JUS4123 – Rettsfilosofi
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og g?r historisk tilbake s? langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som g?r igjen opp gjennom historien og p? tvers av rettssystemer:
Rett og normativitet:
Ett hovedemne er analyse av grunnbegreper som er n?dvendige for ? forst? positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser?
Grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag:
Lar det seg gj?re ? bringe den uoverskuelige mengden av enkeltregler ned til visse grunnleggende prinsipper og verdier, som kan hjelpe oss til ? l?re, huske og? anvende enkeltreglene? Hva kan v?re grunnleggende prinsipper og verdier som preger et rettssystem som det norske? I forbindelse med verdiene kommer vi inn p? avveiningers rolle i jusen og sp?rsm?let om jusens objektivitet. I flere av de sp?rsm?lene som n? er nevnt, har rettsfilosofien ogs? en side til faget rettskildel?re og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget.
Rett og praktisk fornuft:
Hvilke muligheter har vi for ? erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller r?r vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle sp?rsm?let om "rett og praktisk fornuft". ? hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og v?rt forhold til hverandre kan etablere m?lestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg ? v?re forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Sp?rsm?let om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg ? g? igjen i diskusjonene:
- Benektelse av at vi r?r over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle.
- Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning.
- Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er her den sentrale posisjon.
Rett, jus og spr?k:
Hva er forholdet mellom juristers utsagn de lege lata (deres utsagn om hva som er rett) og de grunnleggende utsagnstyper: er utsagn de lege lata deskriptive, normative eller sammensmeltet deskriptive og normative? Andre sentrale emner i rettens og jusens forhold til spr?k er forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor; forholdet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler; definisjoners rolle i retten og i juridisk tenkning; og forholdet mellom juridisk tolking og filosofiske tolkingsteorier.
Rettspositivismedebatt:
Studenten skal ha god forst?else av fellestrekk mellom Olivecrona, Ross, Eckhoff og Hart.
Studenten skal ha kjennskap til hovedbetydninger av termen ?rettspositivisme?.
Studenten skal ha kjennskap til hovedtrekkene i diskusjonen mellom Dworkin, p? den ene side, og Hart og hans etterf?lgere, p? den annen.
Studenten skal ha kjennskap til hva det kan bety ? sp?rre om rettspositivismedebatt er en debatt p? leting etter en sp?rsm?lsstilling.
Rettsfilosofisk refleksjon:
I rettsfilosofi som i all filosofi b?r vi gjennomg?ende reflektere over statusen av egne utsagn: Hvilke kriterier og fakta (i videste og filosofisk mest ?pne forstand) errelevante til vurdering av holdbarheten av eget utsagn, dvs. hva slags utsagn setter jeg fram? En slik kritisk-refleksiv sp?rsm?lsstilling og et begrunnelsesperspektiv er en gjennomg?ende linje i rettsfilosofien.
?
Emnet kan inng? i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne p? 4. studie?r. Emnet kan ogs? inng? i graden Master i rettsvitenskap som valgemne p? enten 4. eller 5. studie?r.
Hva l?rer du?
Opptak til emnet
Emnet inng?r i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 ?r). Du s?ker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.
For ? delta p? emnets kurs-/seminarundervisning m? du s?ke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Obligatoriske forkunnskaper
- Best?tt eksamen i EXPHIL03 – Examen philosophicum
- Best?tt eksamen i JUS1111 – Privatrett I og JUS1211 – Privatrett II (alternativt best?tt eksamen i JUR1000 – 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Best?tt eksamen i JFEXFAC04 – Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant (se ogs? forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.6 nr.4)
- Best?tt eksamen i JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter og JUS2211 – Forvaltningsrett og E?S-rett (alternativt best?tt eksamen i JUR2000 – 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR2000P – Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Best?tt eksamen i JUS3112 – Formuerett I, JUS3220 – Rettshistorie, JUS3213 – Formuerett II og valgemne p? bachelorniv? fra 3. studie?r i jusstudiet (alternativt best?tt eksamen i JUR3000 – 3. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR3000P – Privatisteksamen i 3.avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
Anbefalte forkunnskaper
Gjennomf?rt JUS4212 – Sivilprosess , JUS4213 – Strafferett og straffeprosess eller JUS4211 – Prosess og strafferett (nedlagt))
Overlappende emner
- 5 studiepoeng overlapp med JUS5500 – Allmenn rettsteori (nedlagt).
- 5 studiepoeng overlapp med JUR5500 – Allmenn rettsteori (nedlagt).
- 5 studiepoeng overlapp med JUVOART.
- 5 studiepoeng overlapp med JUXALM – Almen rettsteori (nedlagt).
- 5 studiepoeng overlapp med VALALM – Almen rettsteori (nedlagt).
- 5 studiepoeng overlapp med REFI.
Undervisning
Forelesninger og kurs.
Eksamen
Emnet har en 4 timers skriftlig skoleeksamen.
Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.
Hjelpemidler til eksamen
Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.
Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av spr?k/m?lform. Innarbeidelser er ikke tillatt.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.
Eksamensspr?k
Eksamensoppgaven er p? norsk. Du kan svare p? norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Det vil ikke bli arrangert utsatt eksamen i emnet, siden emnet g?r hvert semester.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.