JUS4122 – Rettssosiologi 1
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand f?rst og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave ? beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Siktem?let med faget er ? gi studentene anledning til ? se retten i et videre perspektiv, og til ? utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten og rettssosiologien.
Det gis plass til nordiske sosiologer, jurister og rettssosiologers ulike tiln?rminger til faget. Dette gjelder ideer om hvordan rettssosiologisk kunnskap produseres, om rettens formater og form?l, samt sp?rsm?let om hva rettsosiologi egentlig er for?
Du blir introdusert for grunnleggende rettssosiologiske teoretiske perspektiver p? retten med fokus p? rettsliggj?ring, rasjonalitet, makt og kj?nn.
Faget anlegger et profesjonssosiologisk blikk p? jussens akt?rer og praktisering av juss. Fremveksten av advokatrollen, grunnleggende dilemmaer for dommere og kvinnenes inntog i jussen, gis s?rlig fokus.
Faget fokuserer p? forholdet mellom velferd og medborgerskap. En innf?ring i klassisk perspektiver i nordisk rettssosiologi kombineres med analyser av rettighetskamper og utfordringer ved realiseringen av rettigheter i enkeltborgeres liv. Kj?nn belyses s?rlig. Tilgangen til rettshjelp er et annet viktig tema.
Faget belyser ogs? aspekter ved rettens globalisering. Viktig her er begrepet rettspluralisme som et trekk ved retten i moderne samfunn, hvor en enhetlig nasjonal rett blir utfordret p? flere m?ter. Kritisk oppmerksomhet rettes ogs? mot fremveksten av internasjonale domstoler og organisasjoner som skal h?ndtere milj?problematikk, menneskerettigheter, handel, krigsoppgj?r, migrasjonsstr?mmer og s? videre.
I rettssosiologien er forholdet mellom rett, politikk og administrasjon et grunnleggende tema. Debatten om rettsliggj?ring i kj?lvannet av Makt- og demokratiutredningen belyser sider ved dette. Den historiske og n?tidige utviklingen av samenes rettigheter belyser viktige sider ved Norge som multi-etnisk samfunn.
Du vil ogs? l?re om ulike perspektiver p? konfliktl?sning, rettferdighet og straffekultur. Fokus gis her til forholdet mellom klassiske rettssosiologiske perspektiver p? ?konflikttyveri? og n?tidens rettslige rammeverk for ? ivareta og mektig gj?re ofre, samt hva som er rettens grenser i forhold til ? skape rettferdighet. Forholdet mellom straff og forvaltningspraksis, og straff og barns beste blir problematisert. Faget vil ogs? bidra til forst?else av forholdet mellom retten og angrepet den 22 Juli 2011 og konsekvensene for norsk rettskultur.
Emnet inneholder mulighet for innlevering av fakultetsoppgave.
?
Emnet kan inng? i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne p? 4. studie?r. Emnet kan ogs? inng? i graden Master i rettsvitenskap som valgemne p? enten 4. eller 5. studie?r.
Hva l?rer du?
Opptak til emnet
Emnet inng?r i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 ?r) og Masterprogrammet i Rettssosiologi?
For ? delta p? emnets kurs-/seminarundervisning m? du s?ke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Obligatoriske forkunnskaper
- Best?tt eksamen i EXPHIL03 – Examen philosophicum
- Best?tt eksamen i JUS1111 – Privatrett I og JUS1211 – Privatrett II (alternativt best?tt eksamen i JUR1000 – 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Best?tt eksamen i JFEXFAC04 – Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant (se ogs? forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.6 nr.4)
- Best?tt eksamen i JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter og JUS2211 – Forvaltningsrett og E?S-rett (alternativt best?tt eksamen i JUR2000 – 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR2000P – Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Best?tt eksamen i JUS3112 – Formuerett I, JUS3220 – Rettshistorie , JUS3213 – Formuerett II og valgemne p? bachelorniv? fra 3. studie?r i jusstudiet (alternativt best?tt eksamen i JUR3000 – 3. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR3000P – Privatisteksamen i 3.avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
Anbefalte forkunnskaper
Gjennomf?rt Emne:JUS4212 og JUS4213 – Strafferett og straffeprosess. (Alternativt? JUS4211 – Prosess og strafferett (nedlagt) )
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med JUR4000 – 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt).
- 10 studiepoeng overlapp med JURPFDEL – Fellesdelen av det juridiske profesjonsstudiet (nedlagt).
- 10 studiepoeng overlapp med JUR4000P – Privatisteksamen i 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt).
Undervisning
Forelesninger og kursundervisning.
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Eksamen
Emnet har 48 timer hjemmeeksamen.
Eksamenstema kan ogs? omfatte problemstillinger fra anbefalte og obligatoriske forkunnskaper for emnet.
Ordgrense: Besvarelsen skal v?re p? maks 3000 ord. Oppgavetittel, innholdsfortegnelse og kilde- og litteraturliste teller ikke med. Overskrifter i teksten og fotnoter teller med.
Besvarelser p? over 3000 ord vil ikke bli sensurert.
Bruken av hjelpemidler under eksamen, regler for kildehenvisninger:
Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Gj?r deg kjent med??hvordan du skal utforme henvisninger?utarbeidet ved Det humanistiske?fakultet. Bruk av andres materiale p? eksamen uten ? henvise p? en riktig og tydelig m?te kan bli ansett som fusk eller fors?k p? fusk. Du m? henvise til alle kilder du bruker.
Under eksamen er det ikke tillatt ? kommunisere med andre personer om oppgaven eller ? distribuere utkast til besvarelse eller fullstendig besvarelse. Slik kommunikasjon er ? anse som fusk.
?
Eksamensspr?k
Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Det vil ikke bli arrangert utsatt eksamen i emnet, siden emnet g?r hvert semester.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.