I det 20. ?rhundret utfordret avantgardekunsten synet p? hva kunst kunne og burde v?re. Oppmerksomheten mot verkets egenskaper ble supplert med en sterkere oppmerksomhet mot kunstens performative aspekter. Happening, performance, installasjon, ready made, collage, og andre kunstformer, bidro til ? flytte oppmerksomheten mot det sosiale livet som kunsten b?de er en del av og bidrar til ? skape.
I de siste 20 ?rene har det sosiale st?tt sentralt b?de i den filosofiske estetikken og kunstkritikken. Teoretikere har snakket og skrevet om en performativ vending (Fischer-Lichte), en relasjonell vending (Bourriaud) og en sosial vending (Bishop). Og man har v?rt opptatt av hvordan kunstens deling av det sanselige bidrar til ? etablere b?de grenser og fellesskap (Rancière).
P? dette emnet skal vi lese og diskutere noen sentrale bidragsytere til den nyere estetikkens fors?k p? ? forst? kunstens sosiale og politiske funksjoner.
Vi fors?ker ? tenke kunsten som et m?tested som muligj?r b?de bekreftende og antagonistiske fellesskap, og som utforsker hva fellesskap kan v?re. Med Roland Barthes sp?r vi ogs? om det er mulig ? tenke seg et fellesskap best?ende av folk som s?ker ensomhet. Et sentralt sp?rsm?l er i hvilken grad kunst kan betraktes som et kontinuerlig eksperiment med hva det vil si ? leve i et demokrati der ulike perspektiver brytes mot hverandre.
Noen av de sentrale tenkerne vi skal diskutere er Jacques Rancière, Hannah Arendt, Nicolas Bourriaud, Roland Barthes og Claire Bishop (Se pensumlisten). Vi vil ogs? diskutere samtidskunst, musikk, litteratur og nye medier.