Sensur er n? gjennomf?rt, og det ble 8 stryk, 5 E, 13 D, 19 C, 15 B og 5 A. Eksamensarbeidet har gitt visse refleksjoner som jeg vil nevne for dem som m?tte ha interesse av det.
Eksamenssettet.
Det er ikke et eksamenssett jeg er stolt over, det vi hadde n? i v?r. Det var flere uklarheter som jeg burde ha sett, ikke minst at vi brukte ordet "skissér" b?de om ? "vise en matematisk utledning litt summarisk" og om ? "lag enkle tegninger av". Noen har misoppfattet det vi mente i oppgave 3, og det gj?r at vi iblant m?tte godta svar som ellers ikke ville bli godtatt (skj?nt de aller fleste skj?nte av sammenhengen hva vi mente). Det er ogs? en del andre svakheter ved eksamenssettet, skj?nt settet fungerte godt p? den m?ten at det f?rte til god spredning i de antall poeng hver enkelt fikk. Vi synes ogs? at oppgavene var godt egnet for ? se hvem som forstod fysikken bak oppgavene og hvem som ikke gjorde det. Flere har uttrykt at tiden til eksamen var for knapp, og det vil jeg kommentere:
For liten tid? - Om karaktersettingen.
Det ? gi karekterer er den v?rste jobben vi gj?r som undervisere, for vi jobber jo f?rst og fremst for ? legge til rette for at studentene skal l?re s? mye fag som mulig - det er det som er hovedanliggendet v?rt. Men vi er alts? p?lagt ? ogs? sette karakter. I den sammenheng er hensikten med en eksamen i v?rt fag ikke at studentene skal vise hvor mye de kan hver for seg, men eksamen er en prosess hvor vi skal fors?ke ? skille studentene fra hverandre. Kriteriene man legger til grunn for ? foreta dette skillet varierer fra kurs til kurs og fra foreleser til foreleser.
Det ? v?re en "fysiker" er ikke en profesjon p? samme m?te som det ? v?re en lege, tannlege, elektriker, maler, r?rlegger o.l. En lege skal kunne fungere i en regulert type stilling, og alle som skal fungere som lege m? ha en sertifisering. Det er visse minimumskrav som m? v?re oppfylt. Det er ikke tilsvarende for en fysiker. Vi rekrutterer til studiet v?rt studenter med et stort spenn av dyktighet, fra helt brilliante studenter til studenter som egentlig burde ha valgt en annen utdanning. Karakterene har da den funksjonen at arbeidsgivere skal ha mulighet for ? vurdere hvorvidt en s?ker kan passe inn i en jobb som tilbys, eller om s?keren heller passer i en annen jobb.
Ser vi p? eksamen som en ordning der vi skal skille gode og litt midre gode studenter fra hverandre, er det relevant ? vurdere hvem som har arbeidet s? mye med faget at de kan svare raskt. Det kan f?les urettferdig p? sett og vis n?r man opplever at dersom man hadde hatt bedre tid, s? ville man kunne vise at man kunne mer. Men er det derved feil ? gi en annen student en litt bedre karakter enn deg dersom han/hun faktisk klarer ? komme fram til riktige svar raskere enn deg? Vil ikke da den andre studenten faktisk kunne yte mer i en jobbsammenheng senere ogs?, ikke bare til eksamen? Dette er ubehagelige sp?rsm?l, men jeg h?per du ser at det kan v?re relevant ? la tidsaspektet v?re et element i testingen (i betydningen ? skille en fra en annen). Dette er for?vrig et prinsipp som praktiseres i et vell av konkuranser i radio og TV, uten at noen synes det er unaturlig i den sammenheng. Selvf?lgelig har slike konkurranser ikke noe spesiell relevans for oss. Likevel er det ogs? i v?rt fag viktig iblant ? ta poengene raskt.
Jeg reflekterte over dette mens jeg rettet eksamensbesvarelsene. Noen skrev f.eks. "Rakk ikke mer", "For d?rlig tid" og liknende. Men n?r jeg da s? at de fleste som skrev slike kommentarer faktisk ikke hadde prestert s?rlig mye, fikk jeg en f?lelse av at noen klager p? d?rlig tid fordi man da p? en m?te kan gi skylda p? andre i stedet for ? innr?mme at man ikke kunne stoffet godt nok selv! I denne sammenheng b?r man merke seg at det ved v?r eksamen var fem studenter som svarte p? samtlige sp?rsm?l, og den beste fikk 94 av maksimalt 98 poeng og flere andre fulgte hakk i hel. Det sier meg at eksamenssettet kunne v?rt litt lettere og/eller litt mindre tidkrevende, men likevel ikke vesentlig mindre utfordrende. Ellers ville settet kunne bli for lett slik at for mange som fikk omtrent alt riktig, og vi ville ikke kunne skille de aller beste fra de nest beste for ? si det slik. Husk at en A fra Universitetet i Oslo henger meget h?yt!
Det er etter min mening en klar sammenheng mellom faglig dyktighet og evnen til ? ta med i en besvarelse det som er relevant og la alt annet ligge. Noen f?ler at de har "kunnskap til overs" og fors?ker ? vise det der det egentlig ikke h?rer hjemme. Da taper man tid og man f?r ikke ekstra poeng for stoff som det ikke sp?rres etter! Noen leser ikke hva det egentlig sp?rres om. N?r det i oppgaveteksten st?r at man skal "sette opp" ligninger, er det bortkastet tid ? utlede ligningene. N?r det derimot st?r "utled", er det ikke tilstrekkelig ? bare sette opp resultatet. De beste studentene ser slike nyanser, og selv om ogs? de har d?rlig tid, klarer de ? mestre disse situasjonene p? en brilliant m?te. Det m? de f? honn?r for.
Jeg har derfor ikke s? veldig d?rlig samvittighet for at et eksamenssett er s? tidkrevende at man ikke f?r tid til ? reflektere over svarene man gir s? mye som man kunne ?nsket. Men i utganspunktet skulle jeg gjerne ha sluppet ? m?tte foreta denne prosessen der vi skal rangere alle studentene i forhold til hverandre. Det er en smertefull prosess, b?de for dere og for oss!
En liten morsomhet (?) fra eksamen:
Det er en del underlige svar vi f?r inn n?r vi retter eksamensoppgaver. I ?r tok oppgave 4 prisen! Man skulle beregne avstanden fra en h?yttaler til et sted der lydintensiteten var 110 dB. Svarene varierte helt fra 10e-12 m (omtrent 1/100 av diameteren til et atom) til 4000 kilometer! Heldigvis kommenterte alle som fikk ekstreme resultater at de inns? at svaret m?tte v?re feil.
Om stryk.
Det var flere stryk i ?r enn jeg liker p? et kurs s? langt ut i bachelorstudiet. Det var ingen overraskelse, for kullet vi hadde p? kurset i v?r var etter min mening litt spesielt. Det var flere studenter jeg s? for f?rste gang p? eksamen! De har ikke fulgt forelesningene og heller ikke gruppene. Selvf?lgelig kan man f?lge kurset uten ? delta i den organiserte undervisningen, men da er det ekstra utfordrende, og man skal ha sv?rt god selvdisiplin for ? jobbe tilstrekkelig mye og jevnt med kurset helt p? egen h?nd. Dessuten er det meget viktig for l?reprosessen ? diskutere faget med medstudenter (og l?rere). ? lese bare p? egen h?nd gir langt d?rligere l?ring.
N?r det gjelder forelesningene, skal jeg ikke si noe om dem, men de fleste som ikke fulgte gruppene kan ikke skylde p? d?rlige l?rere. For de var rett og slett aldri p? gruppene, ikke en gang f?rste uka! Jeg har derfor ikke medlidenhet med studenter som stryker etter ? ha valgt ? droppe undervisningen vi tilbyr. Da f?r de ta skylda selv fullt og helt. Men for de som har fulgt undervisningen og allikevel stryker, er vi selvf?lgelig lei oss for (dersom det er noen i den kategorien da). Vi jobber med undervisningstilbudet og l?remidlene, og h?per p? et bedre opplegg til neste v?r.
Gode relasjoner.
Det er flere gjenger med studenter p? dette kullet som holder sammen og jobber med fag og diskuterer fag sammen, samtidig som dere utvikler fint vennskap. Vi observerer dette med stor glede. Jeg h?per at dere vil holde sammen fortsatt gjennom resten av bachelorstudiet, masterstudiet og tiden ogs? etter det. Gode relasjoner med medstudenter, p? omtrent p? samme faglige niv? som man selv, er gull verdt. Der kan man sp?rre om ting og tang n?r man trenger det og selv gi hjelp til sine venner n?r man mestrer det. I slike grupper har man trygghet til ? innr?mme at det er ting man ikke skj?nner, og det er kimen til all ny kunnskap. Noen av dere skal v?re med p? ? utvikle fysikken videre de neste 40-50 ?rene. Relasjonene dere har p? Blindern n? i studietiden kan bety mye ogs? i en slik sammenheng i ?rene som kommer!
Lykke til videre!
Da takker og bukker jeg for f?lget og mange hyggelige stunder med dere v?ren 2008. Lykke til med videre studier og GOD SOMMER!
Hilsen Arnt Inge