– Jeg tok mye for gitt, og det falt meg ikke inn at det ville forandre seg s? mye som det har gjort. En ting er at vi ikke oppn?dde stemmerett og demokrati, det hadde vi ikke i utgangspunktet. Men at det er visse ting man ikke kan snakke om… Jeg trodde aldri det skulle bli s? ille som det er n?.
Det sier Glacier Kwong. Som sytten?ring ble hun et kjent fjes for mange, da en video hvor hun ba verden om ? f?lge med p? hva som foregikk i Hongkong gikk viralt p? nettet.
Den gangen, i 2014, var hun del av paraplyrevolusjonen – unge Hongkong-kinesere som krevde demokrati. I dag er hun 25 ?r gammel og bor i selvp?lagt eksil i Tyskland, hvor hun i likhet med andre aktivister i sin generasjon ser med stor bekymring p? et Hongkong hvor Kina bestemmer mer og mer.
I podkastserien ?Historien om Den himmelske freds plass? forteller hun om hvordan de seneste ?renes kamp for demokrati i Hongkong ikke har n?dd frem, og hvordan det i takt med nye og strenge lover innf?rt fra Beijing ogs? har blitt satt en grense for hva man kan snakke om.
Et av temaene som n? er forbudt er massakren p? Den himmelske freds plass 4. juni 1989.
Lytt til de to episodene i serien:
1989: Fra demokratidemonstrasjoner til blodbad
Beijing, natt til 4. juni 1989: P? alle de store gatene inn mot paradeplassen midt i byen, Den himmelske freds plass, eller Tiananmen-plassen, som den heter i Kina, kj?rer tanks og bev?pnede soldater. De har f?tt ordre om ? rydde plassen, etter at en voksende demokratibevegelse har demonstrert p? plassen i flere m?neder.
I Norge satt Halvor Eifring, som i dag er professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, og fikk nyheten om at milit?ret hadde begynt ? skyte mot folkemassen.
– For mange av oss var det overraskelse at man skyter med skarpt p? sine egne. Det tror jeg ogs? sjokkerte mange i Kina den gang. Samtidig var det jo mange tegn p? at noe s?nt ville kunne skje, sier han.
I l?pet av natten blir demonstranter skutt og drept av milit?ret. Det er ingen sikre tall p? hvor mange, de g?r fra noen hundre opp mot 10 000.
– Jeg kjenner folk som i ettertid gikk fra sykehus til sykehus for ? fors?ke ? telle hvor mange lik som var kommet inn. De trodde nok ikke det var s? mange som de 10 000, som en britisk ambassad?r sendte beskjed om hjem til England, og som vi h?rte om p? Dagsrevyen. Men at det var mange som ble drept, det vet vi, sier Eifring.
Historien del av politisk propaganda
I tiden etter massakren ble det lagt lokk p? denne historien i Kina. Det var viktig for ? bevare kommunistpartiets autoritet, forklarer Koen Wellens, f?rsteamanuensis i Kina-studier ved Universitetet i Oslo:
– Kommunistpartiet kan ikke gj?re feil. For s? snart de innr?mmer en feil, kan man angripe dem og si at det de gj?r n?, det kan vi heller ikke akseptere. Det blir dermed en fare for ? undergrave egen legitimitet.
I 1989 var Kina i en brytningstid og var i ferd med ? g? fra streng kommunisme til en begynnende ?konomisk vekst. Mange h?pet det skulle f?lges av demokratiske rettigheter.
– Men det gikk opp for lederen i Kina og kommunistpartiet at de m?tte finne en m?te ? drive ?konomisk vekst p?, som ikke medf?rte krav om et annet politisk system. De m?tte gi folk noe ? tro p?, og det ble nasjonalisme og patriotisme, sier Wellens.
Det kinesiske folket skulle elske sitt eget land, se Kina som en mektig stat i verden og se at det finnes ytre fiender, som man m? mobilisere mot.
– I det bildet passer ikke 1989 og tanks som skyter sine egne borgere inn.
Hongkong: Minnemarkeringen for Den himmelske freds plass viktige
200 mil s?r for Beijing, satt 7 millioner Hongkong-kinesere og fulgte med p? hendelsene p? Den himmelske freds plass. De visste at bare ?tte ?r senere skulle de g? fra ? v?re en britisk koloni til ? tilh?re Kina.
Selv om det aldri har v?rt et demokrati, har innbyggerne i Hongkong v?rt vant til ? ha ytringsfrihet og si fra til egne ledere n?r de ikke har v?rt forn?yde. De fryktet hva som ville skje etter 1997, men med en avtale om 50 ?r med selvstyre og ?ett land, to systemer?, var mange optimistiske.
? minnes ofrene p? Den himmelske freds plass har v?rt viktig i Hongkong. Hvert ?r har Victoriaparken midt i byen blitt omgjort til et hav av tente lys n?r opp til 100 000 mennesker har deltatt i store minnemarkeringer.
– Det var alltid veldig r?rende ? v?re med p?, og for oss i Hongkong ble det ogs? en del av v?r identitet og en del av v?r historie, sier Linda Wong.
P? slutten av 1990-tallet var Linda Wong ung jusstudent og ble valgt til visepresident i studentunionen ved universitetet i Hongkong. I 1997 ble ?Pillar of Shame?, en statue laget av den danske kunstneren Jens Galschi?t, vist frem p? den ?rlige minnemarkeringen 4. juni.
– Vi visste ikke om det fortsatt ville v?re mulig ? ha store minnemarkeringer etter at vi ble del av Kina, s? vi ville benytte denne anledningen til ? sette opp ?Pillar of Shame? p? campus, forteller Wong.
Minnesmerket ?Pillar of Shame? fjernes fra Universitetet i Hongkong
Linda Wong og medstudentene lyktes i ? sette den 8 meter h?ye statuen p? campus. Med 50 skulpturer av forpinte ansikter og p?skriften ?The old cannot kill the young forever? har den fungert som en daglig p?minnelse om historien for studentene ved universitetet.
Inntil i fjor.
For etter at paraplyrevolusjonen i 2014 ikke lyktes, har Kina bestemt mer og mer i Hongkong. I 2019 og 2020 var opp til 2 millioner innbyggere ute i gatene for ? protestere etter forslaget om en lov som kunne utlevere mistenkte til fastlands-Kina. Lovforslaget ble trukket, men i 2020 kom en ny sikkerhetslov.
Som f?lge av den er ulike former for protester og samlinger ikke lenger lov – og det er i prinsippet ikke lov ? holde store minnemarkeringer lenger. 22. desember 2021 ble statuen Pillar of Shame fjernet fra Hongkong-universitetet.
– Vi hadde forventet at det ville skje en dag, at den ikke ville bli tolerert av myndighetene. Men vi trodde ikke det ville skje s? fort. De har sagt 50 ?r, og det har ikke g?tt 50 ?r enn?, sier Linda Wong.
Et nytt minnesmerke st?r utstilt i Oslo
– P? en m?te kan du si at var forutsigbart. N?r Kina g?r s?pass aktivt inn i Hongkong og legger f?ringer, s? ville det v?rt uholdbart for et universitet ? ha en protestskulptur mot det som skjedde p? Den himmelske freds plass, sier Halvor Eifring.
Minnesmerket i Hongkong er borte, midlertidig eller permanent. Men kunstneren Jens Galschi?t har laget flere slike ?skamst?tter? til minne om skamfulle hendelser i historien. I 2022 har Amnesty Norge, Amnestys jusstudentgruppe ved Universitetet i Oslo og Hongkongkomiteen s?kt om ? sette opp en av disse i Universitetshagen i Oslo sentrum. Den ligner den som sto i Hongkong, men har i tillegg fire hoder med gule hjelmer, for ogs? ? hedre demokratiforkjemperne i Hongkong.
– Dette er en fantastisk mulighet til ? sl? et slag for studentengasjement. Det er ikke alle som er like heldige som oss i Norge, s? vi tenker at dette er det viktig at vi bidrar til, sier Svein St?len, rektor ved Universitetet i Oslo.
Han p?peker at det ? la statuen st? p? Universitetet i Oslo er med ? markere universitetets grunnleggende verdier: Menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet.
?Pillar of Shame? st?r i Universitetshagen fra 25. mai 2022.
I f?rste episode av podkastserien ?Historien om Den himmelske freds plass? h?rer du hva som foregikk de fatale dagene juni 1989, om hvorfor kinesiske myndigheter har lagt lokk p? historien, og om hvordan nyheten ble mottatt i Norge og i Hongkong. Du h?rer om minnemarkeringer i Hongkong og om statuen ?Pillar of Shame? sin vei til universitetet hvor Linda Wong studerte.
I andre episode h?rer du om Hongkongs s?regne historie, og om hvordan sivilsamfunnet blomstret etter 1997, f?r Kina begynte ? bestemme mer og mer. Du h?rer om hvordan protestene fra befolkningen eskalerte gjennom Paraplyrevolusjonen i 2014, skuffelsen da bevegelsens krav ikke ga resultater, og om enda st?rre mobiliseringer mot myndighetene i 2019.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.
Fake news, magiske myter og korrupsjon: Asias sterke ledere blir bare mektigere
Det er 100 ?r siden Mussolini tok makten, men den ber?mte marsjen mot Roma fant aldri sted
Putin tilpasser Russlands historie til sitt krigerske prosjekt
