Startet med fysikk-professors fiasko
Kristian Birkeland. Foto: UiO
Kristian Birkeland var fysikkprofessor ved Universitetet i Kristiania fra 1898 og ble tidlig en ber?mt nordlysforsker. Han var banebrytende innenfor vitenskapelig utforsking av magnetisme og str?ling.
7. mars 1903 skulle han demonstrere en kanon som han hadde bygget og som var drevet av elektrisk kraft. P? benkeradene i Gamle Festsal satt blant mange andre representanter fra verdens ledende v?penfabrikanter og den norske forsvarsministeren. Pr?veskytingen ble en dundrende fiasko. En enorm kortslutning f?rte til et ?red?vende smell og en kraftig lysbue kom til syne ved kanonmunningen.
Birkeland sa etterp? at dette var det mest dramatiske ?yblikket i hans liv. Han hadde etablert et forretningsselskap, ”Birkeland skytev?ben”. Hensikten var blant annet ? skaffe mer penger til sin egen forskning. Meningen var at bedriften skulle selge en kanon der et magnetisk prosjektil ble drevet fremover av magnetfelt i en rekke induksjonspoler langs et kanonl?p. I stedet opplevde professoren at han skj?t sine aksjer i selskapet fra 300 prosent til null i l?pet av et lynglimt, selv om prosjektilet faktisk traff blink!
Industrielt eventyr
Hydro-grunnlegger Sam Eyde. Foto: UiO
Fiaskoen med kanonen kunne ha g?tt over i historien – bare som en fiasko. Men erfaringen fra eksperimentet ga i stedet st?tet til et industrielt eventyr. Det hadde neppe skjedd dersom ikke den sprengl?rde Kristian Birkeland hadde hatt kunnskap til ? se hvilke muligheter som l? i det han var vitne til.
Allerede en uke etter den dramatiske presentasjonen m?tte Birkeland ingeni?ren og forretningsmannen Sam Eyde i et middagsselskap. Det utspant seg en samtale der Sam Eyde fortalte at han var opptatt av at det ville komme til ? oppst? mangel p? salpetergj?dsel. Eyde kjente til at det var gjort fors?k p? ? oksydere nitrogen i luften ved elektriske utlandninger.
–Jeg ?nsker meg verdens st?rste lysbue, skal Eyde ha sagt.
–Det skal jeg skaffe Dem, skal Birkeland ha replisert.
Pr?ving og feiling f?r produksjon av kunstgj?dsel
Allerede 20. februar samme ?r (1903) leverte de inn en patents?knad. Birkelands dybdekunnskaper om magnetismens innvirkning p? lysbuer utl?ste patentet. Men det m?tte mye pr?ving og feiling til i 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐et mellom universitetsfysikerne rundt Birkeland og ingeni?rene rundt Eyde f?r det var mulig ? bruke metoden til ? fremstille kunstig kalksalpeter som trengs til kunstgj?dsel.
Norsk Hydro ble etablert, ikke minst takket v?re finansiering og styreledelse av den svenske industrimannen Marcus Wallenberg. Hydro har siden distribuert kunstgj?dsel over hele verden. Kunstgj?dselproduksjonen er i nyere tid g?tt over p? Yaras hender etter at Hydro og Yara ble to selvstendige selskaper.
Matnyttig forskning
Metoden som ble funnet opp av Kristian Birkeland og iverksatt av Sam Eyde har styrket landbruket globalt og ?kt matproduksjonen i stor skala. Kunstgj?dsel har bidratt til ? m?te behovet for mer mat som f?lge av den kraftige befolkningsveksten som verden har opplevd de siste hundre ?r.
Dette industrielle eventyret banet ogs? vei for det som senere er betegnet som ”den gr?nne revolusjon”. Forskeren Norman Borlaug fant frem til dyrkningsmetoder som ga vekstforedling. En rekke utviklingsland tok metodene i bruk. En av forutsetningene for at dette skulle lykkes var anskaffelse av kunstgj?dsel i store mengder. Borlaug fikk Nobels fredspris for sin forskningsinnsats i m?te med sm?b?nder i fattige land.
Historien om Birkeland er beretningen om at forskning, kunnskapsutvikling og innovasjon p? sitt beste kan bokstavelig talt v?rt sv?rt matnyttig!
Artikkelserie
Denne artikkelen er en av flere i en serie om 200-?rsjubilanten Universitetet i Oslo og betydningen institusjonen har hatt for det norske samfunnet.