Juss og verdiskaping i 200 ?r

Vi har mye ? takke juristen Jens Evensen for. Sammen med medarbeidere i rettsavdelingen til Utenriksdepartementet formulerte han i setningen ”Retten til undersj?iske naturforekomster tilligger staten”.

(Ill. Hanne Utigard)

Dette er den sentrale bestemmelsen i loven av 1963 om ”vitenskapelig utforskning og unders?kelse etter og utnyttelse av undersj?iske naturforekomster.”

Dermed la han grunnlaget for at Norge ligger p? en trygg plass blant verdens rikeste land.

Juridisk nyskapende

Det geniale l? selvsagt ikke i ? komme p? disse seks ordene. Det geniale var ? se at det var n?dvendig ? formulere dem p? et tidspunkt da man enn? ikke visste hvilke rikdommer som l? under havbunnen utenfor norskekysten.

Det var ogs? juridisk nyskapende ? se at det i det hele tatt var mulig ? formulere en lov langs disse linjer i et folkerettsregime hvor multinasjonale oljeselskaper forsynte seg av ressurser der de var ? finne rundt om i verden, uavhengig av nasjonale grenser.

Dette er ikke det eneste eksempelet p? at juridiske innovasjoner har sikret verdier og vekst for det norske samfunnet. I dager hvor Universitetet i Oslo feirer 200 ?r har vi grunn til ? se tilbake p? hva universitetet har bidratt til ogs? p? dette omr?det.

Hjemfallsretten

For hundre ?r siden sto Norge p? kanten til sitt f?rste energieventyr. De norske fossene skulle utnyttes for ? bringe landet ut av fattigdommen. Utenlandske investorer sto i k? med s?rt tiltrengt kapital for ? h?ste fruktene av norsk vannkraft.

Fremsynte jurister og politikere etablerte en konsesjonslov med hjemfallsrett til staten. Etter den etablerte juridiske l?re kunne staten ikke gj?re dette uten ? betale erstatning. Men slik statens finanser var for hundre ?r siden ville det enten f?rt til at utbyggingen av Norge ville g?tt mye saktere, eller til store overf?ringer av fellesskapets midler til noen f? eiere av fallrettigheter.

I en ber?mt sak fra 1918 fant H?yesterett en vei ut som sikret hjemfallsretten slik Stortinget hadde vedtatt den. Investorene kunne slik f? avkastning p? sine investeringer, men ressursene forble i fellesskapets eie.

Ansvar uten skyld

Industrialiseringen og den teknologiske utviklingen som la til grunn for den skapte nye farer og risikomomenter i samfunnet. Kjemiske bedrifter eksploderte, jernbane skar gjennom landskapet og spredte gnister og biler for inn i glassruter og meide ned personer.

Etter den etablerte rettstilstanden var det ingen erstatning ? f? hvis ikke den ansvarlige hadde utvist skyld. Men hvem har skyld ved teknisk ufullkommenhet og svikt?

Jurister ved universitetet og i H?yesterett etablerte prinsippet om ansvar uten skyld og la dermed grunnen for en sosial plassering av ?konomisk risiko og for utviklingen av v?re forsikrings- og trygdeordninger.

Konkurransekontroll

I den f?rste halvdelen av det tyvende ?rhundre, s? man tendenser til utviklingen av truster, monopoler og dominerende storbedrifter lokalt og regionalt.

Samtidig var det en periode preget av hyppige og til dels dype ?konomiske kriser. I denne situasjonen utviklet juristen Wilhelm Thagaard det som skulle legge grunnlaget for seksti ?rs konkurransepolitikk og markedsstyring.

Meldeplikt ble innf?rt for ? kontrollere konsentrasjoner i markedet og prisregulering for ? motvirke b?de konkurser og dyrtid.

Historikeren Harald Espeli skriver at denne omfattende meldeplikten for konkurransebegrensende ordninger var en regulatorisk innovasjon som bidro til ? gi norsk konkurransepolitikk og konkurranseforvaltning et s?rpreg i flere ti?r. Pris- og konkurransekontrollen la grunnlaget for den norske velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.

Banklovkommisjonen

Vi beh?ver ikke g? s? langt tilbake i tiden. Med den stadig ?kende betydningen som tilgangen p? kapital fikk i den siste delen av forrige ?rhundre, ble v?r pantelovgivning og gjeldsbrevslovgivning h?pl?st foreldet.

For ? f? kreditt m?tte n?ringsdrivende overlate produksjonsmidler og varer til banken i h?ndpant, og da hadde de liten nytte av dem. Nye kreditformer som eiendomsforbehold, leasing og factoring, som kunne gj?re det mulig ? reise kapital p? grunnlag av kundefordringer var n?dvendig, men ble stanset av en umoderne rettstilstand.

I en rekke voldgiftsdommer, forelesninger og juridiske artikler og b?ker s? jussprofessor Sjur Br?khus mulighetene og skisserte l?sningene. Dermed kunne bedriftene utnytte de verdiene som ellers l? bundet som ”d?d” kapital i ny og produktiv virksomhet. I de siste ti?rene har jussprofessor Erling Selvig som leder av banklovkommisjonen lagt grunnlaget for v?rt moderne kapital- og kredittmarked.

Nasjonal juridisk ekspertise er n?dvendig for ? bringe den norske reguleringen blant de fremste internasjonalt, og for ? se og utnytte de mulighetene man har i en stadig mer globalisert verden.

Urfolks rettigheter

Et av de store sp?rsm?lene fra den siste tiden er fordeling av rettigheter i de nordligste fylkene og anerkjennelse av samenes rettigheter som urfolk. Urfolksproblematikk er en utfordring til etablerte stater i de fleste deler av verden, og sikring av urfolksrettigheter er sentralt b?de for utvikling og utnyttelse av naturressurser.

I Norge har jurister som Carsten Smith og Kirsti Str?m Bull hatt en sentral betydning. Str?m Bulls rettshistoriske studier av rettighetsforhold i Finnmark har v?rt grunnleggende b?de for arbeidet med Finnmarksloven og for det arbeidet som p?g?r ved Finnmarkskommisjonen som skal kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet p? grunnlag av langvarig bruk.

Jurister fra UiO

I de eksemplene som er nevnt, og i mange andre, har jurister som er utdannet ved og som er virksomme ved UiOs juridiske fakultet bidratt til utvikling, verdiskaping og verdisikring for det norske samfunnet.

I mange tilfeller er det politikere som driver sakene frem og som s?rger for de n?dvendige vedtakene. Men politikere og folk i n?ringslivet og offentlig forvaltning er avhengig av dyktige jurister som kan se n?r juridisk innovasjon er n?dvendig, hva som er mulig og skissere l?sningsalternativene.

Tekniske innovasjoner og utvikling er av vital betydning for befolkningens velferd. Men den blir s? uendelig mye mer verdifull i samfunn som har kontroll over sine ressurser og som har velfungerende markeder og styringssystemer. UiO har utdannet landets dyktige og innovative jurister i 200 ?r, og vil fortsette med det i de neste 200 ?r.

Av professor Hans Petter Graver, dekan, Det juridiske fakultet UiO
Publisert 5. okt. 2011 12:36 - Sist endret 26. nov. 2012 10:22