det finnes flere av.
– Hvis du ikke gir folk en sjanse, s? kan det bli for sent, sier Lars Mehlum.
– Mitt r?d er ? ?hverdags-v?ge?, som jeg kaller der.
– Selv om du er helt p? b?nn, s? ta et minutt av gangen, en time av gangen. Det g?r over.
– T?r ? fortsette selv om du ikke ser en utvei der og da. Strekk ut en h?nd, sier Torbj?rn Mohn-Haugen.
Ellers er oppfordringen hans:
– V?rt litt ?rv?ken overfor menneskene rundt deg. Sp?r: ?Hvordan er det egentlig med deg?? og hvis svaret er litt unnvikende, s? sp?r en gang til.
--------------------------------------------------------
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.