Prosjektoppgave, tips

Flere av v?re studenter har v?rt syke i uka som var og har da ikke kommet s? langt som de fleste andre, og de har heller ikke hatt mulighet for ? f? like mye veiledning underveis. Ved sykdom og legeerkl?ring f?r man en dags utsettelse med innleveringen, - muligens to dagers utsettelse der sykdommen har vart flere dager (detaljer f?r jeg avklart med studieadministrasjonen mandag). 

Det har v?rt noen sp?rsm?l som har g?tt mye igjen, og jeg kan p? ingen m?ter g? innom alle disse. Men noen sp?rsm?l har g?tt p? detaljer som m? p? plass for ? ikke bare stoppe helt opp. Nedenfor gir jeg noen tips som prim?rt er myntet p? de som var syke, men som selvf?lgelig ogs? andre kan benytte seg av om det skulle v?re av interesse:

1) I oppgave 1 ber vi om at det gjennomf?res en waveletanalyse. Dersom du ikke har f?tt waveletanalysen til ? g? tidligere, er det f?lgende ? si: Bruk koden som er gitt i kapittel 13 i l?reboka. Det er to detaljer som m? fikses. Se "Beskjeder" under "NB: N?dvendig endring i waveletprogram" lagt ut 27. april, og siste del av "Anbefalt endring i oppgave 13.8" lagt ut 26.april. 

2) I oppgave 2a er det IKKE meningen ? bruke samme framgangsm?te som i kapittel 6 der vi brukte b?lgeligningen for ? se hvordan en b?lge beveger seg. I oppgave 2a er det lurt ? bruke tankegangen gitt i figur 3, at vi tar utgangspunkt i at vi har én periode av signalet og at vi har med et instrument ? gj?re der en periodetid svarer til at en trykkb?lge har g?tt fram og tilbake i instrumentet én gang. I s? fall kan vi g? fra en tidsbeskrivelse av signalet til en beskrivelse av trykk som funksjon av posisjon inne i i instrumentet. Perioden av signalet vil vi da kunne mappe som trykkverdier som funksjon av posisjon ved akkurat den tiden vi ser p?, slik det er antydet i figur 3. For ? f? en animasjon m? vi forskyve b?lgem?nsteret ett hakk og beregne trykk vs posisjon p? ny, igjen slik som antydet i figur 3. Vi ber imidlertid IKKE om ? f? presentert b?de foroverg?ende og bakoverg?ende b?lgebidrag hver for seg, men summen. Dersom du starter med et signal som er en hel sinus innenfor periodetiden, vil du f? st?ende b?lger a la en av figurene gjengitt fra l?reboka til Young & Freedmann. Det er alts? sum-trykkb?lgen inni instrumentet som funksjon av posisjon som vi ?nsker, og animeringen skal vise hvordan dette m?nsteret varierer etter som tiden g?r. 

Det er flere andre m?ter ? l?se denne oppgaven p?. Du velger hvordan du ?nsker ? gj?re det.

 

3) I flere av de resterende deloppgavene er det et tilbakevendende tema: Et periodisk signal som ikke er en ren sinus, vil ved fourieranalyse vise en rekke overtoner. Det blir flere og flere overtoner n?r det periodiske signalet har en form som er mer og mer forskjellig fra en sinus. Dersom signalet har en viss symmetri eller antisymmetri innenfor sin periode, vil noen av de harmoniske kunne forsvinne. Resultatet av en fourieranalyse er ren matematikk av akkurat n?yaktig det signalet vi analyserer og ikke noe mer, og har i utgangspunktet ikke noe med fysikk ? gj?re (men ?rsaken til at signalet i tidsbildet s? ut som det gjorde, har i begrenset grad noe med fysikk ? gj?re, f?rst og fremst gjennom frekvensen p? den f?rste harmoniske (grunntonen) ? gj?re).

N?r vi derimot skal fors?ke ? lage en lyd i et instrument, kommer fysikken inn for fullt. DA m? vi (slik vi har lagt opp til) se p? hvordan en trykkb?lge vandrer fram og tilbake inni instrumentet, og at musikeren m? gi regelmessige trykkpulser for ? bygge opp en betydelig amplitude p? trykkb?lgen som vandrer fram og tilbake. Musikeren m? gi minst en trykkb?lge inn i instrumentet i l?pet av den grunnleggende periodetiden (som for metallr?ret svarer til tiden trykkb?lgen g?r fram og tilbake i instrumentet to ganger, men for andre instrumenter som oftest den tiden trykkb?lgen g?r fram og tilbake en gang), N?r musikeren gi flere trykkpulser inn i instrumentet i l?pet av den grunnleggende periodetiden, f?r vi h?yere frekvens p? grunntonen som produseres. 

NB: Vi har fortalt b?de hvor langt r?ret er og hvor lang luftveien er inne i trompeten. Dette er opplysninger som det kan v?re klokt ? utnytte!!!

4) For oppgave 3 vil vi henvise til kildene som er anbefalt. Vi ?nsker f?rst og fremst en gjennomgang av hovedideene i de tre beskrivelsene (de to siste er ofte beslektet) der en fors?ker ? f? fram likheter og ulikheter i type argument og der det er fullt mulig ? fortelle om egne tanker og reaksjoner og gjerne noen refleksjoner om beskrivelsen synes ? ta m?l av seg ? beskrive virkelige fysiske prosesser eller om beskrivelsen heller har som m?l ? gi en slags huskeregel p? hva som vil skje, uten ? g? inn i fysiske virkningsmekanismer for hvorfor ting skjer. 

Det er IKKE snakk om ? skrive en PhD-avhandling her! Vi antyder at det kan v?re aktuelt ? skrive mellom 1 og 3 sider som svar p? oppgave 3.

 

GOOD LUCK!

Publisert 8. mai 2016 10:15 - Sist endret 8. mai 2016 20:59