Forslagsstillere
- Professor Niels Christian Danbolt, Institutt for medisinske basalfag
- Professor Olav Sand, Institutt for biovitenskap
- Professor Sven Ivar Walaas, Institutt for medisinske basalfag
- Professor Jan Oxholm Gordeladze, Institutt for medisinske basalfag
- Professor Johan F. Storm, Institutt for medisinske basalfag
Valgprogram
New public management må bekjempes
Universitetet har blitt underlagt ”new public management” på en måte som har vært lite sensitive for universitets egenart som kunnskapsbedrift in extremis. Ideologien innebærer økt ledermakt på bekostning av faglig makt, og har ført til detaljstyring og voksende innrapporteringskrav innenfor offentlig sektor (for eks. i helsevesenet). Selv om dette kommer utenfra, er det ikke åpenbart at ikke også universitetet selv bidrar til byråkratisering. Jeg vil i styret arbeide for at slikt minimaliseres.
Akademisk frihet må forsvares
Gjennom 2000-tallets styringsreformer har ideen om at universitetene skal styres av de faglig ansatte erodert, det er derfor behov for nye ”checks and balances”. Jeg vil derfor:
- arbeide for at det opprettes et ombud for forskerne slik de har innført bl.a. ved danske universiteter der umyndiggjøringen av fagstaben har gått enda lenger enn hos oss. Ombudets oppgave skal være å sikre forskerne mot utidige inngrep eller overgrep fra ledere og andre ved egen institusjon.
- i enkeltsaker i styret systematisk påse at grunnmiljøer og den enkelte blir hørt.
- sikre den enkeltes rett til selv å forfølge problemstillinger selv om de ikke skulle passe in i strategisk planverk
- sikre at forskning som ikke er ”mainstream” eller har politisk støtte også har levelige vilkår og dermed sikre UiOs rolle som en samfunnskritisk institusjon
- sikre et minimum frie driftsmidler for den enkelte forsker
UiOs som Norges ledende breddeuniversitet må styrkes
- UiO skal dekke hele det vitenskapelige spekteret. For eksempel synes humanistisk forskning å ha opplevd dramatiske nedskjæringer.
- Jeg vil arbeide for at UiO fortsatt skal bevare sin plass som Norges de facto eliteuniversitet. Dette betyr, at forskningskvalitet skal belønnes.
- UiO skal særlig legge vekt på grunnforskning og institusjonen må også henge om forskning som ikke er instrumentell eller har politisk oppmerksomhet.
- Det er ikke noen motsetning mellom god forskning og god undervisning, men også god undervisning bør også belønnes.
Norsk forskningspolitikk må endres for å sikre kunnskaps allmenningen
UiO er en viktig premissleverandør for norsk forskningspolitikk og styret deltar dette arbeidet.
- Jeg vil 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐e med rektoratet om å påvirke norsk forskningspolitikk slik at vi sikrer en bedre finansiering av langsiktig grunnforskning og fri forskning også utenfor tematiske satsninger.
- En større del av bevilgningene må gå til forskernes egne ideer, også der de ligger utenfor tematiske satsninger.
- Jeg vil reise en debatt om forskningsrådet bør deles slik at vi får et eget råd for nysgjerrighetsdrevet forskning som er særlig rettet inn mot universitetene. En slik omlegging vil synliggjøre manglende bevilgninger og muliggjøre et sterkere fokus på det som kjennetegner akademisk forskning.
Kristian Gundersen arbeider med nerve-muskel interaksjoner og er cand scient. fra MN-fakultetet fra 1981 og dr. philos fra MED-fak i 1989. 1990-1992 var han post dr. ved Washington University, Medical School, USA. 1993-1996 forsker ved MED-fak. Han ble ansatt som professor i biologi ved UiO i 1996, 36 år gammel. Han hadde forskningsopphold ved Harvard University 2005. Han satt i det Akademisk kollegium og Universitetsstyret på begynnelsen av 2000-tallet, og har lenge vært svært interessert i norsk forsknings og universitetspolitikk. Han er en av universitetets mest aktive formidlere.