WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:08.900 Da starter jeg med den andre delen av den ?ttende forelesningen i SOSANT1200 politisk antropologi, jeg skal fortsette ? 00:00:08.900 --> 00:00:18.000 snakke innledningsvis om boken til Lazar og det hun skriver om, og det jeg skal gj?re n? i den andre delen 00:00:18.000 --> 00:00:31.600 av forelesningen er ? snakke om noen kontekster som for studiet sitt som Lazar etablerer i kapittel 1 00:00:31.600 --> 00:00:40.100 i boken som er kalt "The State and the unions in Space and Time" alts? staten og fagbevegelsene i rom og 00:00:40.100 --> 00:00:50.800 tid, og i dette kapitlet her the State and the Unions in Space and Time s? f?r vi en del 00:00:50.800 --> 00:00:58.800 Kontekster, en del stoff om Argentinas historie om den argentinske arbeiderbevegelsen og om de 00:00:58.800 --> 00:01:00.000 fagbevegelsene som Lazar NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:01:00.000 --> 00:01:11.300 studerer. Jeg skal v?re relativt selektiv og kort her, det er ganske mange data i dette kapitlet dere f?r 00:01:11.300 --> 00:01:21.600 lese det selv men noen f? utvalgte data tror jeg vi trenger ? fremheve og omtale slik at ting ikke 00:01:21.600 --> 00:01:33.800 Blir hengende for mye i luften i fortsettelsen. S? la oss se p? tre punkter, f?rst skal vi se litt p? 00:01:33.800 --> 00:01:43.600 feltarbeidet til Lazar og feltet til Lazar, vi skal se litt p? hva hun sier om feltarbeidet som hun gjorde 00:01:43.600 --> 00:01:52.300 og litt mer p? noen trekk ved de to fagbevegelsene UPCN og ATE. Det andre som vi kan se p? som Lazar 00:01:52.300 --> 00:02:00.000 behandler en god del i dette kapitlet det er den argentinske politiske og sosiale historien NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:02:00.000 --> 00:02:09.500 I det 20. ?rhundret og begynnelsen av det 21. ?rhundret det jeg skal gj?re er ? se p? enkelte trekk ved denne politiske og sosial 00:02:09.500 --> 00:02:15.900 historien og ikke minst ogs? p? enkelte trekk ved de minnene og de fortellingene som lever blant 00:02:15.900 --> 00:02:29.700 informantene hennes i feltet om denne politiske og sosiale historien. Til slutt skal jeg gi 00:02:29.700 --> 00:02:37.400 enkelte konklusjoner om fagbevegelsens rolle og betydning i det argentinske samfunnet i dag, det er det tredje 00:02:37.400 --> 00:02:53.300 punktet som jeg skal snakke litt om. La meg begynne ? snakke da om punkt 1 fra denne 00:02:53.300 --> 00:02:59.950 disposisjon og se litt n?rmere p? hvordan vi kan utvikle NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:02:59.950 --> 00:03:07.800 litt mer om det feltarbeidet som Lazar bygger boken sin p? og hvordan kan vi utvikle noen flere konkrete 00:03:07.800 --> 00:03:18.900 trekk ved UPCN og ATE, hvordan kan vi n?rmere karakterisere disse fagbevegelsen og noen trekk ved disse 00:03:18.900 --> 00:03:28.400 fagbevegelsene. Begge disse organisasjonene UPCN og ATE er nasjonale bevegelser som betyr 00:03:28.400 --> 00:03:36.100 at de har nedslagsfelt over hele Argentina. Lazar utf?rte feltarbeid blant ledere og 00:03:36.100 --> 00:03:44.000 aktivister og medlemmer i begge disse organisasjonene over en periode som strakte seg over noen ?r 00:03:44.000 --> 00:03:53.100 hun utf?rte et f?rste feltarbeidet p? 9 m?neder i Buenos Aires ogs? var hun tilbake p? kortere feltarbeids- 00:03:53.100 --> 00:03:59.700 opphold i Buenos Aires i det samme feltet i 2011 2012 2013 NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:03:59.700 --> 00:04:09.900 2014 og 2015 hennes grunnleggende feltarbeid over ni m?neder i feltet sitt fant sted i 2009 og 00:04:09.900 --> 00:04:19.800 s? vendte hun tilbake p? kortere feltarbeidsopphold i flere ?r seinere fram til 2015, hun gjorde intervjuer med 00:04:19.800 --> 00:04:29.500 fagorganiserte, hun opps?kte folk og samtalte med og intervjuet og var sammen med folk dels p? de offentlige 00:04:29.500 --> 00:04:39.500 arbeidsplassene hvor de var ansatt og dels p? fagbevegelsens egne kontorer. Hun var med p? 00:04:39.500 --> 00:04:46.000 politiske kongressen, hun var med p? politiske m?ter, med p? politiske seminarer b?de p? niv? av 00:04:46.000 --> 00:04:56.500 fagbevegelsens avdelingskontorer p? niv? av den enkelte arbeidsplassen i en eller annen del av den offentlige 00:04:56.500 --> 00:04:59.150 sektoren i Buenos Aires og Argentina. Hun NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:04:59.150 --> 00:05:09.100 deltok p? oppl?ringsaktiviteter for medlemmer av fagorganisasjonene, hun deltok p? seminar og kurs som 00:05:09.100 --> 00:05:18.600 ble holdt for ? skolere ? trene fagforeningsmedlemmer, og hun deltok p? politiske demonstrasjoner p? 00:05:18.600 --> 00:05:27.700 pressekonferanser og andre offentlige arrangementer i regi av disse fagbevegelsene UPCN og ATE og i 00:05:27.700 --> 00:05:39.300 2012 tilbrakte hun to m?neder med deltagende observasjon i en UPCN avdeling, en avdeling av denne Peronistiske 00:05:39.300 --> 00:05:51.100 orienterte fagbevegelsen UPCN, da gjorde hun feltarbeidet i et departement 00:05:51.100 --> 00:05:59.700 En del av den argentinske sentraladministrasjon, hun gjorde feltarbeid i en bygning NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:05:59.700 --> 00:06:07.500 Lokalisert i sentrum av Buenos Aires som huser et viktig et departement en del av den argentinske 00:06:07.500 --> 00:06:15.000 regjeringen den sentrale administrasjonen og hun tilbrakte da to m?neder med deltagende observasjon 00:06:15.000 --> 00:06:22.300 blant offentlig ansatte og fagforeningsmedlemmer og fagforeningsrepresentanter blant disse offentlige 00:06:22.300 --> 00:06:29.500 ansatte som jobber i dette departementet, disse kontorene i denne bygningen i sentrum av Buenos Aires, da hang hun sammen med dem 00:06:29.500 --> 00:06:37.300 p? daglige m?ter bes?k og sosiale sammenkomster osv, s? over tid s? skriver hun om sitt eget feltarbeid og hun 00:06:37.300 --> 00:06:45.100 beveger seg mer og mer gradvis fra en prosess hvor hun intervjuet mye til ? bli mere deltagende 00:06:45.100 --> 00:06:55.000 observat?r p? et sett ulike samhandlingsarenaer inn i Buenos Aires der aktivistene var og arbeidet 00:06:55.000 --> 00:06:59.650 Lazar skriver NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:06:59.650 --> 00:07:11.500 at den offentlige meningsdannelsen i dagens Argentina og is?r i Buenos Aires ofte er imot fagorganisasjonene 00:07:11.500 --> 00:07:21.800 Mange vanlige argentinere sier Lazar de mener at fagbevegelsene 00:07:21.800 --> 00:07:31.800 det er eksempler p? korrupte organisasjoner og byr?kratiske organisasjoner og er former for entrepen?r 00:07:31.800 --> 00:07:38.300 aktiviteter alts? handelsvirksomhet alts? som s?ker ? utnytte medlemmene og arbeiderne og l?nnsmottakere 00:07:38.300 --> 00:07:45.000 mer generelt for ? tjene penger rett og slett, s? fagbevegelsen har ikke n?dvendigvis et veldig godt 00:07:45.000 --> 00:07:51.400 rykte i alle deler av det argentinske samfunnet, tvert i mot sier hun at det er mange vanlige 00:07:51.400 --> 00:07:59.500 argentinere som omtaler fagbevegelsen i negative termer. Hvordan er fagbevegelsene finansiert? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:07:59.500 --> 00:08:08.100 disse fagbevegelsene blant offentlige ansatte er finansiert ved at mellom 1 og 3 prosent av l?nnen til den 00:08:08.100 --> 00:08:19.200 offentlig ansatte som er medlem trekkes slik at fagbevegelsen er finansiert ved at mellom 1 og 3% blir trukket fra medlemmenes l?nn slik 00:08:19.200 --> 00:08:27.400 at fagbevegelsen har p? den m?ten en ettertraktet ?konomisk grunnlag for ? operere. Det finnes ogs? et veldig viktig 00:08:27.400 --> 00:08:34.000 juridisk grunnlag for opprettholdelsen av disse viktige og store fagbevegelsene og det handler om 00:08:34.000 --> 00:08:43.000 f?lgende fagbevegelsens representanter forteller Lazar oss i kapittel 1 er basert da p? Argentinsk 00:08:43.000 --> 00:08:49.500 lovgivning tillatt ? bruke et visst antall timer per m?ned av arbeidstiden sin p? fagforenings- 00:08:49.500 --> 00:08:56.600 sp?rsm?l at dette er hjemlet i loven. S? det er vesentlig ? se her at loven beskytter l?nnstakende arbeidere 00:08:56.600 --> 00:08:59.800 i Argentina slik at de har lov og de har NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:08:59.800 --> 00:09:11.700 rett til ? bruke en viss tid og visse ressurser p? ? opprettholde fagorganisering og fagbevegelser. B?de 00:09:11.700 --> 00:09:22.700 UPCN og ATE er store organisasjoner, nasjonalt utstrakte organisasjoner men UPCN er den 00:09:22.700 --> 00:09:28.100 st?rste av disse to organisasjonene. Det er den organisasjonen av disse to som har flest medlemmer. Lazar 00:09:28.100 --> 00:09:41.300 forteller oss i kapittel 1 at da det ble gjort en offisiell telling av fagorganiserte i 1999 i den 00:09:41.300 --> 00:09:52.600 offentlig sektoren i Argentina s? fant denne tellingen at cirka 30% av fagorganiserte i den offentlige 00:09:52.600 --> 00:09:59.750 sektoren var ATE medlemmer, mens cirka 70% av medlemmene tilh?rte ut UPCN NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:09:59.750 --> 00:10:11.800 If?lge denne tellingen i 1999 s? var det klart styrkeforhold der UPCN syntes ? ha 70% av 00:10:11.800 --> 00:10:18.200 medlemmene blant de fagorganiserte i offentlig sektor mens ATE hadde cirka 30% og 00:10:18.200 --> 00:10:27.000 derfor s? fortsetter UPCNs rolle og v?re stor ved de kollektive l?nns og arbeidsliv 00:10:27.000 --> 00:10:33.800 forhandlingene for offentlig ansatte i dagens Argentina, men begge organisasjonene har representanter i 00:10:33.800 --> 00:10:42.800 disse kollektive l?nnsforhandlingene med staten sine representanter om l?nns og arbeidsvilk?r for offentlige ansatte, s? det er her 00:10:42.800 --> 00:10:50.800 kjernen for interessen for ? v?re fagorganisert ligger rett ved at UPCN og ATE er to sv?re og 00:10:50.800 --> 00:10:59.600 viktige nasjonale organisasjoner som har denne posisjonen at de deltar p? h?yeste NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:10:59.600 --> 00:11:11.000 niv? i forhandlingene med staten om l?nns- og arbeidsforhold for de offentlig ansatte. UPCN st?r sterkt i 00:11:11.000 --> 00:11:21.000 sentraladministrasjonen i departementene i statsinstitusjoner ofte fortelle Lazar oss sett p? som 00:11:21.000 --> 00:11:29.000 mer enn en bevegelse for det som p? engelsk er omtalt som white collar workers of the 00:11:29.000 --> 00:11:38.200 State, assosiasjon til UPCN forteller hun oss at den organiserer i 00:11:38.200 --> 00:11:47.900 veldig stor grad folk som er funksjon?rer skrivebordsarbeidere mens ATE ofte har en tendens til 00:11:47.900 --> 00:11:55.600 ? v?re assosiert med det ogs? sterkere blant de solgte Blue collar workers i 00:11:55.600 --> 00:11:59.650 dette tilfellet er offentlig ansatte som kanskje er laboratorie- NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:11:59.650 --> 00:12:09.700 Teknikere, mekanikere, teknikere p? sykehus osv ogs? havnearbeidere for eksempel 00:12:09.700 --> 00:12:19.400 Denne assosiasjonen forteller hun oss som at det har i det argentinske samfunnet eller konnotasjon i det argentiske 00:12:19.400 --> 00:12:30.100 Samfunnet til det ? v?re mer av en organisasjon blant det s?kalte Blue collar workers Det har ogs? ? gj?re 00:12:30.100 --> 00:12:38.200 Med m?ten som det historisk oppstod p? sier hun. ATE bevegelsene den ble skapt p? 1920-tallet med 00:12:38.200 --> 00:12:48.000 utgangspunkt i organisering blant arbeidere p? argentinske statlige skipsverft s? fra 00:12:48.000 --> 00:12:57.100 1920-tallet s? begynte ATE ? bli til gjennom organisering fagbevegelse utviklet blant arbeidere 00:12:57.100 --> 00:12:59.350 p? staten offentlige NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:12:59.350 --> 00:13:08.100 skipsverft og dette har hengt ved og gitt slike konnotasjonene til ATE som en fagbevegelse som 00:13:08.100 --> 00:13:17.900 i st?rre grad enn UPCN er forbundet med det ? organisere medlemmer som ikke n?dvendigvis er skrivebords- 00:13:17.900 --> 00:13:26.900 arbeidere og s?kalte White Collar workers, uansett sier Lazar det er viktig ? se s? valgte ikke dagens 00:13:26.900 --> 00:13:32.900 argentinere som er medlemmer av disse to organisasjonene de valgte ikke ? enten v?re medlem av ATE eller 00:13:32.900 --> 00:13:42.400 UPCN eller ? v?re medlem av ATE prim?rt basert p? den typen klasseidentitet som de s?nn som de 00:13:42.400 --> 00:13:52.700 inkarnerte sier hun, i stedet s? valgte de tilh?righet til UPCN og ATE mer basert p? det de 00:13:52.700 --> 00:13:59.650 forstod som politisk ideologi og de to ulike organisasjonenes ulike NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:13:59.650 --> 00:14:06.800 politiske orienteringer. UPCN var knyttet det er knyttet mye mer til 00:14:06.800 --> 00:14:18.000 den delen av det argentinske samfunnet som g?r under navnet peronismen. UPCN er historisk og er fremdeles mer 00:14:18.000 --> 00:14:24.000 knyttet til skal vi si maktapparatet og statsapparatet gjennom det n?re forholdet til Peronist 00:14:24.000 --> 00:14:31.100 partiet som da i perioder har kontrollert staten og statsapparatet mens ATE er mer engasjert i 00:14:31.100 --> 00:14:38.900 Og forst?r seg selv som en organisasjon som er direkte engasjert i 00:14:38.900 --> 00:14:50.000 klassekamp og er noe mer venstreorientert, det som ogs? Lazar formidler til oss er 00:14:50.000 --> 00:14:59.500 At helt generelt s? var b?de UPCN og ATE NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:14:59.500 --> 00:15:08.800 begge disse organisasjonene grovt sett er representanter for en form for argentinsk middelklasse men 00:15:08.800 --> 00:15:17.300 Begge kategoriene samlet ogs? sv?rt ulike yrkeskategorier og spente over mange 00:15:17.300 --> 00:15:25.000 ulike deler av den offentlige Sektor med dens yrker og arbeidskategorier og det gjaldt begge disse 00:15:25.000 --> 00:15:32.900 Organisasjonene og det at de to organisasjonene spenner over en lang rekke ulike stillinger og yrker Det 00:15:32.900 --> 00:15:41.500 betyr jo at l?nningene blant medlemmene av UPCN og ATE regjerer en hel del, generelt sier Lazar 00:15:41.500 --> 00:15:48.300 dette om l?nningene til informantene sine alts? l?nningene til de offentlig ansatte som er 00:15:48.300 --> 00:15:56.800 organisert i UPCN og ATE hun sier f?lgende om l?nnsniv?et, de statlige l?nningene er relativt sjener?se 00:15:56.800 --> 00:15:59.600 sier hun sammenlignet med de NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:15:59.600 --> 00:16:05.100 Den gjennomsnittlige minimumsl?nningen som finnes i dag i det argentinske samfunnet 00:16:05.100 --> 00:16:14.100 Men s? sier hun ogs? at ikke alle UPCN medlemmer og ikke alle ATE medlemmer er godt betalte 00:16:14.100 --> 00:16:22.200 offentlig ansatte, mange sier hun er for eksempel kommuneansatte arbeidere og tjener veldig lave 00:16:22.200 --> 00:16:28.500 l?nninger s? innenfor UPCN og ATE s? finnes et spekter av yrkeskategorier og arbeidsdeltakelse og det 00:16:28.500 --> 00:16:37.900 finnes ogs? et spekter av l?nninger. L?nnsniv?et varierer ogs? en god del mellom medlemmene men 00:16:37.900 --> 00:16:44.400 igjen de som da er ansatt i departementene i sentraladministrasjonen p? nasjonalt niv? i Buenos Aires 00:16:44.400 --> 00:16:52.200 i den argentinske staten de sier hun har relativt gode arbeidsvilk?r og relativt gode l?nnsbetingelser 00:16:52.200 --> 00:16:59.350 sammenlignet med mange andre argentinske l?nnstakeres NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:16:59.350 --> 00:17:05.800 vilk?r og l?nn. L?nns og arbeidsvilk?rene deres er ogs? relativt godt beskyttet gjennom 00:17:05.800 --> 00:17:21.000 kollektive forhandlinger som jeg snakket om som de offentlig ansatte har med staten gjennom UPCN og ATE 00:17:21.000 --> 00:17:28.000 Jeg skal skissere noen trekk ved den argentinske politiske og sosiale historien og det 00:17:28.000 --> 00:17:33.300 er fordi at det er ogs? en del av Lazar selv gj?r. Dette er en vesentlig del av det ? sette 00:17:33.300 --> 00:17:47.500 seg inn i konteksten for disse fagbevegelsene. Lazar fremhever ikke bare i kapittel 1 i 00:17:47.500 --> 00:17:54.800 boken sin the state and units in space and time men gjennom analysen sin i senere deler av boken 00:17:54.800 --> 00:17:59.150 gjennom analysen som jeg skal snakke mer om i den niende forelesning neste gang NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:17:59.150 --> 00:18:07.100 hun framhever at informantene hennes alts? fagforeningsrepresentantene, fagforeningslederne 00:18:07.100 --> 00:18:19.500 De vanlige fagforeningsmedlemmene at de kontekstualiserte selv deres skal vi si 00:18:19.500 --> 00:18:26.700 deres n?tidige situasjon og deres egne politiske valg og deres egne 00:18:26.700 --> 00:18:33.800 politiske handlinger ved hjelp av bestemte fremstillinger eller bestemte narrativer om den 00:18:33.800 --> 00:18:42.200 argentinske sosiale og politiske historie og endringar som denne politiske og sosiale historien 00:18:42.200 --> 00:18:52.700 if?lge dem har rommet s? det var en klar tendens i feltet blant informantene selv til ? fremstille 00:18:52.700 --> 00:18:59.400 seg selv og egen politisk og sosial NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:18:59.400 --> 00:19:08.000 posisjon og situasjonen og deres egne politiske sosiale orienteringer eller deres egen m?te ? tenke politisk 00:19:08.000 --> 00:19:14.600 handling p? ved hjelp av historien og da ganske s?rlig ved hjelp av noen perioder eller skal vi si 00:19:14.600 --> 00:19:23.900 noen fortellinger om noen bestemte politiske perioder i den argentinske historien s? videre s? var 00:19:23.900 --> 00:19:31.700 det en klar tendens i feltet til blant informantene hennes og det viser etnografi hennes til at 00:19:31.700 --> 00:19:40.200 folk selv alts? fagforeningsrepresentantene selv s? historien i termer av noen bestemte politiske 00:19:40.200 --> 00:19:49.400 og sosiale perioder og at de ogs? ga disse politiske og sosiale periodene en form for politisk og 00:19:49.400 --> 00:19:57.100 moralsk val?r eller verdier og moralsk innhold. S? la oss sp?rre alts? da veldig s?nn skjematisk og 00:19:57.100 --> 00:19:59.500 summarisk jeg oppfordrer dere til ? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:59.500 --> 00:20:06.900 lese disse tingene selv, det vil sprenge helt rammen for meg om jeg skal g? inn i detaljer her om 00:20:06.900 --> 00:20:12.900 disse historiske kontekstene og disse historiske prosessene som Lazar formidler til oss men det er 00:20:12.900 --> 00:20:20.300 viktig ? lese dette for igjen ? understreke at analysen hennes ikke skal henge for mye i luften 00:20:20.300 --> 00:20:30.800 La oss sp?rre oss veldig korte summarisk om hvilke perioder hvilke politiske og historiske perioder er det 00:20:30.800 --> 00:20:41.100 informantenes s?rlig ga mening til n?tiden ved hjelp av? Hvilke perioder er det de opererte med? 00:20:41.100 --> 00:20:51.000 den f?rste helt sentrale perioden i denne fortellingen som hun ofte st?tter p? 00:20:51.000 --> 00:20:59.300 forskjellig Vis blant ulike informanter den viser til det alle f?rste peronist-regimet 00:20:59.300 --> 00:20:59.350 NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:20:59.350 --> 00:21:11.400 Den perioden hvor peronismens far Juan Peron styrte Argentina. Juan Peron ble valgt til 00:21:11.400 --> 00:21:22.000 Argentinas president i 1946 kom til makten da Og regjerte da i 9 ?r frem til 1955 da han ble avsatt 00:21:22.000 --> 00:21:33.900 Gjennom et kupp, og denne f?rste perioden fra 1946-1955 er ofte utlagt av medlemmer av 00:21:33.900 --> 00:21:44.000 b?de UPCN og ATE som en form for politisk og sosial gullalder 00:21:44.000 --> 00:21:54.800 den er utlagt som en tid hvor st?rre deler av den argentinske befolkningen st?rre deler av de 00:21:54.800 --> 00:21:58.750 argentinske l?nnsarbeidere ble NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:21:58.750 --> 00:22:09.900 utstyrt med st?rre rettigheter, st?rre goder, bedre arbeidsvilk?r bedre sosiale ordninger 00:22:09.900 --> 00:22:21.700 Dette er en periode som er utlagt som en periode som initierte og utviklet mange velferdsstatens ordninger i det argentinske 00:22:21.700 --> 00:22:28.800 samfunnet slik at n?r den perioden er referert til som en slags begynnelse en slags gullalder s? 00:22:28.800 --> 00:22:36.900 handler det om dette at dette var en tid da Juan Peron kom til makten og staten gjennom den sosiale 00:22:36.900 --> 00:22:45.100 politikken og den arbeidslivspolitikken som ble utviklet i praksis st?ttet opp under vanlige arbeidere 00:22:45.100 --> 00:22:55.800 vanlige l?nnsmottakeres rettigheter og l?nnsvilk?r og arbeidsvilk?r og borgerrettigheter i 00:22:55.800 --> 00:22:59.100 det argentinske samfunnet. S? er NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:22:59.100 --> 00:23:11.000 en annen periode er da 50-tallet 60-tallet 70-tallet som ofte da er forst?tt som en periode som 00:23:11.000 --> 00:23:21.300 innebar tiltakene politiske radikalisering blant fagorganiserte og deler av arbeiderklasse og 00:23:21.300 --> 00:23:32.400 fagorganiserte gjennom at de kjempet mot det argentinske milit?rets makt i det argentinske 00:23:32.400 --> 00:23:44.600 samfunnet s? er en annen helt avgj?rende periode i for de fagorganisertes historiefortelling i 00:23:44.600 --> 00:23:53.100 Det argentinsk samfunn i dag er ?rene fra 1976 til 1983 alts? disse 7 ?rene fra 1976 til 1983 er en 00:23:53.100 --> 00:23:59.250 periode som huskes p? alle moderne argentinere fordi det var en periode som innebar NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:23:59.250 --> 00:24:10.100 et fryktelig repressivt milit?rdiktatur i Argentina, da tok milit?ret makten og styrte 00:24:10.100 --> 00:24:21.900 Argentina med jernh?nd og vilk?rene for fagorganiserte for argentinere p? venstresiden og mange 00:24:21.900 --> 00:24:34.900 vanlige argentinere overhodet ble selvf?lgelig ekstremt vanskelige fagorganiserte ble ikke bare 00:24:34.900 --> 00:24:44.300 motarbeidet men det ble forfulgt, likvidert, torturert, fengslet tvunget i eksil osv mens 00:24:44.300 --> 00:24:52.500 Peronist-regimet fra 1945 til 1955 var en slags politisk og sosial gullalder, perioden fra 76 00:24:52.500 --> 00:24:59.300 Til 1983 forst?tt som en svart ?deleggende destruktiv NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:24:59.300 --> 00:25:09.100 periode. En tredje periode som spiller en veldig stor rolle i den sosiale og politiske historien til 00:25:09.100 --> 00:25:16.200 mange argentinere er ?rene p? 90-tallet ganske s?rlig da som dere ser her midt p? skjermen den det 00:25:16.200 --> 00:25:25.800 som jeg har kalt her og som ogs? Lazar omtaler som den s?kalte nyliberale perioden fra 1989-1999 00:25:25.800 --> 00:25:37.100 I den perioden s? hadde Argentina en president Carlos Menem som selv tilh?rte det politiske partiet 00:25:37.100 --> 00:25:46.000 som er Peronist-partiet s? han var Peronist. P? tross av dette s? f?rte han en ?konomisk 00:25:46.000 --> 00:25:55.200 og politisk og sosialpolitikk som innebar massiv privatisering av statlige foretak og statlig 00:25:55.200 --> 00:25:59.050 virksomhet som innebar en voldsom NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:25:59.050 --> 00:26:07.400 Restrukturering av den offentlige sektoren i Argentina og nedbygging av offentlig sektor sv?rt mange av de offentlig 00:26:07.400 --> 00:26:15.600 ansatte ble skj?vet ut av jobbene sine over i midlertidig engasjementer eller arbeidsl?shet eller 00:26:15.600 --> 00:26:26.000 flyttet til til lavere betalt og d?rligere betalt arbeid i kommunal sektor, og denne nye liberale 00:26:26.000 --> 00:26:37.700 perioden fra 1989 til 1999 er sett p? av mange av Lazars informanters 00:26:37.700 --> 00:26:51.300 fortellinger som en periode som innebar under Carlos Menem en 00:26:51.300 --> 00:26:59.250 nedbygging og ?deleggelse av det som de forst?r som det gode Argentina eller det NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:26:59.250 --> 00:27:08.800 den typen argentinsk start som ble bygget fra Juan Perons periode som en mye mer 00:27:08.800 --> 00:27:20.300 korporativ stat med velferdsordninger og en stor offentlig statlig sektor. Et par andre perioder som 00:27:20.300 --> 00:27:30.600 spiller en rolle i den typen historie som er viktig i boken det er at 00:27:30.600 --> 00:27:39.600 Argentina opplevde en helt katastrofalt bankkrise p? begynnelsen av 2000-tallet 2001/2002, den bankkrisen 00:27:39.600 --> 00:27:48.000 f?rte til et regul?rt sammenbrudd i den argentinske ?konomien det er klart at dette er noe som huskes og noe som 00:27:48.000 --> 00:27:55.600 fortelles om noe som inneb?rer en form for minne og viktig omdreiningspunkt i narrativene 00:27:55.600 --> 00:27:59.200 til informantene om den n?re fortid, og den n?re NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:27:59.200 --> 00:28:12.000 historien og deres plass i historien. I 2003 kom Nestor 00:28:12.000 --> 00:28:22.400 Kirchner til makten han representerte peronist partiet og han ble avl?st av sin kone 00:28:22.400 --> 00:28:31.100 Cristina Kirchner slik at Nestor Kirchner og Cristina Kirchner dette peronist paret 00:28:31.100 --> 00:28:42.600 regjerte Argentina som presidenter i 12 ?r fra 2003 til 2015 og dette er en periode som 00:28:42.600 --> 00:28:49.800 dekker den perioden som Lazar arbeidet i. Hun arbeidet med sitt feltarbeid fra 2009 og fram til 00:28:49.800 --> 00:28:59.150 2015 s? denne perioden Det er p? mange m?ter n?tiden i boken, og disse ?rene er forst?tt av NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:28:59.150 --> 00:29:10.300 UPCN representanter og et stykke p? vei ogs? ATE representanter som ogs? en tid som inneb?rer en 00:29:10.300 --> 00:29:22.700 slags gjenoppbygging av et mer positivt forst?tt grunnlag for vanlig argentinere for vanlige offentlige 00:29:22.700 --> 00:29:33.300 ansatte og for de arbeidende argentinske klassene s? mens den f?rste peronist 00:29:33.300 --> 00:29:42.800 Partiet eller regime fra 46-55 er utvetydig en politisk og sosial gullalder alts? perioden fra 2003 til 2005 ofte 00:29:42.800 --> 00:29:53.200 husket, erindret og utlagt i feltet blant informantene som en konstruktiv periode som har 00:29:53.200 --> 00:29:58.950 moralsk og politiske ved seg det blir en gjenoppbygging av NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:29:58.950 --> 00:30:10.600 et bedre grunnlag for fagorganisertes rettigheter og 00:30:10.600 --> 00:30:21.100 Fagorganisertes l?nn og fagorganisertes yrker og sosiale vilk?r. Som jeg har sagt tidligere de fire ?rene fra 00:30:21.100 --> 00:30:29.000 2015 til 2019 s? styrte antiperonisten Mauricio Macri han hadde tidligere v?rt borgemester i Buenos 00:30:29.000 --> 00:30:38.500 Aires, mye mere h?yreorientert mye mer nyliberal i orienteringen sin, han tapte valget i 2019 og den 00:30:38.500 --> 00:30:49.100 peronistiske bevegelsen igjen og peronistpartiet gjenvant kampen om presidentembedet og 00:30:49.100 --> 00:30:58.300 kontrollen av den argentinske staten i 2019 i dag s? finner du igjen et peronistisk regime med UPCN for 00:30:58.300 --> 00:30:59.050 eksempel som en NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:30:59.050 --> 00:31:11.400 Klar st?tte for det statsb?rende partiet og den statsb?rende maktalliansen i dagens Argentina. La meg veldig kort 00:31:11.400 --> 00:31:19.000 oppsummere et par punkter knyttet til denne fortellingen her om disse periodene i den sosiale og politiske historien 00:31:19.000 --> 00:31:31.500 blant informantene til Lazar. Noen periode st?r fram som spesielt viktige n?r aktivister i dag da 00:31:31.500 --> 00:31:38.400 gir mening til n?tiden alts? forteller om seg selv og forteller om hvor de kommer fra og hvorfor de 00:31:38.400 --> 00:31:45.400 er slik det er og hvorfor de hadde slik det er den ene perioden som er spesielt viktig i perioden 00:31:45.400 --> 00:31:55.500 1946 til 55 minne om den, en annen periode er minne om milit?rdiktaturet fra 1976-83 og en tredje periode 00:31:55.500 --> 00:31:59.000 er perioden den svarte perioden med ned- NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:31:59.000 --> 00:32:08.200 Byggingen av Argentina slik de ?nsket at Argentina skulle v?re perioden fra 1989 til 00:32:08.200 --> 00:32:17.500 1999 for mange s? representerer disse henholdsvis en gullalder b?de politiske og ?konomiske termer 00:32:17.500 --> 00:32:25.700 fulgt av den ultimate politiske ?deleggelsene eller diktaturet fra 76-83 da fagbevegelsens 00:32:25.700 --> 00:32:33.100 representanter og arbeidere blir gjenstand for represjon og statlig vold og m?tte operere i hemmelighet 00:32:33.100 --> 00:32:41.700 og s? den massivt nyliberale perioden som ofte ble sett av Lazars informanter som en tid med ?konomisk forverring om 00:32:41.700 --> 00:32:50.100 en masse privatisering som spesielt rammet offentlig ansatte. Spesielt fremhever Lazar opplevelsen 00:32:50.100 --> 00:32:56.900 av 90-tallet som avgj?rende om du ?nsker ? forst? den m?ten som dagens fagbevegelse i den offentlige 00:32:56.900 --> 00:32:59.100 sektoren i Argentina ser p? sin politiske NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:32:59.100 --> 00:33:10.200 aktivisme p? 90-tallet under Menem var en tid med slik informantene hennes forst?r det med nedbygging av 00:33:10.200 --> 00:33:18.400 den argentinske staten og med en underminering av de ?konomiske og politiske 00:33:18.400 --> 00:33:30.800 rettighetene til vanlig argentinere til vanlige argentinske l?nnsarbeidere, de kollektive organisasjonene 00:33:30.800 --> 00:33:38.700 og fagbevegelsene de ble satt under veldig press p? 90-tallet de ble angrepet og de ble 00:33:38.700 --> 00:33:46.000 sett p? som gammeldagse, byr?kratiske osv og Menem selv selv om han var peronist omtalte ogs? 00:33:46.000 --> 00:33:53.500 fagbevegelsen p? denne m?ten s? mange av Lazars informanter de s? det slik at Menem regimet og 00:33:53.500 --> 00:33:58.200 nyliberalismen hadde ?delagt den argentinske staten NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:33:58.200 --> 00:34:05.000 la meg legge til til dette her det skal vi skal snakke om mer neste gang at i 00:34:05.000 --> 00:34:11.100 feltet hennes s? finner hun informanter alts? fagforenings aktivister fagforeningsmedlemmer 00:34:11.100 --> 00:34:19.900 fagforeningsrepresentanter fagforeningsledere som er av ulik alder, noen er kanskje i 60-?rene 70-?rene 00:34:19.900 --> 00:34:27.699 noen er i tredve?rene 20-?rene og disse generasjonsforskjellene de spiller en stor rolle 00:34:27.699 --> 00:34:34.199 for enkelte av hennes informanter for enkelte av de aktivistene som hun treffer i feltet i UPCN 00:34:34.199 --> 00:34:44.000 Og ATE s? har deres egen opplevelse av milit?rdiktaturet formet dem politisk i en helt fundamental 00:34:44.000 --> 00:34:51.699 forstand mens kanskje yngre representanter har blitt formet p? tilsvarende fundamentalt vis gjennom 00:34:51.699 --> 00:34:58.900 egen opplevelse av krakket i den argentinsk ?konomien i NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:34:58.900 --> 00:35:07.000 2001/2002 og kanskje ogs? opplevelsen av de massive privatiseringen og den massive ny 00:35:07.000 --> 00:35:14.800 liberale dreiningen p? nitti-tallet. S? hvordan den enkelte informant plasserer seg selv og forteller 00:35:14.800 --> 00:35:24.000 Historien er selvf?lgelig avhengig av mange faktorer av egen oppvekst egen sosialisering og egen 00:35:24.000 --> 00:35:30.900 politisk orientering der ogs? var det bokstavelig talt ogs? noe som handler om I hvilken generasjon 00:35:30.900 --> 00:35:39.600 hvilken alder vedkommende tilh?rer, men uansett er det viktig ? se at en veldig sentral del av 00:35:39.600 --> 00:35:47.700 analysen og tiln?rming til Lazar I denne boken den ligger i dette at hun arbeider hele tiden og 00:35:47.700 --> 00:35:56.900 situere fagbevegelsen og fagbevegelsens individer og medlemmer i historien p? dobbelt vis er hun opptatt av ? 00:35:56.900 --> 00:35:59.000 situere NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:35:59.000 --> 00:36:06.300 Det hun rekonstruer som den moderne sosiale og politiske historien til Argentina men hun er ogs? 00:36:06.300 --> 00:36:18.800 veldig opptatt av ? formidle til oss at informantene hennes de fylles av bestemte minner om denne samme 00:36:18.800 --> 00:36:24.800 politiske sosiale historien og det er den historien de narrativene de fortellingene som informantene 00:36:24.800 --> 00:36:33.800 har om seg selv i den argentinsk historien som driver og motiverer deres egen politiske handling og som 00:36:33.800 --> 00:36:39.600 ogs? forklarer i siste instans veldig mye av deres egen politiske tilh?righet. Lazar er opptatt av 00:36:39.600 --> 00:36:46.000 historien og historiens betydning p? minst to forskjellige m?ter b?de en akademiske 00:36:46.000 --> 00:36:56.900 rekonstruert historie om endringer i Argentina i det 20. Og 21. ?rhundret og der bruker hun som andre akademikere 00:36:56.900 --> 00:36:58.700 akademiske kilder NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:36:58.700 --> 00:37:05.000 Hun er ogs? opptatt av ? sp?rre hva 00:37:05.000 --> 00:37:12.700 er folks egen fortelling om denne historien? Hva er deres erindringer hva er deres minner om historien og hvilken 00:37:12.700 --> 00:37:19.900 politisk betydning spiller disse minnene og disse erindringene og disse fortellingene om historien Hvis 00:37:19.900 --> 00:37:25.400 vi er interessert i ? forst? hva det er som motiverer i siste instans bestemte mennesker til 00:37:25.400 --> 00:37:40.700 bestemte politiske handlinger. Peronismen er en kraft av enorm betydning i 00:37:40.700 --> 00:37:52.300 moderne argentinsk historie helt opp til n? og den argentinske peronismen spiller ogs? en 00:37:52.300 --> 00:37:58.600 veldig Sentral rolle som del av den historien om den argentinske fagbevegelsen NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:37:58.600 --> 00:38:05.700 historien til den argentinske fagbevegelsen og historien om peronismen har v?rt n?ye forbundet med hverandre 00:38:05.700 --> 00:38:13.300 over tid. N? skal jeg 00:38:13.300 --> 00:38:18.900 forklare litt om hvor peronismen kommer fra og hva den referer til. 00:38:18.900 --> 00:38:28.100 Jeg skal fortelle litt mer om relasjonen mellom fagbevegelsen og peronismen. Argentina er et land som s? 00:38:28.100 --> 00:38:41.000 relativt sterk industrialisering p? 1930-tallet og 1940-tallet og Juan Peron han var arbeidsminister p? 00:38:41.000 --> 00:38:49.400 begynnelsen av 40-tallet og s? ble han valgt til argentinsk president i 1946. Som jeg har sagt med perons 00:38:49.400 --> 00:38:57.100 politiske regime at han kom til makten, s? kom arbeiderbevegelsen og 00:38:57.100 --> 00:38:58.900 fagbevegelsen i Argentina NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:38:58.900 --> 00:39:06.700 mer og mer til ? g? fra ? v?re det som p? begynnelsen av det tjuende ?rhundret var mye mer 00:39:06.700 --> 00:39:13.700 influert av sosialistisk tenkning og anarkistisk tenkning til ? bli s?kalt peronistisk, alts? fagbevegelsen 00:39:13.700 --> 00:39:22.900 Med Perons erobring av makten kom til ? bli mer og mer en del av Perons maktbase 00:39:22.900 --> 00:39:29.200 Og Slik sett en del av en peronistisk bevegelse alts? at fagbevegelsen ble mer og mer peronistisk. Hva ligger i 00:39:29.200 --> 00:39:39.700 dette her? Hva skjedde da Peron kom til makten? og da han etablerte styret sitt og styrte. 00:39:39.700 --> 00:39:50.100 De gamle fagbevegelsenslederne i den f?rste del av det tjuende ?rhundret i Argentina De 00:39:50.100 --> 00:39:58.700 gikk i allianse alts? de st?ttet Juan Peron p? begynnelsen av 40-tallet og De gikk i allianse konkret 00:39:58.700 --> 00:39:58.850 allianse NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:39:58.850 --> 00:40:06.600 Med Juan Peron i 1943 og dannet et nytt politisk parti det s?kalte Arbeiderpartiet alts? p? spansk 00:40:06.600 --> 00:40:14.300 Partido laborista som i dag vi kan oversette til the Labour Party, arbeiderpartiet. Dette partiet 00:40:14.300 --> 00:40:21.800 dannet fagbevegelsens representanter og Peron for ? skape et parti som kunne hjelpe Peron 00:40:21.800 --> 00:40:30.700 Med ? bli valgt til Argentinsk president i 1946. Dette lyktes de med, og en del av fagbevegelsens 00:40:30.700 --> 00:40:38.700 ledere de ?nsket ? opprettholde en form for selvstendighet en form for autonomi vis-a-vis Peron, 00:40:38.700 --> 00:40:47.900 De hjalp han til makten men de ?nsket ? ha Peron p? en viss avstand ogs? men det vi kan si er at Juan Peron 00:40:47.900 --> 00:40:55.300 Var en dyktig politiker han beseiret p? et vis disse fagbevegelsensrepresentantene som ?nsket ? 00:40:55.300 --> 00:40:58.800 opprettholde st?rre grad av autonomi vis-a-vis staten NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:40:58.800 --> 00:41:07.400 en ting som han gjorde var at han erstattet Arbeiderpartiet med sitt eget parti, droppet det 00:41:07.400 --> 00:41:14.700 Og etablerte og stiftet sitt eget parti det s?kalte rettferdighetspartiet PJ 00:41:14.700 --> 00:41:24.700 og dette partiet er det partiet som siden har blitt omtalt som 00:41:24.700 --> 00:41:33.100 Peronist partiet i Argentina alts? rettferdighetspartiet. Peron etablerte ogs? en 00:41:33.100 --> 00:41:41.600 korporativ stat alts? i det s? ligger at etter 1946 s? kom arbeiderbevegelsen alts? fagbevegelsen 00:41:41.600 --> 00:41:49.200 ikke s? veldig mye til ? fungere som arbeidernes selvstendige stemme overfor Peron og regjeringen 00:41:49.200 --> 00:41:56.700 i stedet s? ble det mer slik at de store fagbevegelsesorganisasjonene fungerte mer som statens 00:41:56.700 --> 00:41:58.600 representant overfor NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:41:58.600 --> 00:42:05.900 arbeiderne i dette ligger da en form for korporativ styring, staten styrte gjennom disse store 00:42:05.900 --> 00:42:16.500 Masseorganisasjonene disse store kollektive organisasjonene, fagbevegelsesorganisasjonene. Samtidig s? er det 00:42:16.500 --> 00:42:24.500 ingen tvil om at perioden s?nn som jeg har sagt det allerede perioden fra 1946 til 55 som da utgjorde regime 00:42:24.500 --> 00:42:32.700 Det opprinnelige regimed med Peron ved makten det er ingen tvil om at denne perioden s? sv?rt store sosiale 00:42:32.700 --> 00:42:41.200 framskritt for Argentinas masser og l?nnsmottakere og mange aktivister som jeg har sagt i dag ser det da S?nn 00:42:41.200 --> 00:42:52.400 at denne periodens velferdsstat framgang og denne periodens skaping av rettigheter og st?rre 00:42:52.400 --> 00:42:58.750 grad av sosial sikkerhet for arbeidere og l?nnsmottaker og vanlige folk i Argentina ikke noen NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:42:58.750 --> 00:43:09.000 gang senere har sett noe tilsvarende. I dag s? kan vi si at peronismen som 00:43:09.000 --> 00:43:18.900 kraft utgj?r nettopp en form for Sosial og politisk kraft i samfunnet. Peronismen utgj?r dels 00:43:18.900 --> 00:43:29.300 p? m?te et sett med erindringer, et sett minner, historie knyttet til de skiftende politiske regimene 00:43:29.300 --> 00:43:39.000 som jeg har snakket om n? nettopp opp igjennom den argentinske historien i annen halvdel av det 00:43:39.000 --> 00:43:45.500 tjuende ?rhundret og begynnelsen av det 21. ?rhundre, men peronismen utgj?r ogs? et spekter av ideologier 00:43:45.500 --> 00:43:54.100 de som omtaler seg som peronister og tilh?rer den peronistiske bevegelsen er i praksis sv?rt 00:43:54.100 --> 00:43:58.050 sprikende og ulike ideologisk sett NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:43:58.050 --> 00:44:08.500 Peronistbevegelsen rommer alt fra sv?rt venstreorienterte til sv?rt konservative s? ideologisk og 00:44:08.500 --> 00:44:16.000 politisk s? rommer denne bevegelsen veldig mye forskjellig. Selve ordet peronist og 00:44:16.000 --> 00:44:22.800 merkelappen peronist og merket peronisme er en form for sett med symboler 00:44:22.800 --> 00:44:31.400 som brukes i det argentinske samfunnet i dag for ? kunne mobilisere kollektivt kunne mobilisere 00:44:31.400 --> 00:44:40.600 politisk til ? vinne valg og et hovedinstrument en hovedbestanddelen av peronisme er da 00:44:40.600 --> 00:44:47.400 selvf?lgelig det politiske partiet som Juan Peron etablerte 00:44:47.400 --> 00:44:56.900 og stiftet da han kom til makten p? 40-tallet s? peronismen rommer mange forskjellige ting men rommer 00:44:56.900 --> 00:44:58.700 Minner, den rommer historier NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:44:58.700 --> 00:45:05.000 Den rommer m?ter ? fortelle historien p? den rommer en rekke symboler og uttrykk alt fra 00:45:05.000 --> 00:45:12.900 sanger til konvensjonelle m?ter ? v?re sammen p? ved politiske m?ter til dette politiske partiet 00:45:12.900 --> 00:45:23.800 Peronist partiet sammen s? Er dette en kraft og bevegelse som evner ? 00:45:23.800 --> 00:45:32.700 Ved bestemte korsveier ? vinne kontrollen over den argentinske staten vinne presidentvalg og den ene av 00:45:32.700 --> 00:45:40.000 de to store kollektive bevegelsene fagbevegelsene som Lazar studerer og unders?ker og formidler 00:45:40.000 --> 00:45:46.400 om i boken UPCN er da en ekstremt viktig del av den peronistiske bevegelsen den rommer ikke 00:45:46.400 --> 00:45:54.100 bare peronister men UPCN er en fagbevegelse som i veldig stor grad st?tter peronist partiet ved 00:45:54.100 --> 00:45:56.200 politiske valg NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:45:57.700 --> 00:46:14.900 Helt til slutt en liten konklusjon. Hva kan vi si om fagbevegelsens betydning i landet i dag hva kan vi 00:46:14.900 --> 00:46:23.900 si om betydningen den politiske betydningen til disse fagbevegelsene som Lazar skriver om ? studerer i 00:46:23.900 --> 00:46:33.300 boken sin i dagens Argentina? i dag s? er ikke fagbevegelsesorganisasjonene fullt s? sentrale i 00:46:33.300 --> 00:46:40.500 Argentinas politiske og sosiale liv som de var de var p? h?yden p? 1940 tallet 1950 tallet 1960 00:46:40.500 --> 00:46:48.300 tallet f?rste i allianse med Juan Perons regime og s? i opposisjon til de milit?re kreftene p? 50 60 00:46:48.300 --> 00:46:56.300 og 70-tallet men samtidig s? er det riktig ? si at de er fremdeles UPCN og ATE og fagbevegelsene til de 00:46:56.300 --> 00:46:58.500 Offentlige ansatte i NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:46:58.500 --> 00:47:07.200 Argentina er fremdeles h?yst viktige politiske akt?rer i dagens argentinske samfunn spesielt s? var de 00:47:07.200 --> 00:47:15.400 veldig viktige i de ?rene hvor Lazar gjorde sitt feltarbeid alts? de var sv?rt viktige under 00:47:15.400 --> 00:47:24.800 Kirchner regimene fra 2003 til 2015 alts? i den perioden hvor Lazar gjorde feltarbeidet, videre 00:47:24.800 --> 00:47:32.600 Kan vi si at fagforeningsgraden i den offentlige sektoren i Argentina i dag forblir temmelig h?y 00:47:32.600 --> 00:47:41.500 s?rlig sammenlignet med graden av fagorganisering i privat sektor i det argentinske samfunnet. Lazar gir oss 00:47:41.500 --> 00:47:47.500 Noen tall for ? illustrere dette, slike tall er jo selvf?lgelig veldig usikre men la meg bare 00:47:47.500 --> 00:47:55.400 kort nevne til slutt disse tallene for ? gi dere en indikasjon i 2001 forteller Lazar oss s? kan 00:47:55.400 --> 00:47:58.600 cirka 64% av offentlige NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:47:58.600 --> 00:48:05.600 ansatte i Argentina har v?rt fagorganiserte alts? nesten to tredeler av de offentlig ansatte i 00:48:05.600 --> 00:48:15.400 Argentina var fagorganiserte i 2001 64 prosent i 2006 alts? fem ?r senere s? ble det ansl?tt at cirka 00:48:15.400 --> 00:48:26.300 40% var fagorganiserte i landets private formelle sektor alts? mens 64% av de offentlig ansatte var 00:48:26.300 --> 00:48:35.100 fagorganiserte i 2001 sier Lazar s? ble det gjort en telling av graden av fagorganisering i de 00:48:35.100 --> 00:48:42.000 formelle foretakene i den private sektoren i Argentina i 2006 og den ga som resultat at cirka 00:48:42.000 --> 00:48:53.700 40% av disse var fagorganiserte men Lazar understreker jo og det er veldig viktig at i 2009 s? gjorde den 00:48:53.700 --> 00:48:58.550 internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO alts? FNs ILO NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:48:58.550 --> 00:49:08.800 en unders?kelse som viste at ca halvparten av de som fantes i privat sektor i 00:49:08.800 --> 00:49:16.400 Argentina var ansatt i formell sektoren, resten var ansatt i uformell sektor og der er jo fagforeningsgrad 00:49:16.400 --> 00:49:24.000 enda lavere s? kanskje sier Lazar s? er det slik at bare si 20% av alle som finnes 00:49:24.000 --> 00:49:32.600 ansatt i s?kalte privat sektor i Argentina er medlemmer av en eller annen fagforening s? det 00:49:32.600 --> 00:49:45.300 disse tallene er veldig usikre men de indikerer at mens graden av fagorganisering for 00:49:45.300 --> 00:49:56.000 blir veldig h?y egentlig og viktig blant offentlig ansatte i Dagens Argentina s? sent som i 2001 s? er 2/3 00:49:56.000 --> 00:49:58.250 Av de offentlige ansatte medlemmer av NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:49:58.250 --> 00:50:08.200 Mektige fagorganisasjoner mens Dette er tilfelle s? er graden av fagetorganisering utenfor statssektoren 00:50:08.200 --> 00:50:15.300 utenfor den offentlige sektoren alts? i uformell sektor og i det mer 00:50:15.300 --> 00:50:22.000 formaliserte n?ringslivet langt lavere slik at kanskje bare 20 prosent av alle de som jobber 00:50:22.000 --> 00:50:31.200 utenfor offentlig sektor i en eller annen virksomhet eller for seg selv er medlemmer av en eller annen type fagforening 00:50:31.200 --> 00:50:43.400 Eller interessefelleskap. Ok da tror jeg at jeg skal runde av og s? fortsetter jeg neste 00:50:43.400 --> 00:50:51.400 Den niende gangen med ? snakke om de seinere delene av analysen til Lazar, spesielt 00:50:51.400 --> 00:50:58.050 skal jeg se p? neste gang litt mer om etnografien og argumentene til Lazar NOTE Treffsikkerhet: 84% (H?Y) 00:50:58.050 --> 00:51:06.800 I hennes kapittel 2,3,5 i boken da f?r vi mer kj?tt og blod p? beina om det feltet Lazar forteller oss om 00:51:06.800 --> 00:51:10.800 blant disse fagorganiserte i dagens Buenos Aires.