Fellespensum:
S. Dyrvik: Norsk historie 1625-1814. Vegar til sj?lvstende, Oslo 1999. s. 192-227, 244-268 ( 61 s).
J.A. Seip: Utsikt over Norges historie I, Oslo 1994. 15-88 (74 s).
R. Danielsen et al: Grunntrekk i norsk historie fra vikingtid til v?re dager, Oslo 1991. s 191-212, 226-247 (44 s).
J. Nerb?vik: Norsk historie 1860-1914. Eit bondesamfunn i oppbrot, Oslo 1999. s 97-260 (164 s).
B. Furre: Norsk historie 1914-2000, Oslo 2000. s 19-367 (348 s).
Totalt: 691 sider
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "1814 - en norsk revolusjon" (d.v.s. seminar 1 og 5)
Fordi ?ret 1814 er ett av de store skille?rene i norsk historie, er det ogs? blitt ett av de mest omdiskuterte. Form?let med s?remnet er ? belyse den historiske debatten om 1814 med vekt p? empiriske og teoretiske ulikheter hos det som gjerne blir oppfattet som to ?skoler? eller hovedgrupperinger i fortolkningen av dette ?ret. Den ene retningen har v?rt mest opptatt av den s?rlige nasjonale bakgrunnen og de indre betingelsene for begivenhetene i 1814 og har fremhevet at grunnloven og den nye politiske frihet ble vunnet av det norske folket selv. Blant fremtredende talsmenn for et slikt syn kan nevnes Henrik Wergeland, Ernst Sars og Arne Bergsg?rd. Den andre retningen har tendert mot ? legge st?rre vekt p? de ytre betingelser for grunnlovsverket og i st?rre grad sett p? den norske selvstendigheten som et resultat eller biprodukt av maktspillet mellom Europas stormakter og dynastier. En slik oppfatning finner vi hos Yngvar Nielsen, og etter andre verdenskrig ble dette ogs? det f?rende synet i verkene til Sverre Steen og Jens Arup Seip. I en spissformulering gjentok Seip den gamle p?standen om at nordmennene hadde f?tt ?friheten i gave?.
Forholdet mellom disse to hovedretningene m? likevel nyanseres noe. De fleste norske og nordiske forskere vil vanskelig la seg plassere etter en s? streng inndeling. Ofte kombineres forklaringselementer fra begge retninger, og mer spesialiserte studier er gjerne konsentrert rundt enkeltbegivenheter og enkeltakt?rer. Blant dem som har v?rt mest gjenstand for analyse finner vi kongene Frederik VI, Christian Frederik og Carl Johan og lederskikkelser som Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og grev Wedel. En viss oppmerksomhet har ogs? den bredere folkelige aktiviteten f?tt.
Variasjonen i fortolkningene av ?ret 1814 reiser en rekke interessante metodiske og historiografiske sp?rsm?l. S?remnet vil derfor ta fatt i ulike historiske ?rsaksforklaringer og hypoteser, og det tar sikte p? ? ?ke forst?elsen av at historikerne selv er med p? ? tilf?re historien innhold og mening. Det vil b?de bli lagt vekt p? forhistorien, perioden desember 1813 ? mai 1814 og utviklingen videre mot krigen med Sverige og det overordentlige storting. For ? gi studentene erfaring med konkrete historiske kildeproblemer, omfatter emnet ogs? kilder.
Litteratur:
Henrik Wergeland: Forord. Forklarende Omst?ndigheder. Foregaaende Yttringer af norskt Uafh?ngighedssind (utdrag). Fra Norges Konstitutions Historie. F?rste Hefte, 1841. (Samlede skrifter IV.4, Oslo 1926 s. 172-191) (20 sider).
Jacob Aall: Sexogtredivte Capitel (utdrag). Fra Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800-1815. Anden Deel, 1844, s. 455-46 (14 sider).
J. E. Sars: Innledning og avslutning fra Historisk Indledning til Grundloven, 1882, i Steinar Supphellen (red.): 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐 i norsk historie omkring 1814. Norske historikere i utvalg IX, 1983, s. 11-12, 255-265 (13 sider).
J. E. Sars: Kristian Frederik. Samtiden 1897 (Supphellen 1983, s. 219-230) (12 sider).
Yngvar Nielsen: Kielerfreden, 1886, s. 3-30 (28 sider).
Halvdan Koht: Det store i 1814. Samtiden 1914 (Supphellen 1983, s. 266-277) (12 sider).
Halvdan Koht: Trongen til demokrati i 1814. Historisk Tidsskrift 1947 (Supphellen 1983, s. 143-15) (12 sider).
Arne Bergsg?rd: Bededag og val. Fra ?ret 1814. Grunnlova, 1943, s. 169-182 (14 sider).
Arne Bergsg?rd: Omframstortinget byrjar (utdrag). Fra ?ret 1814. Unionen, 1945, s. 137-158 (22 sider).
Arne Bergsg?rd: Attersyn. Fra ?ret 1814. Unionen, 1945. (Supphellen 1983, s. 278-285 (8 sider).
Sverre Steen: Stormaktsspill med sm?statene som innsats. Christian Frederiks utenrikspolitikk. Mennene p? Eidsvoll. 1814 ? de politiske konturer. Fra 1814. Det frie Norge bd. 1, 1951. (Supphellen 1983 s. 48-55, 59-71, 155-166, 285-295) (42 sider).
Jens Arup Seip: Friheten i gave, Arbeiderbladet 1952. (Fra embedsmannsstattil ettpartistat, 1963 s. 43-50) (8 sider).
J?rgen Weibull: Kieltraktatens fj?rde artikel. Fra Carl Johan och unionsplanerna och deras f?rverkligande i Norge 1810-1814, 1957. (Supphellen 1983 s. 86-105) (20 sider)
Knut Mykland: Frederik VI og beslutningen om ? avst? Norge. Omkring 1814, 1967. (Supphellen 1983 s. 106-121) (16 sider)
Knut Mykland: Stormannsm?tet. Fra Kampen om Norge 1784-1814. Norges historie bd. 9, 1978. (Supphellen 1983 s. 201-208) (8 sider)
Knut Mykland: Mot selvstendighet. Fra Sverre Bagge og Knut Mykland: Norge i dansketiden, 1987, s. 284-313 (25 sider).
Odd Arvid Storsveen: Det var en m?rk og stormfull natt? (historikeren er en liten dikter), Historie nr. 1 1998, s. 42-49 (7 sider).
Odd Arvid Storsveen: 1814 - en historiografi, 2000 (Litteraturen om 1814, i basen "Norge i 1814" (18 sider).
Totalt: 299 sider
Kilder:
Artikkel 4, 5, 6, 7 og 16 i Kieltraktaten (Jostein Nerb?vik, red.: Kilder til norsk historie 1560-1940, 1968 s. 117-118, 120) (3 sider).
?pent brev fra regentskapet i Norge av 19. februar 1814 samt sirkul?re til biskopene av 25. februar 1814 (Wergeland 1926 s. 274-275 og 277-278) (3 sider).
中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐r fra Bergen-Nykirken, N?tter?y og Trondenes (Riksforsamlingens forhandlinger bd. 2, 1914 s. 38-39 og 214-15, og tilleggsdel 1918 s. 25-26) (5 sider).
Referater fra Riksforsamlingen 16. april 1814 (Eli Fure: Eidsvoll 1814, 1989, s. 46-59) (14 sider).
Totalt: 25 sider
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Kj?nnsperspektiv p? historien 1800-2000" (d.v.s. seminar 2)
Historie handler blant annet om ? se nye sammenhenger. I dette s?remnet vil du kunne analysere sammenhenger som trer frem n?r vi ser de siste 200 ?rs historie i et kj?nnsperspektiv. Ved ? se n?rmere p? kontinuitet og forandring i arbeidsdeling og i makt- og avhengighetsrelasjoner mellom kvinner og menn vil vi vektlegge livsomr?der som tradisjonelt har v?rt kvinners ansvar, men ogs? se hvordan et kj?nnsperspektiv kan kaste et annerledes lys over de store ?konomiske, sosiale og politiske prosessene i samfunnet.
Tre store ?revolusjoner? har preget moderne samfunn gjennom de siste 200 ?rene: den vitenskaplige, den industrielle og den demokratiske. Alle har hatt stor betydning for forholdet mellom kj?nn og for forholdet mellom familie og samfunn. Disse endringene vil st? i sentrum p? dette kurset, som vil gi deg et annet perspektiv p? framveksten av det moderne Norge.
Litteratur:
Ida Blom og S?lvi Sogner (red): Med kj?nnsperspektiv p? norsk historie fra vikingtid til 2000-?rsskiftet, Oslo: Cappelen akademisk forlag 1999, s. 135-345 (210 sider).
Anne Hilde Nagel: ?Politiseringen av kj?nn: Et historisk perspektiv?, i Nina Raaum (red): Kj?nn og politikk, Oslo: Tano 1995, s. 31-88 (55 sider).
Elisabeth L?nn?: Stolthet og kvinnekamp Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913, Oslo: Gyldendal 1996, s. 87-103 og 112-128 (kap. 7 og 9) (30 sider).
Joan W. Scott: ?The Women Worker?, i Genevieve Fraisse & Michelle Perrot (eds): A History of Women: Emerging Feminism from Revolution to World War, Harvard University Press 1995, s. 399-427 (28 sider).
Totalt: 323 sider
Kilder:
Kari Skj?nsberg (red): Mannssamfunnet midt imot: Norsk kvinnesaksdebatt gjennom tre ?mannsaldre?, Oslo: Gyldendal norsk forlag 1974. Utdrag fra Gina Krog: ?Noen oppgaver om kvinnesakens utvikling og n?rmeste oppgaver i v?rt land?, Margarete Bonnevie: ?Ekteskap og arbeid?, ?se Gruda Skard: ?Kvinnesak tredje akt?.
Totalt: ca. 25 sider
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Innvandringen til Norge i et internasjonalt perspektiv" (d.v.s. seminar 3 og 6)
S?remnet har en trefoldig begrunnelse. Den f?rste begrunnelsen er samtidshistorisk; ? gi et historisk perspektiv p? den betydelige innvandringen som Norge har opplevd i den siste dr?ye generasjonen. Den andre er ? rette oppmerksomheten mot det faktum at Norge ogs? lenge har v?rt et innvandringsland, og ikke bare et utvandringsland. Den tredje begrunnelsen er at vi trenger ? se innvandringen til Norge i et st?rre, ja globalt, perspektiv, som samsvarer med satsingen p? globalhistorie ellers p? historie grunnfag. Menneskers vandringer gjennom historien har v?rt et av de viktigste bidragene til globaliseringen, og studiet av vandringene er en av de beste tiln?rmingene til en virkelig global historie.
Pensum er lagt opp i tre deler. Den f?rste gjelder teori. Studentene skal lese en innf?rende oversiktsartikkel om flyttingers rolle i historien og i historieforskningen (Myhre 1998). Teori finnes ogs? andre steder i pensum, spesielt i Moch og Castles og Millers innledende kapitler og i Hoerders artikkel. Den andre pensumdelen behandler internasjonale oversikter. Mochs bok om europeisk migrasjon beskriver fyldig p? 1800-tallets vandringer fram til 1914, men blir smalere etter dette. Her fylles Moch godt ut av Castles og Miller som legger hovedvekt p? etterkrigstiden og dessuten utvider perspektivet til hele verden. Den tredje delen best?r av sju artikler om innvandringen til Norge.
Fordypningsemnet tar sikte p? ? gi studentene kunnskap om, og innsikt i, forskjellige sider ved vandringsprosessene. De skal kjenne til vandringenes omfang og retninger og hva slags mennesker som vandret. Studentene skal ha innsikt i forklaringene til at mennesker flyttet og kunne gj?re redegj?re for hovedtypene av flyttere og flyttestr?mmer. Det er viktig ? kjenne til problematikken omkring innvandrernes skjebne i det landet til flyttet til. Hvordan var m?tet mellom innvandrere og innf?dte? Hvilke holdningen fra de innf?dtes side ble de m?tt med? Her kommer bl.a. offentlig innvandringspolitikk inn i bildet. Hva ?nsket og maktet innvandrerne ? gj?re ut av sin nye tilv?relse? Ble de integrert i det nye samfunnet eller til og med assimilert; eller endte de opp segregert? Studentene b?r ogs? kunne sette kunnskapen om innvandringen til Norge inn i den allmenne historien.
Litteratur:
Teori
*Jan Eivind Myhre: "Historiske perspektiver p? flytting", Odd S. Lovoll (red.): Migrasjon og tilpasning. Tid og Tanke 3, Oslo 1998, s. 55-71 (17 sider).
Oversikt
*Leslie Page Moch: Moving Europeans. Migration in Western Europe since 1650, Bloomington 1992, s. 1-18, 102-174, 193-197, 213-230 (111 sider).
Stephen Castles and Mark J.Miller: The Age of Migration, London 1993, 1998, kap. 2-5, s. 19-140, 299-300 (123 sider).
*Dirk Hoerder: "From migrants to ethnics: Acculturation in a Societal Framework", i Dirk Hoerder and Leslie Page Moch (ed.): European migrants. Global and Local Perspectives, Boston 1996, s. 211-262 (53 sider).
Innvandringen til Norge
*Knut Kjeldstadli: "Innvandringene til Norge ? et historisk sveip", manus, Oslo 2000 (8 sider).
*Jan Eivind Myhre: "Neighbours and Aliens: Swedes in Norwegian Towns c. 1814-1914", manus, Oslo 2000 (18 sider).
*Ole Kolsrud: "Framveksten av den norske fremmedlovgivningen", Historisk tidsskrift 1/1990, s. 2-20 (19 sider).
*Einar Niemi: "Den finske innvandringen til Finnmark ved vekt p? Vads?-omr?det", i Einar Niemi m.fl.: Trekk fra Nord-norges historie, Oslo 1978, s. 147-158 (12 sider).
*Knut Kjeldstadli: "En organisasjon som passer p? dem den passer for. LO og innvandringen", i Inger Bj?rnhaug m.fl. (red.): I rettferdighetens navn. LO 100 ?r, Oslo 2000, s. 127-146 (20 sider).
*Olav Rovde,"'...vi holder p? ? bli en av Europas s?plekasser'. Bonder?rsla og innvandringssp?rsm?let i mellomkrigs?ra", Historisk tidsskrift 3/1997, s. 325-335 (11 sider).
*St meld nr 17 (1996-97). Om innvandring og det flerkulturelle Norge, kap. 3 og 4, s. 21-42 (22 sider).
Totalt: 404 sider
Litteratur merket med * er samlet i et kompendium til salgs p? Akademika. Ved kj?p av kopisamlinger m? studentbevis og kvittering for betalt semesteravgift fremlegges.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Norsk utenrikspolitikk" (d.v.s. seminar 4)
Boka NATO 50 ?r. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti ?r, DNAK 1999, deles ut av foreleseren. Resten av pensum er til salgs i kompendium HIS1310 - Norsk utenrikspolitikk p? kopiutsalget i GnistAkademika.
Litteratur:
Del 1: Lange linjer
Olav Riste: ?Ideal og egeninteresser: Utviklinga av den norske utanrikspolitiske tradisjonen? i Sven G. Holtmark, Helge ?. Pharo og Rolf Tamnes (red): Motstr?ms. Olav Riste og norsk internasjonal historieskriving, Oslo 2003 (32 sider).
Geir Lundestad: ?Nasjonalisme og internasjonalisme i norsk utenrikspolitikk: Et faglig-provoserende essay?, Internasjonal Politikk, Temahefte 1 1985 (16 sider).
Rolf Tamnes: ?Ettpartistat, sm?stat og sikkerhetspolitikk?, Nytt Norsk Tidsskrift, 3, 1986.
Del 2: Sentrale utenrikspolitiske temaer
Roald Berg: Norsk utenrikspolitikks historie, bd. 2, Norge p? egen h?nd 1905-1940, Oslo 1995, s. 303-323 (20 sider).
Odd Bj?rn Fure: Norsk utenrikspolitikks historie, bd. 3, Mellomkrigstid 1920-1940, Oslo 1996, s. 239-285 og 381-388 (53 sider).
Ole Kristian Grimnes: Overfall i Magne Skodvin (red): Norge i krig, bd 1, Oslo 1984, s. s 17-73 (ca 40 tekstsider).
Rolf Tamnes og Knut Einar Eriksen: ?Norge og NATO under den kalde krigen? i NATO 50 ?r. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti ?r, DNAK 1999 (29 sider).
Sven G. Holtsmark: ?Norge og Sovjetunionen ? bilateralisering og fellesstyre? i NATO 50 ?r. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti ?r, DNAK 1999, (21 sider).
Olav Riste: ?Norsk etteretningsteneste 1945-1970? i NATO 50 ?r. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti ?r, DNAK 1999 (13 sider).
Trond Bergh: ?Overv?kningstjenesten og den kalde krigen? i NATO 50 ?r. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti ?r, DNAK 1999 (23 sider).
Knut Einar Eriksen: ?Norge og Norden ? Samarbeid og kollisjon? i NATO 50 ?r. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti ?r, DNAK 1999 (15 sider).
Helge ?. Pharo: ?Utenriks?konomi og europeisk integrasjon? i NATO 50 ?r. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti ?r, DNAK 1999 (29 sider).
Kilder:
Utdrag fra utenriksminister J?rgen L?vlands innlegg i Stortinget, 28. oktober 1905, s. 45-46.
Innstilling fra unders?kelseskommisjonen av 1945, bilag II, s. 151-162.
Telegram 13. april til London fra Hovedkvarteret for ?verstkommanderende for de norsk styrker, i Olav Riste (red): Felttoget. General Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940. Oslo 1989, s. 29.
Brev fra Johan Nygaardsvold i London til statsr?d Frihagen i Stockholm 31. desember 1940, i Harald Berntsen (red): Johan Nygaardsvold: Dagb?ker 1918-48 og utvalgte brev og papirer 1916-52. Oslo 1988, s. 156-157.
Utdrag fra statsminister Einar Gerhardsens redegj?relse i Stortinget 15. september 1950. Stortingstidende 1950, s. 1929-1931.
Prinsipperkl?ring som l? til grunn for starten av bladet Orientering i 1952, gjengitt etter Ulf Arnesen: Starten av Orienering. Upublisert hovedoppgave i historie 1968, s. 167-169.
Sven G. Holtsmark (red.): Norge og Sovjetunionen 1917 1955. En utenrikspolitisk dokumentasjon. Oslo 1995, dok nr. 246 (3 sider), dok nr 323 (1 side), dok nr 324 (1 side), dok nr 377 (7 sider).
Knut E. Eriksen og Geir Lundestad (red.): Kilder til moderne historie I: Norsk utenrikspolitikk. Oslo 1972, s. 157-162.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Oppbruddet fra det gamle bondesamfunnet, 1800-2000 (d.v.s. seminar 7)
OBS! Pensum er endret 11. november 2003!
Fulltekst. Den nye artikkelen er kopiert og deles ut p? gruppeundervisningen.
Litteratur:
Det gamle samfunn og hamskiftet
* Sverre Steen: ?Det gamle samfunn?, bd. 4 i Det frie Norge, Oslo 1957, ss.21-82 og noter ss. 331-335 (61 sider)
* Krokann, Inge: Det store hamskiftet, Oslo 1982 (1942) (112 sider) (hele boka)
Hamskiftedebatten:
* Kjell Haarstad: ?Perspektiver p? hamskiftet? i Historisk tidsskrift 1976, ss. 113-124 (12 sider)
* Pryser, Tore:?Etterord? i Inge Krokann: Det store hamskiftet, Oslo 1982 (1942) (24 sider)
* ?yvind ?sterud: ?Nytt perspektiv p? det store hamskiftet? Historisk tidsskrift 1975, ss. 120-129 (10 sider)
* ?yvind ?sterud: ?Tilsvar om hamskiftet? i Historisk tidsskrift 1976, ss. 356-359 (4 sider)
Landbrukshistorien i lys av nyere forskning:
* Slettan, Dagfinn: ?Utsiktspunkt 50 ?r etter Krokann. Perspektiver p? 100 ?rs hamskifte? og ?Bondesamfunn i oppl?sning? i Dagfinn Slettan (red.): Bondesamfunn i oppl?sning? Tr?ndersk bondesamfunn 1930-1980, Lesja 1989, ss. 9-26 og 118-121 (22 sider)
* Korsvoll, Tora: ?Bondekonas arbeid i Verdal og p? Fr?ya i mellomkrigstiden? i Dagfinn Slettan (red.): Bondesamfunn i oppl?sning? Tr?ndersk bondesamfunn 1930-1980, Lesja 1989, ss. 51-68(18 sider)
NY: Thorsen, Liv Emma: Det fleksible kj?nn, Oslo 1993, ss. 91-165
Totalt: ca 325 sider
Kilder:
* I manns minne. Dagligliv ved hundre?rsskiftet. Hordaland og Bergen, Oslo 1974, ss. 9-24 (16 sider)
* NOU 1991:2B Norsk landbrukspolitikk. Utforming, m?l og virkemidler, ss. 27-33 (7 sider)
Totalt: 25 sider
Litteratur merket med stjerne foreligger i kompendium til salgs i kopiutsalget p? Akademika.