ANATOMI:
Disseksjon: Kurs á 3 timer, 2 PBL grupper pr. legeme. Studentene skal kunne: Kurs I: Orientere seg p? overflaten av thorax og gjenkjenne hudens, underhudens og brystets oppbygning. Identifisere de viktigste respirasjonsmusklene (intercostalmuskler, noen av skulderbuemusklene, bukmuskler) Kurs II: Forklare hvordan thoraxveggen er bygget opp, samt identifisere viktige kar, nerver og fascier. Kurs III: Orientere seg i thoraxhulen, forklare pleurahulens omfang, angi lungenes begrensninger og lungelappenes projeksjon p? overflaten av thorax. Orientere seg i mediastinum anterius og angi viktige strukturer, samt identifisere strukturer i lungeroten. Kurs IV: Identifisere lungelapper og flater p? uttatte preparater (samt bronkier, lungearterier og vener), og identifisere hjertets beliggenhet og de ulike deler av hjertet in situ i perikardhulen. Kurs V: Identifisere hjertets ?rer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) p? uttatt preparat Kurs VI: Identifisere hjertets ?rer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) p? oppklippet preparat. Kurs VII: Identifisere strukturer (?rer, nerver, luftveier, spiser?r) i mediastinum superius og posterius.
Demonstrasjoner: Demo. 1 Sentralnervesystemet. 1 time, 3-4 PBL grupper Studentene skal ha kjennskap til de ulike hjerneavsnitt, samt medulla spinalis med nerver?tter. Demo. 2 Autonome nervesystem. 1 time, 3-4 PBL grupper Studentene skal ha kjennskap til grunnleggende oppbygning av sentrale og perifere avsnitt av det autonome nervesystemet.
Histologi: F?rste samling, 1 time for samlet kull. Annen samling, 2 timer for hver av 2 grupper. Histologi 1. Generell neurohistologi: identifisere ulike deler av medulla spinalis p? tverrsnitt. Beskrive oppbygningen av perifere nerver. Identifisere celletyper og fibre i spinalganglion. Histologi 2. Endokrine organer: Kjenne til den histologiske oppbygningen av hypofyse, binyrer, tyreoidea og paratyreoidea. Histologi 3. Kunne identifisere erytrocytter, ulike typer leukocytter og trombocytter i blodutstryk, samt forstadier til disse cellene i benmargen. Histologi 4. Kjenne den histologiske oppbygningen til sentrale (thymus) og perifere lymfatiske organer (lymfeknuter, milt, tonsiller, peyerske flekker) Histologi 5. Kunne beskrive de ulike lagene i veggen i aorta, arterier, arterioler, kapill?rer, venyler og vener. Hjertemuskulaturens struktur. Histologi 6. Kjenne den histologiske oppbygningen av trakea, bronkier, bronkioler og alveoler. Beskrive lungesirkulasjonen. Histologi 7. Beskrive nyrens, nefronets og urinveienes histologiske oppbygning.
Overflateanatomi: 2 timer for hver av to grupper Kunne unders?ke en normal thorax med henblikk p? respirasjonsbevegelser, palpere costae og sternum, angi lunge- og pleuragrenser, perkuttere ut lungegrenser ved in- og ekspirasjon. Angi hjertets beliggenhet og palpere ictus cordis. Beskrive normale respirasjonslyder og hjertelyder ved auskultasjon.
FYSIOLOGI:
Blodkurs I: 1. dag (3 grupper, A+B+C, hver 2 timer + ferdighetstrening i ?pen kurssal utover de 2 timene med l?rer til stede og om ettermiddagen). Obligatorisk oppm?te. L?ringsm?l: a.ferdighetsm?l: Beherske (3) blodpr?vetagning fra fingertupp. Utf?re(2) m?ling av hemoglobinkonsentrasjon, hematokrit, RBC-konsentrasjonen og retikulocyttkonsentrasjonen i blod. b.kunnskapsm?l: gj?re rede for (2) analysemetodenes feilkilder og presisjon (-gjelder alle kursdagene). Respekt for blodsmitte. Innhold og form: 3-stud.-lag arbeider sammen i hele kurset. Dobbeltpr?ve, evt. trippelpr?ve av eget og/eller fremsatt blod (-gjelder ogs? resten av kurset).
Blodkurs II: 2. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening). L?ringsm?l: a.ferdighetsm?l: Utf?re(2) venepunksjon. Registrere (1) WBC-konsentrasjon og utf?re (2) blodutstryk, farging og difftelling av WBC. b.kunnskapsm?l: Forklare (2) blodcelle- og blodvolum-endringer etter ulike typer anstrengelse. Innhold og form: Halvparten av 3-stud.-lagene utf?rer en 5 min. ergometersykkel?velse, halvparten et timelangt l?p. Blodpr?ver tas like f?r og henholdsvis like etter syklingen og lenge etter (2-3 timer) l?pet. Anvender ovennevnte metoder til analyse av hva som skjer med blodcellene og blodvolumet etter ulike typer anstrengelse.
Blodkurs III: 3. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening). L?ringsm?l: a.ferdighetsm?l: Komme opp p? niv?ene angitt i parentes ovenfor v.hj.a. mer trening. Utf?re (1) SR-reaksjonen b.kunnskapsm?l: Vurdere (3) normale og enkle pato-fysiologiske endringer i blodbildet ved hjelp av resultater oppn?dd med ovennevnte metodikker. Innhold og form: 3-stud.-lagene skal diagnostisere en utlevert blodpr?ve, evt. et ferdiglaget utstrykspreparat og en f?cespr?ve v.hj.a. ovennevnte metoder, pluss p?visningsmetode for blod i f?ces. Alle utf?rer senkningsreaksjonen p? eget blod. Evt. kompletterer eller supplerer tidligere kursdagers ?velser.
Blodkurs IV: 4. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening). L?ringsm?l: a.ferdighetsm?l: utf?re (2) to enkle hemostasetester. b.kunnskapsm?l: Forklare (2) prinsippene bak hemostasetestene og forstyrrelser som kan oppst? etter (i)-(ii) nedenfor. Innhold og form: Lag-deltakerne 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐er om ? utf?re bl?dningstidsbestemmelse (Ivy) og Cephotest p? hverandre. Ivy eller Cephotest gj?res f?r og noen timer etter (i) inntak av acetylsalicylsyre, eller (ii) hard 5-min sykling p? ergometer-sykkel.
Arbeidsfysiologi (S) (18 grupper, 2 klokketimer) L?ringsm?l: a.kunnskapsm?l: Gjennom egenfors?k tilegne seg kunnskap om organismens svar p? fysisk arbeid med hensyn til hjertefunksjon og respirasjon. Forst? metodene til ? bestemme maksimalt oksygenopptak. b. ferdighetsm?l: Opptrening i bruk av apparatur, databehandling og tolkning av laboratoriefunn. Innhold og form: Studentene arbeider i grupper p? 3. Det m?les hjertefrekvens, ventilasjonsvolum og pustefrekvens og fraksjon av oksygen i ende-ekspiratorisk gass
Apnoe/CO2-gjenpusting (R): (18 grupper, 2 timer) L?ringsm?l: a.kunnskapsm?l: Gjennom egenfors?k tilegne seg kunnskap om hvilke mekanismer organismen har ? spille p? med hensyn til kjemisk respirasjonsregulering. b.ferdighetsm?l: Opptrening i bruk av apparatur, databehandling og tolking av laboratoriefunn. Innhold og form: Studentene arbeider i lag p? 6-8. Fraksjonene av respirasjonsgassene O2 og CO2 i inspirasjons- og ekspirasjonsgass m?les under ulike forhold. Ventilasjonen m?les ogs?.
IMMUNOLOGI
(2 grupper, PBL-gruppene 1-9 og 10-18)
1. dag ( 3 timer ) L?ringsm?l: a. Ferdighetsm?l: Ingen b. Kunnskapsm?l: Forklare prinsippet for presipitasjonsreaksjoner mellom antistoff og antigen, b?de i l?sning og i agarosegel. Forst? spesifisitet av antistoffer. Gj?re rede for klassisk komplementaktivering. F? en forst?else av enzyme-linked-immunosorbent-assay (ELISA) som et viktig verkt?y for deteksjon av antistoffer og antigen. Innhold og form: Studentene skal i grupper utf?re presipitasjonsreaksjoner i gel, og ELISA. De skal enkeltvis utf?re testing av anti-A og anti-B mot A- og B-blodlegemer og unders?ke komplement-mediert hemolyse av antistoff-sensibiliserte blodlegemer.
2. dag (3 timer), obligatorisk oppm?te. L?ringsm?l: a. Ferdighetsm?l: Sentrifugere blod og ta av serum. Utf?re ABO-typing, inklusive p?visning av A- og B-antigener p? erytrocytter og p?visning av anti-A og anti-B i serum. Forklare partiell agglutinasjon. Utf?re Rh(D)-typing. b. Kunnskapsm?l: Gj?re rede for ABO-systemet, inklusive gener, antigener og antistoffer. Forst? Rhesus systemet, inklusive gener. Forklare hvorfor Rh(D)-antigenet er speiselt viktig, og betydningen av genotyping i Rhesus-systemet. Forst? forskjellen p? naturlig forekommende antistoffer og irregul?re antistoffer. Innhold og form: Hver student f?r utlevert blodpr?ver som skal ABO- og Rh(D)-types
3. dag (3 timer) L?ringsm?l: a. Ferdihetsm?l: Ingen b. Kunnskapsm?l: Forst? HLA-antigenenes struktur og genene som koder for dem. Gj?re rede for serologisk typing av HLA-antigener. Forklare alloreaktivitet og ?mixed leucocyte reaction? (MLR). Forklare hva mitogener er. Kunne p?vise lymfoblaster ved mikroskopi. Forst? betydningen av antiglobulinreagenser (sekund?rantistoffer). Forklare prinsippene for immunhistokjemi og immunfluorescens. Innhold og form: Studentene skal tildels alene, tildels i grupper utf?re 1) serologisk HLA typing, 2) mikroskopere phytohemagglutin-stimulerte celle- kulturer, 3) p?vise T-lymfocytter, makrofager og plasmaceller i gingiva.
4. dag (3 timer), obligatorisk oppm?te. L?ringsm?l: a. ferdighetsm?l: ABO-typing. Utf?re tester for p?visning av kuldeagglutininer og pengeruller. Inaktivering av komplement ved oppvarming. Utf?relse av direkte antiglobulinreaksjon. b. Kunnskapsm?l: Utrede problemer med serumkontrollen under ABO-typing, slik som for?rsaket av kuldeagglutininer, pengeruller og hemolyse pga komplementaktivering. Forst? mekanismen for hemolytisk anemi hos nyf?dte, for?rsaket av anti-D antistoffer. Forklare prinsippet for antiglobulinreaksjonen. Innhold og form: Hver student skal utf?re ABO-typing hvor b?de typing av erytrocytter og serumkontrollen vil gi unormale resultater. De avvikende resultatene skal utredes. Hver student skal utf?re direkte antiglobulinreaksjon p? blod tatt f?r og etter utskiftningstransfusjon p? nyf?dte barn med immunhemolytisk anemi.
5. dag (3 timer ), obligatorisk oppm?te. L?ringsm?l: a. Ferdighetsm?l: Kunne utf?re forlikelighetspr?ver. b. Kunnskapsm?l: Gj?re rede for valg av giverblod ved transfusjon. Forst? betydningen av enkel og utvidet forlikelighetspr?ve. Gj?re rede for de viktigste ?rsakene til stygt forlik, b?de enkelt og utvidet. Innhold og form:Hver enkelt student f?r utlevert giverlod og serum fra mottaker og skal utf?re forlikelighetspr?ven. Stygge, enkle forlik skal utredes.
MEDISINSK MIKROBIOLOGI
Alle kurs 2 timer, 2 grupper (PBL-gruppene 1-9 og 10-18).
Kurs 1: Utgangspunkt: pasient med abscess, studentenes normalflora. L?ringsm?l: Studentene skal tilegne seg ferdighet i bakterieuts?d, tillaging av mikroskopisk preparat til farging, Gram-farging og mikroskopisk vurdering av slikt preparat. Studentene skal bli fortrolig med mikrobiologisk diagnostisk tankegang og bruk av mikroskopisk unders?kelse og dyrkning av bakterier i dette arbeidet. Studentene skal f? et bevisst forhold til egen normalflora og l?re seg ? h?ndtere infeksi?st materiale. Innhold og form: Det tas utgangspunkt i en pasient med postoperativ s?rinfeksjon. Pr?vemateriale fra pasienten (for eksempel puss fra operasjonss?r) Gram-farges og s?s ut p? kunstige medier. Unders?kelse av egen normalflora fra fingertupp/negl: uts?d p? kunstige medier. Dette kurset vil kreve betydelig veiledning av studentene for ? ferdiggj?re og bevisstgj?re dem i h?ndtering av infeksi?st materiale.
Kurs 2 : Utgangspunkt: Videre arbeide med abscessmateriale og normalflora fra egen hud. L?ringsm?l: Studentene skal bli fortrolige med den diagnostiske tankegang ved infeksjonssykdommer. Studentene skal kunne beskrive resultatet av bakteriedyrkning p? kunstige medier. De skal ogs? kunne avlese og nyttiggj?re seg resultatet av en resistensbestemmelse. Innhold og form:Det arbeides videre med normalflora. Resultatet av uts?den av pr?vematerialet fra pasienten med abscess bearbeides videre. Bakteriene som vokser p? mediene, mikroskoperes. En resistensbestemmelse avleses. Studentene f?r sitt f?rste m?te med antimikrobielle midler.
Kurs 3: Utgangspunkt: herpes stomatitt og influensavirusinfeksjon. P?visning av virus i cellekultur, ved antigentest og ved arvestoff (PCR). L?ringsm?l: Studentene skal kunne gj?re rede for dyrking av virus i cellekultur som virusdiagnostisk metode. De skal kunne utf?re en p?visning av influensavirus-antigen ved en hurtigtest. Studentene skal kunne forklare virusmultiplikasjon og cellelysens betydning i patogenesen ved virusinfeksjoner. Innhold og form. Studere CPE i herpesvirusinfiserte cellekulturer og sammenligne med kontrollceller. Utf?re influensavirusantigenp?visning.
Kurs 4: Utgangspunkt: Luftveisinfeksjoner. Allmenn) Pasient med streptokokkangina, b) pasient med candida-stomatitt. L?ringsm?l: Studentene skal kunne utf?re immunologisk hurtigtest for p?visning av mikrobe-antigener (Streptokokk gr Allmenn polysakkarid). Studentene skal gj?re rede for noen bakterielle virulensfaktorer, som cytotoksiner og kapselsubstans. Studentene skal kunne gj?re rede for gj?rsoppinfeksjoner i munnhule og svelg. Innhold og form: Streptokokkantigentest. Mikroskopi av streptokokker. P?visning av hemolysin p? blodsk?l og i filtrat. P?visning av candida i direkte preparat og ved dyrkning.
Kurs 5: Utgangspunkt: kroppens svar p? infeksjoner. Antistoffp?visning ved rubella (egne sera). Pasient med langvarig hoste (mycoplasma). Ungdom med feber, lymfeknutesvulst og halsvondt (mononukleose). L?ringsm?l: Studentene skal kjenne til hvordan kroppen reagerer p? infeksjoner med dannelse av antistoffer og celleformidlet immunitet. De skal ogs? kjenne til hvordan dette kan utnyttes diagnostisk. Studentene skal kunne utf?re en hurtig-test for p?visning av kuldeagglutininer og hurtigtest for p?visning av heterofile antistoffer. Innhold og form: P?vise rubellaantistoffer ved agglutinasjonstest. Prinsippet for rubella-antistoffp?visning ved ELISA demonstreres. Vi kan bruke serum som er tappet p? fysiologenes blodkurs. P?visning av kuldeagglutininer. Utf?re test for p?visning av heterofile antistoffer.
Kurs 6: Utgangspunkt: Pasient med stivkrampe, pasient med tannrotabscess. Sporedannelse. An?robiose, infeksjonsimmunologi L?ringsm?l: Studentene skal kunne forklare patogenesen ved infeksjoner med an?robe bakterier, sporedannelse og bakterietoksiners betydning for patogenesen. Studentene skal kunne beskrive prinsipper, diagnostikk og behandling ved infeksjoner med an?robe bakterier. Studentene skal kunne forklare pre- og post-eksposisjonell profylakse ved infeksjoner med toksindannende mikrober. Studentene skal kunne utf?re stivkrampe中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐ing av hverandre. Innhold og form: Mikroskopi av pussmateriale. Mikroskopi av an?robe bakterier. Studentene 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐er hverandre mot stivkrampe.
Kurs 7: Utgangspunkt: Pasienter med infeksjonssykdom der mikrobe er isolert. Antibiose og resistensbestemmelse. Sammen med farmakologene L?ringsm?l: Studentene skal kjenne prinsippene for antibiotikas virkem?te og for resistensmekanismer. Studentene skal kjenne prinsippene for resistensbestemmelse av bakterier. Studentene skal kjenne prinsippene for m?ling av serumkonsentrasjon av antibiotika. Student skal utf?re: Avlesning av resistensbestemmelse ved agardiffusjon. P?visning av penicillinase. Vurdere valg av antibiotikum ved ulike infeksjonslokalisasjoner.
Hensikten med laboratorie?velsene er b?de ? gi innblikk i praktiske arbeidsm?ter innen de ulike fagene og ? inn?ve ferdigheter som du m? beherske som (se m?lbeskrivelsen i slutten av semesterboken). Dessuten skal du ved ? bygge p? statistikk-kunnskaper fra 1. semester ?ve deg i ? presentere og vurdere m?ledata og trolig ogs? erfare at ikke alt g?r i henhold til plan eller teori i slik praktisk virksomhet. Det blir arrangert kurser i fysiologi, immunologi (inkl. blodtypekurs) og mikrobiologi. Egne kurshefter presenterer teoretisk bakgrunn og praktisk fremgangsm?te. I mediateket vil du ogs? kunne sette deg inn i noen av kurs?velsene ved hjelp av PC-baserte l?reprogram (trykk Start → Fysiologi → 3. semester).
Det forventes at studentene m?ter i laboratoriefrakker til kursene der de skal behandle blod og infeksi?st materiale, dvs. blod-, immunologi- og mikrobiologi-kursene.
Studenter som har frav?r p? obligatoriske kursdager uten godkjent grunn f?r ikke g? opp til eksamen. Kun forh?ndsavtalt frav?r med rimelig grunn, subsidi?rt legeattest eller lignende levert i etterh?nd, godtas som gyldig frav?rsgrunn.