A Monster Calls?: Et indre monster A Monster Calls er en tungt prisbel?nnet, britisk barnebok fra 2011, skrevet av Patrick Ness, etter en id谷 av Siobhan Dowd som d?de av kreft f?r hun selv rakk ? skrive historien. Jeg kjenner ikke til boken, men merket at den spesielle tilblivelseshistorien ga en viss tyngde til filmen til og med f?r jeg s? den. Man m?ter gjerne filmer som dette med et eget sett med forventninger, ofte preget av ?rb?dighet og respekt, p? samme m?te som man forholder seg litt annerledes til alvorlig syke mennesker enn man gj?r til friske. Alvorlig syke har kontakt med noe de ikke kan flykte fra, de er merket og de minner oss som forel?pig er friske om at livet er skj?rt, kort og brutalt. Som manusforfatter skj?nner man raskt at sykdom st?r i en s?rstilling som drivkraft p? film. Sykdommer er nyttige fordi de bringer med seg en n?dvendighet og et sett med spilleregler som umiddelbart er synlige for hvem som helst, men de er ogs? farlige som fortellermessig st?rrelse, fordi de kan enda opp med ? bli en mekanisme mer enn noe annet. R?rende id谷 A Monster Calls g?r rett i strupen p? hvordan en terminal kreftdiagnose hos en mor p?virker barnet. Lewis MacDougall er nennsomt castet som 12-?ringen Conor. Han har et skj?rt utseende og en tilbakeholdt spillem?te som er sjelden blant barneskuespillere. Felicity Jones er like god som den d?ende moren. Sigourney Weaver spiller bestemoren, men har ikke her samme naturlige tilstedev?relse som hun har p? sitt beste. Conor reagerer p? den overhengende tragedien med ? skape et indre monster. Ideen er god og r?rende, men den behandles litt stivt og spenningsfilms-aktig og vi m? derfor helt til slutten av de to timene filmen varer for ? komme inn i den f?lelsesmessige bevegelsen som burde ha ligget under fra f?rste stund. Jeg ser ikke bort ifra at grepet fungerer bedre i boken enn det gj?r her. Visuell fest Monsteret er en barlind som kommer til liv, med lysende ?yne og Liam Neesons dype stemme. Den er i slekt med entene, de levende tr?rne, i Ringenes Herre 每 To T?rn, men ogs? med flere av Transformers-skapningene. Barlind-monsteret bringer Conor i kontakt med f?lelsene sine, men hindrer samtidig det emosjonelle planet i ? virke i forgrunnen. En ?penbar film ? sammenligne med er Lasse Hallstr?ms Mitt liv som hund (1985), som ogs? handlet om en d?dssyk mor, men var emosjonell, varm og overveldende fra f?rste sekund. Vi kommer veldig mye tettere p? Ingemar Johansson enn vi gj?r p? Conor O?Malley. Til gjengjeld er A Monster Calls, en visuell fest, med m?rke, gotiskinspirerte scenarier, fine animerte sekvenser og i det hele tatt litt av en lekkerbisken 每 som ville v?rt ganske fantastisk hvis den hadde v?rt emosjonelt like solid som den er stilsikker. 120 GB Seagate Momentus 2,5" Lagringskapasitet p? b?rbare er ikke lenger noe problem. Med Seagates st?rste utgave i Momentus-serien p? hele 120 GB, har du nok av plass nesten uansett bruksomr?de. De som trenger mer plass tilh?rer helt spesielle grupper brukere, som uansett m? ty til ekstern lagring. Da tenker vi p? profesjonelt bruk innen foto, video og lyd. Kapasitets?kningen skyldes ?kt lagringstetthet, det er bare 2 plater i diskenheten, som har standardh?yden p? 9,5 mm. P? kj?pet f?r man som kjent raskere skriving og lesing, og st?yniv?et blir like lavt som hos enklere disker med liten roterende masse. Str?mforbruket blir ogs? lavt, Seagate sammeligner str?mforbruket med mange 4200 RPM disker. Ytelse Disken leveres b?de i standard ATA og S-ATA. Vi testet standardutgaven, det er fremdeles ikke s? mange b?rbare som st?tter intern S-ATA. S-ATA har h?yere overf?ringshastighet fra bufferminnet p? disken til kontrolleren i PCen, og st?tter i tillegg NCQ (Native Command Queing) som optimaliserer posisjoneringen av hodene etter en analyse av trafikkm?nsteret, basert p? data som ?nskes lest/skrevet til en hver tid. Skrivehastigheten startet p? 33 MB/sek og falt av mot i underkant av 20 MB/sek. Dette gir et gjennomsnitt p? 27,3 MB/sek som er meget bra. Lesehastigheten startet p? over 40 MB/sek og falt til 27 MB/sek, dette er ogs? en meget bra ytelse. Aksessiden p? 16,8 ms, ogs? en helt akseptabel prestasjon. St?yniv? Denne disken er sv?rt stilleg?ende. St?yniv?et er s? lavt at det ikke var mulig ? m?le det i forhold til bakgrunnst?yen, selv ikke inne i v?r isolerte st?ykasse. Ved ? legge ?ret helt inntil disken kunne vi s?vidt h?re rotasjonsst?y, det eneste som er s?vidt h?rbart er sm? klikkelyder fra hodemekanismen. For alle praktiske form?l er denne disken n?rmest lydl?s. Konklusjon Seagate Momentus 5400.2 er en rask og stilleg?ende disk, som gir deg romslig kapasitet i din b?rbare, eller kompakt og h?y kapasitet montert i et eksternt kabinett. Den vil ogs? v?re et utmerket valg i en stuePC. Seagate Momentus finnes i st?rrelser fra 40 GB og oppover. A Monster Calls?: Et indre monster A Monster Calls er en tungt prisbel?nnet, britisk barnebok fra 2011, skrevet av Patrick Ness, etter en id谷 av Siobhan Dowd som d?de av kreft f?r hun selv rakk ? skrive historien. Jeg kjenner ikke til boken, men merket at den spesielle tilblivelseshistorien ga en viss tyngde til filmen til og med f?r jeg s? den. Man m?ter gjerne filmer som dette med et eget sett med forventninger, ofte preget av ?rb?dighet og respekt, p? samme m?te som man forholder seg litt annerledes til alvorlig syke mennesker enn man gj?r til friske. Alvorlig syke har kontakt med noe de ikke kan flykte fra, de er merket og de minner oss som forel?pig er friske om at livet er skj?rt, kort og brutalt. Som manusforfatter skj?nner man raskt at sykdom st?r i en s?rstilling som drivkraft p? film. Sykdommer er nyttige fordi de bringer med seg en n?dvendighet og et sett med spilleregler som umiddelbart er synlige for hvem som helst, men de er ogs? farlige som fortellermessig st?rrelse, fordi de kan enda opp med ? bli en mekanisme mer enn noe annet. R?rende id谷 A Monster Calls g?r rett i strupen p? hvordan en terminal kreftdiagnose hos en mor p?virker barnet. Lewis MacDougall er nennsomt castet som 12-?ringen Conor. Han har et skj?rt utseende og en tilbakeholdt spillem?te som er sjelden blant barneskuespillere. Felicity Jones er like god som den d?ende moren. Sigourney Weaver spiller bestemoren, men har ikke her samme naturlige tilstedev?relse som hun har p? sitt beste. Conor reagerer p? den overhengende tragedien med ? skape et indre monster. Ideen er god og r?rende, men den behandles litt stivt og spenningsfilms-aktig og vi m? derfor helt til slutten av de to timene filmen varer for ? komme inn i den f?lelsesmessige bevegelsen som burde ha ligget under fra f?rste stund. Jeg ser ikke bort ifra at grepet fungerer bedre i boken enn det gj?r her. Visuell fest Monsteret er en barlind som kommer til liv, med lysende ?yne og Liam Neesons dype stemme. Den er i slekt med entene, de levende tr?rne, i Ringenes Herre 每 To T?rn, men ogs? med flere av Transformers-skapningene. Barlind-monsteret bringer Conor i kontakt med f?lelsene sine, men hindrer samtidig det emosjonelle planet i ? virke i forgrunnen. En ?penbar film ? sammenligne med er Lasse Hallstr?ms Mitt liv som hund (1985), som ogs? handlet om en d?dssyk mor, men var emosjonell, varm og overveldende fra f?rste sekund. Vi kommer veldig mye tettere p? Ingemar Johansson enn vi gj?r p? Conor O?Malley. Til gjengjeld er A Monster Calls, en visuell fest, med m?rke, gotiskinspirerte scenarier, fine animerte sekvenser og i det hele tatt litt av en lekkerbisken 每 som ville v?rt ganske fantastisk hvis den hadde v?rt emosjonelt like solid som den er stilsikker. Bokanmeldelse: Jo Nesb?: ?Gjenferd? NB. Denne anmeldelsen sto f?rste gang p? trykk i 2011. Dop, drap og desperasjon. Harry Hole f?r virkelig kj?rt seg i Jo Nesb?s nye bok. Det hele skrevet i et knapt, kontant og effektivt spr?k. Det er velkjente grep Jo Nesb? benytter seg av i sin nye Harry Hole-bok. Nok en gang vender Hole tilbake til Oslo fra frivillig eksil i Hong Kong, og nok en gang er det en av hans n?rmeste som f?rst og fremst motiverer tilbakekomsten. Narkodrap Mens det i forrige bok, ?Panserhjerte? fra 2009, var en Hole nedkj?rt p? opium som vendte tilbake til Norge og sin fars d?dsleie, er mye snudd p? hodet i ?Gjenferd?, der handlingen er lagt til tidlig h?st 2011. N? er det en rusfri Hole i relativt god form som p? eget initiativ sjekker inn p? et lugubert hotell i Kvadraturen. Hans pleies?nn Oleg sitter inne for et narkodrap, der b?de motiv og handlingsforl?p synes rimelig opplagt. Harry Hole tror imidlertid ikke at saken kan v?re s? enkel, og iverksetter selvsagt sin egen etterforskning. Akkurat slik magre, tause og ensomme ekspolitimenn har for vane. Mens Hole f?lger sine spor, som ogs? f?rer ham tilbake i sin egen historie og kj?rlighetsliv, trekker forfatteren opp en st?rre intrige rundt ham. Den involverer det nye dopet ?fiolin? som er i ferd med ? danke ut det meste annet i Oslos narkotikamilj?er. Intrigen involverer ogs? avanserte former for narkosmugling, russiske og andre narkokarteller, korrumperte politifolk og utspekulerte drapsmetoder. Og ikke minst involverer intrigen et relativt avansert - og pillr?ttent - spill der politisk makt og karriere er viktige faktorer. Samt en dose utpressing. I stadig utvikling Jo Nesb? binder med st?dig h?nd handlingstr?dene sammen, og ratter med like st?dig h?nd boken i m?l. Min st?rste innvending er at actionscenene til Nesb? har en tendens til ? f? noe tegneserieaktig overdrevent over seg. Det gjelder ogs? i ?Gjenferd?. Jeg er heller ikke sikker p? om det er noe kvalitetstegn n?r det m? en ?stemme fra graven? til for ? f? alle bitene til ? falle p? plass. Harry Hole er likevel en karakter i stadig utvikling, noe som er med p? ? gj?re Jo Nesb?s b?ker ekstra interessante. I ?Gjenferd? er det en Hole klar for opprydding og forsoning, for ikke ? si frelse, vi m?ter. Et sted i boken beskriver Harry Hole seg selv p? denne m?ten: ?hans klumpfot var at han aldri hadde v?rt i stand til bare ? gi faen, til ? glemme, til ? stikke av.? Men det g?r likevel ikke som Hole hadde h?pet, og snart m? viljestyrken gi tapt for bitter resignasjon. God, dyster sommerlesning. N?r andre definerer deg F?r denne oppsetningen sendes ut p? skoleturn谷, b?r elevene gis en innf?ring i hva den dreier seg om. Med sin uklare struktur, sine hyppige tidssprang og skuespillere som g?r inn og ut av flere roller, er forestillingen mer egnet til ? forvirre enn opplyse. Det virker p? meg som om regiss?r Stian Isaksen i valget mellom dynamikk og st?rre klarhet, har lagt for stor vekt p? det f?rste 每 kanskje med tanke p? ungdommelig appell. Trolig ville resultatet blitt klarere og bedre med en annen balanse. N? skal det sies at ogs? teksten som ligger til grunn for denne forestillingen, ikke er helt enkel: Stemmer motsier hverandre, glir inn og ut av f?rste og tredjeperson og man forflytter seg i tid og rom. Skillet mellom fantasi og virkelighet er ikke alltid like tydelig. Samtidig har Stiansen klart ? skape mye spennende med sin regi. En tekst som delvis er fortellende eller refererende har han tilf?rt bevegelse og tempo. Og med sine stadige skiftninger mellom lys og m?rke og grader av m?rke, skaper lyssettingen en god rytme. Utgangspunktet for dette stykket, som her er lagt til Bergen, var en bilbombe i sentrum av Stockholm i 2010. Den utl?ste en viss paranoia og mistenkeliggj?ring av mennesker med ?feil? hudfarge. Dette fikk forfatteren Jonas Hassen Khemiri til ? skrive en kronikk i avisen Dagens Nyheter med tittelen ?Jag ringer mina br?der?. I neste runde skrev han en kortroman med samme tittel, som han s? seinere dramatiserte. Handlingen utspiller seg i l?pet av et d?gn, og mye av den foreg?r inne i hovedpersonens hode. Rastl?se Amor v?kner i bakrus etter en fest. S? f?r han vite at en selvmordsbomber har sprengt seg i sentrum av byen. Straks ringer han br?drene sine og ber dem ligge lavt, ikke vise seg ute. Han aner hvilke fordommer som vil gj?re seg gjeldende. Det er nok ? tenke p? Norge og de f?rste timene etter 22. juli. Men kan man ikke ogs? oppf?re seg for ?normalt?, slik at selve normaliteten gir grunn til mistanke? Amor blir en stund overv?ket av politiet p? sin vandring, og det virker som om de tolker alt han gj?r og ikke gj?r i verste mening. Vi m?ter Amor sittende i et l?srevet bilsete, med ulike bildeler str?dd utover gulvet i et verkstedliknende lokale. Dette angir den fysiske rammen, som han riktig nok beveger seg ut av da han, med sekk p? ryggen og en rusten gammel foldekniv i lommen, legger ut p? en bytur for ? ordne noen praktiske gj?rem?l. Han er i telefonisk kontakt med venner og slektninger, og p? byen m?ter han forskjellige mennesker. Men det meste foreg?r inne i hodet hans, og der f?r vi f?lge hvordan han gradvis venner seg til at terroristen faktisk kan v?re han 每 og p? et tidspunkt, for seg selv og vennene, vedg?r at han er den skyldige. I kraft av ? v?re innvandrer fra et ikke-vestlig land, b?rer han jo terroristens ansikt. Ikke sant? Stykket handler alts? ikke bare om fordommer, men like mye om identitet (som i seg selv kan v?re en krevende ?velse for en innvandrer) og fremmedhet, utenforskap. Men ikke minst om hvordan andres blikk kan endre det bildet du har av deg selv. I Amors tilfelle kommer det ogs? til uttrykk ved at ulike stemmer ytrer seg i hodet hans. Usikkerheten skapt av andres blikk, er noe vi alle utsettes for, i varierende grad, og noe ikke alle takler like godt. P? sitt sterkeste og beste er stykket nettopp i behandlingen av den tematikken. Slik scenografien er satt opp, sitter folk p? alle fire sider av scenen. Det betyr at de medvirkende til enhver tid har ryggen vendt mot en del av publikum. Dette igjen stiller store krav til diksjon, og her svikter det litt hos deler av den ellers velspillende kvartetten. Is?r Thomas Bipin Olsen sliter til tider, men ellers gestalter han en overbevisende Amor, forvirret og redd, usikker og troende til det meste. Ogs? Iselin Shumba, med sin sceniske sikkerhet, Madalena S. Helly-Hansen og Kingsford Siayor leverer solid spill. Sistnevnte viser seg ogs? som en fin komiker i enn scene som riktig nok dras vel langt ut. Samspillet mellom de fire er ogs? av godt merke. Fikst og nesten ferdig Robinson & Fredag var spente p? hva folka bak Elvebredden hadde gjort med det tidligere lokalet til restaurant Mecca. -Sjelden har jeg sett en mer total forvandling, utbr?t Robinson. For der det f?r var et litt halvhjertet fors?k p? noe arabisk, er det n? lyst og nordisk, som en naturlig forlengelse av Elvebreddens hovedrestaurant i etasjen over. Meccas stilbrudd med Norsk Design og Arkitektursenter (DogA) er erstattet med en matbar som ?pner seg opp for Akerselva, ikke stenger for en av byens beste utsikter. Det er n?r blikket vender innover at det uferdige kommer til syne. Bak den borterste enden av den 16 meter lange baren holder kokkene p?, i midten st?r den roterende grillen, rottiseuren og n?rmest inngangen er de h?ye stolene satt fram. Problemet er at de bare er til pynt. For disken brukes bare til ? slenge menyene og til en harry framvisning av brennevin. Er det noe Oslos restaurantliv mangler er det muligheten til ? spise i baren for enslige sosiale gjester. Det burde v?re et av Elvebreddens st?rste pre, s?rlig n?r de til overm?l kaller seg matbar. -Det er meningen det skal bli slik, men forel?pig har vi ikke kapasitet, forklarte servit?ren. Hun skulle vise seg ? v?re bare en av to kelnere p? jobb denne kvelden. Det holder ikke n?r 30 gjester krever sitt. -Arbeidsledigheten kan ikke v?re stor n?r de tre m?neder etter ?pningen ikke har klart ? skaffe nok arbeidskraft, mente Robinson. -Og de som er p? jobb b?r kunne legge veskene sine et annet sted enn godt synlig ved disken. Et s? ?pent lokale krever ryddighet, sa pertentlige Fredag. Matmessig har Elvebredden kontroll. Ni retter, servert som hele ni, fem eller bare en smak av hver og en av dem. Robinson bestemte seg for fire, Fredag tre og en halv. F?rst fikk begge en espressokopp med strandkrabbesuppe, en intens smakfull appetittvekker. Robinson var like forn?yd med bitene av and servert med p?re, valn?tter og v?sterbottenost. -Se s? lekre r?dbeter! Jeg har aldri spist den oransje varianten av sorten, sa Fredag. Elvebredden annonserer p? hjemmesida at konseptet er ?norsk og nordisk innovativ mat basert p? lokale produsenter og kortreiste r?varer som foredles og presenteres i et norsk designmilj?.? Det l?ftet ser de ut til ? holde, men hvis det er s? viktig hvor maten kommer fra burde servit?rene stolt opplyse om hvor r?dbetene og de andre godsakene er dyrket, alt opp og fanget. En grillet piggvar ble servert med det deilige sidefettet som n?rmest er verd retten alene. Fredag gikk for h?stens lam, men ogs? der var kelneren sparsom med informasjonen. Det f?rte til at Fredag m?tte smugle den f?rste biten ut av munnen. For servit?ren hadde ikke opplyst om at sena som holdt kj?ttet sammen s? saftig ikke lot seg tygge. Desserten av bl?b?r og lavendelyoghurt var igjen nordisk h?yverdig, med b?r av riktig naturell st?rrelse, som om de var plukket vilt samme ettermiddag, ikke av den t?rre store sorten. Bare Elvebredden f?r nok arbeidskraft og virkelig kan ?pne matbaren gleder Robinson & Fredag seg til ? komme tilbake. Frikjent S02 E01 每 E04 Dramakrimserien Frikjent tyr til sv?rt billige s?peserietriks for ? skru til dramatikken i sin andre sesong. Stikkordene er hukommelsestap og sjokkerende familieforbindelser, og disse parodisk slitte virkemidlene gj?r at jeg ler h?yt p? steder hvor jeg tror serieskaperne ?nsker at jeg egentlig skal bli revet med. Jeg likte den f?rste sesongen av Frikjent ganske godt. Handlingstr?dene som gikk til utlandet led av d?rlig dialog og en del overspill, men det var en god nerve i hovedmysteriet. Det var interessant ? f?lge de ulike sidene av hvordan et tettvevd lokalsamfunn reagerer n?r en antatt skyldig drapsmann vender tilbake etter 20 ?r. Slutten hadde ogs? noen sjangerkledelige finter i jakten p? sannheten. Dessverre er det en oppkavet videref?ring av behovet for ? hele tiden overraske publikum som f?r hovedrollen i starten av sesong to. *Herfra kommer det noen spoilere fra f?rste episode, og fra sesong 1* Mordg?ten er ikke over Den h?ydramatiske avslutningen p? f?rste sesong, hvor vi trodde den skyldige ble straffet, f?r ikke klinge lenge f?r drapsg?ten kastes i gang p? ny. Statsadvokaten, spilt av Amrita Acharia (Game of Thrones), kommer til Lifjord for ? f?lge opp den p?st?tte tilst?elsen til den respekterte forretningsmannen William Hansteen (Ingar Helge Gimle). Det blir opptakten til en rettssak som igjen tar oss tilbake til gammelt sm?bygrums, og det som egentlig skjedde den natten Karina ble drept. Mye av handlingen legger opp til ? gjenta de sentrale problemstillingene fra sesong 1. Vi kan f? vite hva som skjedde med Karina. Bygda kan f? et nytt industrieventyr. Arbeidsplassene kan reddes. Aksel (Nicolai Cleve Broch) kan finne kj?rligheten. De er alle gode problemstillinger, men det kjennes litt seigt ? stort sett tr?kke i den samme myra som vi brukte hele forrige sesong p? ? komme oss over. Da er utviklingen mer gledelig i fargepaletten. For Frikjent kler vinterdrakten i sesong 2. Jeg synes fremdeles det blir vel mange pauser i form av oversiktsbilder hvor vi skyves mekanisk rundt over fjord og norsk natur. Men den kj?lige tonen er vakker, og Frikjent har en stemningsskapende estetikk som klarer ? gi smak av den isolasjonen som gj?r fiktive Lifjord til s?nn en trykkoker. Kunstig h?y intensitet Frikjent serverer underholdningsdrama med h?yt tempo, tydelig skuespill og lasser p? med ting som ikke er helt som vi f?rst tror de er. Det gir en serie det er lett ? f?lge med p?, og en serie som klarer ? v?re nok spennende til at jeg hektes p? kroken. Men etter fire hektiske episoder er det bare s? vidt jeg henger p?. Alkoholisme, sinne og fl?rting formidles med de enkleste og mest klisjefylte triksene i boka. Og i formen er dette en serie som vier lite tid til milj?skildringer og heller bare hopper fra den ene handlingsbeskrivende dialogen til den neste. De nyansene serien klarte ? bringe fram om oppvekst, arv og hvordan vi mennesker formes av omgivelsene i sesong en, er forsvunnet i en verden hvor det settes av oppstilte pauser til det opplagt usagte, og hvor vi bombarderes med alt for enkle plottvirkemiddel. Her er det ikke mange skrittene en statsadvokat skal ta fra "det blir ingen rettssak" til "oi, en s?ppelsekk full av makulerte dokumenter med massevis av bevis" 每 bokstavelig talt snakk om fem skritt, og det blir altfor lettvint. Jeg h?per sesongens andre halvdel senker den kunstig h?ye intensiteten, og heller fokuserer p? karakterutvikling og mer interessante aspekter ved hvordan en slik sak kan p?virke et lite norsk lokalsamfunn. Hvis ikke kommer jeg nok til ? fortsette ? le mer enn jeg blir grepet av Frikjents stadige h?ydramatiske vendepunkt. Frikjent sesong 2 er p? 8 episoder og har premiere p? TV2 og TV2 Sumo torsdag 27. oktober. Lite pop med pop-quiz Buzz-spillene har solgt i b?tter og spann her til lands. Det er ingen hemmelighet at nordmenn er et quiz-elskende folkeferd. Dessuten har spillene holdt en h?y standard, trass i mange oppf?lgere. Noe av ?rsaken er trolig at quiz-temaene har v?rt gode i seg selv. Dessuten har spillmakerne v?rt flinke til ? tilf?re nye, morsomme elementer som begrenser forutsigbarheten og gir hvert spill et unikt preg. Dessverre makter de ikke dette i ?Buzz: The Pop Quiz?. Temaet burde v?re godt nok i seg selv - hva er morsommere enn ? h?re og gjette p? gamle hits? Dessverre er det hovedsakelig popmusikk fra 90-tallet det dreier seg om. Hvem er m?lgruppen da? Unge, voksne som vil mimre tilbake? Familievennlig, som spillene har ry p? seg for ? v?re, er det i alle fall ikke. Sm? barn vet ingenting om 90-tallet, og foreldrene var ferdig med ? fly p? disco i denne perioden. Dessuten blir det hele for amerikansk. Vi hadde kanskje ikke ventet oss Bertine Zetlitz og Jahn Teigen, selv om det hadde v?rt festlig, men litt mer internasjonalt kunne det gjerne ha v?rt. Noen av kategoriene er ogs? latterlig enkle, for eksempel en der man skal gjette hva sanger heter. Det er bare ? lytte p? refrenget, s? vet man det etterp?. Et ?mimrespill? skal vel stimulere mer enn korttidsminnet? Det er nesten ingen nye elementer i spillet heller, og n? begynner vi ? bli litt lei kakekasting og bomber. Gi oss noe nytt! Og da mener jeg ikke flashy studioer med blinkende gulv og artister p? storskjerm. Jeg mener en oppfriskning av hele konseptet - bedre grafikk, nye m?ter ? konkurrere p?, familievennlige temaer og sp?rsm?l som utfordrer og fenger. Da tror jeg Buzz kan fenge i mange ?r til, i stedet for ? ende opp som en slunken melkeku. Variert og spennende Elektronikagruppen Hot Chip kan p?berope seg hele femten ?r i bransjen, og feirer ved ? gi ut sitt sjette studioalbum. Denne gangen leverer de en variert plate som inneholder b?de disco, hip hop, funk og pop-elementer, uten at det g?r p? kompromiss med deres sound. Hot Chip skiller seg ut fra de fleste andre popul?re elektronia-artistene i London. I forhold til for eksempel Disclosure, er Hot Chip mer upolert, utforskende og et resultat av m?tepunktet mellom elektronika og indie-pop. Samtidig virker musikken gjennomtenkt og detaljert. Gruppen blander akustiske instrumenter med et hav av synth. Lydbildet varierer fra l?t til l?t og g?r fra funky rytmer i ?Started Right? til soul-l?ten ?While Wine and Fried Chicken? og rap i ?Love Is The Future?. Tittelsporet lever opp til sitt navn med en aggressiv tromme-groove hvor mengder av synth legges over i forstyrrende og nesten ubehagelige rytmer. Det er rent kaos, men samtidig en spennende l?t, bygget opp i flere dynamiske eksplosjoner. Blant albumets h?ydepunkter finnes ogs? ?Dark Night? med en blanding av feel good disco og melankoli. Hot Chip er utforskende og nyskapende, men kunne godt dratt den enda lenger n?r de f?rst var p? vei ut. TEST: Sennheiser Urbanite XL Wireless Vi likte forgjengeren Urbanite XLi godt da vi testet dem i fjor. Lydmessig var tilh?righeten til Sennheisers lydbilde klar: Diskanten var finkornet, og selv om de ikke var like n?ytrale som Momentum-modellen opplevde vi bassen som detaljert nok - til tross for at de ga oss en h?yere grad av morofaktor. Siden den gang har i tillegg prisen g?tt ned til rundt 1.500 kroner, og de framst?r derfor som et godt kj?p. Sp?rsm?let er selvsagt om det er noen vits ? betale 2.300 kroner for ? f? en tr?dl?s versjon? Design og f?rsteinntrykk Utseendemessig er det f? overraskelser her. Bortsett fra fargen ser de ganske enkelt ut som forgjengeren, og i v?r bok er ikke det noen ulempe: Vi synes ganske enkelt at de er t?ffe uten ? bli ?for mye?. N? er jo smaken som baken, man bare det er jo en balansekunst i seg selv. Som du ser p? bildene er dette hodetelefoner som dekker ?rene helt, og da er det godt ? vite at ?reputene er av den myke, behagelige sorten. P? den h?yre ?reklokken har du av/p?-knappen, og vipper du bryteren mot Bluetooth-logoen g?r hodetelefonene i paremodus. P? v?r Samsung Galaxy Note 3 som er NFC-kompatibel var det bare ? klinke den borti hodetelefonen og svare ja, men ogs? den manuelle paringen med v?r iPhone 6 gikk uproblematisk for seg. Full styring, i hvert fall nesten P? ett punkt skiller imidlertid Urbanite XL seg ut fra andre tr?dl?se modeller: Den ser nemlig ut til ? mangle styringsknapper av volum og spor, men skinnet bedrar: P? h?yre ?reklokke kan du nemlig justere volum, alternativt pause og hoppe til neste spor, ved ? dra fingeren over - eller tappe og dobbeltappe p? sidepanelet. Vi skal innr?mme at vi var noe skeptiske til dette innebygde touchpanelet, men l?rekurven var bratt og styringen av musikk og volum gikk kjapt p? autopilot. Ja, dette er faktisk de tr?dl?se hodetelefonene vi har knotet minst med i daglig bruk. Ett minus med denne l?sningen m? imidlertid nevnes: Touchbetjeningen vil nemlig ikke fungere om du har p? deg hansker. Til utend?rs bruk har det alts? sine klare begrensninger, s? her gjelder det ? tenke igjennom sitt eget bruksm?nster. Med i esken f?lger det for?vrig ogs? med en tradisjonell kabel med fjernkontroll p?, og det betyr alts? at du fortsatt kan bruke hodetelefonene p? gamlem?ten med kabel om batteriet skulle g? tomt. Med en oppgitt batteritid p? 25 timers bruk skal vi imidlertid ikke legge skjul p? at det ikke ble prioritert av oss. (Den lades for?vrig via en klassisk mikro-USB-kabel, og ladetiden er oppgitt til cirka 2-timer.) Handsfree-l?sning Touchbetjeningen brukes ogs? til ? besvare innkomne mobilanrop, og Sennheiser skryter av ? ha doble mikrofoner i ?reklokkene for ? kutte ned p? st?yen. Og jada, vi skal v?re enige i at vi samtalekvaliteten generelt er god. Men det gjelder ikke alltid: Beveger du deg utend?rs n?r det bl?ser, vil nemlig mikrofonene fange opp en god del vindsus som forstyrrer samtalekvaliteten. P? dette punktet er det alts? et klart forbedringspotensiale. Lydkvalitet Lydmessig er Urbanite XL Wireless sv?rt lette ? like: B?de diskant og mellomtone er b?de presis og n?ytral, akkurat som vi er vant til fra Sennheiser. Men n?r det gjelder bassen er det ?penbart at Sennheiser har ?kt trykket: Bassen er riktignok ikke like farget/utflytende som de klassiske Monster/Dr.Dre-hodetelefonene, men evner i stedet ? gi musikken et solid fundament uten at det blir for p?trengende. Og i v?r bok betyr det ganske enkelt h?yere morofaktor, selv om lydpuristene helt sikkert vil akke seg i vemmelse. Vil du heller ha ren og klar hifi-lyd? Da b?r du pr?ve Philips Fidelio X2 Konklusjon Det kommer neppe som noen overraskelse at vi liker de tr?dl?se Sennheiser Urbanite-modellene; de ser bra ut, virker solide, og har et lydbilde vi liker. N?r de i tillegg er enkle ? betjene og har sv?rt god batteritid er mye gjort for deg som har lyst p? en tr?dl?s musikkhverdag. Hvorvidt de er verdt 800 kroner mer enn den kablede versjonen m? du imidlertid bed?mme selv. Sennheiser Urbanite XL Wireless VGs spillerb?rs: Slik spilte Norge Det skuffende 0-1-tapet mot Estland onsdag er glemt. Per-Mathias H?gmos gutter vant 1-0 i en t?ff bortekamp i Baku og st?r med pene ni poeng etter m?tene med Italia, Malta, Bulgaria og Aserbajdsjan. Mats M?ller D?hli, etter VGs mening banens beste spiller, ble byttet ut 12 minutter etter pause. De p?f?lgende minuttene var Norges svakeste i kampen, men hjemmelaget maktet aldri ? skape noe tr?kk foran ?rjan H?skjold Nyland. Her er VGs vurderinger: ?rjan H?skjold Nyland 5 Hadde merkelig lite ? gj?re p? den nymalte gressmatta i Baku. Holdt konsentrasjonen oppe og maste hele tiden p? fireren foran seg. Omar Elabdellaoui 5 Ivrig offensivt og grei kontroll bakover. Med fart og kvikke ben rydder han opp i mange potensielle problemer. H?vard Nordtveit 6 Solid i begge ender av banen og avgj?rende med sin heading etter Johansens corner. Langt mer trygg og solid enn mot Estland. Vegard Forren 5 God i oppspillsfasen med sin presise venstrefot. Flink til ? lese spillet. I likhet med Nordtveit leverte han bedre enn mot Estland. Tom H?gli 6 Konsentrert og trygg hele veien. Ble satt p? f? pr?ver defensivt og kom ut av det slik han ofte gj?r - bunnsolid. Per Ciljan Skjelbred 4 For mange feilpasninger f?r pause. Virker til tider stresset. Ingen god landskamp av kapteinen som denne gang ikke ble byttet ut. Alexander Tettey 5 Posisjonerte seg ofte riktig og fanget opp en rekke baller p? den m?ten. L?ste oppgaven som ryddegutt greit bortsett fra 谷n stygg tversoverpasning. Stefan Johansen 6 Arkitekten da Norge skapte sin f?rste sjanse og slo corneren som ga 0-1. Spilte seg stort opp fra den svake prestasjonen mot Estland. L?p mye. Mats M?ller D?hli 6 Norges beste - som sist. Flink til ? variere fra sin posisjon p? venstrekanten. Viste kapasiteten med et fantastisk raid etter pause. Overraskende byttet ut f? minutter senere. Da ble Norge klart svakere. Tarik Elyounoussi 4 Gult kort for filming allerede etter et kvarter. Burde sentret og ikke skutt da Norge kom tre mot to midtveis i f?rste omgang. H?vard Nielsen 5 Sterk i lufta selv mot robuste stoppere og slo ogs? keeperen i en duell i boksen f?r pause. Mindre involvert etter pause og byttet ut. Jone Samuelsen 3 Inn for D?hli 12 minutter etter pause. Fikk gult kort tre minutter senere og leverte ingen stor prestasjon p? venstresiden. Vurdert av Wegard Bakkehaug, Sindre ?gar og Jon Martin Henriksen. Spillanmeldelse: ?Slender: The Arrival? Jeg har en fin kaffekopp. P? den st?r det med store bokstaver at jeg elsker jobben min. Som regel trenger jeg ikke denne koppen for ? minne meg p? at jeg elsker jobben min. Men det finnes unntak. Noen ganger hater jeg jobben min. Noen ganger m? jeg spille spill som ?Slender: The Arrival?. Forgjengeren, ?Slender: The Eight Pages?, er et udiskutabelt spillfenomen. Tidenes skumleste spill, har mange kalt det. P? YouTube finner du time etter time med ?Slender?-spillere som filmer seg selv mens de hyler av skrekk. Det til tross for at det er et bitte-lite indiespill, i all hovedsak utviklet av 谷n eneste person. Det er virkelig fascinerende ? se hvordan velregissert skrekk og et effektivt lydbilde kan trumfe sparsommelig grafikk. Konseptet er noe s?nt som dette: Du befinner deg i en m?rk skog, med en ussel lommelykt som ditt eneste ?v?pen?. Du skal finne ?tte ark. Enkelt nok i utgangspunktet, men s? var det denne Slender Man, da. Ankomsten hans varsles av skurring p? skjermen og skj?rende lyder. F?rst skimter du han s?vidt. S? kommer han og tar deg. ?Slender: The Arrival? er fortsatt et indiespill, men det har blitt mer omfattende. Det har blitt st?rre og mer innholdsrikt, og teamet bak er n? en god del st?rre enn 谷n person. Det har ogs? tatt et stort skritt fremover rent visuelt. Skogen er m?rkere, omgivelsene er mer realistiske. Det kunne, paradoksalt nok, ha vannet ut skrekkf?lelsen, men gj?r i steden det motsatte. Alt er mer tyngende, omgivelsene strammer seg gradvis mer og mer rundt spillets hovedperson, Lauren, som leter etter sin venninne. Og frykten er der fra det f?rste skrittet du tar, mens solnedgang blir til k?lsort natt. Slender Man er der ute et sted, og du vet han kommer for ? ta deg. Mantraet g?r i hodet mitt mens jeg leter etter ledetr?der med den pinglete lommelykta mi. Jeg elsker jobben min. Jeg elsker jobben min. Jeg elsker jobben min. Men s? kommer de skj?rende lydene. Noe river og sliter i bildet p? skjermen. Pulsen ?ker. Jeg f?r noe som ligner mistenkelig p? panikk. S? er han bare der, rett foran meg. Det stumme, livl?se ansiktet. De lange hendene. De ekle tentaklene. Og jeg klikker i vinkel. Jeg hater spill som dette. P? film kan man se bort, kanskje gjemme seg bak en pute. Men i spill m? man jo se hva som skjer, ellers er det game over. Men jeg elsker jo spill som dette ogs?. Det er noe urmenneskelig bak det ? med vilje la seg skremme. Kanskje handler det om ? overkomme sin egen frykt. Eller om ? simpelthen v?re glad for at man lever. Skrekkspillene opplever i det hele tatt en slags renessanse om dagen. Etter at tradisjonelle skrekkserier som ?Resident Evil? og ?Silent Hill? har blitt gradvis mindre og mindre skumle, har indieutviklere tatt aff?re. Senere i ?r kan du glede deg til blant annet ?Amnesia: A Machine for Pigs? og den utrolig lovende nykommeren ?Outlast?. I mellomtiden kan du kose deg med ?Slender: The Arrival?. For det er virkelig en grusom nytelse. PS: Kun tilgjengelig for kj?p og nedlasting fra spillets hjemmeside, slenderarrival.com. Spillet koster rundt 60 kroner (10 dollar). SLENDER: THE ARRIVAL Kategori: Skrekk Plattform: PC og Mac Alder: 18 Utvikler: Blue Isle Studios/Parsec Productions Utgiver: Blue Isle Studios Mer info (Wikipedia) Bokanmeldelse: Roberto Bola?o: ?2666? Romanen med den rare tittelen ?2666? ble utgitt i 2004, ett ?r etter Roberto Bola?os d?d. Den myteomspunne chilenske forfatteren levde et omflakkende liv med alkohol og narkotiske stoffer, og p?dro seg en d?delig diagnose i form av leversvikt. De siste ?rene av sitt liv skrev han som besatt p? flere b?ker og fikk etter hvert stor anerkjennelse i den spansktalende verden. Internasjonalt er ?2666? siden blitt hyllet som en litter?r milep?l, og Karl Ove Knausg?rd har hevdet at den stiller all annen samtidslitteratur i skyggen. Sterke ord. S? hvordan lever den norske oversettelsen opp til forventningene? La det v?re sagt med en gang: Du vil enten elske eller hate ?2666?. Det er en roman det er umulig ? forholde seg likegyldig til. I sitt veldige omfang 每 fem deler 每 som hver for seg kan st? som selvstendige romaner 每 m? man som leser v?re villig til ? utsette seg for det uventede og selv lete etter sammenhenger. Det er tidvis g?tefullt og rart, andre ganger spennende som en thriller. Men hva handler romanen om? For ? gj?re en lang historie uanstendig kort: Jakten p? en mystisk tysk forfatter ved navn Benno von Archimboldi og drapene p? flere hundre kvinner i den meksikanske grensebyen Ciudad Ju芍rez, i romanen omd?pt til Santa Teresa. Byen ble p? 1990-tallet omtalt som verdens drapshovedstad og fungerer som et sentralt omdreiningspunkt for de ulike historiene. Som den rebelske forfatteren han var, bryter Bola?o konsekvent med en rekke s?kalte regler for god skrivekunst. Han forener elementer fra krimromanen med id谷romanen, hardkokt realisme med dr?mmer og eventyr og obduksjonsrapporter med poesi. Det skrivende blikket skifter stadig perspektiv; det tilsynelatende uviktige blir viktig og det antatt viktige fisler ut i ingenting. P? sett og vis har Bola?o en del til felles med japanske Haruki Murakami. Begge blander sjangre, bruker popul?rkulturelle referanser og har skrevet inng?ende om vold. Tre b?ker av forfatteren er tidligere oversatt til norsk, alle glimrende, men ingen kan i omfang og ambisjonsniv? m?le seg med ?2666?, som etter lang tids ventetid endelig er tilgjengelig i Kristina Solums fremragende oversettelse. Alt ligger dermed til rette for en Bola?o-feber i Norge. Med litt flaks b?r han kunne tiltrekke seg lesere som ?nsker ? bryne seg p? en utfordrende bok som ?pner vei inn i det ukjente. G?tze: - Skylder kj?resten min mye - Det er utrolig hvordan vi alle har jobbet for dette. Dette er en utrolig f?lelse, jublet kaptein Philipp Lahm etter sin f?rste VM-triumf i karrieren. Avgj?relsen p? VM-finalen 2014 falt s? sent som i det 112. minutt da innbytter Andr谷 Sch邦rrles innlegg fra venstresiden fant en annen innbytter inne i Argentina-boksen. Mario G?tze erstattet tidenes mestscorende i VM-historien, Miroslav Klose, etter 88 minutter. Da innlegget kom svarte Bayern M邦nchen-spilleren med en scoring p? ekte goalgettervis. 22-?ringen dempet ballen fantastisk elegant p? brystet f?r han sendte av g?rde en liggende volley i lengste hj?rnet bak en fortumlet Argentina-keeper Sergio Romero. Matchvinneren m?tte pressen i spillerutstyr og sandaler p? pressesenteret i Rio, etter at laget hadde f?tt summet seg i garderoben. - Det var en utrolig f?lelse. Jeg vet ikke hva som skjedde, jeg bare skj?t. Det som skjer etter kampen, ? ha denne festen med dette laget, det er en dr?m som g?r i oppfyllelse. Jeg vet nesten ikke hva jeg f?ler, dette er helt sensasjonelt, sa G?tze. - Det har ikke v?rt et enkelt ?r for meg og ikke en enkel turnering. Jeg skylder mye til familien og kj?resten min, som har trodd p? meg. Jeg er veldig glad for at vi har vunnet dette. Jeg har fortsatt trent med laget, og hver eneste spiller fortjener ? bli nevnt. Vi har fortjent dette trofeet. Mario G?tzes kj?reste er den tyske modellen Ann-Kathrin Br?mmel, som blant annet har figurert i spaltene hos den tyske utgaven av herremagasinet GQ. - Beskriver laget - M?ten vi scorer m?let p? beskriver dette laget, sier Thomas M邦ller, Tysklands toppscorer i mesterskapet med fem m?l. - Vi har kjempet s? hardt for dette, jeg har ikke ord. N? hylles de nybakte VM-vinnerne av tidligere tyske helter. - Et sensasjonelt m?l av G?tze! Disse ungdommene fortjente ? bli verdensmestere. De er v?re verdige etterf?lgere, sier Andreas Brehme til den tyske avisen Bild. Brehme ble matchvinner fra straffemerket sist gang Tyskland vant en VM-finale - mot nettopp Argentina i Italia i 1990 Dermed gjorde Tyskland akkurat som de gjorde mot Argentina i VM-finalen i 1990: De vant 1-0. Den gang etter scoring av Andreas Brehme. Og i 2014 var det alts? unggutten Mario G?tze som ble den store helten, til tross for at han ikke har v?rt fast p? det tyske laget de siste VM-kampene. Det var en relativt nedtonet og lavm?lt Argentinsk trener som m?tte pressen etter nederlaget i finalen: - Jeg er trist for at vi ikke klarte ? vinne turneringen, men jeg er veldig stolt over laget, som utf?rte en str?lende kamp. Kampen hadde sine opp-og-ned-situasjoner. Vi hadde klare sjanser, sa Alejandro Sabella, for anledningen i skjorte og slips. Argentina-treneren nevnte ogs? det faktum at Argentina-spillerne hadde flere minutter i beina f?r kampen. - Vi hadde spilt to ekstraomganger og vi hadde en dag mindre hvile. Generelt er jeg veldig stolt. Guttene har spilt en ekstraordin?r VM-turnering. De har lagt igjen alt de har p? banen. Sabella tok Argentina n?rmere VM-gull enn de har v?rt p? mange ?r. Allikevel fikk han sp?rsm?l om han sitter trygt i trenerstolen. - Dere m? bli lei av at jeg stadig gjentar dette. Jeg kan ikke snakke om fremtiden. Fremtiden min n? er ? v?re med spillerne, st?tteapparatet, familien min. S? jeg vet ikke hva jeg skal si, svarte Sabella. - N?r du kommer til finalen vil du vinne, men jeg sitter ogs? igjen med en f?lelse av v?re tilfredsstilt, av ? ha gitt alt, avsluttet Sabella f?r han forlot salen til applaus fra flere av journalistene. Veteranene gr?t Tyskland har hatt et fantastisk mesterskap og de fleste s? p? ?Die Mannschaft? som den store favoritten til VM-gullet etter den vanvittige 7-1-seieren over Brasil i semifinalen. Den sp?dommen ble ikke gjort til skam. G?tze gjorde ogs? at flere av de aldrende Tyskland-spillerne endelig fikk l?fte VM-trofeet f?r karriereslutt. Etter kampen var det blant andre veteranene Bastian Schweinsteiger og Thomas M邦ller som gr?t mest over den enormt etterlengtede triumfen. Argentina klarte aldri ? svare p? G?tzes volley i sluttminuttene. Ekspertene i VGs VM-studio mente perlem?let var en av tidenes vakreste scoringer som har avgjort et VM. - Det er s? perfekt utf?rt! Han legger den perfekt til rette med kassa, og smeller den i lengste hj?rne, sier talentspeider Stig Thorbj?rnsen. Dermed kunne b?de Tyskland-spillerne og den tyske fansen juble for trofeet de har v?rt n?r ved ? kapre flere ganger de siste tyve ?rene. - Det ble t?ffere enn forventet. En ?pen kamp, s?nn man ?nsker at en slik stor finale skal v?re. Det hadde ingen betydning s? lenge kreftene holdt, men vi m? huske at argentinerne hadde 谷n dag mindre pause og m?tte ut i ekstraomganger i semifinalen, sier den tyske legenden Franz Beckenbauer til Bild. Mens tyskerne feiret og gr?t om hverandre, satte Argentina-stjernen Lionel Messi seg p? gresset med hodet mellom kn?rne. Han lyktes ikke med ? ta sitt Argentina til VM-gull, som Maradona gjorde i 1986. Real Madrid-stjernen ?ngel Di Maria ble ikke klar til s?ndagens VM-finale, og virker helt s?nderknust ute p? gressmatta sammen med lagkameratene etter kampslutt. Lionel Messi mottok Gullballen, prisen for VMs beste spiller, etter kampslutt, men Argentinas store stjerne rikket ikke p? smileb?ndet da han gikk opp podiet og mottok prisen fra FIFA-president Sepp Blatter. En som derimot smilte fra ?ret til ?ret var Tyskland-keeper Manuel Neuer, som b?de kunne innkassere VM-gullet og Gullhansken, prisen for mesterskapets beste keeper. Argentina n?re Kampen var m?ll?s helt frem til G?tzes matchvinner-scoringen i det 112. minutt, men hadde nok av m?lsjanser. B?de Argentina og Tyskland gikk ut i hundre i ekstraomgangene foran de 74738 tilskuerne p? Maracana stadion. F?rst stoppet keeper Sergio Romero et Andr谷 Sch邦rrle-skudd p? mesterlig vis fra fem-seks meter. Deretter beinet Lionel Messi fremover p? en kontring, men Argentina-stjernen ble hindret rett f?r han var p? vei gjennom mot m?l. Messi spilte en stor f?rste omgang, men maktet ikke ? finne lukene i det tyske forsvaret i l?pet av kampen. Innbytter Rodrigo Palacio var sv?rt, sv?rt n?r ved ? sende Argentina i en forl?sende ledelse etter 97 minutter, men Inter-spissens lobb ble altfor upresis i en duell med keeper Manuel Neuer rundt ?tte meter fra m?l. Det var det n?rmeste noen av lagene kom i den f?rste ekstraomgangen. Higua赤ns hode mot Neuers kne Den andre omgangen b?d ikke p? fantastisk angrepsspill fra noen av lagene, og det som satte mest st?kk i publikum var en stygg episode mellom Gonzalo Higua赤n og Manuel Neuer. Argentina-spissens hode frontkolliderte med kneet til Neuer da han fors?kte ? rekke en gjennombruddspasning fra Pablo Zabaleta. Dommer Nicola Rizzoli d?mte frisparket mot Higu芍in, som heldigvis kom seg p? beina etter smellen. - Det er livsfarlig spill av Neuer, sa fotballekspert Bernt Hulsker i VGs VM-studio. Sammenst?tet preget Higua赤n s?pass mye at han ble byttet ut etter 77 minutter. Tyskland hadde overtaket i siste halvdel av den andre omgangen, men maktet ikke ? produsere de virkelig store mulighetene. Enorm Argentina-sjanse F?rste omgang var jevnspilt, inneholdt det meste, men heller ikke da kom den forl?sende scoringen. Men det kunne den fort ha gjort. Argentina fikk en vanvittig gratismulighet etter 20 minutter. Bayern M邦nchen-spiller Toni Kroos headet en h?y ball bakover rundt 25 meter fra m?l, muligens i h?p om ? treffe keeper, men midtbanespilleren endte med ? sende den rett i beina p? Higua赤n. Napoli-spissen fosset alene mot m?l og avsluttet fra 16 meter, men ballen skled av foten p? Higua赤n og trillet til venstre side for m?l. Samme mann kom igjen i fokus etter 29 minutter. Argentina-stjernen Lionel Messi flikket ballen elegant ut p? h?yrekanten til en ledig Ezekiel Lavezzi. Lynvingen svinget ballen inn til Higua赤n som avsluttet p? direkten og i m?l bak Manuel Neuer. Mens Higu芍in jublet hemningsl?st og stormet mot Argentina-benken, sto linjedommeren med flagget oppe og vinket for offside. TV-bildene viste en tydelig skuffet Higua赤n og at avgj?relsen var korrekt. Stolpetreff for Tyskland Tyskland fikk to gode muligheter de siste fem minuttene av omgangen, f?rst ved Toni Kroos. Etter 43 minutter fikk Tysklands pasningskonge st? alene ? skyte fra rundt 16 meter, men skuddet var unormalt svakt til han ? v?re. Og p? overtid av f?rste omgang traff Tyskland stolpen. En perfekt corner fra Kroos landet p? hodet til en stormende Benedict H?wedes, som stanget ballen i stolpen fra fire-fem meter. Ballen spratt i beina p? en uoppmerksom Thomas M邦ller f?r den trillet rolig inn i hendene p? Sergio Romero. Spansk og svingende -Restauranttettheten er snart like stor her som p? Aker Brygge, sa Robinson, etter ? ha passert de livlige uteserveringene til B?lgen og Moi og Bygd?y All谷 Restaurant, og inntatt et bord p? ny?pnede Escal車n p? Tjuvholmen. I Bergen har tapasrestauranten Escal車n holdt det g?ende siden 1998. Det gikk s? bra at den fikk en avlegger i samme by i 2006, og n? har de driftige bergenserne inntatt hovedstaden. -Jeg bruker ? anbefale tre til fire tapas per person, beroende p? hvor sulten man er, sa en str?lende opplagt kelner, som for ?vrig kunne informere om at husets fat?l var spansk, av merke San Miguel. Ja, takk, sa Robinson og Fredag i kor, og kastet seg over den rikholdige menyen inspirert av spanske sm?retter slik de serveres til et glass ?l eller vin, s?gar helt gratis i visse omr?der av Spania. Slik forholder det seg selvf?lgelig ikke her. P? Escal車n m? man til og med betale for br?det. -29 kroner for fire skiver bakverk er stivt, sukket Fredag. - Det kunne de i det minste ha bydd sine gjester p?. Utvalget av sm?retter p? Escal車n er stort, variert og innbydende. Robinson og Fredag begynte p? toppen av menyen, og stoppet da antallet var oppe i ?tte. Rettene som etter hvert kom p? bordet - i sv?rt tilfeldig rekkef?lge - besto av serranoskinke, stekte poteter med a?oli, kamskjell med chorizo og r?dbeter, scampi i vin og hvitl?k, blekksprut i spicy tomat, alb車ndigas (kj?ttboller) i tomatsalsa, vaktelbryst med bacon og sherrysaus, samt oksehale eller Rabo de Toro som det heter p? spansk, menyens f?rstespr?k. En uformell og morsom m?te ? spise p?, der delingsprinsippet er n?kkelen til sv?rt varierte smaksopplevelser. Etter at alle de ?tte smakskombinasjonene var testet, med b?de spansk ?l og husets Rioja att?t, var Robinson og Fredag helt enige om sine ?tre p? topp?. Kombinasjonen kamskjell-chorizo-r?dbet pirret smaksl?kene. Den sterke p?lsa, de s?te r?dbetene og de aromatiske kamskjellmusklene harmonerte usedvanlig bra. Det hele var ogs? lekkert presentert. Stykkene av oksehale, som var bakt i ovn over lang tid og kom med finhakkede rotfrukter og en solid dose sherry, var kraftige saker som avstedkom applaus. God mottakelse fikk ogs? det blekrosa vaktelbrystet, pakket i spr? baconskiver og med en nydelig sjy tilsatt sherry. Sm?, smaksrike lekkerbiskener. -Hva rangerer vi s? lengst ned, undret Robinson, etter ? ha k?ret vinnerne. -Potetene skuffet. Dvaske og tamme, ja, bl?te b?de utenp? og inni. Og de seks syltynne skivene av serranoskinke, garantert ikke sk?ret for h?nd, slik man ser skinkekokkene briljere p? barene i Sevilla, var f?rst og fremst uforskammet dyre, mente Fredag. Robinson vendte tommelen ned for scampiene som var bleke og manglet hvitl?ksfuttet, mens de spanske kj?ttbollene fikk ?godkjent?, men kunne v?rt saftigere og hadde vunnet p? en litt grovere malt kj?ttfarse. -Hva med blekkspruten, undret Fredag, som hadde avst?tt fra ? smake p? den. -Der gikk du ikke glipp av noe, sa Robinson, snurt. - Det er nok veldig lenge siden den var ute og sv?mte. Escal車n skilter ogs? med s?te sm?retter for dessertmagen. Robinson gikk for Cavagranit谷 med mynte, en liten, frisk opplevelse som matchet den varme sommerkvelden perfekt. Det gjorde ogs? Fredags lime- og agurksorbet, et overraskende og hyggelig bekjentskap. Summa summarum var Escal車n ogs? det med sine blide kelnere og sitt hyggelige og uformelle interi?r. Men de gastronomiske prestasjonene var sv?rt varierende. -Hvor mange stjerner, spurte Fredag. -Tja, sa Robinson. -Litt vrient, dette her. Noe var h?yst forglemmelig, men det som var godt, var til gjengjeld veldig godt. Vi f?r la tvilen komme tiltalte til gode. -Og jeg vet hva jeg skal bestille neste gang, sa Fredag. Mad Men (sesong 2) Den f?rste sesongen av tv-serien Mad Men imponerte meg med interessante figurer og intriger, satt i et elegant milj? anno 1962. Mad Men sesong 2 er fremdeles tv-underholdning av h?yeste kvalitet! Sesong 2 starter der sesong 1 slapp, og forteller mer om hendelser i og rundt reklamebyr?et Sterling Cooper p? Madison Avenue i New York. I denne sesongen f?r flere figurer lov til ? utvide sine horisonter, og vi oppdager stadig nye og spennende sider ved b?de sjefer og ansatte i firmaet. Bedre kjent med figurene Seriens senter er sjefen for kreativ avdeling, Donald Draper (Jon Hamm), som i sesong 2 kommer p? kant med sine sjefer p? grunn av h?ndteringen av en spesiell kunde. Samtidig f?lger vi ham p? hjemmebane, der barna kommer mer i fokus, samtidig som vi f?lger kona Betty Draper (January Jones) i drift utenfor huset. Dessuten f?r vi se Peggy Olson (Elisabeth Moss) p? hjemmebane, og vi blir bedre kjent med Paul Kinsey (Michael Gladis) og Harry Crane (Rich Sommer), som var mindre viktige figurer i sesong 1. Der ble vi kjent med dem. N? f?r vi anledning til ? bry oss om dem. Interessant "gubbevelde" Det kan fremdeles v?re vanskelig for noen kvinnelige seere ? takle kvinnens underdanige rolle i det mannsdominerte samfunnet som serien skildrer. En kollega av meg sluttet ? se serien, fordi hun ble sur p? det hun kaller §gubbeveldet§. Jeg synes nettopp dette gubbeveldet er noe som gir serien ekstra appell. Ikke fordi jeg ?nsker meg tilbake til kvinnerollen anno 1962, men fordi det er interessant ? se motstykket til dagens r?dstr?mpefeminister, og se den uvante dynamikken mellom menn og kvinner med datidens kvinnesyn. Best i HD! Mad Men sesong 2 kommer ut p? b?de Blu-ray og DVD, og HD-versjonen av serien er selvsagt ? foretrekke. Kulissene, kostymene og fargebruken kommer virkelig til sin rett, filmet som om det skulle v?re filmet i 1962. Denne anmeldelsen er basert p? de fire f?rste episodene av sesong 2, og jeg m? si jeg gleder meg stort til de neste 9, og s? er det bare ? vente p? sesong 3! Mad Men har garantert mer ? fortelle Plateanmeldelse: Shining ALBUM: METAL/JAZZShining?One One One?(Universal) La det v?re sagt med en gang - ?One One One? er r?bra, og vel verdt ventetiden siden gjennombruddsalbumet ?Blackjazz? (2010). Med det albumet klarte Shining noe veldig f? andre har f?tt til, nemlig ? definere sin egen sjanger. ?Blackjazz? har blitt beskrevet som en krysning av black metal og frijazz, som er litt misvisende. Black metal - greit nok, med intrikate, tettsittende riff og J?rgen Munkebys vrengte vokal. Men stramme rammer for improvisasjon og et sylskarpt samspill der trommer, gitar og bass f?lger hverandre i hver minste krok, gj?r at musikken ikke er fri i frijazzforstand. Snarere er det snakk om en grundig innstudert kanalisering av energi, med spor av frijazzens klanglige estetikk. Dette blir enda tydeligere p? ?One One One?. L?tene strammere og kortere, kraften enda tydeligere konsentrert. Munkeby har denne gangen fokusert mer p? ? lage selvstendige enkeltl?ter enn et helhetlig konseptalbum. Likevel er bandsignaturen s? sterk at albumet aldri fremst?r som sprikende. L?tene fremst?r ikke n?dvendigvis som sterke melodier, men har sin styrke i et finnyansert fargespill, tettmaskede linjef?ringer og en kraft som treffer hele kroppen. N? og da kommer et kj?rkomment pusterom, som Munkebys fine saksofonintro til ?How Your Story Ends?. Albumet lover godt for heftige liveopptredener, og med tildeling av Statoil-millionen p? ?rets by: Larm, har bandet ?konomi til ? spre sitt sterke budskap ut i verden. BESTE L?T: ?How Your Story Ends? CARL PETTER OPSAHL Arne Lygre g?r nok en gang dypt inn i menneskelige kjerner TEATER: ?Midt i livet er vi i d?den?, sier det gamle latinske munnhellet, opprinnelig en verselinje fra et korverk. ?Media vita in morte sumus?. Arne Lygres nyeste tekst sier det like enkelt, like klassisk rent, like poetisk og like minneverdig: ?Vi er her?. Og, i variasjoner over det samme: ?N? er vi her?, ?Jeg er her?. I ?La deg v?re? ber?rer d?dsbevisstheten vi-et, s? vel som her-et, n?-et og er-et. Det handler om b?nd mellom mennesker, eller kanskje rettere sagt, om behovet for b?nd, behovet for ? ha noen ? st? n?r - koblet med vissheten om at det ikke kommer til ? vare. En dag vil b?ndet brytes, enten det skyldes et menneskelig valg eller en d?d. Dette uttrykkes gjennom skjerpede, spissede versjoner av gjenkjennelige menneskelige situasjoner, med analyser og rekonstruksjoner av de emosjoner som h?rer til. Sammenhenger Scenene er konsentrater av menneskelighet, og skuespillerne framf?rer dem med nerve og nyanse. Ett og samme utsagn kan ha mange ulike meninger, avhengig av den kontekst det er sagt i, og den m?te det er sagt p?. Hva et ansiktsuttrykk betyr gjennomg?r gradvis foranderlige fortolkninger og omfortolkninger. Undertekst legges inn i kroppsspr?k og i skuespillernes plassering i forhold til hverandre. Det er finstemt, og det f?rer med seg subtile (og noen mindre subtile, humoristiske) forskyvninger mellom de ord som sies og de meninger som ligger mellom dem, mellom det som gj?res og det som kunne v?rt gjort. Hver av de fem - Tone Mostraum, Andrine S?ther, Glenn Andr谷 Kaada, Hanne Skille Reitan og Olav Waastad - er bare tildelt ett rollenavn, men de opptrer alle som ulike personer med ulike forhold til hverandre underveis. Handlingen er inndelt i sekvenser, med omdreiningspunkter der den personen som sist uttalte seg g?r inn i rollen som en annen, og denne andre er alltid en person med tilknytning til det siste som skjedde eller det siste som ble sagt. Slik oppl?ses de enkelte rolleidentitetene, p? tvers av kj?nn og alder, og det tydeliggj?res hvor fellesmenneskelige erfaringene er, samtidig som alt ogs? viser seg ? henge sammen med alt det andre. Det finnes alltid ber?ringspunkter, ett menneskes handlinger og valg p?virker alltid ogs? minst ett annets. Noen ganger st?r to personers opplevelse av en og samme situasjon i konflikt med hverandre, andre ganger utfyller de hverandre til en harmonisk felles sannhet. ?penhet og brudd P? ett tidspunkt rykkes undertegnede ut av de rom teksten skaper. Det er under et ordl?st innslag der skuespillerne trekker str?mper over hodene, og kler p? seg parykker. En liten stund svirrer de rundt uten ? si noe, f?r de g?r tilbake til sine rollefigurer. Det g?r ikke lang tid f?r jeg er sugd tilbake i situasjonen igjen, men jeg opplever likevel dette bruddet som en forstyrrelse og en svekkelse, ikke en berikelse. Dette er den ene unntaksscenen i en teateroppsetning som ellers, tross all sin ?penhet, er helhetlig og sterk. Rebekka Ringsts scenografi, en skr?nende bakke av pressede sponplater, har den samme ?pne fleksibiliteten som rolleidentitetene og replikkene. Den kan v?re et svaberg, en brygge, en gate eller en terrasse, men mest er den et forankringspunkt for skiftende mentale landskap, overalt og ingen steder. Maria Mena-anmeldelse: H?re, ikke se Maria MenaNorwegian WoodPublikum: Ca. 6000 Maria Mena ?pner med sin beste popslager, ?You're The Only One?, og det er n?rliggende ? tolke det dithen at det kommende albumet vil bli en retur til nettopp popmusikk, etter et langt opphold i melodrama-balladeland. L?t nummer tre - nye, fengende ?Caught Off Guard? - synes ? bekrefte mistanken. Hun spiller endog en annen ny 谷n om ? ?like seg selv?. Jentene og de yngre kvinnene i Frognerbladet lar seg som alltid opplsuke av henne. Alle over 40, og slike er det en del av p? en festivaldag der Rod Stewart er hovedtrekkplaster, stiller seg noe mer avventende. Men ikke avvisende. To andre ferske, ?You're All Telling Stories? og den allerede kjente singelforsmaken ?Fuck You?, styrer ogs? de unna balladeland. Tekstene er imidlertid typiske. ? ?synge sin dagbok? er det Maria Mena gj?r. P? godt og vondt. Hun kommer neppe til ? slutte med det. Gamle ?Fragile? blir i s? m?te litt snodig ? h?re i 2013. Den er skrevet av et barn. N? fremf?res den av en voksen. Jeg har aldri h?rt henne synge bedre fra en scene. Og ?You Hurt The Ones You Love? er, allerede f?r den er utgitt, en garantert fanfavoritt og et naturlig avslutningsnummer. Men. Problem! Det er overhodet ingenting ? se p? under en Maria Mena-konsert. Spesielt ikke i dagslys. Artistens keitethet er absolutt sjarmerende, men den evner ikke ? holde p? ?yets interesse i 谷n time. Hun f?r heller ingen drahjelp av et dyktig, men helt ukarismatisk band. Menas dramapop fortjener - ja, krever - en tilsvarende dramatisk presentasjon. De lilla lysene hun hadde med seg forsvant i solen og var under alle omstendigheter ikke nok. N?r hun skal trekke p? turn谷 innend?rs etter albumslippet, for det f?r man anta at hun skal, b?r hun st?ttes opp av en skikkelig sceneproduksjon. En konsert dreier seg faktisk om mer enn bare musikk. Kanskje spesielt p? festival, der ikke-innvidde skal overvinnes. Musikken hadde Mena med seg. Hun burde hatt med seg en opplevelse i tillegg. Anmeldelse: Guro Von Germeten - ?Jeg fant en bit av deg? ALBUM: Guro von Germeten (35) fikk et Pr?ysen-stipend i fjor. Studiene av Hedmarks store s?nn ga sangeren ?mot og inspirasjon? til ? uttrykke seg p? norsk, mens hun p? de tre foreg?ende albumene har skrevet p? engelsk. Hun er ellers kjent for sitt r?de trekkspill og for en hang til balkansk drama og mellomeuropeisk cabaret som har f?tt folk til ? sammenligne henne med alt fra Kaizers Orchestra til Edith Piaf. Om det skulle ha v?rt noen tvil: Guro von Germeten er f?rst og fremst seg selv. Hun har en dragning mot det dramatiske, men er dreven nok til ? unng? det melodramatiske. Musikalsk presser hun grenser. Stemmen streber mot himmelen, og tekstene drar seg mot m?rke hj?rner, uten ? miste lyset av sikte. Balansen er h?rfin og skaper en spenning i l?tene som b?rer albumet igjennom. Guro von Germeten lager alle l?tene selv, uten klisjeer verken i tekster eller melodier. Det er akkurat som om hun utfordrer seg selv. Hun sprenger seg ut av sanger og temposkift, sammen med tonene fra trekkspill, fiolin, trompet eller orgel. Pr?ysen ville lyttet med store ?rer. Fansen b?r ikke frykte denne Corto Maltese-oppf?lgeren Vel vitende om at hans verk kunne komme til ? blir fulgt opp, d?de italieneren Hugo Pratt for 22 ?r siden. Pratt er best kjent for sine historier om figuren Corto Maltese, en sjarmerende eventyrer fra Malta som opererer i globertrotternes gullalder p? begynnelsen av forrige ?rhundre. Maltese er en slags blanding av Odyssevs, Lord Jim og Tintin, en hemmelighetsfull vandrerskikkelse som stadig blandes inn i eventyr, ofte med krig og konflikter som bakteppe. Dyktige kunstnere Jeg vil tro at puristene blant seriens tilhengere ser det som en grov helligbr?de n?r andre seriekunstnere n? har fulgt opp mesterens verk med albumet ?Under midnatssolen?, som er ute p? dansk. Men de beh?ver ikke bekymre seg. Corto er i de beste hender. Teksten er skrevet av Juan Diaz Canales, kjent for ?Blacksad?, og tegnet av Ruben Pellejero, mannen bak den Corto-inspirerte serien ?Dieter Lumpen?. Historiske skikkelser I likhet med Hugo Pratt virvler disse to virkelige personer inn i fortellingen. Handlingen settes i gang av et brev til Corto fra hans gamle venn, forfatteren Jack London, og historiske figurer som den japanske prostituerte Waka Yamanda, den afroamerikanske oppdagelsesreisende Matthew Henson, bokseren Frank Slavin og gullgraveren Klondike Joe Boyle dukker opp i historien. Forlis og iskulde Det hele starter i San Francisco i 1915 og fortsetter i Alaska rett etter gullrushet. Mystiske bifigurer dukker ut og inn av historien. I en tid da verden er i rask endring og nasjonalismen f?rer til stadige kriger, er Corto Maltese en slags n?ytral tilskuer, en ?fedrelandsl?s?. Som det heter i en av replikkene: ?Gr?nserne flytter sig ustandseligt, s? det er sv?rt at vide, hvilket land man tilh?rer.? Teksten er full av slike aforistiske og filosofiske utsagn fra anarkisten og lykkejegeren Corto Maltese, helt i pakt med Pratts litter?re stil. Tegningene er preget av den samme Milton Caniff-inspirerte estetikken som Pratt praktiserte, en slags poetisk naturalisme i serieformat. To utgaver ?Under midnatssolen? kommer i to utgaver. Den mest kresne er fylt med flere forord og er trykt i svart/hvitt, som connaisseurene foretrekker. I tillegg fins en utgave i duse pastellfarger. Det hele er utf?rt med respekt og kyndighet, og historien er b?de spennende og tankefull. La oss samtidg minne om at hele Corto Maltese-serien er under utgivelse p? norsk - i kronologisk rekkef?lge. Trykt i svart/hvitt - selvsagt. Plateanmeldelse: Benny Borg 每 ?Den st?rste reisen? ?Den st?rste reisen? Benny Borg er en undervurdert skikkelse i norsk popul?rmusikk. Faller mellom stoler, i spagat mellom pop og slager, lavt ansette sjangre (i alle fall den gang da), og den enda lavere ansette ?underholdningsmusikken?. Men finnes det en bedre norskprodusert popsang enn ?Balladen om Morgan Kane? (1972)? Hvilken skulle det v?re? Og jeg skulle gjerne dybdeintervjuet mennesket som er s? barskt at det ikke f?r noe i ?yet av ?Den store dagen? eller ?En spennende dag for Josefine?. Soloalbumet hans fra 1974, ?Mine l?ter p? min m?te?, st?r seg bedre enn det meste av den relativt sett hippere norske popmusikken fra den samme epoken. N?r han n? slipper sitt f?rste skikkelige album p? over 20 ?r, fortjener han ? bli lyttet til. Albumet kommer mot en trist bakteppe. Borgs livsledsager, kona Liv Jacobsen, gikk br?tt bort i 2013, bare 66 ?r gammel. Borgs tilbakeskuende, oppsummerende tekster er selvsagt preget av hendelsen. Uten omsv?p, som det heter 每 de er enkle, direkte, aldeles uj?lete. Borg har alltid hatt en hang til ?carpe diem?-kitsch, og g?r ikke av veien for ? synge om stjerneklare netter. Men det er ektef?lt kitsch, og det han lager er noe s?pass sjeldent som musikk for godt voksne som hverken er flottenferiersk full av store ord, ei heller simpel, 角 la dansebandmusikk. Det er dessuten en glede ? konstatere at han har klart ? bevare den store romantikeren i seg. Musikken styrer ogs? den fri av dilldall. Borg, som har turnert Norge med show om b?de Elvis og Johnny Cash, har ?penbart latt seg inspirere av sistnevntes ?American Recordings?-serie. Det er akustisk fundert musikk, med innslag av b?de folk og country, men melodisk sett basert i den s?regne skandinaviske visetradisjonen. ?Anita Lindblom? binder det hele sammen. Borg hyller en svensk slagersangerinne over en ?boom-chicka-boom?-beat tatt rett fra The Tenneessee Three. Bandet er ungt 每 vel, ungt sammenlignet med vokalisten. Ringrever som ?ystein Sunde, Steinar Ofsdal og Sigmund Groven bidrar for ? understreke den norske musikkhistoriens kraftlinjer. Men det er Bennys show dette her, og det skulle bare mangle. Han er, som Morgan Kane, blitt ?ensom iblant menn?. Men sorgen han gir uttrykk for er gripende optimistisk, trass i alt, og forunderlig liketil. BESTE L?T: ?Den st?rste reisen? ?For Those About To Rock (We Salute You)? Kanoner! (Tolv i tallet; seks bakp? scenen og seks ute p? sidene). Johnsons aller mest blodskutte, ballesprengte, pissetrengte ?yeah, yeah, yeeeeeah?. Kanonene l?ter relativt spinkle, det er s?. Men det gj?r ikke Angus, som st?r for nok en oppvisning p? SGen. Godt ? f? sett dette p? norsk jord igjen. Forrige gang de var her oppe, var de sterkt forsinket p? grunn av sen landing p? Gardemoen 每 og vi ble snytt for avslutningen (og kanonene!). Suite 16 - ?Anna Lee? Trivelig gitarpop, dette. Slik som gjerne framf?res med joviale, lett spastiske H?kan Hellstr?m-bevegelser og synkronisert hatt. Boybandet satser tungt p? et nananana-refreng som er like generisk og frenetisk som det er genialt. Resten er laget etter den popalgoritmen som vi skal leve av n?r oljeprisen fortsetter ? synke. Det gj?r ikke s? mye. Fans av Mumford og Sons vil juble, for denne kan fint finne p? ? ende i Stockholm. Hva synes du om anmeldelsene? Diskut谷r i kommentarfeltet! Sterke historier fra Hjerteslag Bergensbandet Hjerteslag er i vinden for tiden. Fjor?rets debut, M?hlenpris Motell, slo ned som en kritikerrost komet, og gjengen har p? kort tid gjort seg bemerket med sine livlige konserter. Etter et ?r med opptur kommer n? deres andre album, hvor man kan h?re en klar utvikling, b?de musikalsk og tekstmessig. Suksessen vil nok vedvare. Kalaset starter med den energiske ?Crazy oktober?, som f?lger den melodiske, sm?tt melankolske stilen fra det forrige albumet. Rytmeseksjonen eksploderer og holder trykket oppe, mens gitarene snirkler seg inn i hverandre. Vokalist Robbie Eidevik gauler s?rt over det hele, med god kontroll p? stemmens dynamikk for ? understreke treffende tekstlinjer. Sounden her kan kort beskrives som nittitallets britpop m?ter ?ttitallets post-punk. Det er ogs? tendenser til en mer bombastisk, amerikansk rocketradisjon, med nikk til b?de Bruce Springsteen og nyere band som Titus Andronicus. Produksjonen er sv?rt s? vellydende, med akkurat nok r?ffhet til ? holde p? interessen. Det hele lyder stort, noe som reflekteres i de voldsomme metaforene som preger tekstene. Her er det ?tte forskjellige menneskeskjebner som skildres med hver sin l?t, alle med egne problemer og h?p. Mest gripende blir kanskje dette konseptet p? sporet ?Bygningsarbeiderblues?. Det er en neddempet ballade, som gir et fint pusterom mellom slagene. Rolig orgel og sexy gitarfeedback rumler bak et intimt narrativ om en arbeider som har f?tt nok. F?lelsene er til ? ta og f?le p?, flott representert i det soniske bakteppet. En l?t som antagelig kan vekke gjenkjennelse hos flere lyttere. Et annet h?ydepunkt kommer med den smygende ?Vestindia?. Her kastes vi mellom avm?lte partier og energiutbl?sninger. Det er sv?rt fengende, tidvis medrivende, og en smule vakkert. Eidevik f?r vist frem bredden i stemmen sin, mens resten av bandet holder skuta p? rett kj?l, med velplasserte stikk her og der. I tillegg har vi ?Europa rundt?, som strekker seg over syv og et halvt minutt, og fungerer som en storslagen slutt p? lydreisen. Sangen handler tilsynelatende om en trailersj?f?r som kj?rer rundt p? kontinentet, rik p? erfaring, men preget av den rotl?se livsstilen. En god oppsummering av temaene albumet dreier rundt. Vannmann86 er et effektivt album. Det er begrenset til ?tte relativt lange l?ter, noe som gir god plass til variasjon. Musikken er overbevisende - referanserik uten ? lene seg for mye p? inspirasjonskildene, med et fokus p? gode tekster og catchy refreng. Rett og slett godt h?ndtverk. Det blir ikke g?rrere enn dette Dette er s? ubeskrivelig kjedelig at selv den mest t?lmodige lommemonster-fan m? begynne ? rive seg i h?ret allerede i de innledende scenene. Kortversjonen: Du spiller et menneske som blir sendt til et fremmed univers etter ? ha besvart et sv?rt ullent rop om hjelp. Ved ankomst oppdager du at du er forvandlet til Pikachu, og s? m?ter du en valgfri P車kemon-figur du m? samtale med i det n?rt sagt uendelige. Det g?r ikke an ? klikke seg fort forbi de utallige tekstboblene. All den langdryge dialogen skal visst leses. Fuglene m? vite hvorfor. Etter at alt den innledende jabbingen er unnagjort, er det ut og utforske den f?rste av et utall s? ? si identiske grotter. Det er antakelig mer interessant ? se p? at gresset gror. I grottene beveger du deg p? 1984-vis gjennom geometrisk sett temmelig primitive ganger, og innimellom treffer du og din f?lgesvenn (det blir flere etter hvert) ulike fiender som dere skal sl?ss mot. Det vil si, trykke p? en knapp og se p? at figurene g?r til angrep p? hverandre. Eventuelt st? og se p? mens kompisene dine tar st?yten. I tillegg til dette, skal du samle ting. Hovedform?let ser ut til ? v?re et st?rre byggeprosjekt, som det er vanskelig ? opparbeide den helt store entusiasmen for. Livet er virkelig for kort til at det b?r kastes bort p? t?ys som dette. Anmeldelse: Roberto Bola?o er en gnistrende forteller Legenden vil ha det til at den chilenske dikteren Roberto Bola?o skrev romanen ?En stjerne i det fjerne? p? tre uker, etter at han fikk napp hos en forlegger i Barcelona. Forleggeren skal ha spurt Bola?o om han hadde en roman liggende klar, og Bola?o svarte ja. Dermed satte han seg ved skrivemaskinen. Han hadde nettopp gitt ut sin roman nummer to, ?Nazi-litteratur i Amerika?. Den hadde vakt en viss oppsikt. Derfor var den spanske forleggeren p? hogget. Takket v?re ham skrev Bola?o en av sine mange moderne, gnistrende originale fortellinger. Oppdiktet litteraturhistorie Oppdiktet litteraturhistorie Bola?o var inspirert av den argentinske mesteren Jorge Luis Borges, s?rlig novellen ?Pierre Menard, forfatteren av Quijote?, et fiktivt stykke litteraturkritikk om en oppdiktet fransk forfatter. Siste kapittel i Bola?os bok handler om Ram赤rez Hoffman, poet og flyger i det chilenske flyv?penet. Hans spesialitet er ? skrive diktlinjer p? himmelen med r?yk fra flyet sitt, i boka et tysk krigsfly av typen Messerschmitt II, et av Hitlers trumfkort under krigen. ?En stjerne i det fjerne? er en utvidelse av avsnittet om Hoffman, men forvandlet til en helst?pt roman om poesi, myter, vold og politisk undertrykkelse. Sjarm?r p? kurs Sjarm?r p? kurs I 1971 g?r Wieder under navnet Alberto Ruiz-Tagle, en figur med et irriterende drag p? damene, spesielt de smellvakre tvillingene Ver車nica og Ang谷lica Garmendia. Det avholdes to kurs i poesi i byen, hvert av dem ledet av menn med sterk utstr?ling. Ruiz-Tagle alias Wieder deltar p? begge, i likhet med fortelleren og hans venn Bibiano. De skulle gjerne hatt litt av Wieders jentetekke. Midt oppi dette kommer setningen: ?Noen f? dager senere inntraff milit?rkuppet og virkeligheten l?p l?psk.? Spinn av historier Spinn av historier Forfatteren er ikke interessert i ? skrive noen dokumentarroman om kuppet i Chile. Den politiske tragedien blir underlaget for en historie om enkeltskjebner og om hvordan litteratur og poesi kan brukes til hva som helst, alt etter hvem som skaper den. Rapport om skjebner Heretter kommer min fortelling stort sett til ? livn?re seg av antakelser Rapport om skjebner Fortellerens venn Bibiano samler opplysninger om Carlos Wieder, som p? et tidspunkt arrangerer en fotoutstilling av bilder som viser barbariske overgrep og drap p? tvillingene fra poesikurset i Concepti車n. Boka er f?rt i pennen som en frodig rapport, bygd p? opplysninger, rykter, vitneobservasjoner, dikt, spekulasjoner og avisnotiser. Ikke bare Wieder blir unders?kt, men ogs? bipersonene, som hver og en har de merkeligste skjebner. Men stadig sirkles Wieder inn, og omsider blir han stilt for retten, uten at han selv er til stede. ?Ingen av rettssakene f?rer noen vei. Landet har altfor mange problemer til ? interessere seg for den stadig mer t?kete skikkelsen til en seriemorder som forsvant for s? lenge siden. Chile glemmer ham.? En ber?mt etterforsker En ber?mt etterforsker Sammen med Romero g?r Belano p? jakt etter den levende d?de Wieder. Etterforskningen g?r langs flere spor, blant annet litter?re. Hadde Wieder etterlatt seg dikt p? sin vei? Belano tr?ler de mest obskure litter?re tidsskrifter. Til slutt finner de ham de jakter p?. Men p? n?rt hold begynner Belano ? tvile. ?Han s? ikke ut som noen poet. Han s? ikke ut som en tidligere offiser i det chilenske flyv?penet. Han s? ikke ut som en beryktet drapsmann.? Var dette hemmeligheten han hadde fulgt sporet etter? At ingen ser ut som det de er, eller omvendt? Dikterens klo Dikterens klo Man f?ler at Bola?o da han for alvor tr?dte fram p? arenaen med denne romanen, var sprengfull av inspirasjon og spr?klig leseerfaring. En ferdig dikter, som f?r han d?de ?tte ?r seinere, hadde bak seg 12 romaner, fire novellesamlinger og seks utgivelser med dikt. TV 2s p?skereality: Sm?slapp idrettsdag i V?g? ?Mer enn gull? lar oss, hver kveld denne p?ska, f?lge seks mer eller mindre fordums idrettsstorheter gjennom en ukes opphold p? en g?rd i Gudbrandsdalen. Formelen er kanskje litt i overkant kjent: Hver stjerne f?r sin egen dag, og via uh?ytidelige utfordringer, selvfortalte anekdoter og p?fallende intervjuer-aktige sp?rsm?l fra de andre brettes den personlige historien ut, fra sped barndom og like opp til idrettshimmelen. Man kan se for seg id谷myldringen bak: ?Hver gang vi m?tes? er en kjempesuksess. ?Mesternes mester?, herregud, om mulig enda st?rre. Skal man ikke bare kombinere de to, og s? r?re inn litt g?rdsfetisjisme for ? f? med ?Farmen?-seerne? Nei, man skal jo ikke det. I alle fall ikke p? denne m?ten. Ved ? lage ?Mesternes mester? uten konkurranser ? bry seg om, og ?Hver gang vi m?tes? uten musikkopptredener som emosjonell opptenningsved, kan en hel episode av ?Mer enn gull? f?les som f?rste halvdel av et mye bedre konsept. Klimakset eksisterer rett og slett ikke. Det soleklare dramatiske h?ydepunktet i de f?rste episodene er at Daniel Franck f?r strekk i l?ret n?r han pr?ver ? l?pe. Mandagens avsnitt, tilegnet motocrosskonge Andr谷 Villa, starter med en klisj谷stafett av de sjeldne. Seks idrettshelter kommer inn p? en g?rd. Johann Olav Koss sier: - Her skal vi f? det fint, dere. Daniel Franck sier: - Jeg er ikke spesielt glad i overfladisk prat. Andr谷 Villa sier: - Man blir roligere av ? komme seg ut av betongjungelen. Heldigvis finner programmet etter hvert en slags flyt. Motocross er unektelig spektakul?rt, og Villa har jo opptil flere genuint sterke historier ? by p?. Det er liksom umulig ? ikke bli litt revet med, slik er det gjerne med idrettshistorier. Og det er jo gode navn rundt bordet: En fin blanding av ?Mesternes mester?-veteraner og andre som kanskje ikke har eksponert seg fullt s? mye etter endt karriere. Og s? 谷n i h?yeste grad aktiv ut?ver, Ezinne Okparaebo. Johann Olav Koss og Trude Dybendahl inntar godslige foreldreroller, og virker genuint engasjert i de andres historier. Praten flyter fint, men blir litt for ofte kjedelig n?r man vet at det ikke bare er pludring f?r programmet virkelig setter i gang. Praten er programmet. ?Mer enn gull? er p? sitt beste helt grei p?skepludring fra folkekj?re ansikter. P? sitt verste er det bare middels motiverte idrettsfolk p? skitur eller rundt et bord.Anmeldelsen er basert p? programseriens f?rste og tredje episode. Anmeldelse: ?Creed? FILM: Da Sylvester Stallone var ung og blakk, pleide han ? f?re samtaler med sitt eget speilbilde, som erstatning for psykologen han ikke hadde r?d til. Det var et trekk han senere skulle gi en av sine ikoniske skikkelser, bokseren Rocky Balboa. ?Creed? er den syvende filmen der Rocky er med. Her lar han den unge, intense Adonis (Michael B. Jordan) ?ve p? slag mot den han ser i speilet, fordi han er den egentlige motstanderen. Som med s? mangt i ?Creed? er det et enkelt bilde som fort kunne blitt banalt, men som her f?r en poesi ved seg. Apollos s?nn Rocky er ikke lenger midtpunktet. Her er det Adonis, som er s?nn av Rockys avd?de konkurrent og bestevenn Apollo Creed, og en elskerinne, noe som gj?r forbindelsen til den legendariske faren enda litt mer oppfliset. Adonis er en ung mann med mye halvveis innestengt frustrasjon. Han vil ikke ha Creed-navnet, for om han gj?r, vil han alltid bli definert ut fra sammenligningen med faren. Men han opps?ker den aldrende Rocky, enkemann og eneboer i Philadelphia, for ? f? ham til trener. Det anes et h?p om at det kanskje er her den er, muligheten til ? styre kampviljen og kampbehovet, det som ogs? var i faren. ?Creed? er f?rst og fremst en skikkelig god sjanger?velse, som er innom alle kjeglene publikum forventer av en boksefilm med respekt for seg selv. Den tonsatte terningsmontasjen, den hylende krangelen n?r det virker som om alt rakner, det stigende crescendoet i kampen p? slutten, med de andres engstelige ansikter i publikum. Boksescenene er uten lyte, filmet i lange, flytende tagninger uten klipp, rene, oversiktelige, spennende, og uten den hissige kryssklippingen som har blitt stadig vanligere, den som fremkaller hodepine hos flere enn sl?sskjempene i ringen. Spill som gj?r inntrykk Men ?Creed? vinner ogs? p? ? g? tilbake til n?kternheten ?Rocky?-filmene etter hvert slapp taket i. Manus og regi er ved Ryan Coogler, den uh?rt begavede 29-?ringen som ogs? stod bak indiedramaet ?Fruitvale Station?. Den filmen handlet om politivold mot unge svarte menn. Inn i den str?mlinjeformede ?Creed? sildrer sosial og psykologisk bevissthet. Adonis er privilegert, han er adoptert av Apollos enke. Men n?r han ser etter en annen retning enn den mest striglede, er det f? ?pne gater. M?tet med Rocky virker forl?sende. Ogs? Rocky er en ordknapp mann med ett utpreget talent, og en frykt for ? bli marginalisert p? alle andre arenaer. Begge mennene gj?r inntrykk p? sitt dempede vis. Jordan er en av sin generasjons mest interessante skuespillere. Her er det som om indre stormkast og str?lende smil seiler ut p? ansiktet hans, i rollen som en s?kende ung mann som har mer og mer sammensatte f?lelser enn han har spr?k for. R?rende Ogs? Rocky strevde alltid med spr?ket, og Stallone, Oscar-nominert for rollen, utstr?ler igjen mer varme enn han finner ord for, samtidig som ogs? han har lodd han sleper med seg. Fullkomment er det ikke. N?r Adonis? motstandere presenteres, den ene mer fryktinngytende og snerrende enn det andre, skjer det gjennom p?stemplede vignetter. I disse delene av ?Creed? f?r den menneskelige historien en skjemmende eim av dataspill. Men det har lite ? si n?r dramaet flytter seg til den siste ringen, og synet av menn som reiser seg for ? d?lje til hverandre uventet bringer blankheten frem i blikket, fra et sted i hjertet ?Creed? klarte ? snike seg frem til. ?Mine beste dager:? En veldig fransk dannelsesreise For dem som har fulgt fransk film n?ye vil navnet Paul Dedalus fremkalle minner. Det var regiss?ren Arnaud Desplechins alter ego i hans debutfilm, My sex life ＃ or How I Got Into an Argument (1996), som ogs? ble Mathieu Amalrics gjennombrudd som skuespiller. I denne nye filmen m?ter vi Amalric i den samme rollen, men noen ?r senere, n?r han er blitt klokere 每 og bitrere. I starten introduseres han som en g?tefull skikkelse som tas inn til avh?r av politiet p? en fransk flyplass, og jeg trodde et ?yeblikk at Desplechin hadde laget et spiondrama. Men avh?ret er bare en unnskyldning for ? kunne vende tilbake til Dedalus oppvekst og overgang til voksenverdenen 每 til f?r My sex life utspilte seg. Og da er det Quentin Dolmaire som spiller ham. Melodrama i parentes I denne forl?peren er det ungdomstiden og kj?rlighetens mysterier Desplechin vender tilbake til, og han gj?r det med sitt spesielle ?ye for dysfunksjonelle familier. I ?pningsscenen ser vi Paul som 12-?ring true sin mor med en kniv, hvorp? moren kort tid etterp? tar sitt eget liv og faren g?r inn i en tung depresjon. N?r jeg likevel kan fortelle at dette er en av Desplechins mest oppl?ftende filmer, s? skyldes det m?ten han har skrudd sammen universet p?. Dette er en film der melodramaet settes elegant i parentes, og Desplechin leker seg med poetiske og vittige digresjoner og fabuleringer om ungdommelig kj?rlighet. Paul er en romantiker som fors?ker ? heve seg over omstendighetene, og med sin veltalenhet og oppriktighet kommer han et stykke p? vei. Han er p? mange m?ter en klassisk litter?r outsider p? dannelsesreise 每 i en scene ser vi ham lese Stendahls roman R?dt og Sort der en annen ung fransk helt fors?ker ? h?ndtere kj?rligheten. Kj?rlighet som hjems?ker oss Pauls store kj?rlighet er den jevnaldrende og drevne Esther, spilt av nykommeren Lou Roy-Lecollinet. Hun utfordrer ham til noe som iblant fortoner seg som en kynisk lek med f?lelser, men som snart blir langt mer alvorlig. De inng?r en pakt som ?pner for romanser med andre, men dette storsinnet varer selvsagt ikke lenge. P? noen m?ter er dette en typisk fransk aff?re, men Desplechin er ikke interessert i kj?rlighetsintrigene. Det er isteden denne spesielle fasen av livet han ?nsker ? skildre, overgangen fra ten?rene til voksenlivet, n?r man fortsatt er n?rsynt men begynner ? ane konturene av hvor komplisert kj?rlighetslivet er. Men han fremstiller det ikke som noe man n?dvendigvis vokser seg fra. Vil bli husket lengre enn de fleste Noen vil huske Desplechins En Julefortelling som gikk p? norske kinoer i 2008. Den var hans Fanny og Alexander, mens denne filmen er mindre storslagen og beveger seg mer i ytterkanten av familien. Vi f?lger Pauls perspektiv som Desplechin noen ganger snevrer inn til et §tittehull§ vi kan se gjennom. Han lar ogs? skuespillerne se inn i kamera, og noen ganger snakke direkte til oss, som for ? bryte med forestillingen om oppveksten som noe hermetisk lukket og avklart. Ungdomstidens kj?rlighetsaff?rer kan hjems?ke oss p? overraskende m?ter senere i livet, konstaterer Desplechin, og levendegj?r dem med filmatisk mesterskap og en leken gjendiktning av s?rlig 80-tallets ytre visuelle trekk. Det er befriende ? se en film av en ledende europeisk filmkunstner som kan gi oss noen nye, spennende ansikter. Amalric er skj?vet i bakgrunnen til fordel for et knippe unge og upr?vde skuespillere som overbeviser stort. Dolmaires hovedrolle er ment ? v?re b?de romantisk og hardhudet p? samme tid, en utfordrende oppgave han l?ser med letthet. Roy-Lecollinet m? v?re ?rets funn i fransk film, med en rolle der hun helt uanstrengt veksler mellom det grusomme (i kj?rlighet) og det inderlige. Muligens er det alle de ukjente ansiktene som gjorde at filmen ikke fikk v?re med ? kjempe om Gullpalmen i Cannes, noe som skapte en viss oppstandelse i Frankrike. Men Desplechin kan tr?ste seg med at denne lavm?lte filmen vil bli husket lengre enn de fleste filmene som deltok i hovedprogrammet. Sl?vt over hekken Long Beach-legenden har sakte, men sikkert sluttet ? rappe og g?tt i en mer sl?y, livsglad sangnynning-aktig sf?re som skal kle lett-funk og -disco-landskapet. Sist vi fikk et soloalbum der originaluttrykket til rapperen, gangstafunken, var ledestjerne var med variable Doggumentary for fire ?r siden, faktisk. Siden da har 43-?ringen blant annet valgt ? omfavne kj?rligheten til marijuana via personaen Snoop Lion, plassert i en dyp sofa med p?f?lgende konturer av peacetegn gjennom r?yken og formaninger om ? v?rra snill via Diplo-fingrede Reincarnated. Han har ogs? aktualisert seg selv som ※DJ§ og hatt flere roller som skuespiller siden sist. Ser man bort i fra late fors?k p? ? gjenoppfinne kruttet, innehar Snoop fremdeles evnen til ? holde seg relevant og tro til det han er best til - n?r han gidder. 2013-笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱et med den moderne funkens yppersteprest, Dam-Funk, var en tiln?rmet perfekt match: 7 Days of Funk inneholder hardmjuk westcoast-vibb som smelter og smeller om hverandre i h?yttalerne. Snoops evige s?k etter ? gjenoppta suksessen med "Sensual Seduction" - for ?vrig hentet fra flotte Ego Trippin＊ fra 2008 - fortsetter p? hans trettende album BUSH. Vi f?r stort sett weed-hymner og/eller kvinnehyllester forkledd som sukkers?te og sommerlige discokutt - f?rstesingelen ※Peaches N Cream§ med vokalen til fantastiske Charlie Wilson (som dukker opp her og der p? albumet) var overraskende deilig. Nedturen kom med den svake oppf?lgeren ※So Many Pros§, lettvekter-disco som passer bra som kontentum til Aker Brygge-sommeren. Her er BUSHs akillesh?l - av ti l?ter er minst halvparten enslydende. Pharrell, med en hjelpende h?nd av Neptunes-kumpan Chad Hugo, har snekret sammen albumet. Den tradisjonelle, crispe Neptunes-sounden - over Stevie Wonders harmonica i dette tilfellet - starter albumet med ※California Roll§ (det prekes ikke om makirull her, alts?) f?r halvfuturistiske ※This City§ kaster lytteren mentalt tilbake et ti?r produksjonsmessig - tiden da Snoop og Neptunes vant verden med en rekke lignende singler, der i blant ※Beautiful§. ※I＊m just a squirrel trying to get a nut / you crack me up§, sier Snoop p? ※R U A Freak§. Humoren er intakt, men til tross for dr?mmesynthdrag og gitarfingring, forblir dette forglemmelige saker - i likhet med ※Awake§ som etterf?lger. Det samme gjelder ※I Knew That§ og ※Run Away§ med Gwen Stefani. Derimot er albumets mest interessante kutt, foruten ※Peaches N Crem§, ※Edibles§ med s?rstatsmajesteten T.I., og platens siste spor, hypnotiske ※I＊m Ya Dogg§ med Lamar og Ross. Evigvarende grooves er jo ikke ? forakte, og BUSH handler mer om den ytterst ukompliserte vibben enn noe annet. Synd det blir for monotont, selv om innvendingene ikke kommer til ? hagle n?r platen blir satt p? under grillfester i sommer. ?Norsk? radio gir langt bedre lyd enn gjennomsnittet Uttrykket ?norsk? brukes ofte om utstyr som egentlig er laget i Kina. S? ofte brukes dette ordet misvisende av norske bedrifter at vi har utviklet en sunn skepsis mot det. Ja, n?rmest allergi. Jensen er mest kjent for rutere, switcher og annet datautstyr. Navnet h?res utvilsomt norsk ut, og selskapet holder ganske riktig til her i landet. Men p? deres f?rste DAB+-radio Buddy, som n? har n?dd butikkene, st?r det vitterlig ?Made in China?. Selvsagt. For det kommer jo knapt elektroniske produkter fra noe sted i verden for tiden. Tenkt ut i Norge Men produksjon er jo 谷n ting. Tankene bak er noe annet. If?lge Jensen er denne radioen tenkt ut av lydinteresserte nordmenn som mener at amerikanske Tivoli har hatt et altfor godt tak p? det norske radiomarkedet litt for lenge. De ville vise at det g?r an ? stappe enda bedre lyd ned i en flyttbar, batteridrevet radio med beskyttende gummi rundt. B?de utseende og prisen p? 2290 tyder p? at hovedrivalen er Tivoli PAL, radioen som framfor noen har fulgt nordmenn p? terrassen og stranda, og som for lengst har kommet i DAB+-utgave. Denne koster rundt 1400 i standardutgave, men her m? vi jo sammenligne med Bluetooth-utgaven til 2500. En tredje radio i dette prisomr?det er (ogs? ?norske?) Pinell Go+, som fikk en sekser hos oss i september i fjor. I likhet med Pinell-radioen har Buddy oppgitt en batteritid p? 24 timer, mens Tivoli PAL+ BT er oppgitt til 16 timer. Klart og h?yt Rett ut av boksen p? moderat volum gir Buddy en sv?rt klar lyd der tale er tydelig og distinkt. B?de bass og diskant er p? plass i et balansert og varmt lydbilde. N?r vi skrur opp lyden, merker vi enda bedre hvordan denne radioen distanserer seg fra flertallet. ?red?vende h?yt blir det aldri, men der for eksempel Tivoli-radioen begynner ? skurre, spiller Buddy-en videre som om ingenting skulle ha skjedd. Det er rett og slett imponerende. Enda bedre blir det n?r vi kobler p? et par bra hodetelefoner (i dette tilfellet Phiips Fidelio X2). De er ikke helt lette ? drive, selv om de ikke er av det aller vanskeligste slaget. Buddy-radioen takler dem helt fint, og kommer nesten opp p? festivalvolum med et par lettdrevne Klipsch Reference On Ear. Bra til hodetelefoner Med gode hodetelefoner merker vi at det er kvaliteter i den innebygde klasse D-forsterken som ikke er hverdagskost som hyllevare p? Elkj?p og Lefdal. Du kan oppn? ?red?vende volum om du ?nsker det, og det l?ter rent hele veien. Samtidig er lyden varm, oppl?st og behagelig med godt stereobilde p? vanlig hygge-volum. Faktisk minner den ikke s? lite om v?r dedikerte hodetelefonforsterker Pro-Ject Headbox S. Den koster riktignok bare 1200 kroner, men har alts? verken radio eller Bluetooth-mulighet innebygd. Som med Tivoli PAL+ merker vi tydelig forskjell p? DAB/DAB+ og FM - helt klart i gode, gamle FMs fav?r. Lyden er ?pnere, luftigere og mer utstrakt enn med det sterkt komprimerte, digitale formatet v?re politikere har funnet ut at de skal gi oss i stedet. Dette er ikke s? ?penbart med h?yttalere, men med stereolyden rett i ?ret merker du virkelig forskjellen. Med Bluetooth-forbindelse til v?r Lumia 1520-mobiltelefon blir det mer pistrete. Radioen har i motsetning til sin ?norske? konkurrent Pinell Go+ ikke AptX. Men s? var det bruken, da... Selv om vi er storforn?yde med lyden, er det andre deler av brukeropplevelsen vi ikke er fullt s? tilfreds med. F?rrest mulig knapper er en god id谷, men her er det ikke spesielt logisk lagt opp. For eksempel skjer det ulike ting n?r du trykker p? knappene og holder dem lenge inne. Her er det feilkilder du ikke trenger, og selv etter en tids bruk greide vi ? kl?ne det til. De norske menyene er greie, men kunne v?rt mer oversiktlige. Og det aller viktigste med en radio, at dine favorittstasjoner er lett tilgjengelige, er litt for komplisert lagt opp, synes vi. Tre tastetrykk for ? f? inn P13 er i overkant, og vi hadde nok foretrukket at Jensen hadde brukt programmerbare nummerknapper i stedet. Best p? lyd Det finnes jo DAB-radioer til noen hundrelapper som fungerer like godt og til og med bedre rent praktisk. Og er du ikke spesielt opptatt av lyd, kan du jo godt n?ye deg med en av disse. Men ?nsker du deg en radio som l?ter vesentlig bedre enn de rimeligste, b?r du absolutt vurdere Buddy. En hyggelig bonus er det at den ogs? fungerer glimrende med gode hodetelefoner. Buddy gir langt kraftigere og fyldigere lyd enn vi kan huske ? ha h?rt fra noen frittst?ende DAB-radio. Jensen of Scandinavia Buddy DAB Hadde brukervennligheten v?rt i samme klasse, ville sekseren ha v?rt innen rekkevidde... Fornyet Ford C-Max pr?vekj?rt Ford har virkelig lagt seg i selen n?r det gjelder ? tilby flerbruks/fleksibiler for enhver smak. I dag har de intet mindre enn fem ulike varianter. Fra den minste til den st?rste er de som f?lger: B-Max (Fiesta-plattform), C-Max og Grand C-Max (Focus-plattform), S-Max og Galaxy (Mondeo-plattform). I ?r fornyer de fire av dem. C-Max og Grand C-Max er oppdatert med en omfattende oppgradering, mens S-Max og Galaxy er helt nye i ?r. Kort og lang Vi syntes Ford C-Max var kommet litt bakp? i forhold til konkurrentene og s? frem til ? kj?re den grundig fornyede utgaven. Det synes ?yeblikkelig at designen er oppdatert. Med strammere linjer og den tidsriktige Ford-fronten synes vi begge versjoner ser mindre ?klumpete? ut enn f?r. Den f?lger dermed i fotsporene til sin plattform-donor - fornyede Ford Focus. Som tidligere kommer bilen alts? i to varianter: Den ene er p? mange m?ter en h?yere og mye romsligere versjon av Focus, mens den andre versjonen er lengre, kommer som syvseter (eller mer en 6+1-variant), og er utstyrt med skyved?rer. Ford C-Max - den korte - ble f?rste gang lansert i 2003. Den tilh?rer en nisjekategori innen C-segmentet eller kompakt-klassen, som karakteriseres ved at de er mer h?yreiste og har bedre plassutnyttelse. I Fords tilfelle er det Focus bilen er basert p?, og det er sl?ende hvor mye mer plass Ford greier ? tilby hovedsaklig ved ? bygge i h?yden. Men de er ikke alene om dette. Det er kommet flere biler av denne typen de siste ?rene - Mercedes-Benz tilbyr sin B-klasse og mer nylig kom Volkswagen med Golf Sportsvan og BMW med 2-serie Active Tourer. Disse bilene er mer popul?re nedover i Europa enn i Norge, hvor de etter v?r mening er noe undervurdert til fordel for folkesuver/crossovere. Lillebror og storebror Dimensjonene er som tidligere. Det betyr at i rene tall er C-Max 438 centimeter lang, 183 centimeter bred og 163 centimeter h?y. Grand C-Max p? sin side er 452 centimeter lang, 183 centimeter bred og 168 centimeter h?y. Den er ogs? jevnt over cirka 100 kilo tyngre. Sistnevnte ser ikke s? veldig mye st?rre ut, men det er delvis et optisk bedrag som kommer av at bilen er noe h?yere, og dessuten var utstyrt med takrelinger. Totalt gir det proporsjoner som er ganske like. Men ekstra h?yde pluss en akselavstand p? 279 centimeter mot lillebrorens 265, gir selvsagt betydelig bedre plassforhold innvendig i Grand C-Max, noe som har gjort det mulig ? sette inn en tredje seterad. Skyved?rer og n?dsete Skyved?rer er sv?rt praktiske og letter inn- og utstigning. P? den annen side har de den ulempen at de stjeler plass i bredden og dermed har annen seterad bare to fullverdige sitteplasser, med noe som mer eller mindre kan kalles et n?dsete i midten. Dette kan klappes til side og da kan de to setene p? siden skyves skr?tt bakover. Slik sett har den mest til felles med Mazda 5 - en bil det i dag selges sv?rt f? av. Av andre konkurrenter kan vi nevne Toyota Verso, Kia Carens, Opel Zafira Tourer, Citro?n Grand C4-Picasso, Peugeot 5008, Renault Grand Sc谷nic og VW Touran. Fine motorer Vi kj?rte C-Max med 1,5-liters Ecoboost bensinmotor og Grand C-Max med 2.0 TDCI dieselmotor. Begge disse kraftkildene gir tilfredsstillende kj?reopplevelse, men vi grep oss i ? tenke at dieselmotorene p? mange m?ter har utspilt sin rolle i forhold til de beste, kompakte bensinmotorene med turbolader. Men vi m? ha i mente at Grand C-Max veier cirka 100 kilo mer. Begge stiller med maksimal effekt p? 150 hestekrefter og mens dieselen har en klar fordel p? papiret n?r det gjelder trekkraft og utvilsomt leverer en del mer tr?kk i midten av arbeidsregisteret, oppleves bensinmotoren i praksis sterk nok i lange baner samtidig som den er mer kultivert og har maksimalt moment tilgjengelig over et bredere register. 270 newtonmeter fra 1.600 til 4.000 omdreininger gir nok ressurser til fremdrift i de fleste situasjoner. Det var bare versjoner med sekstrinns manuell girkasse tilgjengelig for testing, men begge blir tilgjengelig med automat mot et pristillegg p? 25.000 kroner, noe vi vil tro de fleste vil velge. Denne manuelle girkassen fungerer helt greit selv om sjaltingen kunne v?rt en anelse mer presis, uten ? utmerke seg p? noen m?te. God ? kj?re Kj?reopplevelsen i Grand C-Max, som vi kj?rte f?rst overrasket oss positivt denne gangen. Det slo oss raskt at bilen er blitt veldig stilleg?ende og selv om rullest?yen nok vil bli mer p?tagelig p? ruglete norsk asfalt, er det tydelige fremskritt p? st?ydempingen. Forstillingen er like presis og kvikk som f?r og bilen oppleves komfortabel i noe st?rre grad enn den kortere C-Max selv om sistnevnte ogs? klarer seg bra p? dette omr?det. Den lange versjonen har hele 14 centimeter lengre akselavstand, noe som gj?r den mer stabil p? veien, men det bidrar samtidig til en litt mindre skarp oppf?rsel. Det m? beregnes litt bedre plass i veibanen n?r svingene blir krappe og hyppige. Samtidig leverer den som nevnt ovenfor en h?yere grad av kj?rekomfort. N?r det er sagt, fant vi begge versjonene mer komfortable ? kj?re enn tidligere. Kvikkas C-Max er fortsatt klasseledende for den som ?nsker kvikke og sporty kj?reegenskaper. Den er sv?rt svingvillig med en forstilling som sitter godt i kurvene, og med den direkte elektriske styreservoen, som gir et sv?rt kommunikativt inntrykk. N?r da bakvognen f?lger p? p? en engasjert m?te blir helheten b?de underholdende og effektiv. P? glatt f?re vil dette nok kunne gi overstyringstendenser i overkant av det vanlige hos denne typen bil, men C-Max er selvsagt utstyrt med stabiliseringssystemer som er blitt stadig bedre de siste ?rene. Prisgunstig En sv?rt god nyhet er det at oppgraderingen av C-Max og Grand C-Max ikke har medf?rt noen fordyring av modellene - snarere tvert i mot. S?rlig med h?yt utstyrsniv? fremst?r bilen som riktig s? prisgunstig. Fra-prisen er 254.000 kroner, for versjonen Trend med 1.0 EcoBoost-motor p? 125 hestekrefter og manuell girkasse. Utstyrsniv?et Trend kommer som standard med 16-tommers st?lfelger, manuelt klimaanlegg, radio/CD men Sync-systemet og DAB+. Det overveldende flertallet av kundene vil velge ? legge 15.000 kroner ekstra p? bordet for ? f? Titanium-utstyrsniv?et med automatisk klimaanlegg, oppvarmet frontrute, n?kkelfri start, regnsensor, 16-tommers aluminiumsfelger, automatiske hovedlys og bakkestart-assistent. Plusser man p? ytterligere 18.000 kroner f?r man ?verste utstyrsniv? som er Titanium X, som alts? starter p? 287.000 kroner. Da f?r man den store ber?ringsskjermen p? ?tte tommer med Sync2-systemet som har effektiv stemmestyring av underholdnings- og kommunikasjonsfunksjonene. Setene er i delskinn p? dette niv?et og alufelgene oppgradert til 17-tommere. Gode p? sikkerhet Ford kan selvsagt, som p? Focus, tilby sikkerhetssystemer som plasserer dem blant de ledende p? dette omr?det. Og tilleggsprisen m? sies ? v?re overkommelig: 9.000 kroner koster F?rerassist-pakken som inkluderer Active City Stop - n?dbrems i opptil 50 kilometer i timen, vinglevarsler med aktiv motstyring, blindsonevarsling, tretthetsvarsler, trafikkskiltgjenkjenning, automatisk nedblendbare fjernlys, regnsensor og elektrisk innfellbare sidespeil. En s?kalt Citypakke 2, til 10.000 kroner, inkluderer parkeringsassistent b?de for lukeparkering og lomme-parkering med sensorer foran og bak, navigasjon med 8-tommers ber?ringsskjerm og Sync2-systemet. En klar forbedring For ? konkludere konstaterer vi at Ford har gjennomf?rt en vellykket oppgradering av en bil som slet med noen diskutable egenskaper i forhold til konkurrentene. Komforten er forbedret, det er ryddet opp i interi?ret og bilen har f?tt mer aktuelle og effektive motorer. C-Max har som n?rmeste direkte konkurrent VW Golf Sportsvan, som vi nylig testet. Sistnevnte har fordelen av ? v?re en mer nyutviklet bil og fremst?r etter v?r mening som en gjennomg?ende bedre bil. Grand C-Max, derimot, er en god del mer moderne bil enn VW Touran - men Volkswagen kommer snart med en helt ny bil ogs? i denne klassen. Pris- og utstyrsmessig er begge C-Max-utgavene unektelig et godt kj?p hver i sin klasse, s?rlig i h?yere utstyrsniv? og det er naturligvis et sterkt argument for mange. P? egenskaper finner vi fortsatt ikke bilen klasseledende, men den er blitt en god del bedre og sett opp mot prisbildet b?r den absolutt vurderes enten man er p? jakt etter er en spesielt romslig kompaktbil (C-Max) eller en praktisk 7-seters fleksibil (Grand C-Max). Reiseomkostningene til denne reportasjen er dekket av import?ren. Les mer her En spanjol har utvunnet et grafisk essay av Kjartan Fl?gstads roman I 2013 leste den spanske tegneserieskaperen ?lvaro Nofuentes et intervju med Kjartan Fl?gstad i El Pais og fikk den litt uvanlige ideen om ? lage et tegneserieessay basert p? Fl?gstads roman ?Grand Manila?. Nofuentes hadde lenge s?kt etter en m?te ? kombinere kunstneriske ambisjoner med kapitalismekritikk og i Fl?gstads industriroman fant han r?materialet han hadde v?rt p? jakt etter. Dekonstruert versjon Etter ? ha f?tt godkjennelse av forfatteren begynte Nofuentes ? destillere romanens univers. To av karakterene fra boka kom med, men den virkelige ?hovedpersonen? i Nofuentes' essay er det internasjonale storkonsernet Union Carbide Corporation og dets fabrikker i Sauda og Bhopal i India. I 1984 slapp fabrikken i Bhopal ut flere tonn giftgass i atmosf?ren, noe som har drept 20000 mennesker, s? langt. B?de i romanen og i essayet problematiseres de multinasjonale selskapenes ansvarsfraskrivelse i slike tragedier og den relative verdien av menneskeliv. Elegante virkemidler Nofuentes er god til ? bruke tegneserienes muligheter for ? f? fram sine poeng. Han setter opp tegninger av fabrikkomr?dene i Sauda og Bhopal ved siden av hverandre, slik at det blir tydelig hvor lite katastrofen det ene stedet hadde ? si for velstanden p? det andre. Tegningene er enkle og realistiske og veksler hovedsakelig mellom rosa, bl?tt og gr?nt. Nofuentes har benyttet seg av risografitrykk, som er sv?rt popul?rt i europeiske tegneserier, og mulighetene til ? veksle mellom ulike farger i ulike ruter utnyttes her til det fulle. N?r teksten forteller at samfunnet har blitt mer komplisert og uoversiktlig illustreres dette med tegninger som blir uskarpe, ogs? dette ved hjelp av trykketeknikken. Politisk brodd Som Fl?gstad er Nofuentes klart p? venstresiden politisk og en overbevist kapitalist vil derfor fort irritere seg over denne boka. Men mange vil ogs? lese dette som tankevekkende kritikk av den internasjonale storkapitalismen. Det at Nofuentes har valgt ? lage et grafisk essay av en roman skaper ogs? noen problemer for ham. Han kan ikke la fiksjonen fortelle ting indirekte og ender derfor opp med en temmelig insisterende form. Lovende streker Essayet gj?r en veldig nysgjerrig p? romanen, noe som er fint for Fl?gstad, men den st?r ikke helt hundre prosent p? egne ben, den blir mer en interessant grafisk kommentar. Men dette er Nofuentes f?rste tegneserie, og han viser at han b?de mestrer tegneseriemediets teknikker til fulle og at han har originale ideer. S? selv om det er Fl?gstads stemme som f?rst og fremst runger ut fra disse sidene er jeg ikke i tvil om at Nofuentes egen stemme vil v?re enda klarere og tydeligere i hans neste utgivelse. Det er s? spektakul?rt og velregissert at man rett og slett blir litt vippet av pinnen KONSERT: En ting skal v?re sikkert, Trofors-tvillingene Marcus og Martinus tar sitt unge publikum p? alvor. To smekk utsolgte Spektrum p? en dag kunne fort ha gitt guttene en konfirmasjonskonto de fleste bare kan dr?mme om. Men gutta som nettopp har prestert bragden ? holde 1. plassen p? b?de den norske og svenske albumlista har til hensikt ? feire til taket letter. Og det gj?r det jaggu ogs?. Etter en intro som iscenesetter de to som hjemkomne superhelter, inkludert detonasjonsnedtelling p? de fem funklende storskjermene, eksploderer scenen i lys og effekter. Jepp, Marcus og Martinus skytes opp gjennom scenegulvet i god Michael Jackson-tradisjon. Skal det v?re, s? skal det v?re. I ?pningsnummeret ?One More Second? skjer det s? mye at det nesten er vanskelig ? fokusere p? de to hovedpersonene. Vokalen deres drukner ogs? litt i viraken. Aner man ogs? tendenser til at stemmeskiftet har begynt ? melde seg? Duoen h?res en tanke h?se ut. Eller kanskje de bare tok den for hardt ut p? matin谷konserten noen timer tidligere? L?ten er ikke av de mest spenstige, men n?r de kvitterer med ?Hei? i kjapp rekkef?lge, s? tiltar hviningen i salen. Den omfangsrike og lekkert oppbygde scenen er utrustet med fullt band, korister, bl?serekke og et stort kobbel dansere. Gutta fors?ker seg med litt hjemmesnekra stand-up mellom l?tene. Det er jovialt nok det, spesielt n?r den ene hilser og den andre oversetter i god Eurovision-?nd. Sangene fra nyplata har ikke helt denne samme kraften som de norskspr?klige l?tene fra debuten. Det blir litt upersonlig og velpr?vd, men i denne sammenhengen her, s? blir det uansett underordnet. Laserne peiver over publikum, pianoer heises ned fra taket, og flammer og konfetti spruter ut alle veier. Det er i det hele tatt s? spektakul?rt og velregissert at man rett og slett blir litt vippet av pinnen. ?Ekko? st?r for det musikalske h?ydepunktet, mens b?de betonggulv og tribuner f?r kj?rt seg heftig n?r det bys opp til l?vedans i ?Light it Up?. Martinus synger Justin Biebers ?Love Yourself? sammen med fansen, mens Marcus tar turen ut p? tribunen i ?Plystre p? deg?. Velkjente triks, men p? denne unge menigheten her, s? er wow-faktoren selvsagt p?tagelig. F?r gjennombruddsl?ten ?To dr?per vann?, f?r vi livet til ungguttene i revy p? storskjermene. Jubelen st?r i taket, barna hyler og de voksne klapper mer enn h?flig med. ?Girls? med Madcon som gjester og avsluttende ?Elektrisk? med Katastrofe s?rger for at adrenalinet til unge og gamle vil pumpe, tja i alle fall til de har lagt seg. Jeg vet i alle fall at om jeg hadde sett et show av dette kaliberet, kynisk eller ei, som skolegutt, s? hadde det gjort stort inntrykk p? meg. Det var jaggu g?y ? v?re i Spektrum i dag, selv for en gammel kall som meg. Filmanmeldelse: ?Trainwreck? USA. Regi: Judd Apatow. 12 ?r. MED: Amy Schumer, Bill Hader, Tilda Swinton, Colin Quinn, Vanessa Bayer, Brie Larson, Lebron James. ?Trainwrechs? utfordring er at den er hva man m? kalle avansert r?lp. Det er highbrow s? det holder. Det vil si at skal man virkelig storkose seg med denne, m? man vite adskillig om amerikanske forhold: Sport, samfunnsliv, stand-up, kvinnekamp - og Amy Schumer. Hun har hovedrolle i enhver forstand; ogs? som manusforfatter. Schumer tilh?rer den nyere tids stand-uppere. Hun er hemningsl?s, feministisk, provoserende - og til dels hylende morsom. Dermed er hun selvf?lgelig ogs? kontroversiell i sitt hjemland, der offisiell moral og offisielt godtakbar s?mmelighet nok er adskillig mindre romslig enn her til lands. At hun i denne filmen gj?r akkurat som menn har gjort i amerikanske filmer i ti?r etter ti?r, f?r derfor n?dvendigvis sterkere virkning i USA enn hos en normalt liberalt innstilt nordmann. Det vil si: Hun har sex med hvem hun vil, n?r hun vil (og ogs? n?r hun er i tvil - s?nn for sikkerhets skyld); hun drikker for mye, r?yker for mye og sniffer for mye. Hun er journalist i et saftig tabloid-blad og tar gjerne enhver hot job, selv om hun ikke har peiling. Filmens utvikling er at hun forelsker seg i et noe uventet pinglete intervjuobjekt, den dyktige idrettslegen. Og blir tvunget til ? ta et par dusin d?rlige vaner opp til vurdering om livet skal f? nytt innhold. Og det b?r det. Skuespiller-Schumer er ikke like hylende morsom som stand up-Schumer. Heldigvis. Film er et helt annet format enn en scene og krever helt andre fortellerteknikker. I stede humrer man. For s? vidt b?de titt og ofte. Men referansene, forutsetningene for virkelig ? forst? og g? inn i filmen og dens humor, er alts? ikke uten videre lett tilgjengelige. Basket-stjernen LeBron James dukker, for eksempel opp, titt og ofte, som verdens gjerrigste venn. S?rdeles morsomt - om man vet at han faktisk har st?tt som nr. 谷n p? listen over de rikeste amerikanske kjendisene under 25 ?r. Det blir et draw back for de av oss som ikke er hipt nok oppdatert p? den amerikanske samfunnsarena. The 5th Wave En ny young adult-bok filmatiseres og gjespen er faretruende h?y. The 5th Wave fremst?r som en d?rlig kopi av bedre filmer og virker b?de tam, konstruert og lite original. Chlo? Grace Moretz (Kick-Ass, Hugo, The Equalizer) sliter i rollen som handlekraftig heltinne, men er i alle fall bedre enn karene i historien, som er bleike kjekkaser uten karisma. N?r historien ikke er mer spennende enn den er, blir The 5th Wave et un?dvendig sci-fi-drama som sliter med ? oppn? middelm?dighet. Jorda invaderes Et enormt romskip svever rundt jorda med onde intensjoner. De Andre, som de blir kalt, angriper f?rst med en elektromagnetisk puls, s? med jordskjelv, deretter med virus og til slutt med invasjon for ? drepe de overlevende. Cassie (Chlo? Grace Moretz) blir separert fra lillebroren, skades p? flukt, men reddes av Evan (Alex Roe). Han lover ? hjelpe henne med ? gjenforenes med Sam (Zackary Arthur), som i mellomtiden har blitt rekruttert av US Army som barnesoldat i kampen mot De Andre. Filmen l?ner ?penlyst fra Independence Day, Invasion Of The Body Snatchers og flere andre sci-fi/katastrofefilmer. En egen identitet eller s?rpreg har den ikke, ei heller en historie det er mulig ? bry seg om. Oppbyggingen er katastrofalt tam og likegyldig. Og fortsettelsen plages av ekstremt lite troverdige utviklinger, selv i sci-fi-sammenheng. Forholdet mellom Cassie og Evan tar en skikkelig klein og latterlig vending, og det obligatoriske young adult-trekantdramaet, der high school-forelskelsen Ben (Nick Robinson) er den tredje parten, er virkelig svakt. Pregl?se figurer Det er leit ? se erfarne og flinke skuespillere som Liev Schreiber og Maria Bello i rollene som henholdsvis oberst Vosch og sersjant Reznik. Dette har de gjort for pengenes skyld. Man kan se at de vet de spiller drittroller i en meningsl?s film. Resten av persongalleriet er preget av de pregl?se unge mennesker som er pene, men uinteressante. Ikke engang Chlo? Grace Moretz makter ? gi Cassie noen form for substans. Hun blekner brutalt mot b?de Twilight-Bella og Hunger Games-Katniss. The 5th Wave er basert p? en bokserie av Rick Yancey, og er ment ? v?re den f?rste av flere filmer, noe avslutningen er ?pen p?. Men n?r eneren er s? d?rlig som dette, m? det sp?ke det for oppf?lgere. Regiss?r J Blakeson (The Disappearance of Alice Creed) lykkes kun med enkelte spenningsscener, men mange av effektene har et amat?rmessig preg over seg og den overhengende historien fungerer rett og slett d?rlig. Derfor blir The 5th Wave et lite skvulp. R?tass Varsko her! Rihanna gir oss en repetativ, trapinfisert slugger som er produsert av Deputy - verdt ? merke seg at kuttet ogs? er produsentfingret av blant annet Kanye West. Gatesingelen tar et stort steg vekk fra popballaden "FourFiveSeconds", og viser en form av sjefen fra Barbados som vi har savnet. Det er tross alt 3 ?r siden Grammygrossisten leverte albumet Unapologetic, og savnet etter euforidrevne megasmashes har v?rt betydelig. "Bitch Better Have My Money" er lovende med tanke p? den forest?ende fullengderen. Produksjonen er enkel og presis og kler Rihanna der hun med en thuggete innstilling breier seg og rapsynger om graden av br?kjekkhet hun besitter. Kuttet f?les umiddelbart og bryskt. Og med et mildt sagt fengende refreng p? det heftige og harde sporet er herved denne m?nedens mantra satt. Anmeldelse: ?The Secret in their Eyes? FILM: ? lage en spenningsfilm er egentlig en ?velse i ? holde igjen. Faren, forl?sningen eller gjengjeldelsen n?rmer seg, men du vet ikke n?r, eller hvordan, den ankommer. Men du fornemmer at det blir senere snarere enn f?r. Besettelsens pris For Ray Kasten (Chiwetel Eijofor) har det v?rt lenge ? vente allerede. I tretten ?r har den tidligere FBI-agenten jobbet p? fritiden med ? finne drapsmannen som tok live t av datteren til kollegaen hans (Julia Roberts), men som kom unna fordi han hadde en rolle som var viktigere enn drapet for de som hadde ansvaret for ? sette ham fast. ?The Secret in their Eyes?, en amerikansk nyinnspillingen av den argentinske Oscar-vinneren ved samme navn, veksler mellom den gang og n?. H?rsveisene forandrer seg, men Kastens oppslukthet av saken varer ved. Det gj?r ogs? fascinasjonen hans for den fagre juristen Claire (Nicole Kidman). Ulmende under det konvensjonelle krimplottet ligger en historie om besettelse. Det stilles uuttalte sp?rsm?l om hva som f?r noen til ? holde fast ved en mordsak, eller en forelskelse, lenge etter at det har bikket over i det usunne. Chiwetel Eijofor, en nydelig uttrykksfull skuespiller, gj?r Kasten til en mann som er for lett ? lese; smart, dyktig, men ridd av f?lelser. Kanskje klamrer han seg fast fordi s? mange ?r av livet hans allerede har blitt brukt p? disse prosjektene. Kanskje ville det ? slippe taket v?re umulig fordi det ville v?re ? innr?mme at alle disse kolossale anstrengelsene var forgjeves. Og Kasten er ikke den eneste i filmen som ikke klarer ? styre seg selv vekk fra stier som blir smalere og m?rkere. Fotgjengeraktig Regiss?r Billy Ray har et beslektet problem. Han klarer ikke ? holde igjen. Han p?ser alt ut: Utrykninger, slagsm?l og kj?rlighetsm?ter kommer p? et eneste, putrende samleb?nd. Ingenting f?r en skikkelig oppbygning. Konsekvensen er at en historie som har alle forutsetninger for ? v?re nervepirrende, blir sl?vt fotgjengeraktig. Det er nesten oppsiktsvekkende hvor lite man som publikummer investerer i sjangerfilmens ursp?rsm?l - f?r de hverandre? Tar de skurken? - hvis de ikke f?r muligheten til ? bli nysgjerrig p? personene f?r de utleverer seg selv. Det er ingenting ? si p? hengivelsen til skuespillerne. I tillegg til Eijofor har Julia Roberts tatt p? seg en uj?lete rolle som krever at hun klarer ? finne variasjoner i en tilstand av s?rgende forgremmelse. Det ville hun gjort veldig godt, hvis hun hadde f?tt emosjonelt armslag og pusterom, f?r ?The Secret in their Eyes? ser seg n?dt til ? putre videre. #litts?nnsexogsingelliv KOMEDIE/ROMANTIKK USA 2016 Regi: ChristianDitter Skuespillere: Dakota Johnson, Rebel Wilson, Alison Brie,Leslie Mann Aldersgrense: Tillatt for alle Skal vi d?mme etter ?How to Be Single?, har unge kvinner s?nn cirka fire m?ter ? takle alenelivet p?. Du har hun som alltid er p? byen, hun som pr?ver lykken p? nettdating, hun som pr?ver ? bli gravid og hun som mest sannsynlig bare kommer til ? ende opp med eks-en igjen. Men m?let for dem alle 〞 muligens unntatt hun som alltid er p? byen - er selvsagt ? ?sl? seg til ro?. Selv en moderne, selvstendig kvinne i New York trenger tross alt en mann for ? f? skrudd av de spanske undertekstene p? TV-en. I Dakota Johnson (?Fifty Shades of Grey?), Alison Brie (?Mad Men?) og Leslie Mann (?The Other Woman?) har ?How to Be Single? tre hovedrolleinnehavere som er s?te og flinke inntil det pregl?se. Den fjerde, Rebel Wilson i den samme harry, rappkjeftede rollen hun alltid spiller, st?r for flesteparten av morsomhetene. Mange av disse er s? grove at de hadde passet bedre i en Judd Apatow-film enn i en romantisk - og etter hvert temmelig sentimental - komedie som denne. Men, OK - n?r jeg tenker meg om - jentevorspielene som er ?How to Be Single? sin prim?re m?lgruppe, setter sikkert vel s? stor pris p? en real ?dick joke? som noen andre. Resten av oss kan alltids pr?ve ? fikse TV-en s? lenge. Americana du kan varme deg p? Houndmouth s? dagens lys i New Albany i Indiana for fire ?r siden. De debuterte med albumet "From the hills below the city" i 2013 og ble sammenlignet med The Band. De befinner seg i samme landskap, men har en mer livsbejaende holdning. ?pningskuttet "Sedona" er hva Fleet Foxes ville trengt for ? komme p? banen igjen. Siden g?r det slag i slag med vokalistene Matt Meyers og Katie Toupin i spissen for bandets energiske ?rgangsamericana. Beste spor: "Sedona", "15 years", "My cousin Greg", "Gasoline", "By God". Anmeldelse: Julia Holter - ?Have You in My Wilderness? ALBUM: Los Angeles-artisten Julia Holter er av det ambisi?se slaget. De to f?rste platene gjorde den klassisk skolerte sangeren og komponisten hjemme hos seg selv. Debuten var basert p? et verk av den greske tragediedikteren Evripides, mens forgjengeren, ?Loud City Song?, var l?selig basert p? 1958-musikalen ?Gigi?. ?Have You in My Wilderness? er i s? m?te l?srevet fra den type konseptuelle rammeverk, men sangene synes likevel ? ha mye hav rundt seg, som for eksempel p? platas mest umiddelbare sang, ?Sea Calls Me Home?. Umiddelbar Selv om det vil v?re en grov overdrivelse ? kalle Holters nye plate konvensjonell, har den en letthet rundt seg som umiddelbart brer om seg. ?Feel You? kommer med cembaloen langt framme og hennes varme og klangfulle stemme rammet inn av elegant stryk og perkussive rytmer. Kall det gjerne kammer-pop eller dr?mme-pop 〞 det blir uansett vanskelig ? sette henne i en meningsfull b?s. Det overordnede er hennes unike evne til ? trylle med stemninger, som sm? utsnitt fra hennes virkelighet. Tankerekker og inntrykk som henger i luften og fargelegges med det hun finner for godt, enten det er gamle singer/songwriter-tradisjoner, jazz eller mer ambiente elementer. Sammensatt ?Silhouette? er et eneste langt crescendo, svingende i rytmestrukturen, lett jazzende i bassavdelingen med Holter eggende i front. ?Lucette Stranded on the Island? er cinematisk storslagen og romantisk i anslaget. Refrenget er som en doven b?lge som skyller inn over land 〞 om man f?rst skal ty til pomp?s bille*dbruk. Um?telig vakker er det i alle fall. ?Everytime Boots? viser ogs? at hun bare f? det til ? rykke i dansefoten om n?dvendig, mens ?Vasquez? effektivt trekker veksler p? spoken word-tradisjonen satt opp mot et rastl?st, jazza underlag som f?r sin forl?selse i det duvende refrenget. Inkluderende ?Have You in My Wilderness? er i det hele tatt et meget inkluderende og varmt album til tross for sin komplekse natur og sammensatte referansegrunnlag. Det ligger selvsagt helt og holdent p? Holters gave som formidler og gudsbe?ndet sanger. Unni Wilhelmsen 每 Elsk m? sakte Atskillig raskere enn originalen og med et herlig folkemusikalsk driv. At Unni synger vakkert, har vi sett og h?rt gjennom hele denne sesongen, men her skaper hun faktisk en helt ny l?t. Versjonen hennes bygger seg sakte opp mot et klimaks 每 hvilket strengt tatt er hva store deler av denne sangen faktisk handler om ogs?＃. Irriterende festlig om vondt ekteskap N? er ikke den mannlige hovedpersonen Georgio (Vincent Kassel) fysisk voldelig mot sin kone Tony, men psykisk bryter han henne ned gjennom utroskap, stoffmisbruk og fors?mmelser overfor barnet de f?r sammen. Det er intet galt med ? filmatisere et stormfylt forhold, men problemet er m?ten regiss?r Maiwenn Le Besco gj?r det p?. Det f?rste hun mislykkes med, er en intetsigende rammefortelling i n?tid der Tony havner p? rehabilitering for et kne hun har ?delagt i en skiulykke. Regiss?ren overbeviser aldri i sitt pussige fors?k p? ? gj?re kneskaden til et symbol p? det ?delagte ekteskapet. Scenene med opptrening av beinet blir dessuten kjedelige og gir verken innspill til eller innsikt i alt det nedbrytende Tony har v?rt gjennom. Midtveis ser det ut som regiss?ren merker at n?tidsplanet trenger en vitaminpille. Men den yngre gjengen hun lar hovedpersonen involvere seg i, har intet innhold ? bidra med. Kj?rlighetshistorien mellom Georgio og Tony fortelles i stadige tilbakeblikk. Scenene b?rer preg av at regiss?ren benytter seg av improvisasjon som metode. Det f?rer tidvis til en naturlig spillestil som nok bidro til at Emmanuelle Bercot fikk prisen for Beste kvinnelige hovedrolle i Cannes i fjor. Men altfor ofte pakker Maiwenn dramatikken mellom mann og hustru inn i et heseblesende, overfestlig og masete uttrykk, ikke minst n?r hun lar Georgios venner fra et overflatisk mote〞 og reklamemilj? sette tonen. Festlighetene harmonerer sjelden med fortvilelsen som vokser fram hos Tony etter hvert som hun innser at kjekkasen Georgio ikke tar samlivet med henne p? alvor. Den franske filmtittelen betyr "Min konge". Uff, s? irriterende at regiss?ren ikke g?r mer seri?st til verks om en kvinne som dyrker en h?pl?st selvopptatt mann. Vildanden Den australske filmen The Daughter heter Vildanden i Norge, fordi filmen er inspirert av Henrik Ibsens skuespill fra 1884. Regiss?r og manusforfatter Simon Stone forteller en n?tidshistorie innenfor Ibsens rammeverk, der gamle hemmeligheter st?r i fare for ? ?delegge b?de vennskap og familieforhold. Her blir det tragedie og tristesse nok til alle, av og til med et litt s?pedramatisk preg, men skuespillerne er sterke og de beste scenene har en intensitet som gj?r Vildanden til et bevegende drama. Oppdager ?deleggende hemmeligheter Historien er alts? fritt tolket etter Ibsens stykke, men er fremdeles gjenkjennelig: Etter flere ?r utenlands kommer Christian (Paul Schneider) hjem til en liten by i Australia n?r hans rike far Henry (Geoffrey Rush) skal gifte seg. Der gjenforenes han med ungdomskameraten Oliver (Ewen Leslie), som lever lykkelig med kona Charlotte (Miranda Otto) og datteren Hedvig (Odessa Young). Christian er bitter p? faren p? grunn av morens selvmord flere ?r tidligere, og n?r han oppdager ?deleggende hemmeligheter som involverer b?de familie og venner, f?ler han seg kallet til ? r?pe dem. Mens Ibsens skuespill blandet komiske elementer inn i tragedien, er det ikke mye morsomt ? hente i Simon Stones film. Her handler det om ? f? dype livsl?gner avsl?rt, med alvorlige og t?redryppende konsekvenser. Hvorfor Christian f?ler et behov for ? v?re budbringeren av u?nskede budskap er litt uklart. Filmen f?r det til ? virke som han rett og slett vil hevne seg p? sin egen far, samtidig som Christian muligens ubevisst ?nsker ? ?delegge sin kamerats lykke, vel vitende om at hans eget kj?rlighetsliv ligger i ruiner. Sikker regi av debutant Persongalleriet er jevnt over solid spilt, der alle figurene har ulike motivasjoner og utfordringer. Stone gj?r en god jobb med ? gi alle sin del av historien, eksempelvis Olivers jobbjakt, Hedvigs famlende kj?rlighetsliv og Christians skrantende forhold per Skype. Selv birollene til Miranda Otto, Geoffrey Rush og Sam Neill er romslige nok til ? gi en forst?else av deres betydning for hverandre, og f? publikum til ? bry seg om deres skjebner. Tematisk er denne filmversjonen av Vildanden tro mot Ibsens skuespill n?r den sp?r om mennesker f?r det bedre eller verre av ? vite sannheten. Svaret virker ? v?re ganske klart i filmen, selv om avslutningen er litt ?pnere enn Ibsen skrev den. Man sitter likevel lettere rystet under rulleteksten. Tragedien beveger, takket v?re sterkt skuespill og en gjennomf?rt dramaturgi med sikker regi. Simon Stone debuterer faktisk som filmregiss?r her, men har lang fartstid fra teater, og satte opp Vildanden i Sydney i 2011 og i London i 2014. Kanskje er det derfor deler av filmen har et litt teatralsk preg, men det er ikke negativt ment. (Det er for ?vrig ikke f?rste gang at Vildanden filmatiseres i Australia. The Wild Duck fra 1984 hadde Liv Ullmann og Jeremy Irons i to av hovedrollene. TEST: Pure Midi Bluetooth DAB+ Det har etter hvert blitt noks? trangt om plassen i hyllene for radioapparater, og n? er det selvsagt DAB+-radioer som gjelder. De gamle FM-radioene er p? vei ut, og digitalradioen er i ferd med ? finne veien inn i de fleste norske hjem og etterhvert ogs? i bilen og p? hytta. DAB er derimot i liten grad tilstede i lomma, og ikke i det hele tatt p? mobilen forel?pig. Helgardering Alle DAB+-radioer st?tter ?gammeldags? DAB, som de mest popul?re kanalene fortsatt sender p?, og de aller fleste har ogs? FM-del. S? kj?per du en radio i dag, s? er du bortimot helgardert. ?nsker du derimot ? h?re utenlandsk radio via nettet eller streame musikk fra Spotify, Wimp eller eget lager, m? du kikke deg rundt etter en radio som har Bluetooth eller WiFi i tillegg. Noen har alt sammen (som for eksempel Revo Superconnect), men disse koster ofte vesentlig mer enn de hundrelappene du i dag forventer ? betale for en DAB-radio til kj?kkenbenken. Spesialist p? digitalradio Det finnes i dag mange merker ? velge i. De fleste av de store, som Sony og Philips, har modeller. I tillegg finnes det en rekke andre merker som spesialiserer seg p? DAB. Britiske Pure er en av disse. De var tidlig ute, og merket har i hjemlandet deres n?rmest blitt synonymt med de nye digitalradioene. Det er liten tvil om at akkurat dette merket har sin egen lydfilosofi. Lyden er behagelig og avrundet, slik at man ikke blir sliten i ?rene av ? h?re p? den ofte ekstremt komprimerte (eller rettere sagt datareduserte) DAB- lyden. Utydelig tale Dette f?rer imidlertid til at tale kan v?re litt vanskelig ? oppfatte, spesielt i st?yende omgivelser. Men dette er selvsagt individuelt, og jeg tror de fleste vil reagere positivt p? det som kommer ut av h?yttalerne p? Pure-produktene om de mest av alt ?nsker seg bakgrunnsmusikk. Selv om Pure Midi Bluetooth er betydelig mindre enn andre radioer av samme merke vi har pr?vd, er den samme lydsignaturen der. Super-enkel i bruk Pure-produktene er ogs? kjent for ? v?re lette ? bruke, og Midi Bluetooth er intet unntak. Du trenger ingen bruksanvisning for ? skj?nne hvordan du skanner kanaler og legger dem inn p? knappene p? toppen av radioen. Radioen skrus enkelt av og p? ved ? trykke p? det store volumhjulet. Laderen som f?lger med har standard microUSB-plugg, og radioen kan dermed ogs? kj?res p? str?m fra en PC/Mac. Du kan bruke bruke radioen p? vanlige AA-batterier. Men for ? kj?re oppladbart trenger du derimot batteripakken ChargePAK D1, som m? kj?pes ekstra og koster 400 kroner. Og her er vi inne p? ett av de vesentligste ankepunktene med denne radioen: Den er rett og slett for dyr. I Storbritannia koster den 80 pund (om lag 925 norske kroner etter dagens h?ye pundkurs), mens Radiobutikken.no, som forel?pig ser ut til ? v?re eneste norske forhandler, selger den for 1.249 kroner. Det finnes DAB-radioer med Bluetooth som koster helt ned i 800 kroner. Og for 250 kroner mer kan du f? en Tivoli-radio med DAB+ som har langt bedre lyd. Og vil du ha Bluetooth, kan du jo bare plukke opp en eller en adapter eller en ekstra h?yttaler til et par hundrelapper. Pure Digital Pop Midi with Bluetooth Dermed faller Pure Midi Bluetooth mellom to stoler. Det skal godt gj?res ? forvare en pris over tusenlappen for en digitalradio i dag, spesielt om den ikke har WiFi eller spesielt god lyd. Pop av det st?yende slaget Hooton Tennis Club tok navnet etter et skilt i Little Sutton, og kvartetten vokste opp i Chester og n?rliggende Ellesmere Port. Vi snakker ikke om verdens navle, men likevel ikke s? langt unna musikkbyene Liverpool og Manchester. Det er mye bra ? finne p? debuten, men bandet har samtidig en filosofi om ? spille inn alt de finner passende, uten ? v?re spesielt selvkritiske. Hovedinntrykket er likevel solid, og band av denne typen trenger vi flere av. Beste spor: ? Up in the air?, ?Always Coming Back 2 You?, ?Barlow Terrace?, ?Kathleen sat on the arm of her favourite chair?. Fascinerende portrett av Ingrid Bergman Straks skal det sies at portrettet som regiss?r Stig Bj?rkman st?r bak, er laget i 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱 med Bergmans fire barn fra hennes to f?rste ekteskap. Legger vi til den nesten forslitte frasen om at biografiske dokumentarer aldri r?per hele sannheten om et menneske, er det klart at "Jeg er Ingrid" domineres av hyllest, ikke av kritikk. Forlot sine barn Likevel finnes det sprekker inn til vanskelige tema: Bergman var en kvinne som to ganger forlot sine barn for en ny kj?rlighet. Eldstedatter Pia Lindstr?m pakker det snilt inn: 〞 Mamma var alltid s? morsom. Vi skulle bare ?nske at vi kunne v?rt mer sammen med henne. N? er det lett ? bli bergtatt av bildet som Bj?rkman gir av den vakre skuespilleren, godt st?ttet opp av hennes dagboksnotater og utdrag fra brev som hun skrev til venninnen Mollie. En takknemlig jobb m? det ogs? ha v?rt for regiss?ren ? f? bruke klipp fra Bergmans private videoarkiv, fullt som det er med opptak hun gjorde av egne barn og familiesituasjoner i USA, Italia og Sverige. Sett med 2015-?yne virker det lett komisk hvor skandaleombrust Bergman ble, s?rlig i USA, da hun forlot ektemannen Petter Lindstr?m og deres 13 ?r gamle datter Pia fordi hun forelsket seg i den italienske, gifte regiss?ren Roberto Rossellini og ble gravid med ham. Paret fikk en s?nn og senere to tvillingd?tre. En slik Nora-handling var det umulig for det amerikanske publikum ? svelge i 1950, til tross for at de elsket hennes prestasjoner i filmer som "Casablanca", "Klokkene ringer for deg" og "Gaslight" som ga henne den f?rste av tre Oscar-statuetter. Men publikum klarte ikke ? skille mellom en kvinnes yrkesrolle og hennes privatliv. Et ensomt barn Styrken med "Jeg er Ingrid" er at den gir noen n?kler til ? forst? sentrale drivkrefter i Bergmans personlighet. Hun mistet sin mor som 3-?ring, hennes s?sken d?de tidlig og til slutt m?tte hun flytte til en onkel fordi faren d?de da hun var 12 ?r. Dermed vokser den ensomme Ingrid opp som en sjenert jente som ble lykkelig nettopp n?r hun kunne spille roller. Dertil kommer at faren, som var fotograf, rakk ? l?re henne ? posere foran kamera. Slik ser man kimen til Bergmans store skuespillertalent. Fascinerende er det ogs? ? h?re hennes egen forklaring p? at hun cirka hvert ti?r br?t opp og etablerte et nytt liv, f?rst i USA, s? Italia, deretter Paris og til slutt London. Dokumentaren gir imponerende eksempler p? at Bergman snakker flytende fransk og italiensk i tillegg til engelsk og selvf?lgelig svensk. - Jeg har alltid v?rt som en trekkfugl. N?r dr?mmen om hus, badebasseng og familieliv er oppfylt ett sted, vil jeg videre, forklarer hun. Det var s?ledes hun selv som kontaktet Rossellini for ? be om ? f? spille i en av hans filmer, blant annet fordi hun var lei av m?ten hollywoodstudioene fungerte p?. Mange ?r senere henvender hun seg til Ingmar Bergman og f?r spille i "H?stsonaten" (1978). I denne filmen spiller hun mor til ungpiken Eva som framstilles av Liv Ullmann. Sistnevnte er s?vidt med i dokumentaren sammen med Rossellini-tvillings?strene Ingrid og Isabella. Ullmann gir til beste en anekdote som ?pner nok en sprekk inn til Bergmans personlighet: Hennes ?rlighet kunne v?re provoserende og plagsom for andre mennesker. I Ullmanns eksempel tapte skuespiller Ingrid diskusjonen mot regiss?r Ingmar. Akkurat det trekket skulle jeg gjerne h?rt enda mer om. Men for ?vrig er dokumentaren et h?yst severdig stykke filmhistorie. S?rt om den ensomme ulvens skrik etter beundring N? m? dere bare ikke tro at regiss?r Erik Skjoldbj?rg har laget krim ut av den sanne historien om en pyroman som herjet i s?rlandsbygda Finsland i 1978. Allerede fra andre-tredje scene forst?r vi at brannstifteren er s?nn til den lokale brannmannen og selv aktiv med i slukkingsarbeidet. Med et slikt utgangspunkt er det klart at filmskaperen gj?r det vanskelig for seg selv, s? vant som vi filmtittere er til ? bli servert ytre spenning og gjetting p? g?ter. Men n?r det utvendige dramaet er punktert fra starten, m? vi heller s?ke en indre dramatikk. Dermed hviler det tungt p? regiss?ren og den unge hovedrolleinnehaveren Trond Nilssen ? skape en tolkning av pyromanen som fascinerer. Det synes jeg langt p? vei lykkes. Nilssen greier ? ikle seg en maske av uskyld og kjekk troverdighet der han hiver seg rundt for ? hjelpe pappa brannsjefen med ? rykke ut, f?rst til en skogbrann, senere til avsidesliggende koier, l?ver og etter hvert boliger som st?r i full fyr. Skjoldbj?rg pendler stadig mellom situasjoner der den tilsynelatende positive Dag framst?r som brannkorpsets mest iherdige hjelper, til scener der selvsamme 20-?ring kj?rer innbitt rundt p? ?de skogsveier i v?rnatten for ? finne neste m?l ? brenne ned. Nilssen lykkes i ? veksle mellom det p?tatt prektige i m?te med bygdefolk og lensmann, og det kaldt beregnende uttrykket hver gang han p?ser ut bensin og tenner sine fyrstikker. Snikende uhygge Slik oppst?r en snikende uhygge. Ytre sett skapes den ved at regiss?ren lar oss se en rekke virkelige og skremmende branner som filmteamet faktisk tente. Men det mest ubehagelige er at vi tilskuere vet at Dags uskyld er falsk som bare fy. Den slags avstand 每 mellom v?r innsikt og persongalleriets naive uvitenhet 每 er et effektivt fortellergrep som Skjoldbj?rg dyrker til fulle for ? skape indre spenning. Det vi forst?r f?r alle i bygda ser det, er at Dag er den skoleflinke gutten som aldri har blitt popul?r blant kamerater og venninner. Episodene der han tror han har f?tt oppmerksomhet fra et par jevngamle jenter, er riktig godt iscenesatt. Slik vokser det fram et s?rt portrett av en ensom ulv som er fylt av et umettelig, forskrudd, ja, sykt sug etter bekreftelse. Etter hvert ?ker den underliggende dramatikken da foreldrene til Dag, og trolig ogs? lensmannen i bygda, fatter mistanke. Her tar Skjoldbj?rg et godt grep ved ? utdype den grufulle erkjennelsen til faren og moren, ikke med store utbrudd og fakter, men ved langsomt ? ?pne ?ynene deres: Pyromanen er v?r Dag, brannsjefens egen s?nn! Noe av det sterkeste og s?reste er hvordan skuespillerne Per Frisch som faren, men i s?rdeleshet Liv Bernhoft Osa som moren kjemper med ? ta sannheten 每 og skammen 每 innover seg. Vil de klare ? overgi den etters?kte gjerningsmannen til politiet og tape ansikt i bygda? Jeg stusset litt p? den halv?pne slutten. Men som sagt, dette er ikke en krim, men et indre drama, laget for de lydh?re. Et intervju med regiss?r Erik Skjoldbj?rg om filmen finner du her: Her lukter det ny Spellemannpris! ALBUM: Til tross for to Spellemannpriser p? tre fors?k er Tonje Unstad (35) et godt stykke unna kjendisstatus. Det lever hun nok godt med der oppe i Troms?, men det hadde v?rt fint om flere ble oppmerksomme p? en av Norges beste visekunstnere. Den gode teksten Unstad er ikke en s?nn visesanger som st?r aleine og klamrer seg til kassegitaren, til det er dette for produsert. Men som de beste i denne tradisjonen ser hun verdien i en god tekst. Det gj?r ikke noe om tekstlinjene rimer, heller. F?rste p? fem ?r ?Svermere? er hennes f?rste album siden den Spellemann-bel?nte barneplata ?Mygga og flua? (2011), og det f?rste ?voksne? siden Spellemann-vinner ?? ror aleina? fra 2009. Unstad kan feire ti?rsjubileum som plateartist, men har alts? g?tt stille i d?rene de siste ?ra. En av grunnene er nok at hun er blitt tobarnsmor, en annen at ingen ting blir halvgjort. Variert ?Svermere? varer bare snaut halvtimen, men er spekket med gode l?ter i et variert, musikalsk landskap, fra ?steuropeisk/sig?ynerinspirert komp - med tr?orgel, spikerpiano og bassklarinett - til vakre viser med forsiktig synth-bruk, strykere fra Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og vokaloktetten Vokal Nord. Grunnkompet bes?rges av H?kon Mj?set Johansen (trommer/perkusjon), Trond-Viggo Sol?s (bass) og MIkael Nilz谷n (tr?orgel/piano/synth). Stemningsmessig g?r det fra den m?rke ?pningen ?Alle mine demona? (?om angsten t?re / ? ser p? gr?stein / som diamanta / n?r tvilen grip m? / fra alle kanta?) til den noe lysere - og nedstrippede - avslutningen ?En av dissan dagan?. Sundstr?m-duett P? veien dit synger hun duett med svenske Stefan Sundstr?m (?M?sen i sildenota?) og oppsummerer et kort og heftig kj?rlighetsliv i ett av albumets h?ydepunkter, ?En kj?rlighetssang?. Det g?r som det ofte g?r: ?Vi bygde hus og rede / og daga gikk som daga gj?r / s? hverdagslig og fint det kunne v?r / f?r han en dag blir kort i ordan / og alt som va s? enkelt / sku br?tt bli feil og br?tt bli til / n? fremmed n? som kjentes ?delagt / s? nesten ikkje til ? b?re / s? heilt umulig ? forst??. Bare sangen st?r igjen, og den er hennes. Samme produsent Sundstr?m er ikke tilfeldig valgt. Mikael Herrstr?m har produsert noen av Sundstr?ms beste plater, og her s?rger han for at ?Svermere? er blitt Unstads mest produserte plate - i aller beste forstand. Det balanseres elegant mellom enkle ?Den sangen? og ?En av dissan dagan? og mektige ?Svermere?. Virkemidlene truer aldri med ? ta over, men underbygger og l?fter p? en elegant m?te. Dette lukter ny Spellemannpris! ?Shot Down In Flames? Bandets tandre ballade om ? g? ut p? byen og jakte ?good love?, bare for ? bli avvist p? det mest brutale vis 每 i flammer! Rutinen er tilbake. Men l?ten blir ikke s? mye mer enn nettopp rutine. Tiny Audio C3: 1.193 kroner Montering ti minutter. Norsk bruksanvisning. Man b?r skumme gjennom bruksanvisningen, men m? ikke. Handsfree via Bl?tann. Intern h?yttaler eller bilens lydanlegg. Kan koble til eksterne lydkilder via Bluethooth. Har ekstra USB-utgang i sigarettenneruttaket for lading av eksterne lydkilder. Oversiktlig kanalliste. Enkelt ? lagre opptil 30 kanaler p? fast plass. Bare AUX-ut-kontakt. MonteringSatte i gang autoscanning umiddelbart. Fort ferdig. Fant 40 kanaler. I brukBruker cirka fem sekunder p? ? sl? seg p? n?r den f?r str?m. Bytter kanal lynraskt, lett ? lagre minne, men forh?ndslagrede kanaler er tungvinte ? velge. Trykk preset knapp, vri p? knott til ?nsket kanal og trykk preset knapp igjen. Identisk metode fra kanallisten, men trykker p? Meny-knotten i stedet. Kan ogs? ?surfe? bare ved ? vri rattet, men du husker aldri rekkef?lgen p? kanalene. Den litt d?rlige funksjonaliteten fungerer bedre om du f?r plassert den slik at armen kan hvile p? armlenet n?r du betjener den. SignalerBra signaler over alt. Faller ut i eldre tunneler. TelefonBl?tann kommer rett opp p? telefoner, og kobler seg opp hver gang vi entrer bilen. Betjening p? Preset-knappen. Trykk for ? svare og legge p?. Et langt trykk for ? avvise. Velg bilens h?yttalere. Eksterne lydkilderAUX-kabelen kan programmeres til enten inngang eller utgang. Du kan koble til eksterne lydkilder med AUX-kabel eller bl?tann. Da sendes lyden videre til radioen via FM-senderen. LydkvalitetIngen ekstern st?y ved bruk av AUX. Det kan forekomme med FM, men den fungerte stort sett veldig bra. Bra lyd, bare bittelitt spinklere enn i originalradioen. Bokanmeldelse: Unni Lindell: ?Jeg vet hvor du bor? ?Jeg vet hvor du bor? er en av forfatterens m?rkeste b?ker, og understreker samtidig den retningen nordiske krimb?ker har tatt de siste ?rene: sadistiske seriemord. Antihelter p? kollisjonskurs med alt og alle, og en dyster handling som beveger seg mer og mer bort fra virkeligheten. Vi fikk en liten smakebit i ?Brudekisten?, men Lindell tar den helt ut denne gangen. Etter 10 b?ker har hun satt sin krimhelt Cato Isaksen i en birolle, og lar Marian Dahle b?re hovedhandlingen i boken. Marian er en fascinerende karakter med mer dramaskapende potensial enn Isaksen, og det blir spennende ? f?lge hennes utvikling i fremtidige b?ker. I denne boken har hun flyttet inn i et dragehus p? Frogner i Oslo, sammen med boxeren Birka, men huset blir ikke den trygge havnen som Marian hadde sett for seg. Hun sliter med ettervirkningene etter sin forrige sak, og snart invaderes hun av gjenstridige maur. Mye tyder ogs? p? at noen forf?lger henne. Marian blir overbevist om at stalkingen har sammenheng med saken hun har begynt ? arbeide med: En cold case-sak fra femten ?r tilbake hvor lille Thona forsvant sporl?st fra en parsellhage i Oslo. Samtidig er to personer ute p? et s?rdeles bestialsk hevntokt. Ved hjelp av en grusom innretning, som Lindell har kalt tronen, m? de utvalgte ofrene lide for antatte synder. Selve innretningen minner om en hendelse fra en av Val McDermids b?ker, og er ikke lesing for sarte sjeler. I skildringen av Thona-saken legger Lindell seg tett opp mot virkeligheten. Kripos har nylig opprettet en cold case-enhet, og deler av Thona-saken synes ogs? ? v?re inspirert av faktiske kriminalsaker. Om forfatteren: Det er i den andre bihistorien at taket i virkeligheten glipper. Sadistiske mordere har blitt en altfor gjennomg?ende klisj谷 i kriminallitteraturen, og en god krimforfatter som Lindell burde ikke beh?ve ? skape sadistiske plott for ? tekkes en sjanger hvor mange av b?kene ofte er preget av nettopp dette. Forlaget burde for ?vrig spandert bedre korrektur p? en av sine viktigste utgivelser denne h?sten. Her endres tidsform plutselig i et kapittel, og boken preges ellers av for mange skrivefeil. Det er i skildringene av omgivelser, natur og de sedvanlige gamle damene at Lindell skinner. Hun har et meget godt blikk, skaper de rette stemningene med spr?ket og beskriver menneskers viderverdigheter p? besn?rende vis. Og hun er god p? ? konstruere kriminalg?ter. Deler av plottet i denne boken er p? h?yde med hennes beste b?ker, og p? sitt beste er ?Jeg vet hvor du bor? en intenst spennende sidevender med store doser nifs uhygge. Hadde Lindell bare droppet de bestialske delene av romanen og fokusert utelukkende p? Thona-saken kunne dette blitt en skikkelig innertier. Bokanmeldelse: Kim Sm?ge: ?Dameroman m/menn? Krimdronningen p? 90-tallet, Kim Sm?ge, har skiftet sjanger til dameroman. Trass i salgssuksessen til oversatte dameromaner, finnes det f? som er skrevet p? norsk. ?Dameroman m/menn? er derfor kj?rkommen selv om det er en d?rlig bok. ?ret er 1986. Venninnene Oda, Karin og Eldrid flykter fra livet i sm?byen og drar ut i verden p? forskjellige m?ter. Oda virker ? v?re hovedpersonen, uten at leseren kommer n?r henne eller forst?r valgene hun tar. Venninneskapet er skildret uten varme. De tre damene bryter stadig ut i latter, uten at jeg forst?r hvorfor. Det er faktisk vanskelig ? skj?nne hvorfor de tilbringer s? mye tid sammen. Dette er gjennomg?ende i romanen: det er umulig ? leve seg inn i personene fordi alt som skjer oppleves s? lite troverdig. Det har med spr?ket ? gj?re, som er oppsiktsvekkende d?rlig. Romanen er skrevet i en slags telegramstil med en aggressiv undertone. Setningene har mange ledd, gjerne uten verb. Det gj?r at man m? lese noen avsnitt flere ganger for ? f? med seg meningen. Spr?ket er b?de muntlig og stivbeint, krydret med tyske fremmedord. Det er vanskelig ? tro at personene i boka snakker eller tenker s?nn som dette. Forfatteren p?ser p? med dramatiske hendelser, som voldtekt, abort og spektakul?re reiser til Midt?sten der de m?ter eksotiske (og kvinnefiendtlige) menn. Fortellingen b?lger fram og tilbake i tid p? en rotete m?te, og leseren mister oversikten over hva som har skjedd og skal skje. Ofte er det mennene som er roten til alt ondt, og raskt blir dette en forutsigbar og for enkel m?te ? tolke verden p?. ?Dameroman m/menn? feiler p? de punktene som vanligvis er styrkene til dameromansjangeren: lettlest spr?k, troverdige og likandes personer leseren vil vel, og passelige mengder dramatikk. De som elsker dameromaner kan registrere at det skjer noe i sjangeren p? norsk, men b?r heller lese noe annet. H?r intervju med svenske Tom Malmquist som opplevde ? miste sin samboer Karin f? dager etter at datteren Livia blir f?dt. Om grensel?s sorg, d?den - og livet som g?r videre: Soundcloud: Tom Malmquist om grensel?s sorg og nytt liv En verdig finale Hva gj?r du n?r du er 70 ?r og huset ditt brenner ned til grunnen? Brenner en del av deg ogs? ned? Det er sp?rsm?lene Henning Mankell utforsker i ?Svenske gummist?vler?, en frittst?ende oppf?lger til ?Italienske sko? (2006). Romanen er den andre , og siste boka som er gitt ut etter Henning Mankells d?d, 5. oktober 2015. ?Kvikksand? var en samling filosofiske anekdoter, med fellestrekket undring over livet og d?den. Dette temaet ser ut til ? g? igjen i ?Svenske gummist?vler?, dog som romanform. Vi m?ter den pensjonerte legen Fredrik Welin som bor ute i den svenske skj?rg?rden. En natt v?kner han av at huset brenner. Han l?per ut i pysjamasen og med to venstrest?vler p? bena. Mens han bearbeider tapet av det materielle, m?ter han igjen sin datter Louise, og den kvinnelige journalisten Lisa Modin. Men ting er ikke som f?r. Han kan ikke f? bygd opp huset n?yaktig slik det var. Det er vanskelig ? f? tak i ordentlige svenske gummist?vler, i det hele tatt noe som helst som ikke er produsert i Asia. Fra f?rste kapittel maler Mankell fram f?lelser med spr?ket. Og han beskriver den svenske skj?rg?rden s? presist at man nesten smaker havsaltet p? tunga. Henning Mankell evner ? fange leseren i Fredrik Welins innerste tanker, h?p og fortvilelse. Men Mankell vier ogs? mye plass til humor, og som leser tar du deg stadig i ? humre av beskrivelsene av livet i skj?rg?rden. Denne r?rende historien rommer ogs? et mysterium. Hvem er det som brenner ned hus i skj?rg?rden? Det kan da ikke v?re en av v?re egne. Det m? v?re en utbygding, konkluderer ?yboerne. Likevel blir ikke dette noen kriminalroman, for det er Fredrik Welins indre liv som driver historien framover. Selv om han p? alle m?ter er en bitter gammel mann, blir du likevel glad i den gamle legen i havgapet. Dette er p? alle m?ter en velskrevet roman som viser hvilken mester Henning Mankell var. Den er b?de vemodig, morsom, og undrende. En verdig finale for en av Sveriges st?rste forfattere. ?Hot N Cold? ?Hva i alle dager?-faktene endte ikke i forrige nummer. Etter en videopastisj av utklipte katter og lyden av Snoop Doggs ?Gin & Juice?, kommer danserne opp i kostymer rett fra musikalen ?Cats?. Katy kommer frem i rosa kattet?y og gj?r en rolig-rockete voksenversjon av en av hennes mest infantile l?ter. Kanskje for ? understreke hvor mye hun har modnet siden da. S? lenge hun sparer Telenor Arena for ?Peacock? har hun klart ? pynte over den verste humpen i karrieren hennes. Weiner Dokumentarfilmen Weiner er som virkelighetens Veep, House of Cards og The Thick Of It i 谷n pakke. Regiss?rene Josh Kriegman og Elyse Steinberg har f?tt en helt eksepsjonell tilgang til en amerikansk politiker midt i stormen og et ekteskap i krise. Det som skjer underveis f?r publikum til ? vekselsvis riste p? hodet over hovedpersonens dumskap og f?le medynk og sympati med hans stadig st?rre problemer, som bare vokser i omfang og absurditet. Weiner er et n?rt og n?del?st blikk bak kulissene i en amerikansk valgkamp. Blir avsl?rt for "sexting" Hovedpersonen er Anthony Weiner, som m?tte forlate Kongressen i 2011 etter ? ha sendt slibrige meldinger til en kvinnelig tilhenger. Filmteamet f?lger ham i 2013 n?r han stiller som borgermesterkandidat i New York. Det som kanskje var ment ? skulle v?re historien om et comeback, blir i stedet noe annet, n?r flere tilfeller av "sexting" avsl?res underveis. Situasjonen tilspisser seg b?de i valgkampen og p? hjemmebane, der kona Huma Abedin, en av Hillary Clintons viktigste medarbeidere, ser b?de sitt private og profesjonelle liv bli dratt ned i s?la av ektemannens dumheter. Anthony Weiner fremst?r som en drivende dyktig politiker i filmen. Han virker ? v?re en sv?rt intelligent, oppeg?ende, hardtarbeidende og sympatisk mann. Men han har alts? 谷n stor personlig svakhet som st?r i fare for ? velte alt. Gudene skal vite hvorfor han f?ler behov for ? sende lugubre meldinger til andre kvinner, av og til under pseudonymet Carlos Danger. Han greier ikke ? forklare det selv, heller. Han har en sjanse til ? klatre opp til maktens tinder, men gj?r samtidig sitt beste for ? falle ned. Filmen skildrer godt denne dualiteten i hans personlighet, og det er vanskelig ? ikke f?le sympati for ham, samtidig som han fremst?r som en stor idiot. Tragikomisk historie fra virkeligheten Graden av ?rlighet og oppriktighet i filmen er overraskende. Denne ?penheten ville v?rt utenkelig for en norsk politiker. Mot slutten av filmen blir Weiner spurt hvorfor han har latt dem filme alt dette, og han blir svar skyldig. Kanskje er det fordi regiss?r Kriegman er Weiners tidligere stabssjef. Kanskje hadde Weiner sett for seg at dokumentaren skulle v?re med p? ? gi ham full oppreisning som politiker. I stedet dokumenterer den hans nye fiasko, b?de p? det profesjonelle og det private plan. De triste, resignerte, men samtidig rasende blikkene kona sender ham i flere av filmens scener sier egentlig alt. Tidligere i ?r ble ekteskapet oppl?st, etter nok en sexting-avsl?ring. Regiss?rene Josh Kriegman og Elyse Steinberg fungerer som fluer p? veggene, og gj?r at publikum f?ler seg som en del av denne d?dsd?mte valgkampen. Vi f?r se hvordan det er ? befinne seg midt i stormen, hvordan media er som gribber som venter p? ? kunne kaste seg over den r?tnende skrotten og at politiske og personlige allianser er skj?re og omskiftelige. Weiner er en tragikomisk historie fra virkeligheten som knapt kunne v?rt diktet opp. Det er en sv?rt interessant dokumentarfilm som er b?de pinlig, morsom, trist, spennende, underholdende, oppl?ftende og nedsl?ende. Alt p? en gang ?Paper towns:? Flott om Generasjon perfekt Hver generasjon har filmer som snakker direkte til dem. Fra Blackboard Jungle (1955) til Last Picture Show (1971) via The Breakfast Club (1985) og Clueless (1995) er det filmer som har fanget opp ungdommers eksistensielle angst. Er det en ting vi har l?rt av Hollywood, s? er det at high school ikke er for pyser. Paper towns pr?ver ? gi en stemme til den s?kalte ?generasjon perfekt?. De skal v?re best i klassen, ha et perfekt sosialt liv og et perfekt utseende. De har fremtidsplanene klare, men kanskje livet ikke er s? rett frem og enkelt som de h?per og tror. M?rk atmosf?re Allerede i starten av filmen aner vi konturen av en dypere ungdomsfilm med en m?rkere atmosf?re enn det som er vanlig fra dr?mmefabrikken. Quentin (Nat Wolff) vokser opp avstandsforelsket i nabojenten Margo (Cara Delevingne). P? high school skilles deres veier. Han havner i nerdegjengen, mens hun er skolens mest popul?re. Q er p? sin side best i klassen, med planene klare for fremtiden. En natt blir Q vekket av Margo, som har oppdaget at kjekkaskj?resten har v?rt utro, og vil ha med Q p? hevntokt. Q f?r en natt hvor han, for f?rste gang i sitt liv, f?ler seg levende. Dagen etter er Margo forsvunnet. Regiss?r Jake Schreier har laget en flott film om identitet, og hvor vanskelig det er ? finne retningen i sitt eget liv. Tema i seg selv er velkjent, og mange klassiske skolescener, som fjerning av ?yenbryn og biler pakket inn i plastfolie, er p? plass. Likevel greier Schreier ? unng? de verste klisjeene. Han tilf?rer sjangeren et friskt perspektiv hvor den upolerte tonen vi kjenner fra mange uavhengige filmer er ivaretatt. Den klassiske high school-filmen f?r innslag av b?de mysteriet og road movien. Finstemt tristesse Paper towns har ogs? en var, melankolsk tone, som understrekes med musikk fra Bon Iver, The War on Drugs og Mikky Ekko. Helt konkret viser tittelen til et triks kartografer bruker for ? hindre at kartene deres blir piratkopiert. Her er det et bilde p? desillusjonisme. For Margo fremst?r b?de livet og menneskene som falske og uekte. Modellen Cara Delevingne er imponerende i rollen som den mystiske, men skadeskutte Margo. Alle karakterene i filmen, inkludert bestekompisene, har flere dimensjoner. Spesielt Nat Wolff greier ? f? frem b?de s?rbarhet og viljestyrke i gutten som er forelsket i et ideal. Schreier har laget en stemningsfull oppvekstskildring. Paper towns byr p? finstemt tristesse, men er fri for klissete sentimentalitet. Bendik gir oss g?sehud Bendik var i utgangspunktet et band startet av bergenseren Silje Halstensen og tre medstudenter i Trondheim. N? er Bendik f?rst og fremst artistnavnet til Silje Halstensen, og jammen er ikke hun blitt en mer og mer overbevisende artist. Bendik smir b?ndet mellom pop og elektronika p? en unik m?te og har samtidig bred appell. Lydbildet hennes er stort, nesten overveldende. Den pomp?se, synthdrevne lyden kan minne om blant andre Susanne Sundf?r og Highasakite, men ender opp med ? l?te som noe helt s?regent. Bendiks to album, ?Dr?mmen Gj?r Meg Ingenting? og ?No g?r det over?, brakte henne til scenen under ?rets spellemannpris, der hun hadde en av kveldens mest minneverdige opptredener sammen med Trondheim Jazzorkester. N? er det alts? dags for plate nummer tre, som har f?tt den poetiske tittelen ?Fortid?. Det som f?rst og fremst kjennetegner Bendik er de store, voldsomme kontrastene. De preger ikke bare det musikalske, men ogs? det lyriske. Halstensen driver hele tiden mellom s?r og sterk, samtidig som medmusikerne understreker dette ved ? la musikken veksle mellom det forsiktige og n?rmest monstr?se, ekstatiske, storslagne. Et av de beste eksemplene er kanskje l?ten ?Siste gang?, med Halstensens krystallklare, g?shudfremkallende vokal som den fremste drivkraften. I takt med hennes tekster og stemme vokser sangen seg massiv, f?r den faller tilbake p? den mer sammenfattede, rolige desperasjonen og lengselen som sangen utforsker. Tekstene er alltid minst like fascinerende som musikken. De er utleverende, gjerne rett fra det s?nderknuste hjertet. Bendiks l?ter er skrevet p? norsk, og det gj?r at ordene klinger s? mye klarere 〞 de blir knusende, brutalt personlige. M?ten vokalisten leker med tempo, rytme og ordklang er et instrument i seg selv. Det f?les avkledd, nesten for n?rt - men alltid vakkert. Silje Halstensen blir den som roper h?yest, med klump i halsen. For ?Fortid? dreier seg om katarsis - renselse - om ? legge vanskelige hendelser og en tung tid bak seg. Demonene skal ut. ?Kriger? har bein i nesen - selv om den like godt kan handle om privatliv, fremst?r den som en vanvittig aktuell musikalsk kommentar til det politiske klimaet rundt oss n?. Det ?penbarer seg spesielt n?r Halstensen synger: ?Du tar ifra meg den som eg alltid var. Det som er ukjent, det er uvirkelig.? En ?rlig, uredd bauta av en l?t. P? ?Det er din skyld? synger hun: ?Du sl?r meg ned, du st?r og ser p??, f?r hun reiser seg opp og lar stemningen g? fra svak til sint. Det er en kamp mot urettferdigheten. ?Evig Limbo? f?lger like etter, og fortsetter fortellingen, om en som reiser seg opp igjen fra gj?rmen. Ikke alle l?tene lykkes i like stor grad ? rive lytteren med. De de beste l?tene er kompakte musikalsk og lyrisk, og liksom skviser musikerne og materialet for hva det er verdt, har enkelte l?ter et noe rustent og ufokusert preg. Likevel er ?Fortid? en herlig sofistikert, smart og sterk plate som setter spor. Den st?rste ?penbaringen er nok at Silje Halstensen er en av v?re mest krevende og spennende vokalister og l?tskrivere. Heidi Gjermundsen Broch: ?The Greatest Love OF All? av Scott Bradlees Postmodern Jukebox, Mykal Kilgore Oppjazzet versjon av Whitney Houstons divaballade. Gjermundsen synger den litt som man kan tenke seg at en sangerinne i en Disney-film ville ha sunget den: Teknisk plettfritt, med stemmen full av glam og glitter. Det er mer en idrettsprestasjon enn en musikalsk opplevelse 每 intens p? grensen til det nerveslitende. Men det har med arrangementet ? gj?re: Gjermundsen Brochs innsats er 每 ganske riktig 每 plettfri, med stemmen full av glam og glitter. Litt kjedelig I 2011 vendte Opeth ryggen mot death metal og leverte sitt f?rste album innen sjangeren progressiv rock. Siden da har bandet fortsatt i samme retning og utviklet seg til ? bli bedre og bedre i sin nye stil. Men holder dette? Etter et rolig og akustisk ?pningsspor kommer tittell?ten med tung og heavy riffing. Det l?ter enkelt og lekent men blir avbrutt at mer progressive passasjer med avansert rytmikk og alternativ melodif?ring. Gjennom albumet bruker bandet eksotiske skalaer som gir assosiasjoner til alt fra arabisk musikk i l?ten ?The Wilde Flowers? til keltisk musikk og gammel progrock ala Jethro Tull i l?ten ?Will o the Wisp?. Fortsatt er det stemmen til Mikal ?kerfeldt som ikke helt holder m?l. Bandet har n? bevegd seg inn p? en sjanger hvor melodiene m? vise karakter og virtuositet i like stor grad som akkompagnementet, og her trekker ?kerfeldt standarden ned. Det er ogs? flere l?ter som lider under en noe kjedelig melodif?ring. Opeth er tydelig p? riktig sti og gjorde definitivt rett i ? legge death metal bak seg. Likevel er de et lite stykke unna ? n? helt til topps p? den progressive delen 〞 det blir rett og slett litt for kjedelig. Plateanmeldelse: Van Morrison - ?Duets: Re-Working The Catalogue? ALBUM: R&B/JAZZ/POP Van Morrison ?Duets: Re-Working The Catalogue? (RCA/Sony) P? m?terommet: Van Morrison og en brydd plateselskapssjef. Sistnevnte kremter: ??h, Van. Hva sier du til ? lage en slik, du vet, duettplate? Synge de gamle sangene dine sammen med andre kjente artister?? Van [himler med ?ynene]: ?? herregud, noe s? ... OK, greit.?. Plateselskapssjef: ?Hva sa du?? Van [irritert]: ?Jeg sa OK, ditt kryp!? Plateselskapssjef: ?Javel?! Dette blir knallbra! ?Moondance?, ?Brown Eyed Girl?...? Van [avbryter]: ?Nei. Mange sanger fra nitti- og 2000-tallet. Jeg vil ha folk som kan synge soul. Og s? vil jeg at PJ Proby skal v?re med p? ?Whatever Happened To PJ Proby?. Plateselskapssjef: ?PJ Harvey ...?? Ett ?r senere. Van [kaster albumet p? bordet]: ?Her, din hund! Bobby Womack, Mavis Staples, Natalie Cole, Steve Winwood. Og - en gave til deg - Michael f?kkings Bubl谷.? Plateselskapssjef: ?Van, disse artistene er ikke s? kjente at det gj?r noe. Hvor er Bruce? Bono? Macca? PJ Harvey?? Van [sint]: ?PJ Proby!? Plateselskapssjef: ?Jeg sier ikke at det ikke er bra.? Van [overb?rende]: ?Sometimes I feel like a motherless child.? BESTE L?T: ?Streets Of Arklow? MORTEN ST?LE NILSEN Med bryllupet som prisme Og de levde lykkelig til sine dagers ende, heter det gjerne i eventyrene. S? fjernt fra eventyrverdenen er disse atten novellene i samlingen ?Til d?den? av Hilde Lindset, forfatterens tredje bok. Alle fortellingene har bryllupet som omdreiningspunkt. Bryllupet er n?rt forest?ende, det har nettopp v?rt, eller det var en gang for lenge siden. Til og med ble det kanskje ikke noe av? Forfatteren f?rer et finstemt spr?k. Tilsynelatende likegyldige bagateller, eller uskyldige utsagn, kan romme ulykkens eller katastrofens mulighet. I f?rste novelle presenteres vi for et ungt par som under bryllupsmiddagen overhodet ikke behersker etiketten og vi mer enn aner at dette kommer til ? g? galt, for alltid. S?nn sett er akkurat ?pningsnovellen ikke av de aller beste, den er for tydelig. Men formen er morsom. ?Samme gamle? er fascinerende. Hun skal hente bryllupsskoene og blir plukket opp av en tidligere kj?reste. De tar en kaffe, et par glass vin, og siden mengder av alkohol og alt g?r galt, tror vi i alle fall. Men det kan jo ligge et ?rlite h?p i siste setningen: ?Hvis jeg bare fokuserer, g?r det bra?. Siste tekst, ?Til d?den?, er sterk, full av kj?rlighet og sorg. Hilde Lindset er en dialogens mester. Hele veien er det samtalene som forteller. Noen ganger utelukkende samtale. Og i noen tilfeller monologen. Slik er det i en slags innskutt nittende novelle. En nabo, damen som bor under de som snart skal gifte seg, begynner ? skrive brev til den vordende brud. Disse brevene kommer innimellom de ?vrige fortellingene, og er et lite mesterverk i seg selv. Hun blander seg over all m?te uforskammet i andres liv. Hun er den evige nabo bak gardinen. Hun er den bitre og forsm?dde som gjerne vil at andre skal oppleve det samme. Hilde Lindset skriver om de sm? bevegelser i sinnet, og de store rystelser disse kan skape, p? overbevisende vis. Tidvis er hun mesterlig, andre ganger litt mer p? det jevne. Undertegnede hadde stor glede av ? lese boka og gir den gjerne en anbefaling. Happy ending Susanne Sundf?r fikk det ?refulle oppdraget ? avslutte ?rets ?ya-festival. Jeg tror vi kan konkludere med at booking-gjengen fant riktig kvinne for jobben. Settet ?pner med "Darlings". Ganske nakent, med synth, bass, Sundf?rs stemme, og noen helt fabelaktige harmonier. Den betydelig tyngre "It's all gone tomorrow" f?lger. Begge er like velkomne. Etter ?pningen f?lger de musikalske godbitene som perler p? en snor, i en konsert der man virkelig m? anstrenge seg for ? finne nedturene. "Trust Me" f?r fulle, voksne menn til ? hysje p? hverandre. "Fade away" f?r gressbakken til ? danse. Minieposet "The Brothel" f?r alle til ? holde kjeft, f?r den g?r over i en prima utgave av "Delirious". Sundf?r er i det hele tatt en l?tskriver, musiker, sanger og formidler av et n?rmest enest?ende kaliber. Det kan egentlig ikke gjentas nok ganger. Hun er en av landets store popmusikalske skatter, og kveldens konsert er intet unntak. Den autoriteten hun utstr?ler som frontfigur og bandleder er sjelden vare her til lands. Hun veksler elegant og uanstrekt mellom h?y dansbarfaktor (komplett med insinuerende hoftebevegelser) og hudl?s, hjerteskj?rende f?lsomhet. Gjerne i en og samme l?t. Alt f?les like naturlig, og alt gjennomf?res med stor overbevisning. Etter snaue halvannen time takker en bokstavelig talt hoppende glad Sundf?r for seg. ?ya er over for i ?r. De sparte det beste til slutt. Anmeldelse: Dungen - ?Allas sak? ALBUM: Ingen l?ter helt som Dungen. Det er en bragd, tatt i betraktning at l?tskriver Gustav Ejstes forsyner seg r?tt fra et snurrig skattekammer av svensk, jordfarvet progrock. Men i motsetning til sitt syttitallsforelegg, er alltid et nesten mistenkelig fokus ? spore i sentrum av Dungens ableg?yer. Noe Ejstes musikalske oppvekst - funky, amerikansk rap - kan forklare. Eventuelt er svenskene bare usedvanlig uanstrengte melodisnekkere. Som med alle av kvartettens beste skiver, virker ogs? ?Allas sak? ? befinne seg i en stillstand mellom sommer og h?st; eufori og melankoli. Selve destillatet av denne f?lelsen m? v?re blendende vakre ?En g?ng om ?ret?. Og om den syrete vuggevisen ?Sova? er noen indikasjon, kan albumet ha v?rt skrevet i halvs?vne. Ikke er det mindre feiende flott av den grunn. Tvert imot. Konsertanmeldelse: Laura Marling KONSERT: Laura Marling STED: ?yafestivalen, Oslo PUBLIKUM: ca. 3000 Hun liker det ikke. Men selv n?r man pr?ver, er det vanskelig ? unng? ? plukke Bob Dylan og Joni Mitchell som referansegjespende speil til Laura Marling. At briten er tidligere Noah and the Whale-medlem eller ekte baronessedatter er heller ikke s? innmari popul?rt ? pirke i. Men det er uansett en blanding av adelighet og Zimmermann-m?rke solbriller som preger konsertens n?r-totale frav?r av direkte publikumskontakt. S?nn sett faller konserten i samme kategori som Sharon van Etten, som spilte en overraskende anonym konsert i T?yenparken i fjor, og til dels Waxahatchee - som gjorde en betraktelig bedre forestilling under ?yanatt i g?r. Forskjellen er at det Marling leverer, uten tale, g?r utenp? begge disse. ?pnings-sangsyklusen ?Take The Night Of-I Was an Eagle-You Know-Breathe? fra ?Once I Was An Eagle? er for eksempel tolv minutter med den underkjente sjangeren dronefolk, der hun tar for seg de som ikke kommer opp med andre referanser enn Dylan. ?Master Hunter? gj?res mer massiv og mindre betonende i sine ?It Ain＊t Me Babe?-referanser enn i innspilt variant. Og ?False Hope? fra ?rets ?Short Movie? tar en PJ Harvey-vrengende vending som ikke er uventet, men like fullt gledelig. I tillegg er ?Sophia? fra ?A Creature I Don't Know? blitt ganske gretten p? en god m?te. Innimellom blir det noe monotont, og ?What He Wrote? er fremdeles den fineste l?ten som Leonard Cohen har glemt at han ikke har skrevet. Men s? var det denne snakkinga. Det er ikke det at 25-?ringen ikke kan snakke. Mellom l?tene er det masse skravling med gitarlangeren. Og hun forbruker en del gitarer. N?r hun et par ganger m? stemme Rickenbackeren selv er det mutters stille. S? stille at det sittende ettermiddagspublikummet f?r et mer ganske greit inntrykk av beatsene til Oral Bee, flere hundre meter lenger borte. Faktisk s? stille at til og med en fyr med Bon Iver-skjorte holder p? ? g?. Det kunne fort blitt det mest dramatiske ?yeblikket p? hele ?rets festival. TOR MARTIN B?E Maria karlsen - ?Maria? av Ricky Martin 每 Karlsen har kraft 每 hun ville v?rt en utmerket discodiva. Det kommer godt med i Ricky Martins heseblesende l?t, der smatrende perkusjon og ivrige bl?sere konkurrerer med vokalisten om oppmerksomheten. Det g?r fort unna, men hun klarer ? tilegne seg tilstrekkelig kontroll over l?ten. Og mot slutten kommer dansen ogs? 每 hun har ikke glemt gamle kunster. Bra start, dette. Konsertanmeldelse - Bruce Springsteen: Evighetsmaskinen Turn谷?pning: Bruce Springsteen & The E Street Band Sted: Console Energy Arena, Pittsburgh Publikum: 19.000, veldig utsolgt (SE L?TENE HAN SPILTE NEDERST I SAKEN!) For andre gang i historien fremf?rte Bruce Springsteen l?rdag kveld dobbeltalbumet ?The River? i sin helhet, dette snart 36 ?r gamle legendariske vendepunktet i Springsteens karriere, der han ogs? fikk sin f?rste hit, ?Hungry Heart?. Han sier det selv f?r han starter p? det tyve l?ter lange albumet der rekkef?lgen f?lges slavisk; han ville takle overgangen fra ungdom til voksen. Pr?ve ? passe inn. Fors?ke ? fange alle de store f?lelsene vi mennesker har, i 谷n plate. Tro og h?p. Kj?rlighet og svik. Fortvilelse og blodslit. Bekymringsl?s moro. Og litt til. Svaret var ?The River?. Det ble ikke bare en f?lelses-symfoni, men til slutt ogs? en sammensatt rock-schizofreni. Springsteen skulle tekkes alle, og gapte over for mye. Grublingen og den rastl?se usikkerheten hadde han med seg p? denne platen fra overskytende l?ter (mange!) fra foreg?ende ?Darkness On The Edge Of Town?, men han var naturlig nok samtidig overivrig etter ? skape fest. Det er jo akkurat den diversiteten som har gjort han til en helt fra topp til bunn i det amerikanske samfunnet; fra erke-fan Chris Christie 每 guvern?r i New Jersey og republikansk presidentkandidat 每 til den lavere arbeiderklassen, populistisk kalt ?white trash?. Det er bare 谷n eneste gruppe i den amerikanske befolkningen som Springsteen ikke har n?dd helt frem til med musikken sin, tross etnisk mangfold i venner og bandmedlemmer, og det er afroamerikanerne. ?The River? var imidlertid den endelige veien for Springsteen ut av f?rste karrieredels personlige vingling, der mottoet var ?there was nowhere to go but everywhere?, for ? sitere Jack Kerouac. Platens l?ter av denne karakteren 每 de beste, faktisk 每 stammet fra perioden ?Darkness On The Edge Of Town?. De m?rke, sjelegranskende sangene som han fremdeles synger med lukkede ?yne, som om han opplever historien igjen og igjen, gang p? gang. Det neste steget tok han mot hvermannsen; helgefesten for den jevne amerikaner n?r l?nningsposen var i h?nda fredag ettermiddag, klar for lettfattelig dans med r?tter i de enkleste rock'n roll-rytmer som fantes. Og finnes. Slik ble 每 enkelt sagt 每 ?The River? til. Det ble en salig blanding av skjemt og alvor som popul?rmusikken knapt har sett maken til i etterkant, b?de tekstmessig og musikalsk. Slik ble 每 like enkelt sagt 每 ogs? ?The River? fra scenen, ikke minst i sistnevnte kategori. Fest-Bruce har altfor ofte kommet i veien for de mer seri?se l?tene, men ved ? g? kronologisk gjennom ?The River? 每 som han faktisk skrev med tanke p? et helt live-sett 每 kommer nettopp nyansene mellom skjemt og alvor ekstremt tydelig frem. For det kan v?re musestillhet blant 19.000 publikummere n?r ?Point Blank? tas helt ned i det hviskende, f?r det i neste ?yeblikk bryter ut ansvarsl?s allsang med ?Cadillac Ranch? 每 ja, til og med ?Ramrod? er en killer n?r den kommer mellom ?Stolen Car? og ?The Price You Pay? LES OGS?: NINI M?TTE THE BOSS 32 ?R ETTER AT HUN DANSET MED HAN Maskineriet er med andre ord velsmurt. For det aller mest gledelige er egentlig at The E Street Band er tilbake (uten avd?de Danny Federici og Clarence Clemons selvf?lgelig). Men selve sounden; det t?rre og klare, men likevel kraftfulle sounden som var s? tydelig p? denne platen er helt 1980-intakt. Samtidig ?nsker vi ogs? Little Steven hjertelig velkommen inn i live-varmen igjen. Han har v?rt i skyggene p? de siste turneene 每 til tider en hoffnarr-aktig skikkelse uten annen funksjon enn ? tjene Kongens krav om morsomheter 每 men n? er han tilbake for fullt som seri?s og s?rs velbrukt duettpartner som i gamle dager. Men det er et tveegget sverd. P? ?Two Hearts? erter han sjefen i en slik grad at Springsteen er p? nippet til ? sprekke ut i latter, mens han p? ?Bobby Jean? 每 Springsteens egen kj?rlighetsvise til Little Steven 每 plutselig forsvinner bakover p? scenen. Men s? er det trollmannen Roy Bittans piano-introer. Klassisk musikk, intet mindre. Ekstremt konsentrerte Max Weinbergs helt utrolige tromming p? l?ter som ?The Ties That Bind? og ?Out In The Street?. Og ikke minst Jake Clemons som n? har blitt s? lik sin avd?de onkel i spillestil og scene-erfarenhet at vi noen ganger stusser p? hvor tynn Clarence har blitt ... Etterp? blir det mange gjentagelser og minner, like flirfulle som de er gode og klassiske. Riktignok starter Bruce Springsteen med en av sine outtakes fra den ferske ?The Ties That Bind 每 ?Meet Me In The City?, en bedre halvbror av ?Jackson Cage? 每 og sp?r om vi er klare for ? bli tatt med ned til ?elva?, men etter gjennomgangen av hele ?The River?, f?r vi en klassikerparade som kan ta pusten fra de fleste, komplett med hyllesten til David Bowie i ?Rebel Rebel? etter ?Thunder Road?. Alle hadde ventet p? en Bowie-hyllest 每 det er typisk Springsteen. Han tar gjerne noen ord n?r store menn og kvinner faller bort. En gyngende ?Rebel Rebel? falt iallfall i smak hos alle. Det er ikke tilfeldig at to av de siste superstjernene fra ?ttitallet, Bruce og Madonna, n? har hyllet David Bowie den siste uka med akkurat denne l?ten: Man var da oppr?rere p? starten av syttitallet, tross alt! David Bowie ble sl?tt i bakken den gangen i Kansas City i 73 da han s? Springsteen for f?rste gang som oppvarmer for Biff Rose, en artist/komiker som Bowie hadde covret p? ?Hunky Dory? allerede i 1971 (?Fill Your Heart?). Det flyktige bekjentskapet f?rte til at David Bowie gjengjeldte tjenesten med b?de ?Growin' Up? og ?It's Hard To Be A Saint In The City?. Slike spontane innstikk for ? minnes noe som har skjedd er vanlige, utover det er den 66 ?r gamle Bruce Springsteen slik vi alle kjenner han fra f?r 每 intenst utleverende i ti minutter lange ?Drive All Night?, utmattende utholdende og struttende maskulin n?r han legger seg p? hendene til folkehavet og lar seg f?re tilbake til scenen p? ?Hungry Heart?. Dypt konsentrert inne i sinnets irrganger n?r han forklarer forholdet til faren i VH1 Storyteller-stil i ?Independence Day? og illevarslende predikantbablende under sistenummeret, ?Shout?, men dog veldig raskt ferdig med fan-dansen under ?Dancin' in The Dark? 每 har han blitt voksen, liksom? Ja, det har han. Samtidig ikke. Bruce Springsteen har samlet alle nevnte fasetter gjennom en platekarriere p? over f?rti ?r, fasetter som griper rett inn i livet 每 rett inn i hjertet 每 p? flere generasjoner, i alle samfunnslag. P? godt og vondt. Han har gjort livet til uendelig mange rikere. Selv om de er fattige. Og omvendt, alt etter hvordan du balanserer kommersiell velstand mot kulturell kapital. Fra scenen svitsjer Springsteen n?rmest fritt mellom seksualfl?rt og trosbekjennelse. Motsetninger trigger ham ogs? hans 67. ?r. Han har ?penbart ikke tenkt ? gi seg med rock'n roll-misjoneringen p? en god stund enn?. Kanskje ligger det enda et godt akustisk og tekstbasert album i ham ogs?? Enn s? lenge er det fremdeles et historisk sus over alt Bruce Springsteen driver med. Historisk som i samtidshistorie. Meet Me In The City Sherry Darling Jackson Cage Two Hearts Independence Day Hungry Heart Out In The Street Crush On You You Can Look (But You Better Not Touch) I Wanna Marry You The River Point Blank Cadillac Ranch I'm A Rocker Fade Away Stolen Car The Price You Pay Drive All Night Wreck On The Highway Because The Night Briljant Disguise The Rising Thunder Road Rebel Rebel Bobby Jean Dancing In The Dark Born To Run Rosalita (Come Out Tonight) D?rgende kjedelig Det er ingenting galt i det ? jage den store hiten. Men n?r man ikke fanger den, blir resultatet gjerne blodfattig og lite sjarmerende. "This Is What You Came For" er et godt eksempel p? det. Den skotske danseguruen har f?tt med seg Rihanna p? laget. Hun bidrar med helt ?lreit vokal, som tils?les med rause mengder autotune i store deler av l?ta. Stemmen omkranses av rikelige mengder bearbeidede rytmesamples, syntetiske handclaps og sterile synther. Resultatet er langt svakere enn tidligere 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱er stjerneduoen har velsignet verden med. Teksten er av det grunne slaget, og inneholder beretningen om en svetteglinsende dansegulvromanse, og det som m? v?re et tresifret antall repetisjoner av ordet "you". Men for all del. Unge Harris har ikke bygget sin musikalske suksess p? dyp lyrikk. Helt greit, det ogs?. Problemet er at l?ta kommer til kort, selv n?r man bruker m?lestokken for sjell?se floorfillers. Den har svak dynamikk, og er heller ikke s?rlig fengende. Den er rett og slett d?rgende kjedelig. Calvin Harris kan bedre enn dette, og det gj?r det hele ekstra irriterende. "This Is What You Came For" kan helt sikkert passere som listefyll i et slapt DJ-set. Men den hverken fortjener (eller t?ler) fullt fokus. Ivan den store Rapperen har v?rt en av landets best bevarte hemmeligheter i en ?rrekke, men i l?pet av det siste ?ret har artistens uhippe og elegante tilbakeskuing mot et jazzete hiphoplydbilde kommet sakte, men sikkert frem i lyset. En DJ, en trommeslager og Ivan Ave. Telemark-rapperens krystallklare, fyldige amerikanske uttalelse og finurlige tekstlinjer, som stort sett handler om tid og damer, blir fremf?rt med en coolness som de fleste artister b?r bli misunnelige p?. Med tydelig ro og stor selvtillit, geleider Ivan Ave publikum i det fulle P3-teltet i en halvtime med rolige, sofistikerte jams, h?nd i h?nd med b?lgete, nakkegyngende l?ter. Kutt som "Honey Dip" fra EPen Breathe EP og ferske "Waters" som har en vanvittig deilig basslinje - for ?vrig en ny personlig favoritt for undertegnede - er p? setlisten til den sympatiske rapperen. Det handler om den digge vibben. En behersket, men im?tekommende artist, ehrm, fl?rter med publikum og f?r velfortjent god respons tilbake. Det er harmonisk, det er r?ft, og det er retrobasert uten ? v?re for nostalgisk. Ivan Ave har et teknisk register som er betydelig, men viktigst av alt - foruten ? v?re en st?dig leverand?r av fete kutt - har han en kul tilstedev?relse, ogs? p? scenen, som gj?r at man til stadighet blir nysgjerrig p? hva som er rapperens neste steg. Filmanmeldelse: Damer med baller! Deler av denne filmen er hysterisk morsom, og da svelger man unna enkelte stillest?ende partier, og det faktum at det hele varer i to timer. Det herjes og raljeres med det som finnes av spionthrillere, selvironien er aldri langt unna, og kreativiteten p?tagelig. Regiss?r Paul Feig (?Bridesmaids? og ?The Heat?) har ogs? i denne filmen tatt med seg den frodige skuespiller Melissa McCarthy, som h?ndterer rollen som CIA-agent med humor, hum?r og sterk handlekraft. Hennes format som komedie-spiller g?r langt utover det fysiske. Slagferdigheten best?r av nevekamp og verbale skyts. Med p? laget er damer med lange lekre bein, bein i nesa og smarte tanker i hodet; Rose Byrne som skarp, men noe sutrende datter av en nyss drept kjeltring og Miranda Hart som h?y, lett nerv?s og snartenkt CIA-medarbeider. Jude Law er en slags Bond-parodi, utstyrt med lettflytende humor, pent smil og sine sedvanlig vakre bl? ?yne. Best i gutteklassen er actionstjernen Jason Statham som overg?r seg selv i en parodi p? en arketypisk r? og hissig actiontype. Utgangspunktet for dette muntre plott er at superspionen Fine (Law) tilsynelatende blir drept, mens hans kontor-kontakt Cooper (McCarthy) ser det hele gjennom et hemmelig kamera. Skurken (den langbente Rose Byrne) skal hevnes, og etter en del innsigelser sende Cooper ut i felten som aktiv CIA-agent. Derfra og ut spares ikke p? effekter som er velkjente fra spion-sjangeren, det v?re seg av fysisk eller verbal karakter; kasino-bes?k, biljakter, forgiftninger, spektakul?re drap. Poenget er at det er gjort med snert og finesse. Det er i utgangspunktet mye som lar seg parodiere i en slik sjanger, men her greier man ? ta de velkjente triksene og skru det til en situasjon som b?de titt og ofte fremkaller gapskratt. I tillegg er det b?de spenning og underholdning i den elleville handlingen. Ok - det g?r i blant p? tomgang i svingene her ogs?, men lattermusklene f?r definitivt kj?rt seg! Anmeldelse: Signe Torps bildebok handler om det aller viktigste De siste ?rene er det kommet flere b?ker om de mer tilbakeholdne barna; de som trives i eget selskap, som ikke s?ker oppmerksomhet eller buser frem i sosiale sammenhenger. To fine utgivelser er ?Reserveprinsesse Andersen? av Torunn Lian og ?yvind Torseter, og ?Kattejenta? av Veronika Erstad og Bo Gaustad. Stillfaren Ogs? i Signe Torps ?Hei-boka? m?ter vi en jente av det forsiktige slaget. ?Jeg hadde det fint for meg selv, s? kom det noen likevel?, tenker hun. Jenta vil s? gjerne ta kontakt med gutten hun ser, men vet ikke hvordan. Det er s? vanskelig ? si ?Hei!? Kanskje kan blomster, plakater, eller simpelthen en Hei-maskin gj?re susen? ?Hei-boka? er Torps tredje bildebok, og uttrykket er som f?r vart og litt romantisk. Her er blomster og tr?r tegnet med en f?lsom og forsiktig strek, med blyant og fargeblyanter og innslag av akvarell. Form og tematikk er fint avstemt mot hverandre; uttrykket er like stillfarent som jenta. Faren er at det kan virke noe tamt. Torp unng?r dette ved ? gjemme ulike ?hei? i bildene, som en utfordring til leseren, og ved ? lime inn m?nstrete felt, med ruter og skrift, i bildene. Dermed etableres brudd og en anelse spenning i et ellers harmonisk univers. S?rlig bj?rketr?rne, med stammer av sort skrift p? hvitt ark, er vakre og talende. Rim Den verbale historien er skrevet p? rim. Stedvis halter rytmen: ?Gress! Og b?r p? et tre! Og se! Et menneske!? Her hemmer utropstegnene flyten og gj?r rytmen hakkete. Rimet er heller ikke optimalt. Enkelte strofer i boka gjentas, som: ?Det m? finnes en annen m?te, som passer for s?nne som meg. Noe jeg kan gj?re for ? si hei til deg.? Gjentakelser skaper overbygning, rytme, og mulighet for lydlig/spr?klig gjenkjennelse hos barna. Den gjentatte setningen kunne v?rt strammere, som i Det m? finnes en m?te, som passer for meg. Antakelig har formuleringen ?s?nne som meg? v?rt viktig for Torp 每 for ? fange en annerledesf?lelse. Ikke bare hos den sjenerte, men hos dem med mer konkrete spr?k-utfordringer. At Torps andre b?ker har innfelt tegnspr?k, kan peke mot en slik lesning. Det viktigste Forlaget kaller utgivelsen en allalder-bok. Om voksne lesere vil finne nok utfordring her, er usikkert. Kjerneleseren er sm?skolebarnet. ?Hei-boka? handler om det viktigste: Om hvordan vi kan ta kontakt og n?rme oss hverandre. Den er absolutt ikke bare for de sjenerte. Mange vil gjenkjenne jentas frustrasjon n?r ordene ikke triller perfekt og smertefritt ut: ?Jeg vil si noe viktig, vakkert og smart, men det blir ikke riktig, det blir bare rart.? Ingen grunn til begeistring Etter ? ha spilt to l?ter, litt p? halv ?tte, streiker gitaren til Steve Lukather fullstendig. Han kaster n?rmest gitaren p? en av teknikerne, den eneste mannen som virkelig har jobbet hardt de f?rste ti minuttene av Toto-konserten. Litt dr?s senere, og hele bandet g?r av. Det g?r noen minutter, de kommer tilbake, og vi kan fortsette. Kjip start, men strengt tatt var dette det mest spennende som skjedde. Resten var omtrent som forventa. Toto har, i likhet med for eksempel Sting og Steely Dan, en Moses-med-staven-effekt p? publikum. Noen f?r spontaneksem og tar det som en personlig forn?rmelse bare introen p? ?Africa" spilles i samme kommune. Andre trykker bandet til sine bryster og applauderer teknikken, finslipen, synkopene og meloditeften. Kj?rligheten til Toto synes ? ?ke med evnen og lysten til ? bruke tid p? barbering. Rufsete skjeggemenn liker ikke Toto. Undertegnede har skjegg, det b?r kanskje nevnes, men jeg er absolutt ingen prinsipiell motstander av barbering. F?rste lysglimt I fjor ga Toto ut sitt f?rste album p? ni ?r, ?Toto XIV". Du skal v?re rimelig hardcore Toto-fan for bruke mye tid p? den plata. Her er noen ok softrockl?ter, s?kklasta i nedpussa heavygitarriff, masse parenteser og et par riktig gyselige sanger. ?Unknown Soldier (For Jeremy)" kunne uten bearbeiding glidd naturlig inn i ?The Spinal Tap?. Vi slapp den. De spiller fem nye sanger p? denne konserten. ?pningen "Running out of Time" er en drivende sak med h?y puddelfaktor og viltl?pende gitarer. Greit nok, og det beste innslaget fra sisteplata. De hopper rett over i det lettbeinte seinsyttitall med den ytterst kleine "＊ll Supply the Love" der de lefler med Chicago-softness. "Burn" f?lger, en powerballade som setter like djupe spor som en lettvekta trekkfugl i ?vre luftlag. "I Won't Hold You Back" er I same gata, kraftig forsterka av flinke korister. F?rste lysglimt er ?Hold the Line?, som tross tyn fra mange hold er en god sang. I motsetning til Love er Toto always on time. De spiller godt, det skal de ha. ?Georgy Porgy? fungerer ogs? fint. I motsatt ende er ?Bend? kveldens gyseligste, tett fulgt av nye ?Holy War? og ?Great Expectations?. Det meste befinner seg i midten. Helt ok, men kjedelig, miks av mjukrock, litt hardere mjukrock og ballader ispedd bandets signaturfiksfakseri. Uengasjerende Ryktet som teknisk flinke, n?yaktige og flawless har de i behold. Det er ikke i teknikken det knirker. Det er i evnen til ? sende dopamin til hjernen, evnen til ? by p? noe mer enn innstudert perfeksjon. Alt du har h?rt om Toto stemmer. I l?pet av kvelden svir de av et par gitarsoloer som ganske sikkert fikk det til ? boble i blodet p? noen. Det som likevel f?rst og fremst sitter igjen etter denne kvelden er at Toto er et nesten spektakul?rt uengasjerende band, kanskje med unntak av mimrebonanzaen som sl?r inn p? ?Africa", ?Hold the Line", ?Georgy Porgy", vI＊ll Supply the Love" og et par til. De gamle ?relimsangene er slettes ikke s? verst, og Toto spiller dem fint. Men etter dette, og fram til "Rosanna", er det kort og greit g?rr kjedelig. Lyden i DNB Arena var for ?vrig ganske god, hvis du plasserte deg midtskips. Toto gir deg ingen grunn til ? hisse deg opp, verken den ene eller den andre veien. De er flinke p? en klinisk m?te, en slags musikkens ingeni?rer. Musikk m? r?re noe, engasjere deg, r?ske litt opp, ville noe eller massere deg ?mt rundt hjertet. Toto er ikke i n?rheten av noe s?nt. De framf?rer sitt, omtrent prikkfritt. Hadde musikk v?rt en matematisk ?velse, ville Toto v?rt langt oppe p? resultatlistene. Musikalsk er de pomp?se og for ofte klisjejagende. De trigger nok mimresenteret i hjernen. Under "Hold the Line" var det for eksempel en kar som l?ftet krykkene og klappet med disse, s? en viss helbredende, bakoverskuende kraft kan nok Toto ha. Konsertversjonen av Toto er litt under middels. Det kokte selvsagt litt da de rullet ut ?Africa? som siste l?t, men jevnt over var dette en kveld for skuldertrekk og lav puls. Lyst ? se flere bilder fra konserten? Vi har testet nye Mazda 6 med firehjulsdrift Mazda 6 er en av v?re favoritter i mellomklassen der den er en av de sterkeste konkurrentene til VW Passat og Ford Mondeo. Den har det mest sl?ende designspr?ket i klassen og den oppleves dessuten som mer h?yverdig p? flere m?ter enn mange konkurrenter. N? har den kommet i oppdatert utf?relse og vi pr?vekj?rte den i den nye AWD-versjonen - det vil si at den n? er tilgjengelig med firehjulsdrift, noe som har v?rt etterspurt av mange norske kunder. Dette er noe den japanske hovedrivalen Toyota Avensis, som snart kommer i fornyet versjon, ikke leveres med. Fornyelse av det gode Og Mazda 6 har ikke bare f?tt firehjulsdrift med 2015-modellen 每 den er dessuten blitt forsiktig redesignet utvendig og har f?tt et helt nytt interi?r, som gir den et ytterligere forsterket snev av premium-f?lelse - i det minste i utf?relsen Optimum, som testbilen hadde. Bilen vi kj?rer er en topputstyrt Optimum-versjon med automatgir og den sterkeste versjonen av 2.2 dieselmotoren - p? 175 hestekrefter - og et solid dreiemoment p? 420 newtonmeter. Denne toppmodellen har en prislapp p? nesten 450.000 kroner. Da har du til gjengjeld ikke bare en utmerket utstyrt familiebil, men i tillegg en b?de kraftfull og effektiv drivlinje. Og Mazda har en lang rekke moderne sikkerhetsassistenter som gj?r den til den sikreste bilen fra Japan i sin klasse. N?r-premium-f?lelse Dashbord-designen er blant annet blitt reorganisert og rasjonalisert med en bedre skjerm som er flyttet h?yere og mer optimal gruppering av betjeningens funksjoner. Kvalitetsf?lelsen er suverent den beste blant de japanske produsentene p? denne siden av Lexus 每 ja muligens til og med p? h?yde med sistnevnte. Med firehjulsdrift er Mazda 6 kun aktuell for det norske markedet med 2,2-liters Skyactiv dieselmotor (150 eller 175 hestekrefter), og som stasjonsvogn. Bra 4x4 p? vinterf?re For ? f? satt AWD-systemet p? pr?ve, opps?kte vi det vinterf?ret som fortsatt var ? oppdrive. Med testbilen kom vi tilstrekkelig opp i h?yden til ? finne sn?dekt lende og noen trivelige, isete sm?veier med lite trafikk. Her kunne vi gi p? i svingene, og konstaterte at hekken kvitterer med ? legge seg pent ut og hjelpe oss gjennom mens vi gj?r en mild kontra. Det er en ny opplevelse ? kj?re denne bilen p? den m?ten og det kler den godt. Systemet er satt opp slik at s? snart forhjulene n?rmer seg slippgrensen, sender systemet krefter bakover via en lamellpakke. 4x4-systemet er en Haldex-inspirert Mazda-tilpasning. Dette f?r beskjed fra en styreenhet om ? flytte moment etter behov. Styreenheten f?r sin informasjon fra diverse givere og sensorer. At dette bedrer fremkommeligheten p? vanskelig f?re og norske vinterveier, kan vi skrive under p?. Bakhjulene yter merkbart skyv allerede f?r hjulspinn trer inn p? forhjulene og fremdriften forbedres dermed klart i forhold til standard-utgaven med forhjulsdrift. Mer stilleg?ende Bilen er fortsatt god ? kj?re med et chassis vi opplever som godt avstemt, og den har passe presis og direkte styring. Vi bet oss dessuten merke i at lydniv?et er blitt hakket lavere enn f?r p? bar vei 每 Mazda hevder st?yniv?et er redusert med fra 10 til 25 prosent avhengig av underlag. Likevel h?res motoren noe mer enn b?de i VW Passat og Ford Mondeo i lave hastigheter og ved gassp?drag, uten at det kan kalles br?k. Totalt sett opplevde vi bilen som en av dem i klassen som best kombinerer et godt komfortniv? med dynamiske kj?reegenskaper, og disse er n? ytterligere forbedret gjennom firehjulsdriften. Borger for salgs?kning Mazda registrerte under 800 eksemplarer av sin 6-modell i 2014, men n? h?per de ? kunne ?ke dette tallet til 1.300 每 og regner med at hele 1.000 av disse skal v?re med firehjulsdrift. Den anses ikke ? v?re en konkurrent til folkesuven CX-5, men et komplement til dette for dem som foretrekker en tradisjonell familiebils lave sitteposisjon og veiegenskaper. Mazda 6 AWD er tilgjengelig i de f?lgende tre variantene 每 alle som sagt med 2,2-liters diesel og med stasjonsvognkarosseri: 150 hester, manuell girkasse, utstyrsniv? Vision: 375.500 kroner 150 hester, automat, utstyrsniv? Vision: 395.500 kroner 175 hester, automat, optimum: 448.500 kroner Til den prisen f?r man faktisk veldig mye bil for pengene. Se bare p? den imponerende listen over standardutstyr: Sikker Sikkerhetsniv?et er selvsagt ivaretatt, blant annet med adaptiv cruisekontroll og s?kalt ?Lane Keep Assist?. Sistnevnte kombinerer vinglevarsler med aktiv motstyring hvis man skulle v?re i ferd med ? skjene ut av filen sin uten ? bruke blinklys. Alt i alt konstaterer vi at en allerede bra bil er blitt enda bedre. Vi tror Mazda kommer til ? score klart h?yere her i landet med denne bilen som n? fremst?r som b?de mer komplett p? mange omr?der - og fremfor alt et meget godt kj?p i sin klasse. Sola skinner over Minneapolis igjen Uten Mark Olson er en av veggene i Jayhawks-huset borte, men de har likevel klart seg bra uten ham f?r. Han var med p? de fire f?rste platene, ikke p? de tre neste, f?r han var tilbake p? "Mockingbird" i 2011.Denne gang m? Gary Louris igjen ta vokalen alene, og det er her Olson savnes. Harmoniene de to skaper sammen, er noe spesielt. Men Marc Perlman, Tim O'Reagan og Karen Grotberg er med, pluss Peter Buck og Tucker Martine som produsenter. Minneapolis-bandet ?pner med vakre "Quiet corners & empty spaces", lyden av en evig sommer. S? har de bokstavelig talt "Lost the summer" p? neste kutt, f?r den er tilbake p? "Lovers of the sun". Det er noen kutt her jeg hadde klart meg uten, men til gjengjeld er det sv?rt mye som smaker av klassisk Jayhawks. Beste spor: "Quiet corners & empty spaces", "Lovers of the sun", "Leaving the monsters behind", "The dust of long dead stars". Unni Wilhelmsen - Ska'kke gi opp Terningkast 3. For f?rste gang (eller har vi blitt bortskjemte?) makter ikke Unni ? gi nok dybde eller farve til sitt bidrag. Hun skal ha kudos for ? fjerne seg helt fra reggae-utgangspunktet, men blir likevel litt for endimensjonal i denne straite pop-fremf?ringen. Hun synger som vanlig flott da, det skal ingen ta fra henne. Dead Space 3 De venter p? meg rundt neste hj?rne, jeg bare vet det. Overlevelsesinstinktet pumper hardt gjennom blod?rene, mens en svetteperle renner ned over panna. Maskingev?ret i hendene mine b?yer seg nesten, s? hardt er fingrene festet rundt det ene v?penet jeg har igjen. I samme ?yeblikk oppdager jeg at spillkontrolleren i hendene mine er i ferd med ? g? i stykker. Skuldrene senkes og jeg synker tilbake i sofaen. Dead Space 3 er et sjangermessig toppunkt i science fiction-skrekk-serien. Hovedpersonen Isaac Clarke m? kjempe sin viktigste kamp for ? sl? tilbake Necromorph-skapningene; d?de mennesker som fortsatt vandrer omkring p? overflaten og om bord de forlatte romskipene i bane rundt isplaneten Tau Voltanis. En mystisk utenomjordisk kraft har r?sket de livl?se kroppene fra den evige s?vnen. Spillet er en effektiv gr?sser, men Dead Space 3 skjemmes av en rekke d?rlige designvalg, og er symbolet p? hvordan pengejaget forandrer spillutviklingen til det verre. Str?mlinjeformet og upersonlig Sporene etter Ellie f?rer Isaac fra en hemmelig m?nebase til den beryktede planeten Tau Voltanis, hvor ruinene etter en koloni har st?tt tomme i over to hundre ?r. Hvorfor er Ellie p? den ?de planeten? Hva skjuler det tykke islaget? Og hva skjedde der for to hundre ?r siden? Dead Space 3 finner ikke opp kruttet p? nytt. Etter ? ha blitt testet, testet igjen og enda en gang, etter EA sine grundige kvalitetskriterier, er det en polert og stiv fortelling som m?ter oss. Dette spillet er ikke resultatet av en personlig visjon, men en striglet visjon utformet i m?terom. Dette er ikke n?dvendigvis negativt, men stiller spillet i samme kategori som de masseproduserte Fast & Furious-filmene 每 blandet med en god dose Saw. Har du et svakt hjerte kan du nemlig holde deg LANGT unna Dead Space 3 每 med mindre du er p? jakt etter aktiv d?dshjelp. Groteske, voldsomme og heftige overraskelser lurer rundt hver sving p? de mange trange romskipene som kretser rundt Tau Voltanis. Akkurat i det du f?ler du kan senke skuldrene spretter en ny utfordring inn p? skjermen. Effektiv underholdning og skumle opplevelser kommer p? l?pende b?nd i Dead Space 3. Fortellingen er tilpasset 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱sspilling over nett for to personer, og denne delen gir spillet noe ekstra for de som ?nsker ? ha med en venn inn i kampens hete. Muligheten for ? spille p? samme skjerm er likevel ikke tilstede, hverken med delt skjermbilde eller p? samme skjerm 每 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱sspilling fungerer kun over nettjenester som Xbox Live eller Playstation Network. Lag egne v?pen 每 eller betal for det En viktig nyvinning fra de tidligere spillene i serien er muligheten til ? tilpasse og bygge egne v?pen. Du kan for eksempel sette sammen to forskjellige v?pen og f? et helt nytt verkt?y i kampen mot Necromorph-skapningene. I det spillet starter har du begrensede valg, men etter hvert som du spiller samler du ogs? inn materialer til ? skape nye v?pen som passer til forskjellige motstandere. Du kan ogs? velge ? betale en mindre sum ekte penger (en s?kalt mikrotransaksjon) inne i spillet for ? f? umiddelbar tilgang til alt du vanligvis vil bruke mange timer p? ? samle inn. EA fastholder bestemt at dette kun er et alternativ til dem som ikke ?nsker ? bruke tid p? ? samle inn r?materialer. Den hele og fulle spillopplevelsen vil fortsatt v?re uber?rt av dette mikrotransaksjonssystemet. Og jeg tror p? EA p? dette punktet 每 at jeg f?r en fullverdig spillopplevelse uten ? m?tte betale mer enn det selve spillet kostet i butikken 每 men det er ikke poenget. Ved ? introdusere et slikt element, skaper ogs? EA et insentiv for ? designe spillene slik at denne typen l?sninger er mulig. Ville Dead Space 3 hatt en slik utstrakt mulighet til ? tilpasse v?pnene du bruker uten denne betalingsl?sningen? Gj?r dette spillet bedre? Svaret er nei. Markant endring i spillindustrien Et stort problem med free-to-play-modellen er at kreative spillskapere blir mindre viktige, mens fokusgrupper og dresskledde spillsjefer tar beslutninger p? bakgrunn av hva spillere vil betalte noen kroner ekstra for. Denne utviklingen stor ? sterk kontrast til den kraftige veksten i folkefinansierte spill og uavhengige spillstudioer som har sl?tt gjennom de siste to ?rene. Akkurat dette spillet er EAs fors?kskanin. Gir det nok avkastning vil alle nye spill ogs? ha denne muligheten bygd inn fra bunnen av. Den tyske utvikleren Crytek har allerede uttalt at de kommer til ? g? helt over til denne modellen om f? ?r. Dead Space 3 er et striglet spill som f?lger sjangeroppskriften til punkt ? prikke, men uten ? f?les generisk. En effektiv gr?sser, som evner ? underholde voksne spillere med b?de gys og adrenalin, og store doser virtuelt blod Plateanmeldelse: Nightwish - ?Endless Forms Most Beautiful? ALBUM: SYMFONISK METAL ?Endless Forms Most Beautiful? Finske Nightwish har alltid v?rt pomp?se, men hjernen Tuomas Holopainen har aldri tidligere fremst?tt s? storsl?tt symfonisk, brautende bastant, altomfattende overveldende og lyrisk grublende som p? dette storverket med fullt strykeorkester og flere kor. Her sl?r virkemidlene hverandre i hjel med norr?n kraft, og til tider blir sanseangrepene for voldsomme og ufokuserte. Merkelig nok finnes det likevel en letthet (!) over flere l?ter her, som inneholder en catchy meloditeft av naiv, keltiskklingende Grand Prix-karakter (?Weak Fantasy?, ??lan?), uten at det skal v?re negativt ment denne gangen, for i disse l?tene fungerer balansen mellom det h?ydramatiske og det lette aldeles utmerket. En ny, s?rpreget vokalist har de ogs? f?tt i nederlandske Floor Jansen som f?les n?rmere metal-sjangeren enn forgjengerne Tarja Turunen og Anette Olzon. Den Norske Opera synes ? v?re den mest n?rliggende scenen ? velge neste gang Nightwish bes?ker oss. BESTE L?T: ??lan?. Sensuelt fra Brasil ?? g? bak rumpa p? en flokk kr?tter dagen lang, hva slags liv er det?? Det lett foraktfulle sp?rsm?let ble stilt p? en studiereise jeg en gang var p?, i et afrikansk land der man ?nsket ? gj?re nomadestammer fastboende. Om regiss?r Gabriel Mascaro har stilt samme sp?rsm?l, er det med en langt ?pnere nysgjerrighet overfor det nomadiske livet til Iremar, den tjukkmagede og elskelige Z谷, sj?f?ren Galega og datteren hennes, Cac芍 每 en nesevis og samtidig s?rbar jentunge preget av prepubertet og fars frav?r. Tilknyttet et omreisende rodeo-show der to ryttere skal f? en okse til ? g? i bakken ved ? dra den i halen, lever ogs? de p? sett og vis bak rumpa p? en flokk kr?tter. I Mascaros tiln?rmelsesvis 1:1-gjengivelse kan tilv?relsen deres umiddelbart virke kummerlig. Likevel, og til tross for at Mascaro har bakgrunn som dokumentarist, er dette blitt noe mye mer enn en antropologisk tiln?rming til en for de fleste ukjent tilv?relse. Med lange, ofte distanserte takninger og f?lsom tiln?rming bretter regiss?ren til side flik etter flik inn til deres verden, et liv levd n?rmest side om side med oksene. Et liv fullt av dunster, m?kk, svette og diesel. Og den sjeldne luksusen i en flaske eau de cologne. Men livet deres er mer enn vi ser p? overflaten. Cac芍 ?nsker seg hest. Galega har sitt s?regne, nattlige danseshow. Z谷 fantaserer kanskje mest om ? f? tilgang til et kvinnekj?nn som ikke bare st?r til skue i et glanset pornoblad. Iremars jobb er ? stelle for oksene og klargj?re halene f?r dyrene slippes inn i ringen. Om kvelden syr han Galegas kostymer. Dr?mmen er ? bli klesdesigner. Mer enn ? f?lge tradisjonelle handlingslinjer og utstuderte plott er det som om filmen bare flyter av g?rde, detaljrik, fragmentarisk, ofte humoristisk. Samtidig manifesteres det n?re forholdet 每 eller slektskapet 每 mellom mennesker og dyr, kommersielt og emosjonelt, som kropp og kj?tt, som instinkter og drift. Hingsten reagerer umiddelbart, men mekanisk p? duften av brunstig hoppe. Menneskets reaksjon p? godlukt er, lik parfymen, litt mer sofistikert. Gjennom Diego Garc赤as kameralinse st?r dyrekropper og menneskekropper frem i all sin skulpturelle skj?nnhet, av og til nesten surrealistisk, av og til malerisk. Som i en scene der de mannlige rodeoarbeiderne dusjer og vasker seg. Eller i en lang, sensuell elskovsscene, gjengitt i sanntid og filmet i 谷n lang takning. Den m?, for ? si det litt plumpt, v?re den vakreste sexscenen som er vist p? kino p? ?r og dag. S? kan man selvsagt sp?rre seg hva slags liv disse menneskene faktisk lever. For vi aner at dr?mmene deres kan komme til ? forbli uoppfylte. At de ikke kommer andre steder enn til de t?rre, ?dslige utkantene Galegas lastebil f?rer dem. Men med Gabriel Mascaro film har de i hvert fall f?tt en unik og uts?kt cinematisk hyllest. Flyktninger d?r, Samuele slurper Havet Brenner Regi og manus: Gianfranco Rosi. Lengde: 1 time 49 min. 每 Stakkars folk. En eldre kvinne st?r p? kj?kkenet og lager mat. P? radioen sier de at mange flyktninger har druknet utenfor kysten av Lampedusa da den overfylte b?ten deres kantret. Replikken faller mens kvinnen p? Lampedusa fortsetter ? hakke tomater. Lampedusa. En liten italiensk ?y i Middelhavet, vest for Malta og s?rvest for Sicilia. 6000 innbyggere, og havet er viktigste inntektskilde for sj?folkene og fiskerne blant dem. Havet og den store verden der ute bak horisonten lokker ogs? 12 ?r gamle Samuele, som forel?pig dessverre ikke er s? sj?sterk. I stedet er han mest opptatt av ? utforske naturen og skyte med sprettert sammen med kompiser. Minst 15.000 d?de For afrikanere med en dr?m om arbeid og et bedre liv i Europa, er Middelhavet derimot en hindring som m? forseres f?r dr?mmen kan bli virkelighet. Men turen over koster penger, t?rer - og menneskeliv. I l?pet av de siste 20 ?rene har 400.000 flyktninger fra Afrika hatt kurs for Lampedusa. ?yas kystvakt har reddet utallige av dem i land fra fra overfylte sm?b?ter i s?rgelig stand. Og 15.000 har hittil mistet livet. S? mange flyktninger p? en liten ?y. Men if?lge Gianfranco Rosis Gullbj?rnen-vinnende dokumentarfilm merker ikke lokalbefolkningen noe mer til flyktningsituasjonen enn vi som sitter i andre land og h?rer nyhetene. Er det mulig? Vi f?lger Samuele og hans fiskerfamilie gjennom hverdagen. Lange tagninger av en seng som blir redd opp. Samuele og kompisen som spikker p? kaktuser og lager sprettert. Det enkle, gode, trivielle livet er det som f?r st?rst plass. Klasseskille om bord S? sveiper vi til kystvakten p? ?ya. N?dmeldinger fra desperate flyktninger i havsn?d. Redningsaksjonene. Ilandgangen. Klasseforskjellen om bord i b?ten. Skadene, likene. Kvinnene som gr?ter. Mennene som sparker fotball og synger sin flukthistorie. Navnl?se alle sammen. De to gruppene kunne like godt bodd p? hver sin side av kloden, her er ingen overlapping. Unntaket er legen Pietro, som b?de er opptatt av ? finne kj?nnet med ultralyd p? tvillingene en flyktningkvinne venter, som deltar i redningsaksjonene og redder flyktningers liv, og som hjelper Samuele med hans ene dovne ?yne og angstanfall. Pietro er den barmhjertige samaritanen p? Lampedusa. Hva er det egentlig Rosi pr?ver ? si med ? vinkle dokumentaren, som han brukte ett ?r p? filme, p? denne m?ten? At 400.000 flyktninger ikke p?virker dagliglivet p? den lille ?ya? At lokalbefolkningen er blitt immune mot flyktningenes lidelse etter alle disse ?rene? At verden er urettferdig? At flyktningene lider og er desperate? At havet gir og havet tar? Laget med kj?rlighet Han kunne lett ha formidlet det samme i spillefilmformat. Han sier og viser lite nytt, og i tillegg er dokumentar-troverdigheten svekket av den fragmentariske formen han har valgt. At filmen er laget med poesi og kj?rlighet til b?de menneske og natur er lett ? se i utvalget som er gjort. Men selv ikke unge Samuel, som relativt sett f?r altfor mye plass, f?les det som om man bare f?r halve historien om. Mange av de lange tagningene fra hverdagslivet blir bare for trivielle. Og da siger kjedsomheten p?. Toned?v sangglede De som er for unge til ? huske Olga Marie Mikalsen, kan lete henne opp p? YouTube. Hun kalte seg en ?lyrisk alt?, og selv om sangstemmen neppe kan kalles vakker, var det ingen ting ? si p? innlevelsen. Hun ble et kultfenomen p? 1980-tallet, og hadde dr?yt 60 ?r tidligere sin like i amerikanske Florence Foster Jenkins, en amerikansk sosietetskvinne som ?Marguerite? er l?selig inspirert av. I denne franske versjonen heter hun Marguerite Dumont, en styrtrik baronesse som i likhet med Florence elsker ? iscenesette seg selv i tabl?er fra ber?mte operaer, og insisterer p? ? synge offentlig, selv om stemmen langtfra b?rer. Noen er ?penbart s? toned?ve at de ikke h?rer selv hvor falskt de selv synger. Problemet i dette tilfellet er at verken ektemannen eller andre forteller Margeruite hvor falskt det l?ter. Marguerite gir lidenskapelig uttrykk for at hun elsker, lever og ?nder for musikk, og jeg velger ? tro henne, selv om filmen insisterer p? at de eksentriske iscenesettelsene og sangen bunner i kj?rlighetslengsel og seksuell frustrasjon. Ektemannen Georges＊ handlinger og holdning til henne indikerer at dette utvilsomt er et s?rt og vanskelig omr?de i Marguerites liv. Men ? gj?re det til en drivkraft for hennes lidenskapelige forhold til musikk, er en ganske reduserende p?stand som gj?r at en ellers sm?tt forn?yelig film mister slagkraften den kunne hatt som et fandenivoldsk og annerledes portrett av en kvinne som entusiastisk insisterer p? ? leve ut dr?mmene sine, trass motgang og manglende talent. Og som kanskje ser ?sangen? som et frigj?ringsprosjekt, gitt de stramme rammene i borgerskapet hun lever i. Redningen er Catherine Frot i hovedrollen. Den franske veteranen synes ? overs?se Marguerite med all den kj?rligheten filmen nok f?ler for sin f?rstedame, men ikke helt greier ? formidle. Frot spiller frem en Marguerite full av ynde og naiv sjarm, med en indre besettelse som nok er p?, eller over grensen til en slags galskap, men som likevel er betakende. Tross alt; hvem har ikke i en vill dagdr?m fantasert oss et talent vi mangler, men gjerne ogs? skulle manglet sperrer for ? kaste oss ut i? Det er bare ? se p? ?Idol?, eller ?Norske talenter?. Og som hennes lojale tjener Madelbos (Denis Mpunga) sier: ?Det handler om ? gj?re det man gj?r med stor skj?nnhet?. For operaelskere er filmen en ganske tosidig opplevelse. Men innimellom f?r man noen praktfulle arier, formidlet via knitrende grammofonplater. Senere i h?st kommer den amerikanske versjon av historien om Florence Foster Jenkins, i Stephen Frears regi og med Meryl Streep i hovedrollen. S? blir det interessant ? se hvilket rom de lar damen utfolde seg i. Stor begeistring for "Messias" i Domkirken Tradisjonen med ? fremf?re H?ndels Messias rundt juletider har ingenting med oratoriets opprinnelse ? gj?re. Tekstene er skrevet av Charles Jennens, en Shakespeare-forsker utdannet i Oxford. Han la vekt p? troen p? Jesu guddommelighet, som en reaksjon mot at en rasjonalistisk ateisme hadde bredd seg. Hva H?ndel mente om religion, er ikke klart; at han skulle ha gr?tt mens han holdt p? med partituret, er en legende. H?ndel skrev dette gedigne verket mellom 22. august og 14. september 1741, alts? i et imponerende h?yt tempo. Men han komponerte alltid som i en slags rus. Situasjonen da H?ndel skrev oratoriet Messias, var at den italienske operaform ikke lenger var s? popul?r. Det var med denne H?ndel hadde hatt en slik suksess, og det er operaene som i dag er gjenstand for stor oppmerksomhet og til dels glimrende oppf?relser. Men Messias er og forblir et mesterverk. Det ble uroppf?rt i Dublin og ble en triumf. Anmelderne unngikk ikke det nye estetiske begrepet om det overveldende, nemlig det sublime. Fremf?relsen i Domkirken s?ndag kveld var imponerende p? mange vis. F?rst la vi merke til det rytmisk markante i orkesterforspillet, ledet av f?rstefiolinisten Ingerine Dahl. Hun hadde mot slutten av oratoriet en alldeles nydelig solo-innledning, ledsaget av orgelet (et portativ), til arien §If God be for us§. Hele fremf?relsen var preget av letthet og en stil vi er blitt vant til med historiske fremf?relser; det vil si, uten det plastiske og de store buene vi kan h?re hos en Karl Richter (som ogs? har sin berettigelse). Men domkantor Oddgeir Kjetilstad vet hva han gj?r. I f?rste del h?rte vi profetiske tekster fra Det gamle testamente, samt julefortellingen i Lukas-evangeliet. I §Comfort ye my people§ m?tte vi Erlend Tvinnerein uanstrengte og lette tenor. Han sto godt til de tre andre i sangsolist-kvartetten, med et pluss til den vakre sopranen Beate Mordal, som ogs? hadde evnen til retorisk ? fremstille ariene med innlevelse. Men mezzo-sopranen Ann-Beth Solvangs varme stemme ber?rte oss ogs?, og likeledes formidlet Kosma Ranuers volumin?se baryton det bryst-mandige hos H?ndel. I andre del h?rte vi mer smertefulle tekster, men ogs? jublende ord fra Bibelen. Det er ingen forteller her (som hos Bach), ingen handling. Det dreier seg om Messias＊ komme, angsten til en syndig verden overfor Guds komme, og offeret som skal forl?se en fallen menneskehet. Veldige kor, som aldri ble for massive, herlig melodiske soloarier ble her ledsaget av et ekspressivt spillende orkester. I korene la vi merke til et par sopraner som str?lte over de andre stemmene. Messias er blitt til en slags ?ndelig nasjonalhymne for engelskmennene. Kongen, George II, skal ha reist seg ved Halleluja-koret, og siden er dette blitt en skikk i England. Men noen har p?st?tt at kongen for det meste sov under fremf?relsen han var tilstede ved, men s? plutselig ble vekket ved Halleluja-ropene, og skvatt opp. Magisk-realistisk realitetsorientering FILM: Dersom man lister opp ingrediensene i J. A Bayonas ?A Monster Calls?, er det lett ? trekke forhastede konklusjoner om hva slags film man har med ? gj?re. Dette er nemlig en fortelling lagt til en engelsk sm?by preget av overskyede himler, uforklarlig luksuri?se teglsteinshus og allestedsn?rv?rende skoleuniformer, hvor skilsmissebarnet og mobbeofferet Conor opps?kes av et gigantisk tremonster som forteller ham mystiske eventyr og profetier. Og som ikke d谷t var nok m? han hanskes med en kreftsyk mor som blir svakere for hver dag som g?r. SubversivDet er med andre ord lett ? forestille seg en klassisk fortelling om en gutt som reddes ut av et gr?tt og deprimerende liv, og slynges inn i en magisk verden hvor hverdagens pinsler settes inn i en ny kontekst som skaper en f?lelse av balanse og rettferdighet 每 en slags blanding av ?Gutten og jernkjempen? og ?Harry Potter?. Og det er akkurat det regiss?r J. A. Bayona og manusforfatter Patrick Ness 每 som ogs? har skrevet romanen filmen er basert p? 每 vil at man skal tro. Det mest originale grepet i ?A Monster Calls? 每 og den eneste grunnen til at noen kommer til ? snakke om denne filmen etter den har gjort sine runder p? kino og streamingtjenester 每 er nettopp at den avfeier disse klisjeene som forf?rende l?gner mennesker klamrer seg til n?r det blir vanskelig ? konfrontere virkeligheten. Det er en god innfallsvinkel til b?de moderne fantasy og ?young adult?-sjangeren, men ?A Monster Calls? g?r ikke langt nok til ? bryte ut av den kitschpregede estetikken den bruker til ? lokke publikum inn i fortellingen. KonvensjonellP? et tematisk plan er ?A Monster Calls? en film i tradisjonen etter ?Br?drene L?vehjerte?, men p? grunn av den plastiske produksjonsdesignen og Bayonas konvensjonelle regi oppn?r den aldri den samme niv? av emosjonell oppriktighet. Og innenfor disse rammene f?r heller ikke Felicity Jones, Sigourney Weaver, Liam Neeson og den unge hovedrolleinnehaveren Lewis MacDougall anledning til ? utvikle rollefigurene sine hinsides arketyper. Konsekvensen er at ?A Monster Calls? til syvende og sist ender opp langt n?rmere den typen Hollywod-film den i utgangspunktet tar avstand fra, for det er langt fra alle fintene og avledningsman?vrene som leder i subversiv retning. Alts? tar ?A Monster Calls? sin plass i kinolandskapet som et klassisk eksempel p? en fantasyfilm som f?r mye ut av et moderat budsjett, men som snarere enn ? stole p? sine originale ideer pr?ver ? f? i pose og sekk, uten helt ? lykkes med noen av delene. Hele debatten Terningkast 5 til programlederne Ingerid Stenvold og Ingunn Solheim. Myndig, seri?s og skikkelig programledelse. Men NRK fortjener stryk for platte pauseinnslag og pinlig "demokrati-rap" i ?pningssekvensen. Politiske debatter skal handle om politikk, men NRK gj?r det til underholdning. Et salig kaos FILM: Hvite f?r har det med ? v?re m?rkere under ulla. Og Don Fabian (Kresimir Mikic), den magre og m?rke tittelfiguren i ?Prestens barn?, er i ferd med ? oppdage at uskyld er et umulig ideal. Han er den unge, idealistiske og ambisi?se sjeles?rgeren p? en ?y utenfor den kroatiske kysten, og ser med knurrende ut?lmodighet p? hvordan den godslige gamlepresten drikker og turer med de gr?nende sognebarna, mens ungdommen r?mmer inn til byen. S? f?r han en av disse ikke-fullt-s?-lyse ideene: Han allierer seg med kioskeieren og stikker hull i alle kondompakker som selges. Den forutsette konsekvensen, flere graviditeter, materialiserer seg i l?pet av kort tid. De uforutsette konsekvensene er mange og ulykksalige. Schizofren ?Prestens barn? er en satirisk komedie, mer schizofren enn sammensatt. Den st?r i spagat mellom Chat Noir-aktig sexfarse og ramsalt samfunnskritikk. Bananskall og d?d kan leve fint sammen i 谷n og samme historie, men n?r det s? til de grader g?r fra det ene til det andre som her, er resultatet en film som krever seg selv ut av ledd. M?lskivene synes vel verd ? sikte p?: Fabian oppdager, s? klart, at ingen i det kirkelige systemet han er en del av deler hans egen renhet eller idealer; de bel?nnes ikke og det forventes ikke at han etterlever dem. N?r en avsl?rende foliepakke oppdages p? prestens kontor, g?r hans overordnede umiddelbart ut fra at det er han selv som trenger beskyttelse; bare tanken p? at presten f?rer en reell og skjult kampanje mot kondombruk, virker for kollegaene fullstendig absurd. Kynisk Den usmakelige miksen av d?mmende seksualmoral og tallrike overgrep som har v?rt en del av den katolske kirkens nyere historie, gj?r at en gjerne ser dobbeltmoral avsl?rt som dobbel. Det gj?res den her, p? en fin, kynisk m?te. Samtidig er det ogs? noe ved den arge kirkekritikken, satt i en tydelig regional kontekst, som gj?r at ?Prestens barn? neppe f?les s? gispende relevant for et norsk kinopublikum, men forblir postkortsatire fra et havparadis det er bedre ? bes?ke enn ? bebo. H?yspent og elektrisk ?Super? kombinerer nedstrippet nostalgi med megalomane dansegulvbangere. Den energiske elektropopen p? ?Electric? fra 2013 sikret Neil Tennant og Chris Lowe nyvunnet suksess. Den ?ren deler de med produsent Stuart Price, som de n? fortsetter 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱et med. Lurt.Den britiske duoen byr kanskje ikke p? s? mye nytt, og et par kutt oppleves mer som remikser. Kvaliteten er likevel h?y nok og h?ydepunktene mange nok til at resultatet er mer enn godkjent. EDM? G? hjem og vugg. Rundt p?sketider delte de ?pningsl?ten ?Happiness?, som f?r deg opp av godstolen umiddelbart. Oppf?lgeren ?The pop kids? b?r fenge alle med sans for 80〞 og 90-tallsnostalgi i dansbar form. ?Twenty-something? blir en odd favoritt. R?rende enkel i sin form utgj?r den sammen med ?The dictator decides? en behagelig kontrast til de mer kj?ttfulle klubbl?tene. Sistnevnte l?t byr ogs? p? et politisk skr?blikk. Omtrent halvveis blir det heftig. ?Inner sanctum? hensetter lytteren til et dunkelt dansegulv med laserlys og kroppslig eufori. Her kan det anes at de har hentet inspirasjon fra sine ettermiddagsbes?k p? den legendariske nattklubben Berghain i Berlin. ?Undertow? gir b?nn gass og vil begeistre b?de kredible dj-s og ukritiske nattklubbgjengerne, og avslutningsvis brenner de av discokruttet med ?Burn?. Tidligere denne uken annonserte den svenske dj-en Avicii at han legger opp som liveartist. Det hele ble for slitsomt. I juli inntar Pet Shop Boys scenen i Londons Royal Opera House, med fire utsolgte konserter med spektakul?r scenedesign og kostymer. De gamle er sannelig eldst. Beste spor: "The pop kids", "Twenty-something", "Inner sanctum". Rykker opp Selv om Divisjonen nok er mest kjent for den fengende energibomben ?Dansar? sammen med Silja Sol, er musikken p? debutalbumet milevis unna. ?Himmelen over oss bl?r? er m?rk, men fortsatt lystig synthinspirert pop med britisk preg, i samme landskap som Manchester-legendene i New Order. Det kler dem. Mye av materialet er sluppet i sm?utgivelser tidligere, men det er godt ? se det samlet. Platen er helhetlig godt sammensatt, og greier ? skape s?rpreg p? enkeltl?tene. Et bergensband med ?stlandsvokal er ogs? provoserende herlig. Det er knapt svaheter p? Divisjonens platedebut. ?Som Et Ekko? er litt forglemmelig, men heller ikke den er et svakt bidrag. Majestetiske og maniske ?Seks Fot? g?r bort fra den m?rke synth-popen og inn i rocken, uten at det skader helhetsinntrykket. Dette er nok ogs? platens desidert sterkeste l?t. P? ?Hele Veien Ut? og ?Tilfeldig Romanse? er Divisjonen merkverdig like det britiske bandet White Lies, som floppet p? slutten av 2000-tallet, til tross for mye blest. H?rer du ?Tilfeldig Romanse? og ?Farewell to the Fairground? h?rer du likhetene. Det er nok ikke bevisst, men Divisjonen gj?r opp for det britiske bandets synder p? l?tene. Dette er langt bedre. De kompromisser ike med sitt lydbilde, og lar seg ikke forf?re av simpel stadion-rock. Musikerne i Divisjonen, som har bakgrunn fra band som spellemannvinnere The Megaphonic Thrift og Casiokids er for flinke til det. Det er knapt en lyd p? albumet som ikke fortjener ? v?re der. Den klagende vokalen til Henrik Hellevik er heller aldri p?tatt eller kunstig. ?Himmelen over oss bl?r? er en forn?yelig opplevelse, med et lydbilde jeg har savnet. Soulangivelsen J?ss, som tida flyr. Det er allerede to og et halvt ?r siden en fly forbanna Solange Knowles gikk til fysisk angrep p? svogeren Jay-Z i en heis i New York, etter en visstnok meget anstrengt veldedighetsgalla. Siden da har det v?rt f? kreative livstegn fra Solange, som vel fortsatt m? finne seg i ? b?re et lilles?sterstempel popkulturelt s?vel som biologisk. Dette betyr p? ingen m?te at hun er den minst interessante artisten i slekta. Solange har i ?revis man?vrert musikken sin mellom r&b-sjangeren og mer eksperimentelle till?p, og den gjennomarbeidede, ambisi?se og omfangsrike skiva som har blitt A Place At The Table forlenger denne balansegangen. Det h?res at den har tatt tre ?r ? ferdigstille. Listen over bidragsytere er lang som en moderne norsk seinsommer. Noen stikker seg mer ut enn andre: David Longstreth fra Dirty Projectors setter sitt l?tskriver- og produsentavtrykk p? en god h?ndfull av sangene, mens urbanikonet Raphael Saadiq er tilbake i storform etter et noe daft og retropreget ti?r. Blant gjestevokalistene er det Tweet og hennes florlette vokalarrangementer som r?sker hardest i hjerterota - selv om hun fysisk kun bidrar p? tre av l?tene, hviler estetikken hennes over langt flere. Tross drahjelp fra de nevnte og en hel dr?ss andre - fra Lil Wayne, Sampha og Kelly Rowland til David Sitek, The-Dream og Timbaland, for ? nevne noen - er det mest sl?ende ved A Seat At The Table hvor myndig hovedpersonen selv meisler ut en helhet som n?rmest egenhendig oppdaterer den psykedeliske r&b-sjangeren. Selv har Solange omtalt platens tematikk som "identitet, myndiggj?ring, selvstendighet, sorg og helbredelse" (puh!). Noe enklere kan den kanskje beskrives som hennes personlige bidrag til Black Lives Matter-bevegelsen, gjennom et skarpt blikk p? hva det inneb?rer ? v?re svart i et USA der rasismen p? mange vis synes innvevd i selve samfunnsstrukturen (les tekstene i diktform her). H?ydepunktet er den nesten uutholdelig nydelige "Cranes In The Sky", som vil bli liggende h?yt p? min egen liste over ?rets essensielle l?ter. "Mad", "Don't Touch My Hair" og "F.U.B.U." utdyper p? ulike og effektive m?ter det overhengende temaet, men mer personlige spor som "Borderline (An Ode To Self Care)" og arpeggiodrevne "Don't Wish Me Well" oppleves vel s? n?dvendige i sammenhengen. Finfin er ogs? den soulboblende, Andr谷 3000-gjestede "Junie", en hyllest til Ohio Players-helten Walter "Junie" Morrison, som vel (med et mulig unntak av "Cranes In The Sky") er den eneste sangen her det er mulig ? h?re for seg p? radio. ? etterlyse en hitsingel er sjeldent noen fruktbar id谷 fra anmelderhold; s?rlig ikke n?r en plate s? ?penbart er lagd for ? nytes sammenhengende. Men med 21 sanger - sju av dem mellomspill - ville det neppe skadet med en hakket strammere redigering. Vel. Vi f?r ta h?sten til hjelp. ?All For Love? Var det s? lurt ? gj?re denne balladedrageren mo spik alene da? Publikum synes ? mene det, og lyser opp videoskjermen bak ham med mobiltelefonlys. Kanskje han ikke stoler p? at elefant-i-glassvaremagasinet bandet vil evne ? gi den tilstrekkelig intimitet. Han kan v?re inne p? noe. Latterlig ukorrekt Den er sv?r, den er tung, den er fullstappet av krefter. For mye av alt er sjelden resepten p? effektive kj?reegenskaper, men den er proppfull av en slags pervers kj?reglede. Den er s? rask, brutal og br?kete at man bare m? digge den. Nytt navn, mer power I forbindelse med endret modellnavnfilosofi hos Mercedes ble SUVen GLE presentert. I bunn og grunn er det snakk om ML fra 2012 men med utseendemessige endringer som gj?r at den passer inn i dagens familiebilde. Les v?r test av GLE. AMG-versjonen er en videreutvikling av ML. Du finner fortsatt en 5,5 liters V8 med to turboer under panseret, men effekten har ?kt fra 525 til 558 hester. V?r testbil med tilleggsbetegnelsen S har ytterligere 27 hester, hele 585. Effekten gj?r at den holder erkekonkurrentene Porsche Cayenne Turbo og BMW X6 M bak seg n?r det gjelder r? kraft. Sv?rt viktig i kj?pesterke kretser og grunnen til at vi rett og slett elsker denne herlige motsetningen av en bil. For det er jo egentlig en helt h?pl?s oppgave ? pr?ve ? lage sportsbil av en h?y og tung bil. For ? slippe katten ut av sekken med en gang; det har de ikke klart. Men n?r det er sagt; den er potent og g?r som et uv?r. Ingen offroader St?vlene er byttet ut mot gedigne lavprofilshjul. Dekkene m?ler 295 mm og har 35-profil. De er n?dvendige for i det hele tatt h?ndtere effekt, fartsressurser og kj?reegenskaper. P? intelligentDrive-hjulet i midtkonsollen finner du heller ikke offroad-mode. Den lave fronten og lakkerte flatene er ikke lenger beregnet for skogsterreng men hytter med asfalt til d?ra. Brutal AMG kan direkte oversettes med brutal kj?reglede. Det gjelder hele modellprogrammet. AMGs resept har alltid v?rt MYE EFFEKT og Mercdedes leverer p? dette punktet p? alle modeller. Oisann. Jeg har visst kj?rt en time uten ? skru p? radioen. Med v?re fartsgrenser er det f?rst og fremst Kardashian-looken og den vanvittig herlige V8-brummingen som er kj?psargumentet. Aktivt understell Kj?reopplevelsen er spesiell. Den er sv?r og du sitter en meter over personbilene. P? vanlig norsk sporete riksveinett er den en h?ndfull til tross for at den er utstyrt med luftfj?ringen Airmatic og Active Curve System. Systemene gir deg pus og l?ve i samme bil, bare ved ? vri Intelligent Drive et par hakk. Hjulet p? midtkonsollen vris fort over fra Comfort, via Sport til Sport+. Comfort blir rett og slett for mykt og diffust. Det er i Sport+ man f?r kjenne fra AMG-gutta i Affalterbach har drevet med. Da skjerpes understell, motor- og girkasserespons. Eksosanlegget renser stemmen. Det er allerede bulder i comfort. I Sport+ blir det brak ogs?. Et hvert trykk p? gasspedalen besvares med et h?ylydt knurr, og hvert oppslipp med et smell. Det rykker i bilen og karosseriet vrir seg. F?lelsen av ? bade i effekt i en tung bil er overveldene og deilig. Forbikj?ringer skjer s? brutalt kjapt at man nesten blir sittende ? m?pe. Upresis Men kort utveksling fra en styring som ikke formidler mye til rattet, i kombinasjon med 295 mm brede hjul krever oppmerksomhet for ? holde den p? ?nsket sted i veibanen, selv med stramt oppsett. Naturlovene vil ha den all over the place, men du parerer med et nesten for fintunet instrument. Vi snakker ikke om vanlig hastighet her, men den hastigheten du kommer opp i med tre sekunder med ?pne spjeld fra de 70 som Toyotaen foran deg hadde. Utrolig nok trives den sv?re kolossen langt bedre p? svingete sm?veier. Da krymper st?rrelsen en anelse. Du har en fantastisk oversikt og de svingete veiene gj?r at styringen sjelden befinner seg i det diffuse midtpartiet. Svinger spises p? en m?te man ikke trodde var mulig, selv om 2,3 tonn og store tunge hjul ikke lar seg trylle helt bort. Trykker du skikkelig p? i sving, vil bilen ut. Som regel med fronten, men under utfordring p? v?t asfalt kjenner man at det like gjerne kan v?re hekken som vil komme. Uten antispinnssystemet ville den v?rt skummel, men hjelpesystemene gj?r en fantastisk jobb med ? analysere hvilken retning du ?nsker den skal kj?re og t?yler den overmotoriserte doningen p? en forbilledlig m?te. Spesielt p? v?tt f?re merker man hvordan systemet b?de jobber med ? strupe effekt og bremse inn innerhjulet for ? motvirke naturlig understyring. Selv p? t?rr asfalt har systemet mye ? jobbe med hvis du utfordrer den med heftig kurvetaking. Full gass der veien retter seg ut minner deg p? at dette er et monster for den er sjokkerende kjapp. Glem manuell giring Vanligvis er jeg glad i ? ta styringa p? girkassen selv. Spesielt i sm?br?drene A45 og C63. Den mekaniske f?lelsen og de brutalt direkte girskiftene gj?r det nesten umulig ? la v?re. AMG SPEEDSHIFT PLUS 7G-TRONIC gir noe mer komfort og er ikke riktig like direkte. Men den gj?r akkurat det du vil den skal gj?re n?r du g?r bananas. Den parerer med overraskende kvikke nedgiringer og det er kun unntaksvis du er uenig med den. N?r det skjer, er det som regel ved et plutselig innfall av akselerasjon der den et sekund tidligere har girt opp et gir mens du trenger to gir lavere. Selv da er den kvikk ned p? rett gir igjen. I tillegg har girkassa f?tt en trillefunkjon i comfort-innstillingen, slik at du kan spare noe 98-oktan n?r du kj?rer pent. Det trengs, for forbruket er h?yt. Gammel bil Selv om navnet ble nytt i fjor, har Mercedes havnet i utakt med ? servere nye toppmodeller. B?de GLE, den st?rre GLS og etter hvert eldgamle SL har bare f?tt en facelift i p?vente av nye modeller. Det merkes f?rst og fremst p? dashbordet. Turteller og speedometer er noe s? sjeldent som analogt i denne prisklassen og knappene p? dashbordet stammer fra ML som ble lansert i 2012. Ikke at det egentlig er noe galt i det. Selv om det nyeste designet mangler innvendig, vil du fortsatt nyte godt av Command-systemet, som jeg personlig ikke er fan av. Du omhylles i skinn og kontrasts?m. De deilige polstrede sportsstolene har massevis av justeringsmuligheter, varme, ventilasjon og massasje. Et tykt sportslig ratt i skinn og alcantara med flat bunn, varme og elektrisk justering er spesielt for AMG. Det meste er selvf?lgelig ekstrautstyr. Startpris p? GLE 63 S er 2 009 000 kroner. Testet modell hadde utstyr for ytterligere 330 000 kroner. Klarer du med 20 hester mindre, sparer du dr?yt 100 000 kroner. Det eneste man g?r glipp av er S-en p? bakluka og et tidel p? akselerasjonen. Konkurrenter Sv?rt f? slike biler finner veien til Norge, naturlig nok.. Den n?rmeste konkurrenten er BMW X5 M. Pris, effekt og utstyr f?lger hverandre omtrent p? krona. Mercedes har valgt mer kubikk og 10 hester ekstra, mens BMW som regel sl?r Mercedes p? ren kj?redynamikk, uten at vi kan g? god for det i dette tilfelle, siden vi ikke har kj?rt de i duell. Begge m? derimot se seg kraftig sl?tt p? akselerasjon og pris av den kommende elektriske SUVen Tesla X P100D. Den har ogs? en toppfart p? 250 km/t, men klarer 0-100 km/t p? svimlende lave 2,9 sekunder. Det f?r de to dinosaurene til ? virke som sinker fra stillest?ende. I h?y fart derimot, vil batteribilen blekne, men det er jo ingen problemstilling i Norge. Startprisen blir 1.190.500 bkroner. Krysser du av for absolutt alt blir prisen aldri h?yere enn dr?yt 1,5 millioner kroner. Vi tror derfor vi vil se langt flere P100 D enn AMG og M-modeller. Vi har kj?rt fornyet Toyota Avensis For litt over tre ?r siden kj?rte vi en fornyet Toyota Avensis som da teoretisk var i midten av sin livssyklus. Men slik gikk det ikke. Denne generasjonen har f?tt sin livslinje forlenget og n? er den fornyet igjen. En god nyhet f?rst: Prisene. Den nye modellen fremst?r som konkurransedyktig i klassen og er bedre utstyrt uten ? ha blitt dyrere. Prisene starter p? 289.000 kroner for 1,6 Life sedan, mens den rimeligste stasjonsvognen - Touring Sports - prises til 304.000 kroner. Den forventede bestselgeren Touring Sports 1,8 Active Style med automat er priset til 358.500 kroner. Disse prisene inkluderer ikke frakt og leveringsomkostninger. Ikke 4x4, ikke hybrid Toyota ansl?r at ?tte av ti norske kunder vil velge stasjonsvognen. De ansl?r videre at to tredjedeler vil velge bensinmotor. Import?ren satser p? ? selge 2.200 biler i et fullt ?r - det er langt under det de presterte da Avensis var p? topp, men forklares med at den tradisjonelle mellomklassen generelt taper markedsandeler, og at Toyota har valgt verken ? introdusere en hybridversjon av Avensis, firehjulsdrift eller diesel i kombinsjon med automat. Det begrenser n?dvendigvis appellen overfor en ganske stor del av den potensielle kundegruppen. Klart forbedret Vi m? presisere innledningsvis at bilen er blitt betraktelig bedre enn den var, p? de fleste omr?der. Samtidig har konkurrenter som Mazda 6, Ford Mondeo og ikke minst VW Passat, blitt erstattet med helt nye modeller. Samtidig er vi blitt strengere med v?re terningkast p? Dinside. Dette betyr alts? at et godt terningkast fire denne gangen langt fra er noen d?rlig karakter, og m? ikke sammenlignes med femmeren den fikk ved forrige oppgradering. If?lge Toyota er fornyelsen som finner sted n? den mest omfattende oppgradering av en eksisterende modell de noensinne har gjennomf?rt. Tar en Passat Hvor vellykket en slik fornyelse istedet for introduksjonen av en helt ny modell kan v?re, hadde vi tidligere erfart da vi kj?rte den s?kalte Passat 7 som Volkswagen introduserte sent i 2010 (i virkeligheten var det en kraftig oppdatert generasjon 6). Vi var derfor spente da vi n? tok turen til de sveitsiske alper for en test av Toyotas nykommer i den samme bilklassen. Avensis er designet, konstruert og bygd i Europa og mer enn 1,7 millioner eksemplarer er kj?pt siden modellen ble lansert i slutten av 1997. I Norge har Avensis lenge v?rt en popul?r familiebil som var blitt levert i 64.102 eksemplarer ved utgangen av 2014. Men salget har skrumpet inn i det siste - og det er ikke til ? komme forbi at den romslige Auris Touring Sports, som ogs? leveres som hybrid, kan dekke behovene til mange potensielle Avensis-kunder. Intern konkurranse (eller s?kalt kannibalisme), er et velkjent fenomen. Ser spenstigere ut Utseendemessig er oppdateringen sv?rt synlig. Avensis har f?tt en klart mer dynamisk eksteri?rdesign, og har f?tt LED-teknologi i lyktene - fra utstyrsniv? Active s?gar bi-LED hovedlys. Bilens totale lengde er ?kt med fire centimeter - kun grunnet designendring utvendig. Fronten har n? designuttrykket kalt ?Under Priority? og ?Keen Look?, som gradvis er blitt innf?rt p? hele modellrekken. Toyota-logoen er blitt mer fremtredende plassert i den mindre, ?vre grillen som har f?tt en mer aggressiv styling. Den har en dekorlist i krom som strekker seg ut til sidene og er forbundet med de nye lyktegruppene. Den nedre grillen omrammer midten av st?tfangeren som er lakkert i sort. Grillen er laget betydelig st?rre samtidig som t?kelysene er flyttet helt ut mot sidene og p? denne m?ten bidrar den til at bilen ser bredere ut enn tidligere. Sett fra siden er ikke forskjellen s? stor og man kjenner igjen silhuetten fra foreg?ende modell. Men noen grep er tatt: Ny garnityr strekker bilens profil horisontalt og gir den et visuelt lavere tyngdepunkt. N? leveres bilen dessuten med aluminiumfelger med ny design. Bilens bakpart er ogs? noe nydesignet, ogs? for ? fremheve bredden. Baklyktene har ogs? f?tt LED-teknologi. Bedre interi?r Interi?ret var nesten en ?penbaring i forhold til det som m?tte oss sist vi ?pnet f?rerd?ren til en Toyota Avensis. Det ser rett og slett mye mer moderne og tidsriktig ut og s?rlig i v?r ?Active Style bronze?-versjon utgj?r designfornyelsen et klart l?ft i forhold til forgjengeren. Rattet er nytt og b?de ser ut og f?les bedre. Her kunne vi imidlertid ha ?nsket litt st?rre vandring i lengdejusteringen. Kvaliteten p? materialene er ogs? - s?vidt vi kunne bed?mme - forbedret, selv om hardplasten fortsetter ? dominere nedenfor den ?vre delen av dashbordet. Klasseledende er de fortsatt ikke p? den fronten, men de henger greit med. Forsetene er nye og bedre ? sitte i, men vi savnet litt st?rre justeringsmuligheter. For dem som liker ? sitte h?yt er det greit, men for v?r del skulle vi gjerne hatt muligheten til ? senke sitteposisjonen ytterligere. Plassforholdene er like bra som tidligere - det vil si p? et godt niv? i klassen med godt med plass til passasjerer og bagasje. Gjerrigere motorer Vi fikk anledning til ? kj?re b?de diesel og bensin, b?de manuell girkasse og automat (CVT) og b?de stasjonsvogn og sedan. Dieselmotorene - en 1,6-liter og en 2-liter, er moderne og leveres til Toyota av BMW. Vi kj?rte kun 1.6-versjonen. Den debuterte hos Toyota i flerbruksbilen Verso, som vi tidligere har testet. Den strekker til i Toyota Avensis og gir til og med en del kj?rkommen punch opp bakker, ut av svinger og ved forbikj?ringer, selv om den fremst?r som noe kortpustet i europeisk motorvei-trafikk. Positivt er det nesten oppsiktsvekkende frav?ret av st?y og vibrasjoner, her har Toyota v?rt meget dyktige i tilpasningsarbeidet. Motoren byr i Avensis p? 112 hestekrefter og 270 newtonmeter. Stilleg?ende Det lave st?yniv?et er for ?vrig noe av det vi bet oss raskt merke i under pr?vekj?ringen - og da kj?rte vi dieselmotorisert stasjonsvogn. Ogs? vibrasjoner er det merkbart mindre av med ny dieselmotor. I en bensinmotorisert sedan med trinnl?s automat (CVT), var stillheten p?tagelig. F?rer og passasjer foran hvisket til hverandre og det ble kvittert fra baksetet med : - Jeg h?rer hva dere sier! Bensinmotoren vi pr?vde er 1,8 Valvematic - en klassisk motor som vil tilfredsstille de fleste i m?lgruppen for denne bilen. Det betyr i v?re ?yne at den leverer tilfredsstillende ytelser og er ganske ?konomisk i drift. Vi kj?rte den i kombinasjon med automaten Toyota er s? sjener?se ? tilby uten tillegg i pris - noe som henger sammen med at det dreier seg om en trinnl?s transmisjon (CVT). 147 hestekrefter og et dreiemoment p? 180 newtonmeter drar ikke skinnet av p?lsa, men det er ikke intensjonen heller. Det er nok for de fleste, i hvertfall under norske kj?reforhold. Bedre CVT Den trinnl?se girkassen er klart forbedret i forhold til tidligere versjoner vi har testet. Den maser mindre under vanlig bruk og imiterer relativt bra en tradisjonell automat unntatt hvis man trykker gasspedalen i b?nn - da fyker turtallet opp til maksimum og blir der helt til man slipper opp til en viss grad. Da er man glad for at st?ydempingen er s? effektiv som den er. Men det er uansett ikke et bruksm?nster denne bilen er beregnet for og vil for de fleste bare oppleves hvis man har behov for en rask forbikj?ring. Da er det greit ? vite at man kan fremskynde prosessen ved ? trykke p? "sport"-knappen og at man kan gire manuelt - via syv programmerte trinn - enten med girspaken eller med hendler p? rattet. Men uansett hvor h?yt opp man har giret for ? redusere turtallet - trykker man gassen inn, girer CVT-en automatisk ned maksimalt. Kj?rer bedre Vi opplevde Avensis som bedre ? kj?re med b?de mer komfort og mer presise kj?reegenskaper. Dette forklarer Toyota med at avfj?ringen b?de foran og bak er forbedret - nettopp for ? gi mer kj?rekomfort og bedre egenskaper p? veien. Foran har st?tdemperne f?tt nye oppheng og sterkere st?tte oppe. Fj?ringen er fastere og kompenserer bedre for belastninger fra siden. Avdempningen er finjustert og for Avensis-modellene med dieselmotorer er avfj?ringen enda bedre tilpasset den aktuelle vekten, kan Toyota-ingeni?rene fortelle. Ogs? fj?ringen bak er fastere p? den nye modellen, dempingen mindre, og dessuten bedre tilpasset bilens egenvekt p? dieselmodellene. Tross mindre demping, er det ny ventildesign i st?tdemperne som gir den merkbare bedringen i kj?rekomfort. Styref?lelsen og responsen er forbedret og her forklares det at det kommer av en ny mellomaksel, endret diameter p? stabilisatorstag og av at karosseriet er gjort noe stivere ved bruk av sv?rt sterk uretan til innfesting av frontruten. Bra utstyrt Allerede fra innstegsniv?et Life, er utstyrsniv?et bra. DAB + og Safety Sense sikkerhetspakke, aluminiumsfelger (16-toms) og forbedret 8-tommers multimediaskjerm (Toyota Touch 2) samt ryggekamera. Fra neste niv? - Active - er LED-hovedlys, 17-toms felger og navigasjon p? plass. Vi ser det som sv?rt positivt at viktig sikkerhetsutstyr er standard. Toyota Safety Sense (TSS) er nemlig standardutstyr i hele modellutvalget. Trafikk- og veidata samles inn via en kompakt enhet ved hjelp av b?de laserradar og kamera montert i frontruten. Informasjonen bearbeides av elektronikken i TTS og systemet gir i sin mest komplette utgave bilf?rerne st?tte underveis i form av kollisjonsvern med forh?ndsvarsling og, om n?dvendig, n?dbremsing. Med i systemet er ogs? filskiftvarsling, automatisk fjernlyskontroll og skiltlesing. N?rmere toppen For ? konkludere: Nye Avensis, selv om den ikke er helt ny, gir en mye bedre bilopplevelse enn forgjengeren, og det til samme pris. Det er noe m?lgruppen for denne bilen fortjener og vi tror mange tidligere Avensis-kunder vil bli storforn?yde med bilen. St?ydemping, generell kj?rekomfort og det betryggende mange kunder forbinder med Toyota-merket vil hjelpe den til ? gj?re en anstendig karriere tross frav?r av firehjulsdrift, hybridutgave og kombinasjon diesel/automat, tror vi. Pluss i margen for ? tilby automat uten tillegg i pris. Men de virkelige glansdagene er omme. Heldigvis har Toyota en solid utfyllende modellrekke med Auris Touring Sports, Prius + Seven og RAV4, her finnes noe for de fleste kundegrupper. Vi anser alts? Avensis fortsatt som totalpakke hakket under klasselederne, men mye n?rmere n?. Den fortjener derfor en sterk firer p? terningen. Informasjonssjef hos Toyota, Espen Olsen, indikerer et salgsm?l p? 2.200 biler i 2015 der versjonen som vil st? for den st?rste andelen vil v?re den bensindrevne 1,8 Active Style med trinnl?s automat (CVT). 65 prosent vil if?lge Toyota velge bensin, 35 prosent diesel og det vil bli en overveldende overvekt av stasjonsvogner: 88 prosent vil velge TouringSports, if?lge Toyotas anslag, bare 12 prosent sedan. Reiseomkostningene til denne reportasjen er dekket av import?ren. Les mer her Spurter gjennom en magisk verden FILM: Hvor mye magi kan du ta inn p? to timer og ett kvarter? ?Fabeldyr og hvor de er ? finne? setter seg fore ? finne svaret p? akkurat d谷t, og stappe visuelt sm?godt ned i halsen p? publikum som har g?tt rundt med s?tsug siden ?Harry Potter?-sagaen ble avsluttet. Samme snubletr?d ?rets film er basert p? Potter-mamma J.K. Rowlings bok med samme navn; en bok som gir seg ut for ? v?re en av Harrys skoleb?ker, skrevet av en viss Newt Scamander. Det er Rowling selv som har utarbeidet manus, og sannelig snubler hun ikke over den samle tr?den hun ofte gikk i som forfatter av sine overd?dige romaner. ?Fabeldyr og hvor de er ? finne? er b?de storslagen, stemningsfull og stappet til bristepunktet. Men filmen er f?rst og fremst en verden du har lyst til ? v?re i. Historien blir distinkt fra Harry Potters historie ved ? foreg? i tyvetallets New York; jazzklubber og snertne art deco-linjer skaper en ny og atmosf?risk ramme rundt trolldommene. Den unge trollmannen Newt (Eddie Redmayne) g?r i land p? Ellis Island med en magisk koffert, som noe til enhver tid ser ut til ? pr?ve ? klore seg ut av. P? kort tid kolliderer han inn i den handlekraftige heksen Tina (Katherine Waterston), en pietistisk kult som maner til kamp mot alle trollkrefter, og det sm?fascistiske amerikanske magidepartementet, der en skulende Percival Graves (Colin Farrell) signaliserer fra f?rste stund at han er den som ikke har godt i sikte. Paradisiske dyr I tillegg kommer introduksjonene til fabeldyrene som er Newts kj?ledegger, i paradisiske scener som ogs? er en oppfordring til ? verne om det ?kologiske mangfoldet. Det er iblant m?rkt, iblant lyst, iblant skummelt, iblant morsomt, iblant poetisk. Enkeltscener er frydefulle. Men n?r 谷n film skal romme s? hemsk mye, er resultatet at mange av skikkelsene som opptrer, karismatiske, uutgrunnelige og perfekt stylet som de er, ikke f?r rom til ? lande. Lovende fortellingstr?der ebber ut uten ? ha f?tt noen egentlig begynnelse og slutt. Det burde v?rt rom for ? puste og lytte og se seg rundt mellom fortryllelsene. Filmanmeldelse: ?Batman v Superman? ?BATMAN V SUPERMAN: Dawn of Justice? USA. Regi: Zack Snyder. 12 ?r. MED: Ben Affleck, Henry Cavill, Amy Adams, Jeffrey Dean Morgan, Jason Momoa, Gal Gadot, Jesse Eisenberg, Michael Shannon, Holly Hunter, Jeremy Irons, Laurence Fishburne. Det er bed?vende action, et lydbilde nesten utenfor rammene, milj? som rottebefengt kloakk over svartbrente ruiner. Og s? litt kj?rlighet og morsf?lelser og farslengting og s?nt som h?rer med disse muskelbulende herrene i deres trange suits. Men det vet vi jo. Man skulle jo tro at to s? markante macho-myter var det ikke plass til i samme by, ikke engang i Gotham City. Og det er det jo for s? vidt ikke heller: Denne ?v?-en i tittelen avsl?rer jo sammenst?t av episke dimensjoner 每 selv om det ikke er s? direkte som en normal ?vs.? ville avsl?rt. Vi snakker jo om en slags titanenes ?this town ain't big enough for the both of us.? Saken fortsetter under bildet. Av en viss respekt for kommentarfeltenes kryptonitt, skal vi her v?re varsomme med ? spoile for mye. Men la det v?re sagt: De to superheltene konfronterer hverandre, ja 每 p? bakgrunn, faktisk, av en prinsipielt interessant sp?rsm?lstilling: Er gode krefter alltid gode, dersom de ikke er under noen slags kontroll? N? vel: De to og en halv timene med hardpakket, spektakul?r og ?red?vende action er ingen enkel og rett-frem-historie. P? noe vis. Det dukker blant annet opp en tredje superhelt, Wonder Woman. Og Lex Luthor er det dervf?lgelig ogs?, en meget nerv?s, meget intelligent og meget rik s?nn av sin far, Lex sr. Universet er, som sagt, bekm?rkt, sterkt inspirert av Frank Millers supervisjoner. ?Hjemmebanen? virker dog mest ? v?re Supermans; dette er en slags fortsettelse av ?Man of Steel? fra 2013. Ettersom handlingen ekspanderer f?r vi ogs? en apokalyptisk ekstrarunde p? forholdet mellom ?vanlige? mennesker 每 ekstremt utviklet i Batman, og den himmelsendte (muligens gudgitte) Superman. En slags ?ndeverden blir det i alle fall umulig ? klare seg uten. For dette er et helvetes spetakkel! Har jeg n? skrevet til en sekser p? terningen? Det ser muligvis s?nn ut. Men m? da bare anf?re at den altoppslukende handlingen sluker det meste. G?r man manuset n?rmere etter i s?mmene, er det ikke fritt for at det finnes for kjappe hopp, ?omvendelser? i raskeste laget, partier ikke helt supert komponert for ? f? alt til ? henge helst?pt sammen. Men jeg er noks? sikker p? at for fansen betyr dette null og niks: I action-perspektiv er ?Batman v Superman? noe av det aller beste som er laget i sjangeren. Ha en dundrende god p?ske alle sammen! ?Etter stormen?: Fantastiske skuespillerprestasjoner ?Man kan ikke leve av kj?rlighet alene?, sier den eldre moren (Kirin Kiki) mens hun h?rer p? en s?rgelig sang p? radio. Ved siden av henne sitter s?nnen Ryota (Hiroshi Abe) og innser at han har hverken penger eller kj?rlighet. Ryota lider av et slags Peter Pan-syndrom. Han l?per fra ethvert ansvar og lever fortsatt p? minnene om sin f?rste og eneste utgitte roman. N? livn?rer han seg som privatdetektiv og m? dukke ned i menneskers sm?lige utroskap og lete etter forsvunne katter. Han spiller bort alle pengene sine, kona er blitt ekskone, og s?nnen ser han knapt. I Etter stormen kolliderer dr?mmene med virkeligheten. For det var jo ikke slik livet skulle bli. Han skulle i alle fall ikke bli akkurat som sin gambler og d?genikt av en far. Som i fjor?rets S?stre g?r regiss?r Hirokazu Kore-eda inn i vanskelige familierelasjoner med sitt sedvanlige f?lsomme blikk for de hverdagslige situasjonene. Stille desperasjon Kore-eda har det ikke travelt n?r han forteller historien om Ryota. Han f?r frem hovedpersonens karakterbrister gjennom sm? hendelser. En dag ransaker Ryota morens leiligheter etter penger, og han er skruppell?s nok til ? drive med utpressing. Alt skjer uten stort drama, men det presser seg frem en f?lelse av mislykkethet og stille desperasjon. Det japanske samfunnet har v?rt sv?rt bundet til tradisjonelle familieverdier. Det er mannen i familien som skal s?rge for mat p? bordet, men Ryota greier ikke engang ? betale barnebidrag. Etter stormen er et intimt portrett av store samfunnsmessige endringer skildret gjennom en familie i oppl?sning. Kore-eda gir et bilde av desillusjonisme i det moderne Japan hvor klassiske familiestrukturer har g?tt i oppl?sning. Det er et samfunn hvor kvinner greier seg selv og mannen er blitt overfl?dig. Imponerende skuespill Kore-edas fortellerteknikk er rolig, kanskje litt vel rolig i partier. Det er i skildringene av menneskelige relasjoner at dybden og nyansene ligger. Til ? formidle historien har han fantastiske skuespillere p? laget. Moren, som spilles av Kirin Kiki, er helt fabelaktig der hun svever mellom dr?mmer og tvil for sine barns fremtid. Hiroshi Abe er imponerende der han tegner bildet av en mann som ikke lenger vet hva han er. Ansiktet hans er helt ?pent, og du ser rett inn i fortvilelsen. Som tilskuer veksler du mellom sympati og lysten til ? riste ham ut av apatien. Etter stormen er en stille fortelling om store f?lelser. Som s?nnen sp?r i en scene: ?Er du blitt den du ?nsket ? bli?? Hvis svaret er nei, hva gj?r du da? Filmen er dypt gripende, fantastisk spilt og aldri sentimental. Francis and the Lights h?res ut som Phil Collins og danser som Prince Francis Farewell Starlite slapp sin f?rste EP som Francis and the Lights i 2007, og gjorde seg etterhvert bemerket som den f?dte musikkvideostjerne. Den Jake Schreier-regisserte videoen til ?The Top? fra Francis＊ andre EP er den f?rste i rekken av fantastiske 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱 mellom de to. Bare en dr?m? Francis var p? st?dig vei mot stjernestatus da han tilsynelatende ?ghostet? og ble helt borte fra festen i slutten av 2013. Hadde det bare v?rt en dr?m? Da han dukket opp som gjest og produsent p? Chance The Rappers miksteip Coloring Book i slutten av mai i ?r var det som ? treffe igjen en gammel bestevenn. Alt tydet p? at han var tilbake for ? bli p? festen, hvertfall en stund. Estetisk minimalist Francis er en estetisk minimalist som ikke tror p? ? gj?re noe overfl?dig. Han har sjelden gjort intervjuer og dermed er det ikke s? mye konkret vi vet om ham. Vi vet ikke en gang sikkert hvem The Lights er, visstnok er det alle som er involvert og alle som h?rer p? musikken. I juli viste det seg at ?Summer Friends? fra Coloring Book samplet singelen som virkelig skulle markere Francis＊ tilbakekomst. ?Friends? med Bon Iver (og en br?kdel av et sekunds vokalbidrag fra Kanye West) er en av ?rets vakreste sommerl?ter. Stjernelag av popprodusenter Tematikken som g?r igjen p? hans offisielle albumdebut Farewell, Starlite! speiler at han har v?rt borte en stund og har savnet venner. ?pningssporet ?See Her Out (That＊s Just Life)? er skrevet med hans faste 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱spartner Aaron Lammer. Synthsoloen mot slutten av l?ten minner om Francis＊ eklektiske dansing. Sammenlignet med tidligere EP-er er produksjonen p? et mye h?yere niv? p? denne utgivelsen. Flere av l?tene er co-produsert av hele Norges Cashmere Cat, og et stjernelag av andre popprodusenter som Benny Blanco, Ariel Rechtshaid og Rostam Batmanglij. Aktiv og eksplosiv I ?Comeback? er det tydelig at han ikke har v?rt med p? alt han har pleid ? v?re med p? tidligere. L?ten er skrevet i vennenes perspektiv som forteller om en fest der flere sp?r etter ham og lurer p? om han kommer. Noen selskap g?r man glipp av, andre m? man forlate tidlig. ?Can＊t Stay Party? er en aktiv og eksplosiv l?t om ? egentlig ikke kunne v?re med p? enda en fest, men bli med ut en siste gang allikevel. Vil ikke v?re middelm?dig ?I Want You To Shake? er albumets mest sexy l?t. Francis er perfeksjonist og vil ikke v?re middelm?dig, og blir kanskje litt h?y p? seg selv midt i alle ambisjonene. I ?May I Have This Dance? har han kommet ned p? jorda igjen og ber om tilgivelse. ?My City＊s Gone? er inkarnasjonen av tristessen n?r du f?ler at du ikke lenger kjenner igjen byen du har vokst opp i, f?r du innser at det kanskje er du selv som har forandret deg til det ugjenkjennelige. Vanskelig ? ta farvel Det n?rmer seg slutten p? ?It＊s Alright To Cry?, og det er faktisk lov ? felle en t?re her. ? ta farvel er sjelden en enkel ?velse, uansett hvor mye du har lyst til ? dra. ?I always want to leave/But I never want to say goodbye.? Den trettito minutter korte emosjonelle berg- og dalbanen rundes av med den vakre pianoballaden ?Thank You?. Francis h?res ut som en moderne Phil Collins, som faktisk kan danse som Prince. Farewell, Starlite! er hans vakreste og mest solide utgivelse, og jeg h?per det ikke blir altfor lenge til neste fest. Anmeldelse: ?Ted 2? FILM: Det er ikke en forutsetning ? ha egne kj?nnsorganer for ? v?re besatt av dem. Den snakkende teddybj?rnen Ted, han som ble vakt til live av sin eiers fromme ?nskedr?m i ?Ted?, er n? tilbake. Fremdeles har han en munn som burde vaskes, om ikke med gr?nns?pe, s? med Milo. En bamses sjel Ogs? ?Ted 2? er en hyllest til en ?rkesl?s, ten?ringsaktig guttethet. Den har jordsmonnet og gj?dselen den trenger i kjemien mellom bestevennene John, spilt av Mark Wahlberg, og Ted, som har stemmen til regiss?r og manusforfatter, Seth MacFarlane. De to deler en forkj?rlighet for marihuana, innforst?tt referanselek, alt som er klissete og sexfiksert samt en forkj?rlighet for ? plage livet av joggere og pr?vende standupkomikere n?r de kjeder seg. At Ted er et produkt av filt og fuskepels plager ingen, heller ikke den trailersexy Tami-Lynn, som han gifter seg med. Men n?r paret vil adoptere, blir myndighetene vekket opp fra dvalen, og Ted m? g? rettens vei for ? bevise at han er noe annet enn en eiendel. Dermed veksler penisvitsene med malmfulle taler om sjel og selvbevissthet, for sikkerhets skyld framf?rt av den lokale eksperten p? den slags, Morgan Freeman. De mange sm? speiderekspedisjonene inn i grenselandet av det man kan kalle etnisk basert humor og inneholder den kanskje f?rste henvisningen til Charlie Hebdo-massakren i en helaftens komedie. Begge deler er symptomatisk for MacFarlanes generelle glede over ? trekke strikken s? langt som overhodet mulig, uavhengig av om den fyker i retning av noe spesielt godt poeng. For mange av vulgaritetene f?les trette og utmattende, s?rlig n?r de blir hengende i luften som vage punchlines som tror de er vittigere enn de er. Popkulturelle universer Samtidig er og blir det morsomt ? se ren r?lp lagt i munnen p? en figur som forbindes s? sterkt med ubesmittet barndom som kosedyret. Og best er ?Ted 2? n?r handlingen sklir surrealistisk over i andre sjangre og popkulturelle universer, som n?r oppdagelsen av en frodig marihuanafarm spilles ut som en av de mest kjente scenene fra ?Jurassic Park?, med alvorlige miner og blanke ?yne. Det var denne typen teft som gjorde MacFarlanes mest vellykkede verk til n?, animasjonsserien ?Family Guy?, til en forn?yelig aff?re som skapte et lekent fellesskap med seerne sine. MacFarlane kan ha et skarpt blikk. Men det forblir for det meste festet p? hans eget underliv. Der er det ikke nok, eh, stoff. Stereo for stue og kj?kken Mange ?nsker seg bare en radio som kan dure og g? p? kj?kkenet mens man lager mat. Andre vil ha noe som f?r opp stemningen med favorittmusikken. Dermed er det ogs? i dag et marked for det vi i riktig gamle dager kalte et stereokabinett - alts? en alt i ett-l?sning der b?de programkildene, h?yttalerne og forsterkeren sitter i en og samme boks. Og morsomt nok er disse boksene gjerne i tre, akkurat som de var p? 60- og 70-tallet. I dag som den gangen ligger det begrensninger i en slik l?sning. Du f?r jo ikke samme lyden som med et anlegg der du kan stille opp h?yttalerne etter det som er best for lyd og akustikk. Imponerer med god lyd Likevel har vi blitt imponerte av enkelte av disse radioene. For eksempel Amadeus Lacuna Large og Pure D6, begge konkurrenter til radioen vi tester her. Amadeus Lacuna Large er den beste av de to lydmessig. Men s? koster den ogs? 3.299 hos Expert, som er eneste kjede som selger den. Snarere er det vel Pure D6 Tinys stereoradio konkurrerer med. Mens Pures versjon er prissatt til 2.295, koster Tiny-modellen 2.590. For de ekstra 295 kronene f?r du nettradio og Spotify Connect, mens Pure bare har FM/DAB+ og Bluetooth. P? den annen side er nok Pure noe mer brukervennlig. Blant annet har den knapper som gj?r det lettere ? velge favorittstasjonene rett fra radioen, uten ? bruke fjernkontrollen. Enklest med fjernkontroll P? Tiny Stereo kan du risikere ? m?tte lete huset rundt etter den lille plastsaken som gir deg mulighet til ? velge stasjon 1 til 5. Finner du den ikke, m? du velge ?Preset? og deretter kanal fra toppen av selve radioen. Tiny-radioen kan i motsetning til Amadeus-radioen ikke styres via app. Det finnes heller ingen portal p? nettet der du kan sette opp dine favoritt-nettstasjoner. Heller ikke kan du spille av musikk du har liggende p? harddisk, slik Amadeus-radioene kan. Likevel fungerer menyene bra, og det er ikke vanskelig verken ? s?ke opp eller lagre stasjonene du ?nsker blant de titusenvis av tilbudene der ute. Dessuten har Tiny-radioen i likhet med Amadeus-radioene RadioVIS, som gir deg bilder og opplysninger p? radioens mini-skjerm. N?r vi tenker p? antall brukere er det nok fornuftig ? prioritere Spotify - selv om du selvsagt kan spille slike str?mmetjenester ogs? via Bluetooth. Integrerte fordeler Ogs? podcaster som er nettradio-tilpasset kan spilles av - en stadig mer popul?r syssel blant radiolyttere. Her har du alts? alle muligheter. Du kan bruke nettbrett, mobil eller PC/Mac via Bluetooth - og dermed bruke alle tenkelige musikk- og nyhetskilder med radioen. Men det gjelder jo alle andre radioer med Bluetooth. Fordelen med ? ha de mest brukte kildene integrert - slik som Spotify og nettradio - er jo at du slipper ? ?pare? radioen med mobilen, nettbrettet eller PC-en hver gang. Og s? har du batteribruken, som kan bli ganske voksen for eksempel med en mobil som str?mmer musikk i timevis. Uansett er det veldig praktisk ? bare trykke et par ganger knappen, og s? for eksempel komme rett til BBC World Service p? nett eller P13 p? DAB+. Ekstra-bass i bunnen Lyden p? Tiny-radioen kan som sagt ikke konkurrere med Amadeus-toppmodellen, men den er markant bedre nn lyden fra Pures-radioen av samme type. Under Tiny-radioen sitter det en ekstra bassh?yttaler, noe som sammen med bassporten bakp? s?rger for fyldig lyd i de dypere regionene. Diskanten l?ter fint, selv om det som forventet ikke er den helt store luftigheten i toppen. Dessverre er h?yttalerne en god del svakere i mellomtonen. Siden stemmer ligger her, er dette omr?det kritisk. Altfor mange radioer vi har h?rt ?mumler? p? denne m?ten, muligens for ? f? mer sprut i dansemusikken. Prisen du betaler er alts? at du kanskje ikke f?r med deg alt som blir sagt. Beste kj?pet av de tre Men man kan jo ikke f? alt for litt over 2000 kroner, og i s? m?te er denne Tiny-radioen et betydelig bedre kj?p enn konkurrenten fra Pure. Tiny Audio Stereo Har du behov for bedre alt i ett-lyd i en slik radio, er derimot Ameadeus Lacuna Large et bedre (og 709 kroner dyrere) alternativ, men vel ? merke uten Spotify Connect.LES OGS?: Du kan klage om du bare har ?gammel? DABEn av fem dropper DABDAB-lommeradio - duger det? Deathgasm Blodig splatterkomikk fra New Zealand har vi sett f?r. Ingen kan toppe Peter Jacksons Braindead (1992), men regiss?r Jason Lei Howden gj?r uansett et hederlig fors?k med Deathgasm. Filmens fremste fortrinn er at den utnytter black metalmusikkens klisjeer og konvensjoner i splattersjangeren. Noe av det fungerer godt, mens andre fors?k preges av amat?rmessig naivitet, b?de n?r det gjelder manus og skuespill. Deathgasm blir derfor en blanda opplevelse, selv om jeg i utgangspunktet er helt for at en film som dette vises p? kino. Djevelsk apokalypse Metalfrelste Brodie (Milo Cawthorne) flytter til en liten by, der han blir kompis med Zakk (James Blake). Sammen snubler de over notearkene til en sort hymne som kan vekke djevelske krefter. En satanisk sekt kommer til byen for ? f? tak i notene, men karene har allerede spilt tonene i bandet sitt, Deathgasm, og for?rsaker med det en djevelsk apokalypse. Jeg liker figurene og settingen. Filmens metalheads er naturlige utskudd, som kan fremst? litt stakkarslige i en tid der metal er alt annet enn moteriktig. B?de Milo Cawthorne og James Blake (ikke den britiske artisten) spiller med riktig utseende og attityde, men burde hatt mer av den komiske teften og timingen som rollene krever. Humoren mangler ogs? friske innfallsvinkler og preges litt for mye av utdatert gutteromshumor som ikke fungerer godt nok p? film. Bedre effekter enn regi Splattereffektene holder heldigvis grei kvalitet. De virker ? v?re gjennomf?rt kun med praktiske effekter, ingen digitale, som er en velkommen l?sning. Regiss?r Jason Lei Howden har designet effektene selv, og har nok gjort en bedre der enn i registolen. Det er noen syke sekvenser her som gj?r opp for et middels manus og vekslende skuespill. Igjen blekner Deathgasm i sammenligning med f?r nevnte Braindead, som aldri fikk en kinorelease i Norge. S? om man vil se new zealandsk splatterkomikk p? kino, inkludert noen norske black metal-referanser, er Deathgasm et godt alternativ, til tross for noen svakheter. Anmeldelse: Hvem drepte professoren, og enda viktigere: Hvorfor? Den litter?re agenten Peter Katz f?r en dag et manus i posten med et f?lgebrev fra en viss Richard Flynn. I brevet forteller han at han mange ?r tidligere, i 1987, var involvert i det uoppklarte drapet p? en professor i psykologi, Joseph Wieder. Flynn forteller at han n?rmest i et klarsyn hadde f?tt omstendighetene rundt mordet, som vakte stor offentlig oppmerksomhet, tilbake i bevisstheten med en fornyet styrke og fargerikdom. Det innsendte manuset inneholder ?sannheten? om det som skjedde. G?ten forblir ul?st Dermed er den rumenske forfatteren Eugene Ovidiu Chirovicis roman ?Speilenes bok? i gang. Katz blir nysgjerrig og gir manuset prioritet blant den enorme mengden manuskripter som til enhver tid ligger i innboksen p? datamaskinen hans. Han blir oppslukt av historien, der Flynn forteller om en periode i livet der han gjennom en medstudent, Laura Baines, kommer i kontakt med den mystiske og karismatiske professoren og f?r jobben med ? ordne hans private bibliotek. Manuset viser seg ? bli avsluttet n?r historien er p? sitt mest intense, uten ? komme med noen oppklaring. N?r Katz fors?ker ? ta kontakt med Flynn, treffer han en samboer som forteller at Flynn er alvorlig syk. Og Flynn d?r f?r Katz lykkes i ? f? tak i den manglende avslutningen p? manuset. Motstridende versjoner Dermed setter Katz en gravende journalist p? saken, en viss John Keller. Del to i ?Speilenes bok? er hans rapport, som ytterligere b?de opplyser og kompliserer saken. Han ender med ? f? versjonen til en pensjonert politimann, Roy Freeman, som i sin tid etterforsket saken og som er jegperson i bokas tredje og siste del, der mysteriene f?r sin oppklaring. Underveis dukker overraskende vendinger opp. Forskjellige og til dels motstridende versjoner av det som skjedde, blir satt opp mot hverandre. Blant annet rettes fokus mot et manuskript professoren har jobbet med, som dreier seg nettopp om sensasjonell forskning rundt fenomenet menneskelig hukommelse. Vekt p? motivet Et tema i boka er m?ten mennesker dikter sine liv og sin fortid p?, og tilpasser den sine dr?mmer om seg selv. Hva som har skjedd, og ikke minst hvorfor det har skjedd, blir fortalt og fortolket med stadig nye innfallsvinkler. I et etterord forteller Chirovici at han er mer opptatt av hvorfor drapet er utf?rt, enn av hvem som har beg?tt det. Alts? motivet, det kanskje mest springende punktet i de fleste litter?re mordg?ter. At Chirovici ogs? har litter?re ambisjoner, g?r fram av b?de spr?k og komposisjon. Spr?ket i de tre sekvensene er klart og tydelig, fylt med fakta som er framstilt lag p? lag som en blanding av rapport og erindringer med h?y grad av tydelighet. Litter?re kvaliteter Avsnitt for avsnitt kommer vi n?rmere en mulig l?sning. I et intervju forteller Chirovici at hans forbilder er utpreget litter?re krimforfattere som Raymond Chandler og Friedrich D邦rrenmatt. I bokas siste setning siterer han ogs? Marcel Proust. Jeg har alltid ment at en krimroman b?r bed?mmes etter sine litter?re kvaliteter. Det nytter ikke hvor spektakul?re mord og oppsiktvekkende forbrytere som blir skildret hvis spr?ket er flatt som jordsmonnet p? en kirkeg?rd. Det er det ikke hos Chirovici. Han graver seg ned i fortida med en genuin sans for de infl?kte mekanismene som ligger bak menneskenes forestillinger om seg selv. Uten ? r?pe noe som helst av oppklaringen, er det fristende ? sitere en n?kkelsetning fra boka: ?Alle hadde tatt feil, og ingen s? annet enn sin egen besettelse gjennom vinduene de pr?vde ? myse ut av, som til slutt viste seg ? ha v?rt speil hele tiden.? Alt av n?de Konflikten mellom Georgia og utbryterrepublikken Abkhazia er kanskje ukjent her til lands. Noe annet er vel heller ikke ? forvente; det finnes tross alt nok av andre konflikter ? fortape seg i. Like uanfektet er elven Inguri, som skiller de to og glir dovent forbi, til lyden av sporadiske skuddvekslinger p? begge sider. Men om v?ren v?kner Inguri til liv. Ned fra fjellene kommer voldsomme mengder smeltevann og river med seg jord, stein, leire og r?tter. Sedimentene danner avleiringer i elvel?pet, som titter frem n?r vannet trekker seg tilbake. P? disse gr?derike, midlertidige ?yene, som skylles vekk igjen n?r nedb?rsmengdene ?ker p? h?sten, setter lokalbefolkningen opp provisoriske mais-plantasjer for ? fylle matlagrene og komme seg ovenp? innen vinteren kommer. Om det forholder seg slik i virkeligheten, vites ikke. Men det er heller ikke poenget. Den georgiske regiss?ren har valgt seg fabelens form. Sannhetsgehalten i ?Corn Island?handler ikke om jordbruksm?nstre og overlevelsesstrategier i grenselandet mellom Abkhazia og Georgia 〞 men om menneskets grunnleggende livsvilk?r. ?Med svette i ansiktet skal du spise ditt br?d?, heter det i Bibelen, og hovedpersonen i ?Corn Island?, den eldre mannen hvis eneste ?nske er ? fylle opp spiskammeret til det foreldrel?se barnebarnet, har det p? tilsvarende vis. Med m?ye og besv?r dyrker han jorden, kun forstyrret av innp?slitne soldater fra begge sider av krigen som snuser rundt i b?tene sine. Men mais?keren gror, b?lgene skvulper, tr?rne suser og fuglene kvitrer. Og i teinene spreller svartehavsst?ren - med l?fter om alt som skal komme. Naturen er god i ?Corn Island?, garantisten for alt som er godt og skj?nt. Men bare p? l?nt tid. For en dag skal alt forg?; ?yen skal skylles vekk, i fr?dende vannmasser. ?Corn Island?, n?rmest fri for dialog, musikk og annet dilldall, er den vakreste filmen jeg har sett p? lange tider. Og b?r finne stor gjenklang i et land der Isak Sellanr? har en prominent plass i l?replanen. Test av Kia Soul Electric: Streetsmart Men, energien varer ikke evig, og dessverre er den en god del kortere enn man ?tror?. If?lge EUs overveldende snille m?lesyklus er rekkevidden 212 kilometer. If?lge import?ren er en normalt forventet rekkevidde sommerstid 17-18 mil, og betydelig kortere vinterstid. Det er normalt for samtlige elbiler p? markedet (ogs? sv?rt mange fossilbiler bruker mer drivstoff enn normen). Hvor langt du kommer avhenger av kj?restil, temperatur og topografi. Kias elbilvariant av Soul tilh?rer sm?bilklassen og konkurrerer med biler som er de litt st?rre VW e-Golf og Nissan Leaf og de litt mindre Renault Zoe og BMW i3. Hittil i ?r er det registrert 3118 e-Golf med, 1156 Nissan Leaf, og 187 elektriske Soul. Se tekniske data og tabell over konkurrenter og priser nederst i artikkelen. Alle v?re artikler om elbiler er her. Leverer mindre Alle batterier leverer betraktelig mye d?rligere n?r det er kaldt. Ogs? hurtigladingen g?r ogs? saktere. Da beveger litiumionene som om elektrolytten var sirup. Kia Soul har et batteri med h?y kapasitet, 27 kilowattime. Bilen benytter i likhet med japanske biler asia-ladestandarden Chademo. Lading til full fra stikkontakt med 10 amperes sikring tar 10-14 timer, fra montert veggboks hjemme (koster normalt 10.000 kroner) 8-10 timer med 16 amperes kurs og 4-5 timer med 32 ampere. Vi har pr?vekj?rt Mercedes' nye elbil B-Electric: Les v?rt f?rsteinttrykk. Kalkulerer N?r du starter bilen f?r du, som i de fleste elbiler, oppgitt en kalkulert rekkevidde. Det er basert p? kj?rem?nsteret de siste 20 turene. I v?r testperiode opplevde vi aldri ? f? oppgitt mer enn rundt 11 mils kalkulert rekkevidde. Ikke hyl opp! Vi vet at det finnes eksempler p? at den kan g? lenger. Og, hvis du kj?rer mer energi?konomisk enn bilen har g?tt de 20 siste turene, s? vil jo denne rekkevidden kunne ?ke underveis i kj?returen din. V?re dager med helt vanlig, for det meste, bykj?ring var i hvert fall slik: Et stort pluss er ratt- og setevarme, som gj?r at du kan g? ned litt p? kupetempen. Det er ogs? spareprogrammer for kj?ring og klima du kan bruke for ? h?ste kilometer. Designen p? Kia Soul Electric er noe helt eget, hvis du liker noe som skiller seg ut med litt retrostil. Men du trenger ikke v?re trendy og urban for ? dra nytte av fasongen: Resultatet av kasseformen er en romslig og luftig kupe. NAFs tekniske konsulent Audun Bergerud og VGs bilekspert Dag Edvardsen som har kj?rt testen sammen med VG, mener Soul Electric er praktisk. 每 Her kan du g? rett inn og ut av bilen, og instrumenteringen er forbilledlig h?yt plassert og lesbar. Ogs? p? veien leverer den godt, selv om den b?rer p? 277 kilo batterier plassert under gulvet i kupeen. Bilen har god trekkraft, er lettkj?rt og har en fin og presis styring, sier NAFs tekniske konsulent Audun Bergerud. En klar femmer p? terningen, er dommen fra VGs testpanel. Salgsm?let i ?r er 3000 biler, noe som vil gj?re den til Kias mest solgte modell i Norge p? et ?r noensinne. Biladministrasjonsselskapet Autolease som beregner vedlikeholdskostnader og verditap i VGs biltester mener modellen holder seg best i bruktmarkedet i begge utstyrsniv?er. Modellen er beregnet ? holde seg som gjennomsnittet i klassen i bruktmarkedet, men svakere enn markedet generelt. Med riktig utstyr scorer modellen fire i forhold til klassen og tre i forhold til markedet generelt. Den billigste er godt utstyrt. Kj?p metallic (5000 kr). NB! Kia har sv?rt god garanti med sju ?r p? alle sine biler. Det kj?rer det samme p? elbilen. Her er imidlertid flere foran, med ?tte ?r lange garantier p? batteriet. Her er v?re vurderinger: H?yt plassert instrumentering, to koppholdere og mye oppbevaringsplass. Store speilhus tar noe sikt. God takh?yde, bra p? st?y og gode seter. H?y kvalitetsf?lelse. Trekker godt, lettkj?rt og morsom. Man kan ?ke retardasjonen og gjenvinning av str?m med girspaken, denne ?nsker vi oss p? rattet, med flere graderinger. God plass foran og bak, og over skalpen! Beskjeden lasteterskel, og fin utforming av bagasjerommet, men det er forholdsvis lite. Tiln?rmet flatt gulv ved nedfelling. Null utslipp ved bruk. Fire av fem stjerner i EuroNCAP. Noe trekk for panserets utforming. Har ikke automatisk n?dbrems, som griper inn n?r f?reren er uoppmerksom, eller filskiftassistent. NB! Denne underterningen er rettet fra opprinnelig seks til fem. ?rsaken var at vi hadde lagt kollisjonstesten fra den fossile varianten til grunn. Elektrisk Soul fikk fire av fem stjerner i NCAP-testen. Beregnet til ? holde seg som snitt i bruktmarkedet etter 4 ?r/60.000 km, men svakere enn fossilbiler. Terningkast fire i bruktverdi. Driftskostnad beregnet til ca 4250 kr/?r, noe under snitt. Nr. 14 av 24 i eierunders?kelsen AutoIndex. Grei pris. Retro og kul. TEST: Klipsch RP-280F Av H?vard Holmedal: Klipsch er kjent for ? spille h?yt og supereffektivt, og at de er blant markedets mest dynamiske h?yttalere. Det er naturlig nok kvaliteter Klipsch har v?rt opptatt av ? beholde, og sp?rsm?let er selvsagt om de har lykkes. L?rt av storebror Etter ? ha h?rt mye p? den kostbare og flotte Paladium-serien til Klipsch, er det tydelig at de har eksperimentert med nye l?sninger n?r det gjelder geometrien til hornet. Resultatet har blittt en mer raffinert diskant, og en klart flatere frekvensgang enn den vi finner p? den tidligere Reference-serien. Grunnen til at vi nevner det her, er enkel: Som hos alle andre h?yttalerprodusenter dukker nemlig teknikken og erfaringene som blir gjort i utviklingen av dyre high end-h?yttalere, ogs? opp i de rimeligere produktene. Nytt horn p? plass P? innsiden av kompresjons-systemet benyttes det fortsatt et element med en titanmembran, men innerst i hornet har Klipsch valgt en rund ?pning. F?rst etter noen centimeter g?r det over til den vanlige firkantede formen vi kjenner fra tidligere modeller. Den forandringen betyr faktisk mye for lydopplevelsen, men ogs? for den m?lte frekvensgangen. H?yttaleren har nemlig f?tt en flatere og penere frekvenskurve og strekker seg helt opp til 24kHz innenfor +/- 3dB. Hornet har ogs? et navn. Tractrix LTS. Den siste forkortelsen st?r for Linear Travel Suspension, og er Klipsch sin m?te ? si at hornet skal gi mindre forvrengning, tydeligere detaljer og en rettere frekvensgang. De to 8-tommerne er laget av Cerametallic, en sandwich av kobber og keramikk som b?de blir sv?rt lett og sv?rt stivt. Selv om h?yttalerne er oppgitt - innenfor ganske strenge toleranser - til ? spille helt ned til 31Hz, er det faktisk brukbar respons i h?yttalerne ned til 25-26Hz. Det er ganske s? dypt til ? v?re et par h?yttalere i denne prisklassen, spesielt n?r de som her spiller med brukbart lav forvrengning og med f? tegn til resonanser fra kabinettet. P? baksiden har Klipsch denne gangen benyttet et firkantet horn. Det kan v?re utfordrende fordi luften beveger seg med forskjellige hastighet avhengig av hvor i bassporten man m?ler. Dette gjelder spesielt i hj?rnene av bassportene hvor det har en viss tendens til ? oppst? plystrelyder, omtrent som n?r vinden feier rundt hushj?rnet hjemme. Klipsch har her benyttet erfaringene de har fra hornene sine og formet en firkantet port som skal gi mindre st?y og f?rre pustelyder. Sv?rt effektive h?yttalere! RP-280F spiller hele 98dB p?1Watt, mens de fleste h?yttalerne vi tester i denne klassen ligger p? rundt 89-90dB. Klipsch spiller alts? omtrent 9dB h?yere p? 1Watt enn h?yttalere flest. Dette kan selvsagt benyttes til ? spille h?yt, ja til og med skikkelig griseh?yt, men det er ikke hele poenget. Med en s? effektiv h?yttaler, og den samme forsterkeren du ville kj?pt til et par andre h?yttalere i prisklassen, er det dynamiske overskuddet p? et helt annet niv?. P? vanlige lytteniv?er beh?ver nemlig verken forsterker eller h?yttalere anstrenge seg nevneverdig, men n?r det smeller skikkelig har du en masse reserver og krefter til overs. Dette f?rer til en dynamikk og en evne til ? takle hurtige og kraftige transienter som f? andre h?yttalere. Noen synes at effektive h?yttalere er flotte greier, og tar ut det i rimeligere forsterkere med f?rre Watt og mindre krefter. Det spiller jo fortsatt ganske h?yt og morsomt, men er egentlig en litt s?rgelig metode. Skal det v?re noe vits ? kj?pe en Klipsch-h?yttaler med ekstrem-egenskaper som dette, m? imidlertid forsterkeren henge med i svingene. Selv anbefaler jeg derfor en litt kraftigere forsterker enn jeg vanligvis ville gjort i prisklassen, for det er f?rst da h?yttalerne virkelig begynner ? svinge! H?yttalerne er oppgitt til ? t?le 150 Watt, og det virker jo ikke s? voldsomt imponerende p? papiret, men her m? man jo ta effektiviteten med i beregningen. Med 150Watt fra en kraftfull forsterker koblet til denne h?yttaleren spiller den omtrent like h?yt som om du kobler en forsterker med 600-1200 Watt til en ?vanlig? h?yttaler, noe som fort kan ende i svidde elementer og brente delefiltre! RP-280 t?ler derimot 600 Watt i spiss-effekt, alts? i helt korte ?yeblikk og det sier jo egentlig det meste. Lydtrykket du kan f? fra denne h?yttaleren er ganske enkelt uoppn?elig fra en standard gulvst?ende h?yttaler, uansett hvor stor forsterker du velger ? koble de til. Fortsatt fett, men litt annerledes Selv om Klipsch er lette ? kjenne igjen med sin flotte, dype bass og store dynamiske potensial, gj?r de nye hornene at det uunng?elig l?ter litt annerledes. F?rsteinntrykket er alts? at det l?ter litt mer som alle andre h?yttalere p? markedet: De er klart mer veloppdragne enn tidligere, diskanten virker mer presis og det er mer luft og detaljer i lydbildet. Tidligere synes jeg ogs? at overgangen mellom bassene og hornene til Klipsch har v?rt en utfordring, men med et bedre horn spiller det n? mer homogent og mer avslappet. Som nevnt over har likevel ikke Klipsch gjort noe med evnen til ? kline til s? det svir i ?regangen. Dynamikken er fortatt p? et meget h?yt niv? (bokstavelig talt) og de innspillingene jeg har med mye slagverk og perkusjon blir utrolig levende og dynamisk gjengitt. Selv om Bliss og Song for Olabi ikke er spilt inn med absolutt maks dynamikk er det nok perkusjon til at RP-280 f?r vist frem sine ekstreme dynamiske evner. Det smeller i skinn, klinger i metall og dundrer i st?rre trommer samtidig som en meget dyp bass med ganske mye volum, ligger p? undersiden og t?mmer forsterkeren for str?m. Resultatet er storsl?tt og mektig. Bassen hjelper til med ford?yelsen av g?rsdagens middag og mellomtonen maner frem flotte og veldig troverdige bilder av det som foreg?r i lydbildet. Det er presist og godt fokusert, og rommet er stort og imponerende med masse plass til hver enkelt trommeslager eller perkusjonist. I denne runden velger jeg ogs? ? pr?ve klassisk musikk, for en s? stor h?yttaler b?r jo ha rikelig plass til et orkester. Med operaen Lohengrin i spilleren blir jeg f?rst satt ut av hvor mye lyd som kommer ut, men etter hvert begynner ?rene ? fokusere p? plassering, klang og p? hvor hvert enkelt instrument befinner seg i lydbildet. Strykere l?ter overraskende flott, selv om det finnes andre h?yttalere i prisklassen hvor konstrukt?ren har truffet bedre p? strykerklangen. Derimot er det ingen h?yttalere i prisklassen som gjengir bl?sere som denne Klipsch-h?yttaleren. Tromboner l?ter rett og slett veldig bra. Det gj?r ogs? stemmene, og s?rlig kvinnestemmer. De er tegnet flott opp mot bakgrunnen og kommer s? til de grader inn i stua p? b?de godt og vondt. Noen ganger er det ganske s? offensivt og rett-i-fleisen-?rlig, mens det i passasjer hvor intensiteten er tatt litt ned, blir ganske s? flott, detaljert og avslappende. Den siste skiva til Silje Nerg?rd er neste, og gir et godt bilde p? utviklingen: I ?gamle dager? ville kanskje Klipsch gjengitt dette litt aksentuert, men her er det i stedet behagelig, veldig stille der det skal v?re stille, og en masse flotte detaljer ? kose seg med. Kompet er forsiktig, men det er fint plassert i lydbildet, og b?de gitarer, bl?sere og rytmeinstrumenter er gjengitt med bra presisjon og ikke minst fylde. For det er jo fortsatt ikke ? komme fra at de to ?tter tommer bassene absolutt h?res! Men n?r det gjelder bassgjengivelse er det Marcus Miller som duger, og p? den nye skiva Afrodeezia foreg?r det seri?st mye b?de i det nedre og ?vre bassomr?det. (Sjekk for eksempel ?We Where There? og se om h?yttalerne dine klarer ? henge med.) For dette klarer RP-280 p? en imponerende m?te, samtidig som den klarer ? holde resten av lydbildet ryddig og fint. N?r det legges bl?sere, stemmer og annet krydder p? oversiden av en s?pass deilig bass, er det g?y ? h?re at fokus, detaljer og dynamikk i mellomtone og diskant fortsatt er godt p? plass. Sammenlignet med forrige generasjon er det egentlig ikke s? store forskjeller i klangbalansen, men det er derimot tydeligere, enda mindre farget, renere og med bedre overganger mellom hornet og de effektive bassene. Kanskje har de tatt lydbildet ned en liten smule, men det gj?r egentlig bare h?yttalerne til bedre allroundere enn de har v?rt tidligere. Alle de vanlige Klipsch-kvalitetene er jo der fremdeles, og det er jo i selv seg selv nok for mange. Konklusjon Det gir fortsatt himmelh?y morofaktor, men med RP 280 har Klipsch f?tt til noe de ikke helt har klart tidligere: Nemlig ? utstyre h?yttalerne med en anselig hifi-faktor i tillegg. ?nsker du store og kraftige h?yttalere til stua kommer du ganske enkelt ikke utenom ? vurdere Klipsch RP 280 akkurat n?. Klipsch Reference Premiere RP-280F Evighetsmaskinen Bon Jovi Det er forst?elig at folk fremdeles g?r p? Bon Jovi-konsert i 2016. Sangene deres har tross alt fungert som lydspor til minst et par generasjoners liv, dr?mmer og fester. At noen fortsatt skulle f?le behov for nye Bon Jovi-album, er derimot langt fra like opplagt. P? ?This House Is Not for Sale? byr Jon og gjengen p? 12 variasjoner 每 17 hvis du g?r for "deluxe"-utgaven 每 over de to samme gamle l?tformlene: den "rocka" med de gigantiske refrengene og balladen med det sv?re, bl?dende hjertet. Og forskjellen p? en god og en f?l Bon Jovi-l?t er ikke n?dvendigvis s? stor. Denne gangen treffer de med tittelkuttet 每 liksom bare minste-felles-multiplum-gitarriff og triumfartede allsangpartier stablet p? triumfartede allsangpartier 每 og tryner med to每tre andre som bare blir enerverende. Ukarakteristisk sinte ?The Devil's in the Temple? og cowboyvisen ?Scars on This Guitar? s?rger for et minimum av variasjon. Sentimentalt anlagte fans vil sikkert savne gitaristen Richie Sambora som for ikke lenge siden ble vist d?ren etter 30 ?rs tjeneste. Men s? str?mlinjeformet er denne evighetsmaskinen av et band, at knapt noen vil v?re i stand til ? h?re at en annen har tatt hans plass. Det er p? tide ? legge Jul i Skomakergata bak seg NRK oppdaterer julearkivet med Sn?fall, en glimrende blanding av gode juletradisjoner, Harry Potter og Legenden om Narnia. Vi kan diskutere til vi blir gr?nne som grinchen om lisensregning eller ARK, men sp?rsm?lene blir ubetydelige sammenlignet med den virkelige pr?velsen for rikskringkastingen: Klarer de ? lage en julekalender som begeistrer folket, og som kan bli et referansepunkt for oppvoksende generasjoner? Underforst?tt: kan NRK lage en julekalender som gj?r at foreldregenerasjoner slutter ? mase i sosiale medier om Jul i Skomakergata? R?lpete nisse med hum?rl?s assistent Ni ?r gamle Selma mistet foreldrene i en bilulykke da hun var tre ?r. Siden den gang har den vennel?se jenta bodd hos det strenge nabopetimeteret Ruth. I nissebyen Sn?fall, mystisk plassert et sted oppe i atmosf?ren, forbereder den r?lpete, joviale julenissen Julius seg p? h?ytid. Mens nissebarna elsker ? samle seg rundt Julius, er den hum?rl?se assistenten Winter oppgitt over manglende oppf?lging av hans sirlige dagsplaner. Etter hvert oppdager Selma en skjult portal til Sn?fall, og hun ser ut til ? f? endelig napp p? jule?nsket hun sendte nissen: familie. M?rket kunne v?rt en skummel Mammon-scene Rundt dette enkle utgangspunktet 每 muligens inspirert, men aldri dominert av Harry Potter-serien og Legenden om Narnia 每 skriver forfatter Klaus Hagerup og d?trene Hilde og Hanne et nydelig fantasy-univers hvor gleder og farer banker p? d?rene. Sommerstedet Hagen er nissens lille fluktsted, mens M?rket 每 som kunne v?rt lokasjon for en en hvilket som helst skummel Mammon-scene 每 er skogen for bitre eks-nisser som har solgt sjelen til m?rket. Ute p? Vidda bl?ser kulingen stivt, og forsterker landsbyen Sn?fall som trygt sted for nissefolket. Kunne v?rt i Disney eller hos Dr. Seuss Vidar Magnussen er str?lende som den sosialt klossete, selvopptatte julenisseassistenten som lusker rundt i hvit jakke og perfekt knyttet skjerfknute. Han kunne sklidd rett inn i en kvalitetshistorie fra Disney eller beriket en Dr. Seuss-fortelling, men med sin pene bergensdialekt, begeistring for cabar谷t som festmat og karikerte mimikk blir han et vaskekte norsk mareritt for nissebarna og julestemningen. N?r Winter lar seg friste av M?rkets tilbud om makt og orden, f?r da ogs? Sn?fall spenningsmotoren som trengs for ? komme raskt frem til julaften. 24 dager, 24 episoder - lang vei ? g? 24 episoder er en krevende ?velse for et drama med s? tydelig oppdrag som en julekalender. Det handler jo bare om ? redde julen, s? veien frem m? bygges av gode karakterer og underholdende sidehistorier. Magnussen er stjerne som Winter, men Kjersti Elvik som Ruth overbeviser ogs? stort der hun sitter nesten alene ute i den vanlige verden, med k?pen stramt knappet opp til halsen og manualen ? leve alene som trist lesestoff. Hennes skjebne som enslig og ensom i en norsk boligblokk kunne foret norske filmmanusforfattere gjennom store deler av 90-tallet. Fris?ren Yndis irritasjon over at nissene foretrekker hviteboller foran h?rklipp er ogs? en morsom historielinje, og scenene hennes med Winter bygger hans selvbilde som den eneste som kan redde Sn?fall fra slurv og slarv. Jo mer plass Winter f?r, desto bedre blir Sn?fall, alt solid st?ttet av et stemningsfullt lydspor fra Kringkastingsorkesteret. Rydd plass i julekalenderens Hall of Fame De unge skuespillerne, anf?rt av Siri Skjeggedal og Kevin Haugan som Selma og nissegutten Pil, er ogs? et fint kollektiv, men Even Aakre som den eksentriske skolegutten H?kon er den morsomste av de yngste karakterene. En smart, bokstavtro nissedyrker? Akkurat det julen trenger. Det er bare ? rydde plass i julekalenderens Hall of Fame til Magnussen og resten av Sn?fall. Mens The Julekalender skrev seg inn i det norske spr?ket med sin oppfinnsomme blanding av dansk humor og S?r-Tr?ndersk skr?blikk, og Jul i bl?fjell satte en ny standard for kommersialisering av julekalenderen, blir Sn?fall en ypperlig blanding av NRKs tradisjonelle juledrama og det beste fra moderne fantasy-film. Anmeldelsen er basert p? 12 episoder. Skandinavisk noir i s?rklasse Det er jo ganske spennende materie den danske rapperen S!vas opererer med. En d?sj engelsk, god dose dansk, sleng innp? arabiske fraser og hjemmesnekrede slanguttrykk, gjerne fremf?rt med auto-tune, og kna det sammen med hissig hihatprogrammering, buldrende bass og saftig synth. Det blir fet musikk av s?nt. I 2013 leverte S!vas femspors-EPen d.a.u.d.a og ?ret senere oppf?lgeren d.a.u.d.a II 每 brutalt kule pakker der harmonier og tung trap smeltes sammen i skj?nn forening, godt hjulpet frem av husprodusent Reza. Singelen ※Kbhavana§, et r?stilig rapanthem som er hentet fra ?verste hylle, for ? nevne et eksempel, viste at dansken har, kremt, et internasjonalt tilsnitt. N?r S!vas g?r i full effekt p? by: Larm konstanterer han nettopp dette. Fra glorifisering av fransk cognac og luksusweed til gatefortellinger. S!vas f?r nesten alle i Red Bull-teltet til ? bevege seg og veie armer, noe som virkelig tilh?rer sjeldenhetene i by: Larm-sammenheng. I l?pet av det knappe 25 minutters settet g?r S!vas s? hardt inn at svetten siler. Scenepersonaen, den harde bakg?rdskaren, og den kontempor?re produksjonen kler ham s?rdeles godt. Nevnte ※Kbhavana§, ※Det gode liv§, r?nebangeren ※#Holdet§ og ikke minst ※d.a.u.d.a§ er blant perlene vi f?r servert i kveld. Stemningen blir ytterligere l?ftet n?r kompisen Ukendt Kunstner stepper opp p? scenen og runder av det 邦bertighte showet. Konsentrert, hardt, m?rkt og lekkert. Det er digg ? v?re norsk n?r danskene gjester Norge og leverer et show man sent kommer til ? glemme, sgu. For mye frihet ?ret er 2012, vi befinner oss p? Europas st?rste punkrock-festival, Groezrock i Belgia. Fem svartkledde svensker har inntatt hovedscenen og i publikum st?r n?rmere 30 000 h?pefulle publikummere. Lyskasterne er kraftige og man?vrert akkurat slik at man bare ser sv?re skygger av kvintetten p? scenen, Refused var alltid et band med et ?ye for det estetiske. S? skjer det, ?yeblikket ?alle? har ventet p?, frontmann og i enkelte kretser ?gudeskikkelse?, Dennis Lyxz谷n, roper de tre ordene som frembringer en unison f?lelse av eufori og villskap hos de oppm?te; ?Can I Scream??. Det kan han. Det kunne vi. Og det fortsatte b?de de og publikum ? gj?re i et comeback som bare vokste seg st?rre og st?rre. En ungdomsalder etter den sjangerdefinerende klassikeren The Shape of Punk to Come fra 1998. En plate hvis p?virkningskraft ikke kan underdrives. I ?r, 17 ?r etter, er oppf?lgeren her. Det store comebacket. Freedom. Dette kunne v?rt en veldig bra plate. Dette kunne v?rt et comeback til fremtidig referanse for andre gamle travere som ble store etter at de ga seg. For det er ganske tydelig at dette er et band som har utviklet sitt musikalske repertoar i l?pet av ?rene og ikke er redd for ? vise det 每 et overskuddsprosjekt. De har vel aldri v?rt s?rlig bundet av sjangre, men p? Freedom f?r ordet sjangerfl?rt en helt ny betydning. For her har det v?rt mye kreativ frihet. Veldig mye kreativ frihet. Det virker som om Refused har v?rt i en kontinuerlig JA-prosess fra start til slutt. Hva med et barnekor? JA! Hva tenker vi om bl?sere? JA! Hva med stemme-pitching og akustiske gitarer, da? JA! Og p? f?rste halvdelen av plata s? funker det som bare det. Fra den fabelaktige ?pneren ?Elektra?. Et riff-bonanza uten like, som drar tankene til band som b?de Red Fang og Tool. Melodien er snikende, Dennis Lyxz谷n fremst?r like vital og sint som alltid og David Sandstr?m er i storform bak settet. Perfekt. En l?t som lett kan konkurrere med resten av backkatalogen til bandet. Entusiasmen og leken fortsetter p? ?Old friends/New Christ?. Her begynner det kreative overskuddet svenskene sitter inne med etter 17 ?r virkelig ? komme til sin rett. Akustiske gitarer, stemme-pitching og overdreven wah wah-bruk blandes sammen f?r det eksploderer i et av platas r?este refreng. Gjenh?rsgleden fortsetter ogs? p? ?Dawkins Christ?, den l?ten p? platen som nok minner mest om ?gamle? Refused. Noe som ogs? underbygges med et hovedriff som tidvis minner om ?Rather be dead? fra ?Songs to Fan the Flames of Discontent?. L?ta som f?lger vil b?de ?pne nye d?rer, samt lukke gamle for kvintetten. ?Francafrique?, om Frankrikes kolonisering i Afrika, er et JA-bonanza uten like. Barnekor, Muse-aktige riff (her brukt positivt) og et refreng som snytt ut av diskografien til The (International) Noise Conspiracy. Og jeg elsker det. Det er lyden av et uredd band med et vidt musikalsk repertoar som storkoser seg. For meg er ?Francafrique? et band i utvikling, et band som gir totalt faen i de som vil at de skal lage et nytt The Shape of Punk to Come. Gjengen som p? d?d og liv vil at favorittbandet skal l?te slik de alltid har gjort. Det hadde v?rt den feige l?sningen. Det gj?r de ikke, det er tydelig at f.eks nevnte Noise Conspiracy, som Lyxz谷n brukte noe av tiden p? etter Refused-splitten, har hatt mye ? si for hvordan skiva l?ter. P? godt og vondt. Men fra den forglemmelige ?filleren? ?Thought is Blood? og utover synker dessverre kvaliteten. Mange av de samme grepene som fungerte i starten sitter ikke like bra her. De g?r seg litt fast. Og det virker som om Ume?-gjengen brant alt kruttet i starten og er tomme for ideer, selv om b?de Rocket From The Crypt-aktige ?War On The Palaces? og ?rockeren? ?366? er morsomme nok. De frembringer imidlertid ikke den samme entusiasmen hos undertegnede som i starten. Og jeg sitter med f?lelsen av at et lite ?nei, det sl?yfer vi? her og der kunne tjent b?de lytter og band. Tidvis f?ler man at all studio-lekingen har g?tt p? bekostning av det ? faktisk skrive bra l?ter. Selv om de funky-gitarlinjene til Kristofer Steen er kj?rkomne og friske i begynnelsen glir det over i folkeh?gskole-funk p? slutten og det er ingen tjent med. Litt f?rre l?ter og litt mindre leking s? hadde kanskje Lyxz谷n og Freedom innfridd det han synger p? tittelkuttet til The Shape Of Punk To Come; ?We'll have a riot right here!?. I stedet blir det som p? de fleste fester. En rimelig bra start, f?r det dabber av mot slutten. Oppt?yene uteble, men vi hadde det i hvertfall g?y i f?rste halvdel av festen. Anmeldelse: ?Chihiro og heksene? (norsk tale) FILM: Da Hayao Miyazaki kunngjorde at fjor?rets ?Vinden stiger? ville bli hans siste film, var det med visshet om at filmens mottakelse ikke kunne rokke ved hans posisjon som en av tidenes st?rste animasjonsfilmskapere. Og n?r Arthaus n? relanserer ?Chihiro og heksene? (2001) med norsk tale, er det fordi Miyazaki er i ferd med ? innta sin plass ved siden av barnekulturelle storheter som Astrid Lindgren og Tove Jansson. Eviggr?nn I ?Chihiro og heksene?s tilfelle er Jansson en spesielt god referanse, for n?r den ti ?r gamle Chihiro vandrer inn i en mystisk verden befolket av hekser, ?nder og besynderlige guddommer, er det et univers som gjennomsyres av en dyp og tidvis urovekkende melankoli som minner om den man finner i fortellingene fra Mummidalen. Miyazaki er popul?r blant barn, men han hadde aldri v?rt ansett som en av de virkelig store japanske filmskaperne hvis han ikke ogs? appellerte til voksne. I s? m?te er det interessant ? se hvor annerledes Miyazakis filmer er fra de amerikanske animasjonsfilmene som henvender seg til samme brede m?lgruppe. For der Pixar og deres etterdiltere setter sin lit til en konstant str?m av vitser som betyr ulike ting for ulike alderstrinn, lager Miyazaki enkle eventyrfortellinger som fungerer like godt for voksne som for barn. Klassiker Samtidig er ?Chihiro og heksene? en kompleks oppvekstmetafor med mytiske overtoner som propaganderer for japanske nasjonaldyder som tapperhet og selvoppofrelse, og som gj?r det med en sans for visuell poesi som er og blir en sjeldenhet p? film 〞 uansett sjanger og teknikk. En gang i fremtiden 〞 n?r de sammenkjedede amerikanske spesialeffektfilmene omsider har t?yet publikums t?lmodighet til bristepunktet, og den filmatiske innovasjonen har fulgt det ambisi?se dramaet til streamingens land 〞 vil det v?re denne typen familiefilmer som holder kinobransjen i live. Og om Miyazaki ikke har til hensikt ? produsere flere av dem, f?r man ta til takke med ? introdusere nye publikummere for hans rikholdige filmografi. Far Cry 4 Helt siden seriens f?rste kapitel i 2004 har Far Cry-spillene inneholdt stadig st?rre spillverdener og for hvert spill har spilleren f?tt mer frihet til ? utforske de fiktive landene etter eget forgodtbefinnende. I Far Cry 4 kombineres humor, kl?ktig historiefortelling, og godt utnyttede tekniske muligheter, til et massivt spillverk som oppn?r n?rmest alt det utviklerne setter ut for ? oppn?. Ajay Ghale, en helt vanlig fyr, reiser til hjemlandet Kyrat for ? spre sin mors aske. Og vips, p? samme m?te det forrige spillet i serien ogs? sparket i gang sin fortelling, blir Ghale blandet inn i b?de storpolitikk og galskap. Farene truer n?r Ghale blir dratt rett inn i den p?g?ende maktkampen mellom diktatoren Pagan Min og oppr?rerne i Golden Path-gruppen. Bygges p? et solid fundament Likhetstrekkene til forgjengeren mange. St?rrelsen p? spillverdenen er omtrent den samme, og om vi ser bort ifra at hele historien ikke foreg?r p? en tropisk ?y, men i et fjellandskap, er ogs? spillets grunnleggende funksjoner sv?rt like. Det er sn? i stedet for sand og h?ye fjell i stedet for strender, det er et paradis p? jord med en m?rk hemmelighet. Pagan Min er ikke like rabiat som Vaas, skurken i Far Cry 3. De er to sv?rt ulike figurer bygd opp rundt n?r Shakespeare-aktige stereotyper. Det betyr ogs? at Pagan Mins motiver, ?nsker og m?l, p?virker fortellingen p? en hel annen m?te. Dette er en av Far Cry 4 sine sterkeste kort, ettersom de mange historiene og sideoppdragene som fyller Kyrat etter hvert bygger opp en opplevelse som holder spenningen p? topp helt til spillets avgj?rende ?yeblikk. Med Far Cry 4 har Ubisoft perfeksjonert oppskriften til ?pne, voksne, morsomme og dr?ye actionspill. Og p? nestegenerasjonskonsollene Playstation 4 og Xbox One ser Kyrat ogs? usedvanlig vakkert ut, uten de tekniske problemene som har preget Assassin's Creed: Unity. Landet er en cocktail av de mest kjente trekkene til Nepal, Thailand og Tibet, hvor b?de kultur og religion gjennomsyrer den visuelle fremstillingen. Tempelruiner og sm? landsbyer ligger pakket inn mellom h?ye sn?dekte fjell. Og menneskene, noen av dem handelsmenn med en stokk i h?nda p? vei mellom utpostene, lever under en konstant trussel. For ikke ? snakke om dyrelivet som utgj?r en alvorlig fare, ogs? for hovedpersonen Ajay. Tonnevis av oppdrag I alt dette har utviklerne plassert en imponerende mengde aktiviteter for spilleren, fra de store oppdragene som endrer landets historie til de sm? gj?rem?lene som knytter spillverdenen sammen. P? vei fra et sted til et annet blir du raskt blandet inn i noe nytt. Det er en utfordring ? holde fast p? ett oppdrag n?r du vil hjelpe den gamle kvinnen langs veien. Tiden flyr med andre ord sv?rt fort n?r du spiller Far Cry 4, og et forsiktig estimat er at de fleste vil bruke omkring 30 til 40 timer p? ? fullf?re spillet. Med oppgraderinger, bakgrunnshistorier og hjelpemidler, alt formidlet og forklart gjennom et veldesignet brukergrensesnitt og menysystem, imponerer utvikleren Ubisoft meg. Omfanget av hovedfiguren Ajay sine egenskaper er nok en av spillets svakeste punkter, flere muligheter til ? forme ham og hans kunnskaper om v?pen og omgivelser ville v?rt en fordel, men m?ten hele spillet er sydd sammen p? har et tydelig stempel av b?de kj?rlighet og kvalitet. Alt blir bedre med en god venn ? kaste inn en venn i alt dette h?res f?rst un?dvendig ut. Og spillets fungerer utmerket alene, men ? 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱et med en annen spiller over nett har eksepsjonelt mange fordeler i Far Cry 4. Bare det ? utforske fjellandskapet, og galskapen, er en opplevelse som er verdt ? dele. F?rst da blir det ogs? tydelig at utformingen av Kyrat og alle dets muligheter er konstruert for ? fungere med flere spillere. Og for dem som heller vil konkurrere mot andre spillere er mulighetene ogs? til stede med et standardisert utvalg av kompetitive konkurranser. Fra kj?ret?y med plass til to, hvor en skyter og den andre kj?rer, til hvordan fiender reagerer p? snikangrep og oppbygningen av utposter. Til og med noen av de st?rre dyrene som vandrer i fjellsidene er kun mulig ? overvinne med flere. Koordinasjon mellom spillere er like viktig som 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱et i motstandsgruppen Golden Path i landet som er herjet av interne konflikter og borgerkrig. Enorm frihet til ? velge din egen vei Du som spiller tvinges ikke til ? f?lge ett fastsatt narrativ, for motstandskampen mot Pagan Min ledes av to markante skikkelser. B?de Amita og Sabal vil styrte Pagan Mins brutale regime, men deres veier er sv?rt ulike. En ny vei for landet eller en konservativ tilbakevending til tradisjonelle verdier? Det viser seg at det ? velge mellom de to ikke er s? lett og ?penbart. Denne friheten i ? velge en moralsk vei for oppr?ret mot Pagan Min skiller Far Cry 4 for forgjengeren, hvor valgene har st?rre innflytelse p? omgivelsene enn f?r, og konsekvensene ikke alltid ?penbarer seg f?r senere i spillets historie. For noen kan fortellingen, og humoren, fremst? som ironisk og pretensi?s, for i det fiktive landet Kyrat har galskapen f?tt gro fritt. Det er i skj?ringspunktet mellom dette og friheten hver enkelt spiller har i m?te med historien at Ubisoft har funnet gull. Far Cry 4 f?lger Ajay Ghale fra en uber?rt mann til en n?rmest spirituell kriger i en verden fylt av revolusjon og selvironi. Overraskelsene venter rundt hver en sving, om du vil opps?ke dem er opp til deg selv. Har du spilt ?Far Cry 4?? Del dine meninger om spillet i kommentarfeltet. Pegasus - ?Anyway? Og n?: Seig kraftrock. Egentlig et pluss i sjangermargen siden denne musikalske unnskyldningen for seindanspotensiale har v?rt utryddet fra det kjente univers siden forrige ?rtusen. Minus fordi de ikke bruker muligheten til ? ta denne gjenoppdagelsen helt ut i en en voldsom gitarsolo. Eller muligens like greit. Bandet h?res ut som en forloren Aerosmith-klone uten humor. Arkiv谷r under forglemmelig powerballade. Nei, vent. Veldig forglemmelig powerballade. Og arkiver begrepet powerballade i samme omgang. Anmeldelse: ?Kikis budservice? FILM: Det er sikkert urettferdig som fy. En fortolker b?r ikke ha hevd p? en historie. Og d谷t at Japans store barneskald, tegnefilmskaper Hayao Miyazaki, for et kvart ?rhundre siden laget en nydelig film basert p? barneb?kene om Kikis budservice, b?r ikke hindre andre i ? pr?ve seg p? det samme. Og likevel er det uunng?elig at den nye, ?levende? spillefilmen, som Miyazakis Studio Ghibli ikke har hatt noe med ? gj?re, vurderes opp mot det opprinnelige verket, og at den sammenlikningen er noe av det som gj?r en seer akutt bevisst p? hvordan den kommer til kort. Vektl?s Instagram-verden B?de denne filmen og Miyazakis film er basert p? serien p? seks b?ker om ten?ringsheksa Kiki, som driver budservice mellom ?yene i en idyllisk ?ygruppe p? sopelimen sin. Tegnefilmen er basert p? den f?rste boka, denne p? de to f?rste, og handlingen er derfor b?de litt lik og litt annerledes. Verre er det at den nye filmen synes ? legge seg tett p? tegnefilmen i sitt uttrykk. Det som i tegnefilmen blir store, uttrykksfulle ansikter, virker i spillefilmen bare masete og overtydelig. ?ysamfunnet Kiki kommer til, etter at hun har forlatt barndomshjemmet for ? leve et ?r p? egen h?nd som en del av hekseskoleringen, framst?r som en vektl?s lekeverden, sett gjennom et vaselinsmurt Instagram-filter som fjerner stemninger og strukturer og f?lelsen av et sted med lukter og lyder. Klipp-og-lim Underligere er det at den nye filmen allerede virker utdatert. Spesialeffektene som gir katter og flodhester mimikk og sopelimen flukt, holder rett og slett ikke niv?et det er grunn til ? forvente n? til dags. Eimen av klipp-og-lim er umiskjennelig, og oversettelsen de norske stemmeskuespillerne m? kjempe med, er skriftlige og kantete og ligger d?rlig i munnen p? dem. Det store, opphaussede sangnummeret smaker gladpack-restemat fra Grand Prix. Wirkola er ikke den eneste som kan hoppe p? ski. B?kene om Kiki kan helt sikkert v?re kilde for filmskapere like f?lsomme som den f?rste som tok fatt p? jobben. Den andre som fors?kte, kunne st?tt over sin runde. TV-anmeldelse: Uforl?st r?skap Norsk konkurransereality i 10 episoder TV3, torsdager kl. 20.30 TV3 har sett selv lei p? realityserier der kjendiser skal gj?re ting de ikke kan, som ? lage mat, danse, stupe 每 eller konkurrere mot tidligere idrettsut?vere. I ?R?skap? har m?let v?rt ? presse aktive og nylig aktive toppidrettsut?ver til det ytterste 每 i mangfoldige og brutale ?velser. ?Vi skal bli vitne til en gjeng med mennesker som presser seg fysisk og psykisk, s? hardt og brutalt at seerne omtrent f?r blod, svette og t?rer sprutende ut av TV-skjermen?, var kanalens lovnad i en av VGs tidligere saker. ?R?skap? starter med en samling r?tt vakre landskapsbilder som smeiker over den ville naturen i Stryn, f?r programlederdebutant Ailo Gaup forklarer konseptet: 12 topptrente atleter skal knive i konkurranser de aldri har sett maken til. Etter 10 uker (eller 20 dager if?lge programinformasjonen) k?res Norges r?este idrettsut?ver, og for ? vinne tittelen m? man v?re sterk, smart, utholdende og t?le store mengder smerte. God variasjon Og det er en fin bukett deltagere produsenten Snowman har samlet. De varierer fra bokser Kai Robin Havnaa (26) som debuterte som proffbokser s? sent som i november, til Thomas Myhre (41) som ga seg som keeper for hele fem ?r siden (at d谷t er lenge siden demonstrerer Myhre p? smertelig vis i f?rste konkurranse). Skihopper Johan Remen Evensen (29) la opp for tre ?r siden og Vibeke Skofterud (35) offentliggjorde i august at hun gir seg som langrennsproff. Yngstekvinne blant de aktive er 20-?rige Tiril Sj?stad Christiansen, som n? har begynt ? konkurrere i freestyle igjen etter en korsb?ndskade. De 12 har imponerende meritter bak seg, men disse blir introdusert p? rekke og rad i en heseblesende skrytesekvens som varer under to minutter totalt. For seere som ikke kjenner dem s? godt, er det vanskelig ? f? med seg alt. Deltagerne skal bo sammen p? en stor hytte i Oldedalen i Stryn, og konkurrerer i naturen i omr?det og p? en utend?rsarena spesialkonstruert for programmet. Fikk du med deg: Skofterud legger opp og satser p? TV-karriere. Hovedpoenget er de harde konkurransene, men noe av det mest interessante er glimtene av konkurrentenes ?leirskoletilv?relse? der de lager mat, slapper av og leker sammen p? hytta. Det er sidene av ut?verne vi ikke har sett f?r. F?r konkurransene kan starte, skal deltagerne deles opp i lag. Der er det vanskelig ? forst? hvorfor det brukes tid p? ? f?lge hele trekningen, siden lagene ogs? i forkant av konkurransestart f?r snakke om hva de tror blir sine styrker og svakheter. Og s? var det konkurransene. De fremst?r opplagt harde nok: Det skal l?ftes og dras tunge vekter av ulike umedgj?rlige materialer, deltagerne m? klatre i tau, l?pe i bakker og hoppe over h?yballer med t?mmerstokker. Og de m? gjennom hele tre konkurranser p? dag 谷n, som sammenlagt avgj?r startrekkef?lgen i en avgj?rende jaktstart dagen etter. Problemet er m?ten kappestriden er klippet p?. Vi f?r et vell av kameravinkler det er vanskelig ? orientere seg i. Det hjelper noe at Daniel H?glund er hyret inn som sportskommentator, som forklarer hva som faktisk skjer. Hadde det ikke v?rt for den audio-hjelpen er det ikke opplagt hvem vi ser p? eller hvordan de ligger an. N?r ?velsene er s?pass kompliserte som de er, og avstanden mellom lagene blir s? stor 每 tidvis p? et lite omr?de, kreves visuelle st?ttehjul for ? videreformidle adrenalinet til hvert enkelt lag. At pulsen til ut?verne er tatt med som et element, distraherer mer enn det tilf?rer. Det brukes ikke konsekvent, men vises p? noen tilsynelatende tilfeldige ut?vere p? ulike punkt i l?ypa. At Tiril p? 20 har puls p? 183 p? ett sted og at Thomas p? 41 har puls p? 162 n?r han er ferdig, sier i hvert fall en utrent sjel lite. Hadde steget v?rt tatt helt ut, med en fargegrafikk over de ulike deltagerne underveis, hadde stikkordet ?r?d sone? kanskje v?rt et spenningsmoment for flere. N?r deltagerne i en ?velse skal vippe en t?mmerstokk fram og tilbake et stort antall ganger f?r m?lstreken, og st?r flere ved siden av hverandre slik at en lett kommer ut av tellingen, hadde en tellegrafikk hjulpet med ? fortelle seerne om dette faktisk er spennende eller ikke. Disse innvendingene er ingen krise hver for seg, men det samlede inntrykket er at ?R?skap? mangler en bit i formidlingen. Naturbildene, derimot, er verd titten i seg selv. Og Gaup, som selv kom p? tredjeplass i ?Mesternes mester? i 2011, fungerer bra i en noe tilbaketrukken programlederrolle, selv om han kan h?res litt ?opplesende? ut i partier. Det skal sies at denne anmeldelsen kun er basert p? den ene tilgjengelige episoden. Da er det vanskelig ? si noe om variasjon i ?velser, b?nd mellom deltagere, eller oppbygning videre i programmet. Potensialet er stort. Kanskje eksploderer det i andre program. I premieren forteller all logikk deg at det du ser menneskene gj?re er beinhardt. Du tviler ikke p? ut?vernes r? kraft. Men den formidles ikke gjennom skjermen. Anmeldelse: ?The Boy? FILM: En gammel porselensdukke, en avsidesliggende herreg?rd og en kvinne p? r?mmen er hovedingrediensene i William Brent Bells ?The Boy?. Disse elementene tilh?rer gr?ssersjangerens mest velbrukte byggeklosser, og utgj?r i seg selv en filmatisk kode som maner fram forestillinger om uhygge selv n?r de ikke brukes p? kl?ktig vis 〞 hvilket Bell i liten grad kan hevdes ? gj?re i ?The Boy?. Lovende Filmens utgangspunkt er likevel interessant: En ung amerikansk kvinne (Lauren Cohan) reiser til den britiske landsbygda for ? arbeide som barnepike for et velst?ende ektepar, og blir b?de overrasket og foruroliget n?r hun oppdager at gutten hun er ment ? ta vare p? er en dukke som ?foreldrene? insisterer p? at i virkeligheten er deres s?nn, som d?de i en brann for 25 ?r siden. Dette premisset er et ormebol av savn, fornektelse og usunne mellommenneskelige relasjoner, og et ypperlig utgangspunkt for ? dykke ned i komplekse emosjonelle problemstillinger, men i Bells hender reduseres det til en pliktskyldig parade av uinspirerte sjangerklisjeer. For i likhet med s? mange andre nyere amerikanske lavbudsjettsgr?ssere, benytter ?The Boy? seg av forslitte skrekkfilmtriks samtidig som den kvier seg for ? ta tak i genuint forstyrrende tematikk. Billig Filmen utspiller seg i et England som ikke ser ut som England, hvor amerikanske rollefigurer snakker med d?rlig skjult britisk aksent, og hvor ideer fra Joakim Ersg?rds ?Bes?karna? og Matthew Patricks ?Hider in the House? pakkes inn i et formspr?k som satser alt p? ? overrumple publikum ved hjelp av klipping og musikk. Sammenlignet med de mange ?found footage?-gr?sserne som de siste ?rene har v?rt ? se p? norske kinoer framst?r ?The Boy? b?de som tradisjonell og relativt vellaget, men samtidig deler den disse filmenes mest fremste svakhet 〞 nemlig at den i bunn og grunn best?r av billige, manipulerende skrekkfilmgrep sv?pt over en kjerne av tomhet. Lekne instrumentaler fra prognissekongene ALBUM: ? se Dungen p? en scene er litt som et troll i eske. Man vet aldri helt hva man f?r. P? sitt beste fremf?rer det svenske psychrockbandet sine ekstatiske, ofte melankolske l?ter som om det stod om livet. Stort sett gj?r de det samme, men som om det kun er nok en dag p? jobben. En gang iblant skeier imidlertid Gustav Ejstes & co. helt ut, og begir seg p? improviserte jammer der selv ikke bandet aner hvor de vil ende opp. Som et albumband pleier Dungen ? v?re langt mer forutsigbare. Man kan nemlig banne p? at det gjemmer seg minst 谷n (og gjerne flere) uovertruffen popl?t blant rillene. S?nn sett er ?H?xan?, kvartettens ?ttende album, deres mest egenartede: en samling uanstrengte instrumentalspor. Eller, strengt tatt er det lydspor, en videreutvikling av musikk svenskene har lagd til ?Prins Achmeds eventyr?, som er blant verdens aller eldste animasjonsfilmer. Det forklarer ogs? hvordan det g?r noen veldige hum?rsvingninger gjennom ?H?xan?. Der albumbeste ?Peri Banu vid sj?n? er blendende vakker, dypt kontemplativ postrock, er halvannen minutter lange ?Wak-Wak＊s portar? en kakofonisk utbl?sning d?mt til ? tvinge frem flykt- og kamprespons. Mange av sporene her er sv?rt korte, der kun halvparten overstiger tre minutter. Det morsomste med ?H?xan? er hvordan dette formatet tillater Dungen ? utforske sin forkj?rlighet til hiphop, en sjanger som har betydd like mye for bandleder Ejstes som den svenske progg-scenen. Lytt bare til ?Den Fattige Aladdin? 每 et gjennomg?ende melodisk tema p? albumet 每 som kunne v?rt hentet rett ut av J Dillas volumin?se arkiver. Selv om det l?ter som kvartetten har hatt det g?y med ?H?xan?, en f?lelse som ogs? ofte smitter over p? lytteren, er det ikke til ? komme unna at dette er en mindre betydelig utgivelse i katalogen deres. Det som f?r Dungen til ? skille seg mylderet av psychrockband, er tross alt deres glimrende gaver som l?tskrivere. ?Narcos? er fengende fr?tse-tv av beste ?m? se 谷n episode til?-sort Den nye Netflix-serien ?Narcos?, som slippes denne helgen, er basert p? den sanne historien om narkokrigene i Colombia p? 80-tallet. Her er kartellene, den lokale h?ren og politiet og agenter fra amerikansk etterretning er de sentrale spillerne. P? den ene siden finner vi Pablo Escobar (Wagner Moura, kjent fra ?Tropa de Elite?-filmene) og et st?rre assortement medl?pere som via narkofabrikker i regnskogen og oppfinnsomme smuglerruter introduserer kokain til USA tidlig p? 80-tallet. P? den andre siden st?r DEA-agentene Steve Murphy (Boyd Holbrook) og Javier Pena (Pedro Pascal, sist sett i rollen som The Red Viper i ?Game of Thrones?). De har en langsiktig plan om ? knekke kokainrutene inn i USA og f? Escobar & kompani bak l?s og sl?. Gjennom disse to perspektivene blir ?Narcos? en klassisk katt og mus-?velse med politi mot r?ver. Med noen komplikasjoner. Mens r?verne har kj?pt seg venner i et gjennomkorrupt colombiansk politi, veksler amerikanerne mellom skjult p?virkning av lokale valg og fors?k p? ? knerte kommunister. Fosser fremover Regiss?r Jos谷 Padilha (?Tropa de Elite?) kaster ikke bort et gram av tid i fortellingen sin. Bare i l?pet av den f?rste timen ser vi Escobar g? fra fjernsynssmugler til kokainkonge. Et forrykende tempo, som likevel aldri f?les hesblesende der seeren loses gjennom h?ydepunktene i fortellingen om Escobar. Foruten den sterke framdriften og underholdningsverdien bidrar ogs? hovedrolleinnehaver Moura Wagner til at ?Narcos? er blir en vanedannende opplevelse. Sjarmerende Escobar I Wagners tolkning blir Pablo Escobar nesten litt s?t og barnlig naiv i fremtoningen, p? en m?te som er n?rliggende ? sammenligne med Tony Soprano. De deler sjarmen og karismaen, henter frem en merkelig sympati hos seeren, man blir glad i dem, bare for ? bli p?minnet om m?rket bak masken n?r man minst venter det. Uten at ?Narcos? er i n?rheten av ?The Sopranos? i ? by p? den samme psykologiske dybden i skildringen av Escobar. I det hele tatt er dette en serie som er adskillig lettere i tonen, tross den dystre virkeligheten den er basert p?. En voiceover fra Agent Murphy som binder de mange hendelsene sammen for seeren spenner fra munter til sm?besk. Aldri trist, aldri sint, mer interessert i ? levendegj?re utrolig-men-sant-anekdoter enn ? male ut kjernen i tr?bbelet p? David ?The Wire? Simon-vis. Kunne v?rt tyngre I l?pet av de fem f?rste episodene blir serien bare unntaksvis tung eller trist, tross blodbadene den skildrer. Vi m?ter Escobars mange ofre, men rekker aldri ? komme under huden p? dem f?r de tas av dage. Kanskje hadde dette fortjent ? v?re hakket tyngre og vondere som titteopplevelse, all den tid Escobar var en h?yst virkelig person som gjorde seg skyldig i utallige grusomheter. I rettferdighetens navn minner ?Narcos? gjentatte ganger om denne virkeligheten via innklippede arkivfotoer og videoer av alt fra Ronald Reagans taler til likvideringer av politikere og politifolk.Et fint grep som knytter seeren mer direkte til historien som fortelles, selv om det samtidig kan v?re greit ? minne seg p? at flere av hendelsene og personene man ser er oppfunnet av serieskaperne. Og selv med denne potensielle friksjonen med i beregningen m? det sies: Dette er og blir fengende fr?tse-tv av beste ?m? se 谷n episode til?-sort. Anmeldelsen er basert p? de fem f?rste episodene av f?rste sesong. Litt for hastig fra ghetto til styrerom "You are now about to witness the strength of street knowledge". Med denne setningen starter b?de l?ten, albumet og filmen "Straight outta Compton". I 1988 var rimene som fulgte en knyttneve i fleisen p? de etablerte klasser i hele den vestlige verden. For rapperne som var oppvokst i det voldelige, narkofiserte gjenghelvetet som bydelene Compton, Watts og South Central i Los Angeles var/er, fortalte det som det var i rimene sine. V?pen, vold, kriminalitet, arbeidsl?shet, rus, objektifisering av kvinner og harde konfrontasjoner med politiet var dagligdags i nabolaget. ? leve i skuddlinjen mellom de beryktede gjengene the Bloods og The Crips ogs?. I Compton rykket politiet gjerne inn med tanks n?r de skulle foreta husransakelser. Apropos svart politivold Fem unge sinte og desillusonerte menn fra Compton, rappet heftig til harde beats om alt dette i gruppa N.W.A. Det som fulgte var en sosial og musikalsk revolusjon som fortsatt er brennaktuell. Filmen "Straight outta Compton" vil s? gjerne fortelle oss alt. B?de den amerikanske dr?mmen-historien om veien fra ghettoen til mektige musikkmoguler, om raseoppt?yene i kj?lvannet av Rodney King-aff?ren, om sleipe managere og plateselskapsfolk, om den sosiale revolusjonen de startet, om hva som skjer med blakke, sinte rappere n?r de blir million?rer, om det ville livet p? turn谷, om ? d? av aids og om personlighetene og f?lelseslivet til de tre mest sentrale fyrene: Eazy-E, Dr. Dre og Ice Cube. For mye og for lett Men selv etter 2,5 herlige timer med stor underholdning, spenning og fabelaktig musikk i kinosalen, f?les det litt som om vi fikk for lite. Historien fortelles hastig og kronologisk, Snoop Dogg, 2Pac og Suge Knight m? (litt) med. Men viktige temaer som politivoldkontroversene og overgangen fra ghetto〞 til pimpkultur blir litt for uforl?ste. Vi kommer vel heller ikke helt under huden p? Dre, Cube og Eazy-E. Men velspilt og vellagt, det er "Straight outta Compton" definitivt. Familie med myke verdier Du kan ikke beskylde Stephen Duffy for ? tute med ulvene. I 1979 var han Duran Durans f?rste vokalist, f?r han forlot han gruppen. Inn kom Simon Le Bon, og resten er 80-tallshistorie. Duffy dannet isteden bandet Tin Tin, som s? vidt snek et par singler inn p? britiske lister. Birmingham-gutten fortsatte som soloartist under navnet Stephen "Tin Tin" Duffy og fikk i 1985 en hit med singlen "Kiss me". Det var hans tredje fors?k med den, akkurat som A-ha og "Take on me" samme ?r. Men i motsetning til Harket og gjengen, gikk det fort nedover med Duffy. Han pr?vde seg med house i 1986 som Dr. Calculus, f?r han dannet The Lilac Time sammen med broren Nick og Michael Weston. De hentet navnet fra en Nick Drake-sang, spilte akustisk musikk og bommet solid p? tidspunktet 每 ti ?r etter 70-tallets viseb?lge og ti ?r f?r 90-tallets. Siden debuten i 1987 har de g?tt fra plateselskap til plateselskap. Sitt niende album gir de ut p? Tapete, sju ?r etter det forrige p? Bogus Frontage. Det ?pner vakkert med "The first song of spring". Siden kommer "The wedding song", og med jula nevnt p? "No sad song" er det god dekning p? spesielle anledninger. Ikke at The Lilac Time kommer til bli spilt s? mye p? radio av den grunn, selv om vi kan h?pe. De har v?rt tro mot sitt blomsterband-konsept i alle ?r og fortjener en opptur. Sanger som "Prussian blue" og "The Western Greyhound" er ikke d?rligere enn mye av det Prefab Sprout, Beautiful South og andre f?rsteklasses melodisnekkere har gitt ut. The Lilac Time er i dag en familietrio med Stephen og kona Claire Worrall, pluss bror Nick. Beste spor: "The first song of spring"", "No sad songs", "Prussian blue", "The Western Greyhound". En trygg havn for lyrisk visesang Andreas Petersson var vokalist i Daven Belfry Band. Han har fortsatt med seg Jonas Sel?s Olsen, P?l Ellingsen og Andreas Skaldeb?, men navnet er n? Andreas Petersson og Lausongan og utgangspunktet et annet. Det startet med et 笢弊噥笨厙_笢弊逋粗厙-逋⑩芢熱 med tekstforfatteren Ingvar Hovland. Begge er fra Egersund, selv om Petersson n? bor i Haugesund. Sammen lagde de lyriske sanger til en konsert, og tar det her videre p? plate. Bandet er utvidet med pianist Fredrik Horn og vokalist Lotte Torgeirson, egersunder med popkarriere i Storbritannia p? 90-tallet. De trekker en tr?d til Dylans 60-tallssanger, men st?r st?tt p? egne f?tter. Det er gylne ?yeblikk her, og sangene er av den typen som vokser. Beste spor: "S? vakker du va'", "Du flyr h?yt", "Brevkurs", "Ikkje gje opp". Allsidig og vakkert i julens grenseland Sissel Kyrkjeb? med band og korister. Stavanger konserthus, Kuppelhallen, l?rdag kveld. Mer enn en gang har jeg tenkt at de artistene som tilsynelatende lever av ? dra p? juleturn谷 m? bli helt avsindig lei av julemusikk. Hvor mange ganger kan man kj?re igjennom ?Glade jul? med forstanden i behold? Og hvor mange ?nye? vrier kan man egentlig lage p? sanger som er spilt ihjel for mange herrens ?r siden? Sissel Kyrkjeb? har tilsynelatende l?st dette dilemmaet ved ? gj?re julen mer til et l?st tilknyttet tema enn til en tvangstr?ye n?r hun setter sammen sine ?rlige adventskonserter. Som i fjor har hun b?de jazzet, gosplet og voksenpoppet opp repertoaret. Noen av sangene er de samme som p? forrige juleturn谷, men minst like mye er nytt av ?ret. I motsetning til et visst bysbarn har hun med andre ord gjort jobben med ? skape noe nytt, i stedet for ? lene seg p? utpr?vde formler. Kj?rlighet Konserten startet med en livlig versjon av Bellamy Broters＊ ?Let your love flow?, etterfulgt av en liten velkomstprat om at julen blant annet handler om kj?rlighet. Noe som igjen gjorde det s?nn passe naturlig ? dra til med den 30 ?r gamle gjennombruddsslageren. Deretter ble det en slags veksling mellom h?yt og lavt, sakralt og lavkirkelig, med jul som en stadig tynnere r?d tr?d i et meget variert program. At Kyrkjeb? har en fantastisk stemme er for s? vidt fullstendig overfl?dig informasjon, men fortsatt er det fullt mulig ? la seg imponere av det store registeret og allsidigheten. Vi har kanskje sett henne mer sprudlende mellom sangene tidligere, smalltalken og kampen mellom trang kjole og h?y krakk kan bli noe anstrengt, men s? snart musikken er i gang igjen, er det vanskelig ? tenke seg noen som kler scenelyset bedre. Til ettertanke Det er rart hvor fort man blir vant til noe som er bedre, og det ? g? p? konsert i Kuppelhallen n?, er litt som ? se p? den gamle kasse-tv-en etter at man har byttet den ut med en dobbelt s? stor flatskjerm. Man glemmer det heldigvis litt n?r programmet bare er godt nok, og det var det jo s? avgjort i dette tilfellet. Kyrkjeb? er ikke blant de stemmene som roper h?yest om krig og fred og politikk og s?nt, men hun klarer likevel ? sette julen inn i et st?rre perspektiv. Uten ? nevne for eksempel Syria, klarer hun ? formidle at det ikke er meningen at vi bare skal kose oss og tenke p? oss selv. Dette illustreres blant annet ved ? legge inn ?He ain＊t heavy, he＊s my brother? som f?rste ekstranummer. Men ogs? viktigheten av de mer personlige relasjoner tematiseres vakkert og tankevekkende i en neddempet versjon av ?You were always on my mind?, som f?rst ble gjort kjent av kongen sj?l. Kyrkjeb?s versjon er minst like fin. Gode korister Ogs? i ?r f?r de tre koristene Wayne Hernandez, Sam White og Phebe Edwards mye spillerom, b?de alene og sammen med hovedpersonen. Det skaper et ofte etterlengtet tr?kk i lydbildet, og b?de sangerne og de fire musikerne framst?r som like allsidige som Kyrkjeb? selv. Faren er imidlertid at det skal bli for sprikende. Selv med en liten prat om at mange nok er lei av vinteren allerede og gleder seg til sommeren, er det vanskelig ? forst? hva ?Summertime? fra ?Porgy & Bess? har i en julekonsert ? gj?re. Og Wet wet wets sviske ?Love is all around? forbindes riktignok med ?rstidens st?rste landeplage-film, men det hadde neppe skadet ? stryke den fra akkurat dette konsertprogrammet. S?nt er imidlertid lett ? tilgi og glemme n?r vi kommer til bravurnummeret i slutten. Det er ingen som synger ?O helga natt? vakrere enn Sissel Kyrkjeb?. F?r du ikke g?sehud av dette, er du antakelig en stein eller en pinne. Og avslutningen med denne ukens mest diskuterte julesang (med tekst), er en av de gjentakelsene man umulig kan g? lei av, med mindre man er Grinchen. Ny Harry Potter-bok skuffer p? flere omr?der Helt til slutt i den sjuende Harry Potter-boka, b?yer den voksne Harry seg ned mot sin 11 ?r gamle s?nn og sier ?Albus Severus, du er oppkalt etter to Hogwarts-rektorer.? Det er for meg den mest r?rende scenen i Potter-universet, siden den ikke bare hedrer den gudelignende allfader-figuren Albus Dumbledore, men ogs? Judas-skikkelsen Severus Snape. Som, viste det seg, ikke var noen Judas likevel, men en helt som ofret seg i hemmelighet. Det nyeste tilskuddet til sagaen, dramateksten ?Harry Potter and the Cursed Child?, ?pner med akkurat denne scenen, og den er talende for resten av boka. Siden boka er p? engelsk, bruker jeg de engelske navnene her. Historien hilser til seriens mest popul?re figurer og hendelser, de overnevnte inkludert, og er dessuten en sentimental hyllest til vennskap og forholdet mellom foreldre og barn. Utskudd p? Hogwarts Vi har allerede anmeldt forestillingen som hadde premiere i London denne helga. Men det er i bokform de fleste vil m?te den. Som lesestykke innfrir den p? noen omr?der, men skuffer stort p? flere andre. Boka f?lger unge Albus Severus gjennom fire ?r p? Hogwarts, der han har det langt kjipere enn faren hadde. Han klarer ikke ? leve opp til forventningene etternavnet bringer med seg. Den eneste som vil henge med ham er det enda st?rre utskuddet Scorpius Malfoy. S?nn av, ja, nettopp. Begge har tr?blete forhold til fedrene sine. Samtidig begynner arret til Harry ? verke igjen. Er ikke Voldemort helt borte likevel? Tidsreiser st?r sentralt i den nye boka. Det betyr en rekke hopp i tid og rom, og mellom parallelle n?tidsverdener, ettersom fortida blir p?virket og premissene endret. Det gir et omstendelig plott, men ?pner for mange nostalgiske tilbakeblikk. Som Potter-fan er det fantastisk stas ? f? treffe alle favorittfigurene igjen, men det er stas p? samme m?ten som n?r vi leser ?Slik gikk det med (sett inn navn p? 90-tallskjendis)?-saker i nettavisene. Til tider blir det litt mye fan fiction-preg over historien, som da heller ikke er skrevet av Rowling selv. Lite nytt Boka bringer lite nytt til Potter-universet. De f? nye karakterene er bygget opp av egenskaper vi kjenner fra de gamle. T?rvittige og nerdete Scorpius er min favoritt, med trekk fra b?de Harry, Ron og Hermione. Spr?ket er helt p? det jevne, men har ikke s? mange sitatvennlige replikker som Rowlings romaner 每 noe som blir ekstra tydelig hver gang det siteres fra dem. Sceneanvisningene s?rger dessuten for overtydeligheter i handlingen som kan oppleves masete for leseren, s?rlig n?r fortellingen spinner videre p? forhold som var preget av en viss ambivalens i romanene. Denne gangen f?r vi ikke lov til ? trekke egne slutninger. Til sist kj?per jeg ikke premisset om at bittesm? endringer i fortida kan p?virke menneskers livsvalg s? radikalt som her. Tidligere Potter-b?ker har fortalt oss at mennesker formes av mer enn 谷n enkelt hendelse og tanke. Noe ogs? denne boka ellers ser ut til ? v?re enig i. Derfor er det merkelig at s? mye av hovedplottet - alts? tidsreisene og konsekvensene av dem - bygger p? et slikt sviktende grunnlag. ?Harry Potter and the Cursed Child? fors?ker ? si noe interessant og aktuelt om ensomhet og radikalisering, men det blir for lettvint. Hovedskurken er av det endimensjonale slaget, og motivasjonen syltynn. Med tanke p? alle de fantastiske figurene Rowling har skapt f?r, er det skuffende. Oppfyller dr?mmen I rettferdighetens navn er nok dette en historie som b?r sees p? scenen, med spektakul?re effekter vi bare aner konturene av i teksten. Men den oppfyller dr?mmen mange av oss satt igjen med etter at vi lukket den siste Potter-romanen for ni ?r siden: Om en gang ? f? reise tilbake til Hogwarts, og f? vite hvordan det gikk med den gamle gjengen v?r. De er eldre, men i det store og det hele fortsatt slik vi husker dem. Varme, morsomme, og med sine forn?yelige s?regenheter intakte. Takk Dumbledore, som de selv ville sagt.