1814 - en norsk revisjon (sem. 1 og 2)
Fordi ?ret 1814 er ett av de store skille?rene i norsk historie, er det ogs? blitt ett av de mest omdiskuterte. Form?let med s?remnet er ? belyse den historiske debatten om 1814 med vekt p? empiriske og teoretiske ulikheter hos det som gjerne blir oppfattet som to ?skoler? eller hovedgrupperinger i fortolkningen av dette ?ret. Den ene retningen har v?rt mest opptatt av den s?rlige nasjonale bakgrunnen og de indre betingelsene for begivenhetene i 1814 og har fremhevet at grunnloven og den nye politiske frihet ble vunnet av det norske folket selv. Blant fremtredende talsmenn for et slikt syn kan nevnes Henrik Wergeland, Ernst Sars og Arne Bergsg?rd. Den andre retningen har tendert mot ? legge st?rre vekt p? de ytre betingelser for grunnlovsverket og i st?rre grad sett p? den norske selvstendigheten som et resultat eller biprodukt av maktspillet mellom Europas stormakter og dynastier. En slik oppfatning finner vi hos Yngvar Nielsen, og etter andre verdenskrig ble dette ogs? det f?rende synet i verkene til Sverre Steen og Jens Arup Seip. I en spissformulering gjentok Seip den gamle p?standen om at nordmennene hadde f?tt ?friheten i gave?. Forholdet mellom disse to hovedretningene m? likevel nyanseres noe. De fleste norske og nordiske forskere vil vanskelig la seg plassere etter en s? streng inndeling. Ofte kombineres forklaringselementer fra begge retninger, og mer spesialiserte studier er gjerne konsentrert rundt enkeltbegivenheter og enkeltakt?rer. Blant dem som har v?rt mest gjenstand for analyse finner vi kongene Frederik VI, Christian Frederik og Carl Johan og lederskikkelser som Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og grev Wedel. En viss oppmerksomhet har ogs? den bredere folkelige aktiviteten f?tt. Variasjonen i fortolkningene av ?ret 1814 reiser en rekke interessante metodiske og historiografiske sp?rsm?l. S?remnet vil derfor ta fatt i ulike historiske ?rsaksforklaringer og hypoteser, og det tar sikte p? ? ?ke forst?elsen av at historikerne selv er med p? ? tilf?re historien innhold og mening. Det vil b?de bli lagt vekt p? forhistorien, perioden desember 1813 – mai 1814 og utviklingen videre mot krigen med Sverige og det overordentlige storting. For ? gi studentene erfaring med konkrete historiske kildeproblemer, omfatter emnet ogs? kilder.
Kj?nnsperspektiv p? historien 1800-2000 (sem. 3)
Historie handler blant annet om ? se nye sammenhenger. I dette s?remnet vil du kunne analysere sammenhenger som trer frem n?r vi ser de siste 200 ?rs historie i et kj?nnsperspektiv. Ved ? se n?rmere p? kontinuitet og forandring i arbeidsdeling og i makt- og avhengighetsrelasjoner mellom kvinner og menn vil vi vektlegge livsomr?der som tradisjonelt har v?rt kvinners ansvar, men ogs? se hvordan et kj?nnsperspektiv kan kaste et annerledes lys over de store ?konomiske, sosiale og politiske prosessene i samfunnet. Tre store ”revolusjoner” har preget moderne samfunn gjennom de siste 200 ?rene: den vitenskaplige, den industrielle og den demokratiske. Alle har hatt stor betydning for forholdet mellom kj?nn og for forholdet mellom familie og samfunn. Disse endringene vil st? i sentrum p? dette kurset, som vil gi deg et annet perspektiv p? framveksten av det moderne Norge.
Innvandringen til Norden i et internasjonalt perspektiv (sem. 4 og 5)
S?remnet har en trefoldig begrunnelse. Den f?rste begrunnelsen er samtidshistorisk; ? gi et historisk perspektiv p? den betydelige innvandringen som Norge har opplevd i den siste dr?ye generasjonen. Den andre er ? rette oppmerksomheten mot det faktum at Norge ogs? lenge har v?rt et innvandringsland, og ikke bare et utvandringsland. Den tredje begrunnelsen er at vi trenger ? se innvandringen til Norge i et st?rre, ja globalt, perspektiv, som samsvarer med satsingen p? globalhistorie ellers p? historie grunnfag. Menneskers vandringer gjennom historien har v?rt et av de viktigste bidragene til globaliseringen, og studiet av vandringene er en av de beste tiln?rmingene til en virkelig global historie.
Pensum er lagt opp i tre deler. Den f?rste gjelder teori. Studentene skal lese en innf?rende oversiktsartikkel om flyttingers rolle i historien og i historieforskningen (Myhre 1998). Teori finnes ogs? andre steder i pensum, spesielt i Moch og Castles og Millers innledende kapitler og i Hoerders artikkel. Den andre pensumdelen behandler internasjonale oversikter. Mochs bok om europeisk migrasjon beskriver fyldig p? 1800-tallets vandringer fram til 1914, men blir smalere etter dette. Her fylles Moch godt ut av Castles og Miller som legger hovedvekt p? etterkrigstiden og dessuten utvider perspektivet til hele verden. Den tredje delen best?r av sju artikler om innvandringen til Norge.
Fordypningsemnet tar sikte p? ? gi studentene kunnskap om, og innsikt i, forskjellige sider ved vandringsprosessene. De skal kjenne til vandringenes omfang og retninger og hva slags mennesker som vandret. Studentene skal ha innsikt i forklaringene til at mennesker flyttet og kunne gj?re redegj?re for hovedtypene av flyttere og flyttestr?mmer. Det er viktig ? kjenne til problematikken omkring innvandrernes skjebne i det landet til flyttet til. Hvordan var m?tet mellom innvandrere og innf?dte? Hvilke holdningen fra de innf?dtes side ble de m?tt med? Her kommer bl.a. offentlig innvandringspolitikk inn i bildet. Hva ?nsket og maktet innvandrerne ? gj?re ut av sin nye tilv?relse? Ble de integrert i det nye samfunnet eller til og med assimilert; eller endte de opp segregert? Studentene b?r ogs? kunne sette kunnskapen om innvandringen til Norge inn i den allmenne historien.
Embetsmannsstat – Flerpartistat – Ettpartistat. Perspektiver p? norsk statsutvikling etter 1814 (sem. 6, 7 og 10)
S?remnet vil gi en innf?ring i den norske debatten om statens karakter p? 1800- og 1900-tallet. Det tas utgangspunkt i historikeren Jens Arup Seips kategorisering. Med begrepene embetsmannsstaten (1814-1884), flerpartistaten (1884-1940) og ettparti- eller arbeiderpartistaten (1945-1963) ?nsket Seip ? fange det typiske ved norsk politisk historie i tre epoker. Seips begreper – eller statskonstruksjoner – er ikke blitt st?ende uten innvendinger, og det er blitt lansert alternative begreper, som rettsstaten (1814-1884), venstrestaten (1884-1940) og sosialdemokratiets stat (1945-2000). Disse begrepene skjuler en annen forst?else av statens karakter i de tre epokene. De ulike forst?elsene – eller perspektivene – vil st? sentralt p? dette kurset. Samtidig ?pner s?remnet for en diskusjon av hvordan historikernes valg av metodisk tiln?rming og analyseniv? kan gi ulike perspektiver p? det samme historiske fenomenet, som i dette tilfellet er statens karakter.
S?remnet vil ogs? omfatte studier av kilder fra striden om den ?konomiske reguleringspolitikken i gjenreisings?rene etter annen verdenskrig. Striden synliggj?r Arbeiderpartiets ambisjoner om ? skape en sosialdemokratisk styringsstat, og viser hvordan partiet av ulike grunner slo av p? de sterke styringsambisjonene. Striden danner derfor et godt utgangspunkt for ? dr?fte Arbeiderpartiets maktstilling under det som er blitt kalt ettparti- eller arbeiderpartistaten.
Oppbruddet fra det gamle bondesamfunnet, 1800-2000 (sem. 8)
Sentrale temaer i dette s?remnet er oppbrudd og kontinuitet. Det har to form?l. Det ene form?let er ? gi dypere innsikt i den historiske prosessen som l? til grunn for at Norge har utviklet seg fra et bondesamfunn, med landbruket som den viktigste n?ringen, til et sen-industrielt samfunn, hvor landbrukets rolle er sterkt redusert. To hovedfaser skiller seg ut i denne prosessen: Annen halvdel av 1800-tallet og tiden etter annen verdenskrig, spesielt 1960-tallet. Begge fasene var preget av oppbrudd, og har blitt beskrevet med det billedlige uttrykket ”hamskifte” – en sl?ende og fullstendig omkledning. Men det har ikke bare v?rt oppbrudd, det finnes ogs? en forbl?ffende kontinuitet i denne prosessen. Vi vil ta for oss drivkrefter og konsekvenser i den historiske prosessen - demografi, teknologi, ?konomi, politikk, kultur og sosiale forhold – og se hvordan de virker sammen. Det andre form?let med s?remnet er ? skjerpe bevisstheten om at de svarene forskningen gir avhenger av hvilke sp?rsm?l som stilles. Gjennom de siste femti ?rene har mange historikere beskjeftiget seg med oppbruddet fra det tradisjonelle bondesamfunnet, og spesielt med hamskiftebegrepet. De har kommet frem til sv?rt forskjellig fortolkninger. Vi skal vise at dette langt p? vei skyldes at de har hatt ulikt utgangspunkt. De har stilt forskjellige sp?rsm?l, og derfor kommet frem til ulike svar.
Konflikt og konsensus i norsk arbeidsliv i det 20. hundre?ret (sem. 9)
Emnet diskuterer hvordan forholdene mellom partene i arbeidslivet har utviklet seg. De ?pne konfliktene var sterkest tidlig i hundre?ret, den sterkeste enigheten i ti?ra etter andre verdenskrig. I den tidlige fasen var organisasjonene forholdsvis svake. I mellomkrigstida ble det utviklet tette relasjoner mellom arbeidstakere, eiere og staten. I nyeste tid er dette systemet satt p? pr?ve; graden av organisering synker i flere sektorer. Samtidig har ogs? partene i arbeidslivet blitt omdannet: Kapitalen er blitt mer internasjonal – og den mannlige norske industriarbeideren er ikke lenger den typiske l?nnsarbeider, men er supplert av folk i funksjon?ryrker og av innvandrere