WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:09.500 Da starter jeg p? den andre delen av denne syvende forelesningen. Jeg skal f?rst snakke om Andrew Canessas 00:00:09.500 --> 00:00:16.100 artikkel, noen punkter fra hans "Conflict, claim and contradiction in the new ¡®indigenous¡¯ state of Bolivia", 00:00:16.100 --> 00:00:23.900 en artikkel som han utga i 2014. Etter det s? skal jeg g? over til ? skissere 00:00:23.900 --> 00:00:36.500 littegrann om Jonah Rubins artikkel fra Spania: "How Francisco Franco governs from beyond the grave". 00:00:36.500 --> 00:00:42.200 La oss se p? tre punkter knyttet til Canessa. Disse tre punktene gir p? en m?te strukturen for det jeg skal 00:00:42.200 --> 00:00:52.500 presentere n?. For det f?rste la oss sp?rre: hva er Canessas prosjekt i denne artikkelen, hva er det han er opptatt av? La oss 00:00:52.500 --> 00:00:59.849 videre ved punkt 2 se p? noen data om den bolivianske situasjonen som han skriver om, alts? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.849 --> 00:01:09.100 om Evo Morales-regimet, om dagens Bolivia. Det kommer noen empiriske fakta gjennom Canessas 00:01:09.100 --> 00:01:22.500 artikkel. La oss se p? enkelte av dem. Og s? punkt 3: Hvordan kan vi kort skissere Canessas konklusjoner, 00:01:22.500 --> 00:01:32.000 hans viktigste funn, og det han p? en m?te ender opp med ? argumentere mer generelt om. S? dette er da det 00:01:32.000 --> 00:01:41.300 jeg skal g? igjennom. La oss se p? det f?rste punktet f?rst, nemlig hva som er Canessas prosjekt i 00:01:41.300 --> 00:01:51.800 artikkelen, hva er det han dypt sett er opptatt av her, hva er interesssen hans i artikkelen. I denne artikkelen s? fors?ker 00:01:51.800 --> 00:01:58.300 Canessa ? vise oss at det var bygget inn i noen motsetninger NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:01:58.300 --> 00:02:15.500 i den nye statsdannelsen som vi fikk med Evo Morales' Bolivia, der hvor Morales fors?kte 00:02:15.500 --> 00:02:22.900 ? skape Bolivia som en form for urfolksstat, an indigenous state. I dette prosjektet, som jeg skal 00:02:22.900 --> 00:02:29.300 snakke mer om, s? ligger det noen innebygde motsetninger, og Canessa 00:02:29.300 --> 00:02:37.600 dr?fter da med basis i dette caset Bolivia under Morales: Hva er en indigenous state? Hva kan en 00:02:37.600 --> 00:02:46.100 urfolksstat sies ? v?re eller representere? Argumentet hans er at i det staten fors?kes skapt og 00:02:46.100 --> 00:02:56.200 representert som en stat av urfolksborgere, ja da oppst?r noen nye typer politiske og begrepsmessige 00:02:56.200 --> 00:02:58.300 utfordringer. Hvem er da NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:02:58.300 --> 00:03:11.200 urfolkene og hvilke rettigheter har disse? Det enda mer generelle sp?rsm?let som Canessa 00:03:11.200 --> 00:03:17.500 reiser i artikkelen sin er sp?rsm?let om 00:03:17.500 --> 00:03:26.900 hvordan vi som antropologer b?r h?ndtere dette begrepet 'urfolk', 'indigenous'. Hvordan kan vi 00:03:26.900 --> 00:03:37.400 som antropologer tenke p? og omg?s og anvende denne kategorien 'urfolk' eller 'indigeneity', alts? 00:03:37.400 --> 00:03:46.100 det urfolksaktige. Han opptatt av at begrepet 'urfolk' har svakheter, alts? kategorien 'indigenous' som han jo er 00:03:46.100 --> 00:03:53.200 opptatt av, dette begrepet, denne kategorien 'indigenous' har det slik Canessa ser det, og det er det han 00:03:53.200 --> 00:03:58.100 fors?ker ? vise oss med ? snu og vende p? dette boliviansk caset med NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:03:58.100 --> 00:04:04.000 Morales-regimet. Dette begrepet har innebygd i seg visse svakheter, visse begrensninger, visse 00:04:04.000 --> 00:04:12.700 utfordringer, og antropologer som anvender dette begrepet vi trenger ? bevisstgj?re oss 00:04:12.700 --> 00:04:22.500 om vilk?r for bruken av dette begrepet. Som Canessa da hevder i artikkelen sin; urfolksstatus, 00:04:22.500 --> 00:04:31.200 alts? begrepet urfolk eller urfolksstatus, kan v?re et veldig nyttig begrep for ? forst? konflikter 00:04:31.200 --> 00:04:41.500 mellom urfolksgrupper og nasjonalstater der hvor urfolkene er etniske minoriteter med liten makt. Men 00:04:41.500 --> 00:04:49.200 begrepet blir, hevder Canessa, at dette 00:04:49.200 --> 00:04:57.200 begrepet blir veldig lite tilstrekkelig om vi skal forst? konflikter mellom ulike grupper av urfolk 00:04:57.200 --> 00:04:58.400 innen en nasjonalstat. NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:04:58.400 --> 00:05:07.700 Og det blir veldig lite brukelig n?r vi skal fors?ke ? forst? konflikter mellom urfolk og en stat som 00:05:07.700 --> 00:05:17.200 selv fremstiller seg nettopp som en urfolksstat, alts? en stat av og for urfolk, en indigenous state, slik som 00:05:17.200 --> 00:05:31.200 Morales Bolivia gjorde. La oss g? videre og g? til punkt 2 i disposisjon min og la oss sp?rre oss: hva l?rer vi 00:05:31.200 --> 00:05:39.000 litt mer om dagens Bolivia og Morales-regimer gjennom lesningen av Canessa? La oss se p? noen data fra 00:05:39.000 --> 00:05:56.000 dagens Bolivia som Canessa legger til grunn. Evo Morales vant presidentvalget i Bolivia i 2005 og NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:05:56.000 --> 00:06:12.100 han regjerte da frem til ytterst f? ?r siden, og som Canessa fastsl?r; det er ikke noe tvil om at 00:06:12.100 --> 00:06:18.700 Bolivia i dag utgj?r et veldig klart eksempel, kanskje det aller klareste, p? det som har blitt kalt 00:06:18.700 --> 00:06:26.500 en form for urfolksoppv?kning i latin-amerika og i verden mer generelt, og det er 00:06:26.500 --> 00:06:33.900 heller ingen tvil om at Evo Morales seier i presidentvalget i 2005 b?de var et resultat av denne 00:06:33.900 --> 00:06:42.500 ?kte urfolksbevisstheten globalt og i latin-amerika og Bolivia, og bidro selv til ? definere 00:06:42.500 --> 00:06:50.700 endrede vilk?r for uttrykkelsen av urfolksidentitet. At det er ikke noe tvil om at Evo Morales 00:06:50.700 --> 00:06:56.350 seier og det at han kom til makten og bygde regimet sitt, bidro til ? gj?re NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:06:56.350 --> 00:07:05.200 urfolksidentitet mer samfunnsmessig akseptabelt, mindre stigmatisert. Det ble mindre stigmatisert ? 00:07:05.200 --> 00:07:15.900 v?re og ? selv identifisere seg som indigenous i Bolivia under Morales' regime. Morales' regime anvendte retorikk, 00:07:15.900 --> 00:07:24.800 symboler, statsritualer for ? skape en ny form for boliviansk nasjonalkultur basert p? det dette 00:07:24.800 --> 00:07:37.600 regimet utla som urfolksidentitet og urfolksprinsipper. Og Morales selv presenterte seg som 00:07:37.600 --> 00:07:50.200 nasjonens urfolksoverhode eller som en form for urfolksfar, den nye bolivianske statens far, den 00:07:50.200 --> 00:07:55.400 nye bolivianske statens bokstavelig talt urfolksfar. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:07:55.400 --> 00:08:03.200 Jeg g?r ikke inn i de etnografiske detaljene som Canessas artikkel gir oss omkring 00:08:03.200 --> 00:08:09.000 dette her, dette kan dere lese selv, men han snakket blant annet om de innsettelses- 00:08:09.000 --> 00:08:20.200 ritualene som Morales valgte ? organisere og iscenesette da han ble valgt til president og overtok 00:08:20.200 --> 00:08:28.800 makten som eksempler p? typer statlige ritualer som tok i bruk bestemte symboler for ? indikere og 00:08:28.800 --> 00:08:41.100 representere staten som en form for 'indigenous state', en form for urfolksstat. Under Morales s? 00:08:41.100 --> 00:08:50.400 ser vi at staten gjennom mange ulike praksiser og diskurser, kulturelle former, s?kte ? skape en ny 00:08:50.400 --> 00:08:56.099 tradisjon bokstavligtalt, en ny kulturell tradisjon. Denne urfolkstradisjonen NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:08:56.099 --> 00:09:05.900 svarte ikke til noen bestemt lokal boliviansk urfolksbefolknings kultur, men var en helt ny form, en 00:09:05.900 --> 00:09:13.300 ny nasjonal kultur, en ny nasjonalistisk diskurs. S? det er viktig ? se, ikke sant, at det Canessa 00:09:13.300 --> 00:09:23.100 sier her er at Morales-regimet gjennom sine statlige former og sine statlige iscenesettelser og sin statlige 00:09:23.100 --> 00:09:32.700 diskurs ikke overtok en bestemt urfolksminoritets kulturelle uttrykk og brukte bare den. 00:09:32.700 --> 00:09:43.300 Nei, det regimet gjorde var ? plukke litt herfra og derfra og utgi dem som tegn p? urfolks identitet. S? 00:09:43.300 --> 00:09:56.099 det ble skapt en ny nasjonal kultur som ble utlagt som en urfolkskultur. Poenget i dette er ikke at Morales-staten NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:09:56.099 --> 00:10:04.900 fant opp en kulturell tradisjon, fant opp en ny nasjonal identitet. Alle stater gj?r dette. 00:10:04.900 --> 00:10:12.000 Hvis vi tenker p? det vi har lest tidligere i kurset v?rt, f.eks. Carol Delaneys artikkel fra Tyrkia, s? ser vi 00:10:12.000 --> 00:10:19.300 et eksempel p? dette, ikke sant? At den tyrkiske staten, den nye tyrkiske republikken som ble 00:10:19.300 --> 00:10:27.500 skapt under Atatš¹rk brukte kultur og symboler og tegn og retorikk for ? skape en ny 00:10:27.500 --> 00:10:35.500 nasjonal identitet, en ny tradisjon. Alle stater gj?r dette. Poenget er ikke at Morales-staten fant opp 00:10:35.500 --> 00:10:41.500 en tradisjon, fant opp en nasjonal identitet. Poenget for Canessa er rett og slett at her ser vi 00:10:41.500 --> 00:10:50.700 en stat som arbeider kulturelt, symbolsk og politisk med ? skape en nasjonal urfolkskultur, alts? en 00:10:50.700 --> 00:10:56.150 'indigenous state'. Men i dette, sier Canessa, NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:10:56.150 --> 00:11:12.300 m? vi se noen paradokser, vi m? se innebygd noen motsetninger og noen konflikter. Hvorfor det? Jo, mye 00:11:12.300 --> 00:11:19.700 urfolkspolitikk handler om ? artikulere, eller skal vi si uttrykke kulturell forskjellighet, alts? 00:11:19.700 --> 00:11:28.200 kulturell forskjell. Mye urfolkspolitikk handler historisk og i dag om ? f? erkjennelse, ? f? 00:11:28.200 --> 00:11:35.700 aksept for, ? f? samfunnsmessig aksept for de kulturelle og andre rettighetene til en minoritetsgruppe, 00:11:35.700 --> 00:11:45.100 til en minoritetsbefolkning, til etnisk urfolksminoritet innenfor en nasjonalstat. Men Morales regime 00:11:45.100 --> 00:11:52.500 fremmet en ganske annen visjon av urfolksstatusen, og dette styret s?kte ? bygge en 00:11:52.500 --> 00:11:56.050 homogen nasjonal kultur for NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:11:56.050 --> 00:12:06.300 flertallet i landet, forst?tt og utlagt og fremstilt som urfolkskulturen til nasjonen Bolivia. S? 00:12:06.300 --> 00:12:12.900 Morales-regimet fors?kte ? skape et nytt forhold mellom staten og urfolkene eller indianerne, 00:12:12.900 --> 00:12:26.600 de bolivianske urfolksmassene, han s?kte ? skape en ny boliviansk stat hvor urfolks personen var en 00:12:26.600 --> 00:12:34.400 priviligert person snarere enn det som hadde v?rt tilfelle historisk bestandig i Bolivia, nemlig en 00:12:34.400 --> 00:12:44.900 marginalisert, ekskludert, stigmatisert person. En person ber?vet rettigheter, ber?vet grunnlag for 00:12:44.900 --> 00:12:56.100 stolthet. Samtidig ble de sosiale og etniske rasialiserte hierarkiene og ulikhetene, maktforskjellene i NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:12:56.100 --> 00:13:06.100 Bolivia mellom grupper, mellom befolkningskategorier, de besto jo i landet selv om denne nye statlige 00:13:06.100 --> 00:13:14.000 retorikken ble utfoldet. Og hva ble da vilk?ret n? i dette nye Bolivia for ? fremme politiske krav 00:13:14.000 --> 00:13:22.900 og rettigheter basert p? en selvforst?else som urfolksminoritet? Det er Canessa opptatt av, 00:13:22.900 --> 00:13:37.300 det er dette han borrer i i artikkelen sin. La oss runde av og se littegrann p? Canessas mer generelle 00:13:37.300 --> 00:13:47.700 argumenter, hans mer generelle argumentasjon om vilk?ret for ? tenke ved hjelp av begrepet 00:13:47.700 --> 00:13:55.600 urfolk, indigenous, og det vilk?ret for ? anvende og ? bruke begrepet indigenous. Enten du da er en urfolks- NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:13:55.600 --> 00:14:04.600 befolkning eller en urfolksperson eller du er en representant for en stat, eller for FN for den saks 00:14:04.600 --> 00:14:12.000 skyld, eller du er akademiker, antropolog, med f?rst og fremst interesse for ? kunne begrepsfeste og 00:14:12.000 --> 00:14:25.200 forst?: hva er vilk?ret for ? anvende begrepet urfolkstatus. Som sagt s? ?nsker Canessa 00:14:25.200 --> 00:14:34.400 ? vise oss dette bolivianske caset, dette Morales-caset, Morales-regimet som et case, for ? f? oss til ? 00:14:34.400 --> 00:14:47.300 reflektere mer over hvordan en som antropolog, og mer generelt benytter urfolks-begrepet. Det han er opptatt av her, som jeg har 00:14:47.300 --> 00:14:55.200 sagt allerede, er at her er p? et vis innebygget et problem begrepsmessig. 00:14:55.200 --> 00:14:56.100 begrepsmessig NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:14:56.100 --> 00:15:07.700 Hvorfor det? Jo, som Canessa hevder s? inneb?rer urfolksstatus, eller 'indigeneity' p? engelsk, som 00:15:07.700 --> 00:15:15.800 han da anvender i artikkelen sin, alltid et forhold til staten. Internasjonale lover og 00:15:15.800 --> 00:15:24.700 konvensjoner fremstiller urfolk eksplisitt som borgere i en selvstendig stat. Hvis dere husker tilbake til da jeg 00:15:24.700 --> 00:15:32.600 snakket om Stuart Kirsch, som er opptatt av at vilk?ret for bruk av 'indigenous'-kategorien og 00:15:32.600 --> 00:15:45.100 urfolksstatusen er avhengig av dette at bruken av 'urfolk' og bruken av 'indigenous', er et trekk ved 00:15:45.100 --> 00:15:54.100 internasjonal lovgivning. Hva som finner sted i FN-systemet og internasjonalt arbeid knyttet til den 00:15:54.100 --> 00:15:56.050 internasjonale arbeidsorganisasjonen osv NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:15:56.050 --> 00:16:04.700 spiller en rolle for vilk?ret for ? bruke begrepet 'urfolk'. Det Canessa anf?rer er at i de 00:16:04.700 --> 00:16:11.500 internasjonale lover og konvensjoner s? fremstilles urfolk eksplisitt som borgere 00:16:11.500 --> 00:16:18.400 innen for en stat, innenfor en selvstendig stat, og videre s? er det slik at urfolkskrav om bestemte 00:16:18.400 --> 00:16:25.800 rettigheter s? og si alltid historisk sett har v?rt fremmed og fremmes overfor stater og gjennom 00:16:25.800 --> 00:16:33.600 nasjonale domstoler heller enn gjennom internasjonale domstoler. S? kort sagt, som Canessa riktig 00:16:33.600 --> 00:16:45.500 fastsl?r: Det er helt ?penbart at det er en relasjon til en stat, alts? et forhold til en stat, som 00:16:45.500 --> 00:16:56.050 definerer urfolksstatus. Han sier dette p? side 165 i artikkelen sin, dere kan se det selv der. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:16:56.050 --> 00:17:04.300 P? side 165 i artikkelen sin s? skriver han (siterer han p? engelsk): "it is clear that it is a 00:17:04.300 --> 00:17:15.700 relationship with a state that defines indigeneity". Men i dagens Bolivia s? best?r sosiale 00:17:15.700 --> 00:17:24.000 og etniske og rasemessige ulikheter, slik som jeg nettopp beskrev, maktstrukturene som inneb?rer at noens 00:17:24.000 --> 00:17:32.800 krav st?r sterkere enn andres overfor staten, de best?r. Og de folkene i landet som lettest kan 00:17:32.800 --> 00:17:40.000 identifiseres nettopp som urfolk, eller som urfolksminoriteter, er de som i 00:17:40.000 --> 00:17:48.500 aller minst grad profitterer ved at staten er blitt en s?kalt 'urfolksstat'. Hvorfor? 00:17:48.500 --> 00:17:55.800 Statens diskurs om nasjonal urfolksidentitet er blitt s? vid NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:17:55.800 --> 00:18:05.200 og s? bred at flertallet av landets befolkning, flertallet av den bolivianske befolkningen, de 00:18:05.200 --> 00:18:14.500 fattige i byene for eksempel, alts? massene i La Paz, massene i El Alto, massene i Cochabamba, massene i de 00:18:14.500 --> 00:18:23.500 store Bolivianske byene, de rommes i denne kategorien 'urfolk', og de identifiserer seg 00:18:23.500 --> 00:18:37.000 ogs? i stigende grad selv som indigenous, urfolk. Canessa er ogs? opptatt av at andre akt?rer i dagens 00:18:37.000 --> 00:18:44.600 Bolivia er referansen for denne nye urfolksidentiteten til staten. Hvem da? Jo, for eksempel 00:18:54.700 --> 00:18:55.900 befolkningsgrupper som har flyttet fra h?ylandsomr?dene til lavlandsomr?dene NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:18:55.900 --> 00:19:09.100 og blitt coca-dyrkere eller sm?brukere. Omr?der som Morales selv har dyp forankring i, som han kommer 00:19:09.100 --> 00:19:18.100 fra. Her er ogs? befolkningsgrupper, alts? disse migrantgruppene, disse nybygger-befolkningsgruppene, 00:19:18.100 --> 00:19:27.800 dette er jo ikke hva man historisk typisk tenker p? om man tenker p? en veldig s?nn territorialisert 00:19:27.800 --> 00:19:37.000 avgrenset etnisk urfolksminoritet med et bestemt landomr?de. Disse befolkningene, alts? coca-dyrkerne 00:19:37.000 --> 00:19:45.400 i lavlandsomr?dene, de identifiseres og identifiserer seg ogs? i stigende grad som representanter for 00:19:45.400 --> 00:19:55.950 denne nye urfolksnasjonen Bolivia. Poenget til Canessa, og han viser dette i artikkelen sin, det er at NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:19:55.950 --> 00:20:05.800 urfolksidentiteten er blitt bred og vid, slik at store befolkningsgrupper i dagens moderne Bolivia 00:20:05.800 --> 00:20:16.900 rommes i denne identiteten, og n?r det er slik at diskursen er blitt s? vid, at n?r statens 00:20:16.900 --> 00:20:25.000 diskurs om urfolkskategorien er blitt s? vid, s? er det ?penbart at noen befolkningsgrupper i landet 00:20:25.000 --> 00:20:33.600 vil ha mer tilgang til 'urfolkskapital' og urfolksrettigheter enn andre. Mer konkret: Canessa 00:20:33.600 --> 00:20:43.000 fors?ker ? vise oss i artikkelen sin at den dr?mmen som Morales i stor grad uttrykte, artikulerte, 00:20:43.000 --> 00:20:52.100 mobiliserte, var en dr?m om et Bolivia, er en dr?m om en versjon av Bolivia som er til for den 00:20:52.100 --> 00:20:55.700 slags mennesker som vi kan kalle de NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:20:55.700 --> 00:21:07.100 deterritorialiserte urfolksmassene i Bolivia. Alts? de urbane fattige massene, coca-dyrkerne, og de jordl?se sm?brukene som lider av 00:21:07.100 --> 00:21:22.100 fattigdom, er representanter for disse urfolksmassene. Og i denne situasjonen s? blir det da 00:21:22.100 --> 00:21:31.300 sv?rt vanskelig for de mest ?penbare representantene for de 00:21:31.300 --> 00:21:39.200 urfolksminoritetene som finnes i Amazonas og i de bolivianske lavlandsomr?det ? gj?re sine krav 00:21:39.200 --> 00:21:48.500 gjeldende og bli anerkjent som urfolksbefolkninger basert p? kulturell og sosial 00:21:48.500 --> 00:21:50.700 forskjellighet. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:21:54.900 --> 00:22:06.200 S? sp?rsm?let til slutt da det blir jo... alts? utfordringen da som Canessa reiser for oss, for antropologien, 00:22:06.200 --> 00:22:13.000 blir da: Hvordan skiller vi fruktbart mellom ulike rettighetsdiskurser n?r alle de som s?ker ? hevde 00:22:13.000 --> 00:22:21.400 rettigheter faktisk kaller seg urfolk? Alts? n?r b?de staten kaller seg urfolk og flertallet kaller seg 00:22:21.400 --> 00:22:29.400 urfolk og bestemte etniske minoriteter som vi mer ?penbart ville gjenkjenne som urfolksminoriteter 00:22:29.400 --> 00:22:37.000 kaller seg urfolk; hvordan skiller vi da fruktbart mellom de ulike rettighetsdiskursene og de 00:22:37.000 --> 00:22:46.400 ulike grunnlagene for rettighetskrav n?r alle disse representantene samtidig utgir seg, fremstiller seg og 00:22:46.400 --> 00:22:54.600 identifiserer seg som urfolk. I dagens Bolivia, avrunder Canessa, s? finner vi forenklet sagt to hoved- 00:22:54.600 --> 00:22:55.850 diskurser om urfolksstatus. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:22:55.850 --> 00:23:04.400 ?n ser urfolk og deres verdier som grunnlaget for nasjonalstaten og fors?ker ? skape en 00:23:04.400 --> 00:23:12.500 ?kumenisk urfolksstatus for flertallet av de bolivianske borgerne og bolivianske massene. 00:23:12.500 --> 00:23:18.800 Grunnlaget for dette er da, for ? ta et eksempel da: de store urbane 00:23:18.800 --> 00:23:27.200 fattige bolivianske massene som finnes i f.eks. byene La Paz og El Alto, mange av dem er 00:23:27.200 --> 00:23:38.300 folk som er kommet til byen som f?rste og andregenerasjons innflyttere til byen med opphav selv i 00:23:38.300 --> 00:23:46.100 de bolivianske h?ylandsomr?dene hvor befolkningen har snakket og snakker Quechua og Aymara, og de har 00:23:46.100 --> 00:23:55.850 p? en m?te en relasjon til dette historiske grunnlaget for ? kalle seg selv urfolk. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:23:55.850 --> 00:24:02.900 Og de anerkjenner seg selv og beskriver seg selv som urfolk, men de er opptatt 00:24:02.900 --> 00:24:13.400 av ? skape en moderne progressiv utviklet boliviansk basert 00:24:13.400 --> 00:24:22.300 p? denne identifikasjonen av den bolivianske nasjonen som de da selv tilh?rer 00:24:22.300 --> 00:24:32.800 som en form for urfolksstat. Den andre hoveddiskursen om urfolksstatus som vi finner i 00:24:32.800 --> 00:24:40.400 dagens Bolivia, den fors?ker nettopp ? respektere det at det finnes kulturell 00:24:40.400 --> 00:24:46.700 forskjellighet. S? det er en diskurs som s?ker ? respektere og anerkjenne kulturell forskjellighet, det 00:24:46.700 --> 00:24:55.800 finnes mange former, og ? beskytte stigmatiserte undertrykte marginaliserte mennesker fra staten, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:24:55.800 --> 00:25:05.700 fra flertallets overtramp. Morales-styret uttrykte av og til begge disse diskursene, identifisere seg 00:25:05.700 --> 00:25:11.000 med begge disse diskursene, og det gjorde Morales selv ogs?. S? det er ikke overraskende, hevder Canessa i 00:25:11.000 --> 00:25:17.700 sin artikkel, at det ble motsetninger, for dette er grunnleggende sett to diskurser som st?r i opposisjon 00:25:17.700 --> 00:25:25.400 til hverandre. Den ene diskursen er en diskurs som skaper staten som en urfolksstat basert 00:25:25.400 --> 00:25:39.100 p? en diskurs om at vi er alle urfolk, den skaper en form for homogen enhet, en nasjonal 00:25:39.100 --> 00:25:48.600 kultur som en urfolkskultur. Den andre diskursen er en diskurs som bygger opp under at 00:25:48.600 --> 00:25:55.699 vi er ikke alle de samme. Det finnes noe annet enn NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:25:55.699 --> 00:26:02.500 bare homogenitet, det finnes kulturell forskjellighet og grunnlaget for v?rt krav overfor staten er nettopp 00:26:02.500 --> 00:26:10.600 eksistensen av at vi er forskjellige. Vi er en egen minoritet. S? disse diskursene st?r i opposisjon til 00:26:10.600 --> 00:26:21.300 hverandre, er i strid med hverandre. Helt til slutt to ting: Canessas arbeid kan leses sammen med 00:26:21.300 --> 00:26:33.100 Stuart Kirsch sin bok p? pensum. Begge, b?de Kirsch sin 'Mining Capitalism' og Canessa i denne artikkelen, 00:26:33.100 --> 00:26:41.500 diskuterer for oss bruken av begrepet 'indigeneity' eller 'urfolksstatusen'. Her er ogs? 00:26:41.500 --> 00:26:55.800 overlappingen imellom det Canessa viser fra Bolivia og det som Kirsch sier om bruken av urfolksstatus i dagens NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:26:55.800 --> 00:27:03.600 Melanesia. Begge viser oss for eksempel empirisk sett at bruken av urfolksstatus har vokst og 00:27:03.600 --> 00:27:12.000 er omfattet med st?rre interesse og st?rre legitimitet i deler av verdenssamfunnet i dag enn for noen 00:27:12.000 --> 00:27:21.200 ti?r siden. For det andre: Canessas arbeid kan leses sammen med Ferguson og Gupta. I Canessas arbeid, 00:27:21.200 --> 00:27:30.100 som i Ferguson og Guptas tekst, s? ser vi ogs? at forfatteren er opptatt 00:27:30.100 --> 00:27:37.800 av at den moderne staten skaper og gjenskaper seg selv gjennom praksiser og diskurser som et 00:27:37.800 --> 00:27:47.300 forestilt univers, som et sett kulturelle former, som et sett symbolske former. N? skal jeg g? videre og snakke 00:27:47.300 --> 00:27:55.500 om noe annet, nemlig Jonah Rubins artikkel om den moderne spanske statsdannelsen. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:27:55.500 --> 00:28:07.600 La meg g? i gang med ? snakke om Jonah Ruben og hans artikkel fra Spania "How Francisco Franco governs from beyond the grave". 00:28:07.600 --> 00:28:19.000 Det er en artikkel som Ruben utga i 2018 i et tidsskrift som heter 'American Ethnologist'. Jonah 00:28:19.000 --> 00:28:29.800 Rubin er en relativt ung antropolog. Jeg skal se p? fire punkter som jeg har stilt opp p? skjermen 00:28:29.800 --> 00:28:42.800 her i min gjennomgang av noe av det Rubin er opptatt av. For det f?rste s? skal jeg se p?... temaet v?rt i 00:28:42.800 --> 00:28:55.300 dag er 'antropologien og staten', og la oss sp?rre: hvordan er Rubins artikkel knyttet til tema? Hva har Rubins essay med antropologien og staten ? gj?re? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:28:55.300 --> 00:29:06.300 I punkt 2 skal vi se p? hva han skriver om empirisk sett, hvilke prosesser mer empirisk sett behandler han, og hva er det 00:29:06.300 --> 00:29:15.700 han skriver om? Det tredje jeg skal se p? er dette her: Hva er det mer generelle argumentet hans? Og til slutt 00:29:15.700 --> 00:29:25.000 veldig kort skal jeg reise sp?rsm?l: er det en forbindelse mellom Rubins arbeid og andre deler av pensum, 00:29:25.000 --> 00:29:44.900 andre arbeider p? pensum? S? la oss se p? dette. Rubin er... n? snakker jeg om det f?rste punktet, alts? temaet antropologien og staten 00:29:44.900 --> 00:29:52.400 og Rubins artikkel, og relasjonen mellom temaet v?rt, det generelle temaet, antropologien og staten og 00:29:52.400 --> 00:29:55.550 denne analysen som vi f?r i Rubins artikkel. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:29:55.550 --> 00:30:06.600 Temaet antropologien og staten. Hvordan kan vi se en forbindelse her? Som vi har sett s? har Ferguson og Gupta og 00:30:06.600 --> 00:30:13.200 Canessa gitt oss eksempler p? forskjellige interesser som antropologer kan ha i forst?elsen av 00:30:13.200 --> 00:30:23.300 moderne stater og moderne statsbyggingsprosesser. Og her med Rubins essay s? f?r vi enda en mulig 00:30:23.300 --> 00:30:31.100 antropologisk interesse i dette temaet 'staten', studiet av staten. Rubin er opptatt av studiet av den 00:30:31.100 --> 00:30:39.100 politiske betydningen som kollektive og individuelle minner eller erindringer i samfunnet spiller. Han er 00:30:39.100 --> 00:30:47.900 opptatt av kampen om fortiden. Men Rubins analyse behandler den rollen som minnet om Franco-diktaturet, 00:30:47.900 --> 00:30:55.450 Franco-styret, spiller i dagens demokratiske Spania. Arbeidet hans viser oss at en NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:30:55.450 --> 00:31:03.700 antropolog og etnograf kan fors?ke ? studere minnene om historien i en moderne stat som Spania og p? 00:31:03.700 --> 00:31:11.100 dette viset bidrar til ? kaste lys over vilk?rene i dag for ? bygge staten, vilk?rene i dag for ? 00:31:11.100 --> 00:31:20.500 forme et mer demokratisk spansk statlig statssamfunn. Rubin argumenterer for at diktaturet, den 00:31:20.500 --> 00:31:28.500 autorit?re, despotiske og fascistiske Franco-staten p? mange konkrete vis kan sies ? leve videre i 00:31:28.500 --> 00:31:38.700 endrede former i dagens Spania, selv om diktaturet formelt og p? annet vis ble borte for flere ti?r 00:31:38.700 --> 00:31:47.700 siden. Og Rubin argumenterer for at dette forholdet, at Franco-regimets spor, enda er der i hverdagen 00:31:47.700 --> 00:31:55.100 og i samfunnet i dagens Spania, ut?ver en viss makt. At han argumenterer for at NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:31:55.100 --> 00:32:02.800 denne tilstedev?relsen av Franco-regimet etter at det forsvant p? et vis strukturerer 00:32:02.800 --> 00:32:13.600 handlingsvilk?ret, politisk sett, for menneskene i dagens spanske demokratiske samfunn. Derfor s? 00:32:13.600 --> 00:32:20.200 har dette arbeidet med politisk antropologi ? gj?re og derfor s? ang?r det antropologien om staten, om 00:32:20.200 --> 00:32:28.400 antropologien om regimer. Det ang?r antropologien om konstruksjonen av diktatur og demokrati. Det ang?r antropologien om 00:32:28.400 --> 00:32:37.600 om staten i den forstand at det ang?r antropologien om staten som henholdsvis diktatur 00:32:37.600 --> 00:32:51.600 og demokrati. La meg g? videre til ? stille dette sp?rsm?let, det er da sp?rsm?l to som jeg 00:32:51.600 --> 00:32:55.500 varslet at jeg skulle snakke om. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:32:55.500 --> 00:33:06.200 Hva skriver Rubin empirisk sett om, hva er han beskriver for oss, hvilke data gir han oss fra Spania. 00:33:06.200 --> 00:33:20.200 I dagens Spania s? finnes et mangfold av akt?rer og aktiviteter, personer, grupper, bevegelser, 00:33:20.200 --> 00:33:28.200 aktivister som til sammen utgj?r det som Rubin omtaler som p? engelsk 'the historical memory 00:33:28.200 --> 00:33:38.100 movement', som jeg oversetter da til 'den historiske minnebevegelsen' eller 'bevegelsen for ? gjenskape minnene om 00:33:38.100 --> 00:33:47.300 Franco-diktaturet og dets ofre'. Bevegelsen, alts? den historiske minnebevegelsen, arbeider med ? 00:33:47.300 --> 00:33:55.100 identifisere og ? ?pne massegraver omkring i Spania der Franco-staten gravla, NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:33:55.100 --> 00:34:05.800 forsvunne, dens drepte og torturerte motstandere av Franco-regimet, de som kjempet mot Spanias fascisme. 00:34:05.800 --> 00:34:12.300 Samtidig s? er den historiske minnebevegelsen i dagens Spania engasjert i en lang rekke andre 00:34:12.300 --> 00:34:21.600 aktiviteter, som arbeid med ? unders?ke og redefinere historien om diktaturet. Dette gj?r den 00:34:21.600 --> 00:34:30.600 gjennom ? gj?re forskning og graving i de spanske statlige arkivene, og denne historiske minne- 00:34:30.600 --> 00:34:36.699 bevegelsen som Rubin viser oss i artikkelen er ogs? engasjert i utdanningsvirksomhet, i konferanser, i 00:34:36.699 --> 00:34:46.900 seminarer, i skoleringsarbeid, i protester osv. Rubin selv utf?rte etnografisk forskning gjennom 00:34:46.900 --> 00:34:55.500 feltarbeid ved ? delta i, ved ? observere, ulike deler av denne spanske minnebevegelsen. Feltarbeidet NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:34:55.500 --> 00:35:06.100 gjorde han i perioden fra 2008 til 2013. Han fulgte blant annet tre ulike team som arbeidet 00:35:06.100 --> 00:35:16.200 med ? identifisere levninger etter mennesker funnet da i massegraver etter Franco-tiden. Han 00:35:16.200 --> 00:35:25.000 arbeidet i arkiver og han arbeidet sammen med spanjoler som arbeidet i arkiver, og han fulgte 00:35:25.000 --> 00:35:32.000 arrangementer i regi av borgere og grupperinger tilknyttet den historiske minnebevegelsen, og han deltok i 00:35:32.000 --> 00:35:42.900 seminarer og utdanningsaktiviteter i regi av deler av denne historiske minnebevegelsen. Som Rubin sier, s? er det f? ting i 00:35:42.900 --> 00:35:53.300 dagens Spania som skaper s? mye opphetet debatt som aktivitetene til denne bevegelsen for ? gjenvinne, eller ? 00:35:53.300 --> 00:35:55.400 endre de historiske NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:35:55.400 --> 00:36:06.100 minnene om Franco-styret. Som han sier: det er f? ting som skaper s? mye opphetet debatt som 00:36:06.100 --> 00:36:14.300 aktivitetene til denne bevegelsen for ? 'recover historical memory', alts? for ? gjenvinne historiske minner. 00:36:14.300 --> 00:36:23.800 Hvordan kan vi forst? dette? Minneaktivistene i Spania hentet inspirasjon da de 00:36:23.800 --> 00:36:32.100 startet opp fra den mer globalt utstrakte bevegelsen for s?kalt overgangsjustis, eller som Rubin 00:36:32.100 --> 00:36:39.000 skriver p? engelsk "transitional justice'. Disse spanske aktivistene modellerte seg selv og de 00:36:39.000 --> 00:36:45.600 fortsetter ? modellere seg selv og det de driver med, med referanse til historien om 00:36:45.600 --> 00:36:54.900 overgangsrettferdighet, eller transitional justice, p? 1980-tallet i mange andre land i stater 00:36:54.900 --> 00:36:55.400 latin-amerika NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:36:55.400 --> 00:37:06.800 som s? en overgang fra diktatur til demokrati, som Argentina, Guatemala, og andre deler av verdenssamfunnet. 00:37:06.800 --> 00:37:17.300 S?r-Afrika har sett slik overgangsrettferdighet, slik transitional justice. Men Rubin fastsl?r 00:37:17.300 --> 00:37:26.200 en veldig vesentlig ting: Det er en stor forskjell p? Spanias 00:37:26.200 --> 00:37:34.100 overgang fra Franco-diktaturet til demokrati p? 70-tallet og disse andre overgangene som jeg viste 00:37:34.100 --> 00:37:42.600 til i deler av latin-amerika og i s?r-afrika. I mange andre stater s? ble det organisert s?kalte 00:37:42.600 --> 00:37:50.200 'truth commissions', alts? sannhetskommisjoner og lignende, for ? gjenskape statens historie og eksplisitt 00:37:50.200 --> 00:37:55.100 bearbeide de traumatiske voldsminnene i diktaturperioden eller i NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:37:55.100 --> 00:38:05.100 apartheidregimet, men ikke i Spania. Hva skjedde i Spania p? midten av 70-tallet? Jo, Franco som 00:38:05.100 --> 00:38:18.000 styrte i over 40 ?r sovnet inn i 1975, og i kj?lvannet av 00:38:18.000 --> 00:38:29.000 dette s? foretok Spania s? en fredelig overgang fra et s?kalt autorit?rt diktatur til et s?kalt liberalt 00:38:29.000 --> 00:38:36.900 demokrati. Francos d?d ble ikke ledsaget av et fullstendig sammenbrudd i staten. I stedet s? fant 00:38:36.900 --> 00:38:43.000 overgangen sted ved hjelp av de juridiske og politiske institusjonene som Franco-regimet selv hadde 00:38:43.000 --> 00:38:50.600 etablert. Spania ble endret, landet fikk en sosialistisk statsminister og stor ?konomisk vekst fra 00:38:50.600 --> 00:38:55.250 midten av 70-tallet. Mye endret seg raskt i landet, men NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:38:55.250 --> 00:39:03.200 (og dette er poenget til Rubin) Spanias politiske eliter lyktes for det meste med ? lage en situasjon i 00:39:03.200 --> 00:39:14.800 landet der fortiden ble et tema som en unngikk ? behandle. Som Ruben hevder p? engelsk, n? siterer jeg han: 00:39:14.800 --> 00:39:23.800 "Spain undertook a tacit ¡°Pact of Oblivion,¡± in which the various political and media elite agreed not to debate, discuss, or litigate the 00:39:23.800 --> 00:39:32.700 the recent history in the public sphere". Denne enigheten, denne 00:39:32.700 --> 00:39:43.400 taushetspakten, fikk en juridisk form i en lov av 1977, den s?kalte amnestiloven i Spania, som 00:39:43.400 --> 00:39:55.350 forhindret forf?lgelser av fortidens forbrytere, herunder de over 130.000 tvungne forsvinningene NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:39:55.350 --> 00:40:07.700 som diktaturet sto bak. Over 130.000 tvungne forsvinninger stod Franco-regimet bak. Dette er forbrytelser, men 00:40:07.700 --> 00:40:16.200 denne amnestiloven fra 1977 forhindret forf?lgelser, alts? juridiske strafferettslige 00:40:16.200 --> 00:40:22.500 forf?lgelser av disse forbrytelsene. Dette er med andre ord konteksten for minnebevegelsens 00:40:22.500 --> 00:40:30.000 aktiviteter, dens mangslungne arbeid for ? avdekke og f? redefinert historien om 00:40:30.000 --> 00:40:39.400 Franco-diktaturets vold, represjon og forsvinninger i dagens Spania. I dag s? er situasjonen, slik som Rubin anerkjenner 00:40:39.400 --> 00:40:46.000 og viser oss i artikkelen, at de aller fleste spanjoler, alts? et massivt 00:40:46.000 --> 00:40:55.350 flertall av dagens spanjoler, har et kritisk syn p? Franco-styret. Bare et veldig lite men h?ylytt NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:40:55.350 --> 00:41:03.600 mindretall av spanjoler uttrykker st?tte til og anerkjennelse av det fascistisce Franco-regimet. S? 00:41:03.600 --> 00:41:13.100 fortellingene om Spania, narrativene om Spania, narrativene og fortellingene om Franco-diktaturet er 00:41:13.100 --> 00:41:21.800 endret i dagens Spania. Folk l?rer en annen historie p? skolen, slik at historien er omskrevet i 00:41:21.800 --> 00:41:29.900 narrativene, i fortellingene, i historiefaget. Og meningsm?linger viser at de aller fleste spanjoler i 00:41:29.900 --> 00:41:37.700 dag tar avstand fra Franco-regimet. Men likevel argumenterer Rubin, overbevisende synes jeg, for at 00:41:37.700 --> 00:41:46.100 Franco-staten trass i disse endringene allikevel bidrar til ? styre og forme og ut?ve en form for 00:41:46.100 --> 00:41:53.900 makt over hvordan spanjoler i dag ser fortiden og ser Franco-staten. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:41:54.300 --> 00:42:04.200 La oss g? over til det tredje punktet som jeg varslet at jeg skulle snakke om. Det sp?rsm?let som 00:42:04.200 --> 00:42:12.400 handler om dette: Hva skal vi si er det mer generelle argumentet til Rubin i artikkelen hans? 00:42:12.400 --> 00:42:26.000 Hva er det han argumenterer for i mer generelle antropologiske termer? De fleste spanske 00:42:26.000 --> 00:42:35.700 fortellingene om Spanias historie deler fortiden i relativt tydelige perioder i dag, p? en slik m?te 00:42:35.700 --> 00:42:45.800 at det spanske diktaturet varte fra 1939 til Francos d?d i 1975. Franco styrte diktatorisk fra 1939 00:42:45.800 --> 00:42:55.200 til Francos d?d i 1975. I 1975 startet en ny tid som kulminerte med etableringen av en NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:42:55.200 --> 00:43:03.500 ny grunnlov i 1978 og ?pningen av den demokratiske perioden i Spania. Slik sett s? fremst?r den 00:43:03.500 --> 00:43:11.300 politiske overgangen som et brudd, et historisk brudd mellom diktaturer som fortiden, og demokratiet 00:43:11.300 --> 00:43:19.000 som n?tiden og fremtiden, men den historiske minnebevegelsen i Spania hevder at denne m?ten ? se 00:43:19.000 --> 00:43:25.800 historien p? produserer lite tilfredsstillende representasjoner av fortiden, n?tiden og fremtiden. 00:43:25.800 --> 00:43:34.400 Alts? at denne m?ten ? etablere fortellingen om fremveksten av den demokratiske Spania gjennom en 00:43:34.400 --> 00:43:42.100 fortelling om et brudd mellom diktatur og demokrati, og knytte det til midten av 70-tallet, denne m?ten 00:43:42.100 --> 00:43:54.400 ? fortelle p? er lite tilfredsstillende. Spanias fortid, n?tid og fremtid, hevder aktivistene, 00:43:54.400 --> 00:43:55.200 aktivistene NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:43:55.200 --> 00:44:06.500 forblir formet av det tidligere regimets etterliv. Alts? det han omtaler p? engelsk som 'afterlife'. P? 00:44:06.500 --> 00:44:13.600 hvilken m?te? Jo, gjennom de materielle og andre sporene som Franco-regimet, Franco-diktaturet har 00:44:13.600 --> 00:44:22.000 etterlatt i dagens Spania. Sagt annerledes: De spanske minneaktivistene utfordrer dagens spanjoler til 00:44:22.000 --> 00:44:30.800 ? erkjenne p? hvilke m?ter og i hvilken grad Franco-regimet med dets gjerninger lever videre og er bygget 00:44:30.800 --> 00:44:38.700 inn i de materielle og institusjonelle formene, alts? i den infrastrukturen som Franco-regimet 00:44:38.700 --> 00:44:46.900 etterlot i Spania. Slikt sett s? fortsetter diktaturet ? forme tenkning og perspektiver blant demokratiets 00:44:46.900 --> 00:44:54.300 spanjoler. Det fortsetter ? ut?ve makt, det fortsetter ? strukturere handlingsfeltet for spanjoler, det 00:44:54.300 --> 00:44:55.100 fortsetter ? NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:44:55.100 --> 00:45:03.000 representere en form for strukturerende makt. Men la oss sp?rre oss: artikkelen har undertittelen 00:45:03.000 --> 00:45:15.000 "An infrastructural approach to memory politics". Hvorfor infrastruktur? Og hvorfor materielle spor 00:45:15.000 --> 00:45:23.300 eller materielle former? Hva mener Rubin med "an infrastructural aproach to memory politics"? Alts? en 00:45:23.300 --> 00:45:36.500 infrastruktur-tiln?rming til erindringspolitikk eller minnepolitikk. Hvorfor infrastrukturer? Hvorfor 00:45:36.500 --> 00:45:45.600 materielle former? Hvorfor, kort sagt, kalle artikkelen sin en infrastrukturtiln?rming til minnepolitikk? 00:45:45.600 --> 00:45:54.950 Eldre maktregimer, hevder Rubin, blir ikke bare borte med en gang et nytt maktregime NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:45:54.950 --> 00:46:03.000 oppst?r. Etter at Franco-staten var borte s? fortsatte den ? best? i Spania i form av en form for 00:46:03.000 --> 00:46:13.500 infrastruktur. I form av uendrede statlige institusjoner, i form av arkitektur, i form av bygningsmasse, i form av 00:46:13.500 --> 00:46:23.100 monumenter, i form av gatenavn som feirer og fortsetter ? feire fascistiske ledere og fascistiske helter, 00:46:23.100 --> 00:46:33.300 i form av arkivenes dokumenter og deres tausheter, og i form av de Franco-statlige dommene som 00:46:33.300 --> 00:46:44.300 ble avsagt og eksekvert der spanjoler som kjempet mot Franco-staten og Franco-diktaturet, og som i dagens ?yne 00:46:44.300 --> 00:46:55.100 er helter, ble d?mt som landssvikere upatriotiske forr?dere, og disse dommene er da i kraft av taushetspakten NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:46:55.100 --> 00:47:05.000 og amnestilovene og det som ligger i denne m?ten ? n?rme seg minnepolitikken p? fra det offisielle 00:47:05.000 --> 00:47:14.000 spanske samfunnet. Disse dommene er aldri endret eller gjort noe med, slik at masse spanjoler 00:47:14.000 --> 00:47:23.400 forblir da d?mt og begravet i massegraver som landssvikere og forr?dere. S? en lang rekke materialiserte 00:47:23.400 --> 00:47:31.200 ideer og synspunkter forble der i landskapet i form av massegravene som spanjoler fremdeles 00:47:31.200 --> 00:47:40.000 gjenkjenner i terrenget, og de fortsetter ? opprettholde makten til det gamle regimet lenge etter at 00:47:40.000 --> 00:47:49.300 det tilsynelatende ble avviklet og historiene om det var blitt skrevet om. Dette er Rubin opptatt. Rubin hevder 00:47:49.300 --> 00:47:55.300 at det finnes et sett materielle, politiske og juridiske infrastrukturer NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:47:55.300 --> 00:48:03.600 i Spania som bidrar til ? opprettholde diktaturets makt i dagens Spania fremdeles. Massegravene, som jeg nevnte 00:48:03.600 --> 00:48:14.900 at er der i landskapet, gatenavnene som fortsetter ? minnes og ? feire fascistiske milit?re og 00:48:14.900 --> 00:48:24.800 ledere, monumenter som Franco-regimet reiste. De Falnes Dal som Franco for eksempel reiste i utkanten 00:48:24.800 --> 00:48:35.300 av Madrid. Arkivenes data med ?... De mange dommene som det ikke er gjort noe med og 00:48:35.300 --> 00:48:44.900 som fremstiller moderne spanjolers forfedre som upatriotiske, som landssvikere. Alt dette utgj?r en 00:48:44.900 --> 00:48:55.050 slags strukturerende makt, sier han, en infrastruktur som er der som dels en materiell, dels en lite synlig NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:48:55.050 --> 00:49:03.400 struktur, slik statens infrastruktur s?nn som str?mnettet for eksempel gjerne er der som en form for 00:49:03.400 --> 00:49:12.300 usynlig strukturerende struktur. Arven etter diktaturet bidrar til ? forme borgernes tenkning. Det bidrar 00:49:12.300 --> 00:49:22.700 til ? forme hva vilk?ret for tenkning om hva som er og hva som er mulig, og det 00:49:22.700 --> 00:49:31.000 bidrar til ? strukturere handlingsfeltet slik en Michel Foucault har l?rt oss. N?r minnebevegelsen i 00:49:31.000 --> 00:49:38.300 dagens Spania fors?ker ? f? omformet statens arkiver, n?r minnebevegelsen fors?ker ? hente opp og 00:49:38.300 --> 00:49:46.400 identifisere likene fra massegravene fra Franco-tiden, og p? denne m?ten forbinde de levende 00:49:46.400 --> 00:49:55.050 spanjolene i dag med deres d?de tvangsforsvunnede slektninger fra massegravene, s? arbeider NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:49:55.050 --> 00:50:01.800 minnebevegelsen nettopp p? dette niv?et av infrastrukturen til de politiske minnene om statens 00:50:01.800 --> 00:50:10.800 fortid og historie som diktaturstat. Slik s?ker den historiske minnebevegelsen ? legge grunnlaget for en endret 00:50:10.800 --> 00:50:27.900 tenkning om den spanske fortiden, n?tiden, og fremtiden som diktatur og demokrati. Et siste aspekt ved 00:50:27.900 --> 00:50:37.400 Rubins tiln?rming handler om dette her at... som han sier: det er ikke nok bare ? se p? 00:50:37.400 --> 00:50:46.300 hvordan historien skapes og formes og omformes gjennom beretninger, alts? gjennom ord, gjennom narrativer. 00:50:46.300 --> 00:50:54.800 Historien som fortellinger i Spania om diktatur og demokrati er omskrevne. NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:50:54.800 --> 00:51:01.800 De narrativene er skrevet om. Men det Rubin sier er at det er ikke nok. For ? forst? minnepolitikk 00:51:01.800 --> 00:51:07.600 s? er det ikke nok bare ? se p? hvordan historien skapes og formes og omformes gjennom beretninger, 00:51:07.600 --> 00:51:16.400 gjennom narrativer. Minner er ikke resultat av bare narrativer eller rene mentale operasjoner, sier han. 00:51:16.400 --> 00:51:28.100 Minner skapes i stedet som former for samspill mellom noe sosialt og noe materielt. Minner skapes i 00:51:28.100 --> 00:51:36.600 nettverk der noe sosialt og noe materielt spiller sammen og interagerer. De materielle formene, 00:51:36.600 --> 00:51:44.300 ganske s?rlig, s?nn som arkitekturen, monumentene, tegnene i form av massegraver i landskapet, 00:51:44.300 --> 00:51:54.850 arkivdokumenter, er ikke bare sekund?re reflekser av dominerende narrativer NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:51:54.850 --> 00:52:03.800 om historien skapt andre steder. Nei, snarere s? er det slik Rubin argumenterer... slik at disse materielle 00:52:03.800 --> 00:52:11.800 sporene etter regimet, disse materielle formene, de er med p? ? muliggj?re og hindre og blokkere 00:52:11.800 --> 00:52:21.800 for bestemte former for historietenkning for bestemte minner. Slik at han betoner veldig sterkt mot 00:52:21.800 --> 00:52:29.100 slutten av artikkelen sin, men gjennom hele artikkelen at en god tiln?rming til 00:52:29.100 --> 00:52:36.900 minnepolitikk m? arbeide seri?st med minner som politiserte minner, med minner som et 00:52:36.900 --> 00:52:45.100 resultat dels av noe sosialt og kulturelt, noe kognitivt eller mentalt som han sier, men de 00:52:45.100 --> 00:52:55.100 er ogs? veldig stor grad vevet sammen med de materielle formene, de materielle sporene NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:52:55.100 --> 00:53:06.200 som ligger i de fysiske omgivelsene, bygningsomgivelsene, i landskapene, i bruken av 00:53:06.200 --> 00:53:31.900 materielle former, gjennom dokumenter, tekster osv. Helt til slutt: Det er en forbindelse mellom 00:53:31.900 --> 00:53:39.800 Rubins arbeid og s?rlig et annet arbeid p? pensum, nemlig Trouillots tekst om 00:53:39.800 --> 00:53:49.900 historien om den haitiske revolusjonens skjebne i historien. B?de Rubin fra dagens Spania og 00:53:49.900 --> 00:53:55.050 Trouillot skriver om skapelsen og opprettholdelsen av NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:53:55.050 --> 00:54:03.300 historie og minner, eller om forbindelsene mellom en bestemt maktstruktur og skapelsen og gjenskapelsen av 00:54:03.300 --> 00:54:09.100 bestemte beretninger om fortiden. S? begge disse forfatterne har til felles at de viser oss veldig 00:54:09.100 --> 00:54:16.500 tydelig, synes jeg, noe sentralt og noe generelt viktig, nemlig at den politiske antropologien, alts? studiet av 00:54:16.500 --> 00:54:24.400 politikk for antropologer, b?r v?re opptatt av studiet av forholdet mellom politikken p? den ene siden og 00:54:24.400 --> 00:54:31.000 ideene eller tenkningen i samfunnet om historien p? den andre siden. Alts? tenkningen v?r om historien 00:54:31.000 --> 00:54:41.600 er for mange form?l det veldig mye politisk liv og politisk kamp handler om, s? den politiske 00:54:41.600 --> 00:54:50.200 antropologien trenger ? v?re veldig veldig opptatt av studiet av de politiserte minnene, de politiserte 00:54:50.200 --> 00:54:54.500 fortellingene om historien i alle sosiale kontekster. NOTE Treffsikkerhet: 75% (MEDIUM) 00:54:54.500 --> 00:54:58.600 med dette s? runder jeg av i dag. Takk!