?konomi som eksakt vitenskap
Alle ?nsket seg mer presise verkt?y for ? kunne f?lge og styre den ?konomiske utviklingen. ?konomene ved universitetet la vekt p? at ?konomi m?tte bli en mer eksakt vitenskap etter m?nster av naturvitenskapene. Det var behov for ? systematisere kunnskapen og utvikle nye metoder som kunne motvirke massearbeidsl?shet og fattigdom n?r dette skyldtes d?rlig ?konomisk forvaltning.
Professor Ragnar Frisch, Foto: UiO
UiO-nobelprisvinnere i spissen for utviklingen
Professorene Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo sto i spissen for utviklingen. De ble tildelt hver sin nobelpris for innsatsen. Frisch ga navnet til ”?konometri”, en ny disiplin innen ?konomisk vitenskap. Han skaffet seg omfattende kunnskaper i matematikk i tillegg til ?konomi og statistikk. Han var ogs? godt orientert innen andre vitenskaper. Med sin tverrfaglige kunnskap bidro han og flere av hans samtidige fagfeller til ? l?fte ?konomifaget b?de nasjonalt og internasjonalt til et nytt niv?.
Metoder for ?konomisk planlegging
Undervisningen og forskningsaktiviteten ved ?konomisk institutt fikk stor betydning for hvordan samfunns?konomene skulle prege utviklingen i Norge etter krigen. Frisch hadde arbeidet med et st?rre prosjekt f?r krigen om hvordan man kunne sette opp et realistisk nasjonalregnskap. Han utviklet metoder for makro?konomisk planlegging som p?virket generasjoner av norske ?konomer.
Ragnar Frisch var ingen tilbaketrukket akademiker, men engasjerte seg aktivt i samfunnets utfordringer og i internasjonale sp?rsm?l, blant annet i utviklingslandenes problemer. Han deltok som r?dgiver blant annet for regjeringene i India og Egypt og hadde sentrale verv i FN.
Professor Trygve Haavelsmo, Foto: UiO
Frisch viste engasjement for ? formidle moderne ?konomisk innsikt til politikere og andre beslutningtakere i Norge. Han var ogs? opptatt av folkeopplysning. Denne tiln?rmingen til faget f?rte naturlig nok til at samfunn?konomene fikk gradvis innpass i politisk tenkning og handling. Kritikere har ment at det stundom var bare en h?rfin grense mellom vitenskap og politikk i Ragnar Frisch’ faglige virksomhet. Ikke desto mindre fikk forskningen og undervisningen ved ?konomisk institutt spille en avgj?rende rolle i arbeidet med ? grenreise Norge og anstrengelsene for ? etablere den norske velferdsstaten.
”Jerntriangelet”
Sterk kontakt mellom ?konomisk institutt, Statistisk Sentralbyr? og fagfolkene i Finansdepartementet ble kalt ”Jerntriangelet”. Det var her mye av den ?konomiske politikken i etterkrigstiden ble utformet i m?te med internasjonale ?konomiske drivkrefter. Trygve Haavelmo likte ikke ? stikke seg fram i offentligheten. Likevel ga han konkrete r?d til sentrale politikere i etterkrigstiden som for eksempel Trygve Bratteli. Haavelmo ?nsket ? korrigere for det han mente var dogmatiske synspunkter p? den ?konomiske politikken. Han s? styrken og svakheten b?de i markeds?konomien og i regulerings?konomien.
En annen person som hadde en betydelig ansvar for ? holde forbindelsen mellom universitetet og det politiske liv var fag?konomen Arne Skau. Han foreleste ved ?konomisk institutt. Etter hvert fikk han tunge posisjoner i det politiske liv som formann i Samordningsr?det i 1945 og senere som direkt?r i Statistisk Sentralbyr?. Som handelsminister bidro han til omlegging av den ?konomiske politikken p? femtitallet og spilte en avgj?rende rolle for Norges relasjon til internasjonale ?konomiske og politiske organer i etterkrigstiden.
Velferdsstaten bygget
Det var i denne perioden at velferdsstaten ble bygget opp trinn for trinn gjennom en balansert kombinasjon av ?konomisk regulering og markedsorientering. ?konomene ga r?d om tiltak og deres kortsiktige og langsiktige virkninger, ofte som medlemmer av offentlige styrer og utvalg der reformer og tiltak ble utarbeidet. Haavelmo tok – riktignok motvillig – ansvaret for Nasjonalbudsjettet et ?r (1948).
UiO-?konomer har sentral rolle fortsatt
?konomien i Norge styres i dag i langt mindre grad etter plan?konomiske prinsipper. Men fortsatt har ?konomene ved Universitetet i Oslo en sentral, r?dgivende rolle overfor myndigheter og andre samfunnsakt?rer. De analyserer ?konomiens rammebetingelser og hvordan drivkreftene og tiltakene virker.
Senter for fremragende forskning
Den erfaringen som er opparbeidet gjennom forskningen p? ?konomisk institutt blir blant annet videref?rt gjennom et Senter for fremragende forskning, ESOP, ledet av professor Karl Ove Moene. Der konfronterer de ?konomisk teori med nordiske erfaringer om hvordan etablering av velferdsstater har skjedd. ESOP arbeider med svarene p? hva som er kostnadene og gevinstene for samfunn som ?nsker ? motvirke store ?konomiske forskjeller.
?konomene har hatt sterk innvirkning p? norsk historie etter krigen.
Artikkelserie
Denne artikkelen er en av flere i en serie om 200-?rsjubilanten Universitetet i Oslo og betydningen institusjonen har hatt for det norske samfunnet.