Tilbake til ungdomsskolen etter kreft: – Han bar meg som et lite barn opp trappene

Podkast: Eva-Mari Andersen fikk kreft som 13-?ring. I dag forsker hun p? andre unge overlevere. Hvor godt rusta er l?rere og skoler?dgivere til ? ta imot s? syke elever etter behandling?

Delvis opplyst trapp. Foto

Over ti prosent av norske 10. klassinger f?r i dag spesialundervisning. Hvor langt strekker skolens ansvar seg for barn som har overlevd kreft? Illustrasjonsfoto: Carolina Pimenta / Unsplash

– Skolen hadde ingen plan for hvordan de skulle ta imot henne, vi hadde ingen lignende erfaring fra f?r, forteller pensjonist Jan Anders Ommundsen som var skoler?dgiver ved Trom?ya ungdomsskole den gangen.

I denne episoden av Universitetsplassen forteller Ommundsen og Eva-Mari Andersen, som n? er stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, om ?ret da hun kom tilbake til skolen etter utskriving fra sykehuset.

V?r tredje gjest er ogs? Trom?y-geit: Forfatter Birger Emanuelsen er aktuell med fagboka F?r de forsvinner, et fors?k p? ? utvide den offentlige samtalen om hva barn er og kan v?re.

Birger Emanuelsen, Eva-Mari Andersen og Jan Anders Ommundsen. Foto
Forfatter Birger Emanuelsen, forsker Eva-Mari Andersen og tidligere skoler?dgiver og l?rer Jan Anders Ommundsen er opptatt av barns oppvekstvilk?r. Foto: Sunniva Raknes / UiO

– Som ? skru p? en bryter

– Sommeren f?r jeg begynte p? ungdomsskolen var en veldig spesiell tid prega av forventningsfull fryd. Jeg gleda meg til ? bli ungdomsskoleelev! Og jeg opplevde gamle ting p? nye m?ter. For eksempel fikk jeg lov til ? bade alene med vennene mine uten voksne, forteller Eva.

Bare et halvt ?r inn i ungdomsskolen f?r 13-?ringen diagnosen akutt lymfatisk leukemi.

– Det var som ? skru p? en bryter. Jeg ble flytta veldig raskt fra Trom?ya, der jeg var hjemme, til Rikshospitalet i Oslo, hvor jeg skulle f? behandling over lengre tid, sier hun.

Eva ble p? sykehuset i 54 uker i strekk. Deler av tiden svevde hun mellom liv og d?d.

Men ten?ringen hadde ambisjoner og en urokkelig vilje. S? fort hun ble friskmeldt, insisterte hun p? ? gjenoppta skolegangen, enda hun nesten ikke klarte ? g?.

Klasserommet l? i tredje etasje

Eva og Jan. Foto
– L?rere m? v?ge ? bruke seg selv mer, sier Eva, her sammen med sine gamle r?dgiver Jan, en av de v?gale. Foto: Sunniva Raknes /UiO

Eva var heldig. F?r 1970-tallet d?de s? ? si alle barn som fikk en kreftdiagnose. Dagens kur er effektiv, hele ?tte av ti unge overlever kreft i dag, men behandlingen av de sm? kroppene er brutal. Overlevelse er utfordrende.

Hvor godt rusta er norsk skole til ? ta imot elever som har overlevd kreft eller har andre alvorlige tilstander? Hvor langt strekker ansvaret seg?

Klasserommet til Eva ved Trom?ya ungdomsskole l? i tredje etasje uten heis. Faren hennes m?tte b?re henne opp og sette ten?ringen p? stolen. Dette gjorde han hver dag. Helt til r?dgiveren ved skolen ikke klarte ? se p? mer. 

– Nei, det er ikke s?nn det skal v?re, tenkte jeg vel. S? jeg grep inn og tok over. Jeg sa rett og slett til faren hennes at n? er det vi som skal gj?re dette, forteller Jan Ommundsen.

? bruke egen erfaring i skrift

Over ti prosent av norske 10. klassinger f?r spesialundervisning. Noen av disse har hatt kreft. Hvert ?r f?r over 200 norske barn og unge under 18 ?r kreft, if?lge Kreftregisteret.

Tjue ?r senere tar Eva kontakt med Jan igjen. Hun er n? i gang med forskning p? unge kreftoverleveres erfaringer. Som en del av forskningsarbeidet, vil hun inn i sin egen historie igjen, n?ste den opp sammen med venner, familie og l?rere, finne ut om hun kan bruke den til noe, om erfaringen hennes kan v?re til nytte for andre.

– Det er et stort behov i skolen for fortellinger om hva det vil si ? v?re ung og alvorlig syk og om ? leve videre etter ? ha v?rt syk, sier Eva.

– Det er et stort behov i skolen for fortellinger om hva det vil si ? v?re ung og alvorlig syk.

? bruke egen livserfaring i forskningen er imidlertid ikke helt comme il faut p? norske universiteter.

– Men jeg m?ter andre unge kreftoverlevende i arbeidet mitt, og da er det redelig ? fortelle at jeg har v?rt gjennom noe som ligner deres opplevelser. Det ville v?re helt feil ? holde det tilbake, sier Eva.

Den praktiske konsekvensen av ?penheten, har v?rt at forskeren og de hun intervjuer kommer raskere til kjernen av det de snakker om. Ungdommene kan bruke mindre tid p? forklaring fordi forskeren snakker samme spr?k.

– Meg og mitt er utgangspunktet

For forfatteren Birger Emanuelsen er bruk av egen livserfaring i skrift enkel.

– Meg og mitt er utgangspunktet for alt jeg skriver, b?de skj?nn- og faglitter?rt. N?r jeg skulle skrive en bok om barn, der jeg fors?ker ? forst? hva barn er, s? ville jeg gj?re en historisk, filosofisk og vitenskapelig utforskning av temaet. Men boken er ogs? en grunnleggende utforskning av mitt syn p? barn, av meg selv som barn og av mine egne tre barn, sier han.

Som Eva, mener Birger det er kunstig ? ta ut sitt eget perspektiv fra skrivingen.

– En ting er at det er umulig, en annen ting er at jeg tror det gj?r litteraturen og det man fors?ker ? formidle mye svakere, sier han.   

I episoden h?rer du Birger snakke om hvorfor vi generelt b?r ha lavere ambisjoner for barna v?re. Men han er enig meg Eva i at de langsiktige m?lene for barn som skiller seg ut p? skolen, godt kan heves.

– L?rere m? v?ge ? bruke seg selv mer i m?te med disse barna, sier Eva.

Les mer

Produsent for podkasten er Yvonne Pettrém, lydprodusent ?se Ava Lange Fredheim og programleder for episoden Monica Bjermeland.  

Emneord: Podkast, Spesialpedagogikk, kreft, etnografi Av Monica Bjermeland, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Publisert 22. mars 2024 08:20 - Sist endret 4. apr. 2024 09:13