Fakultetsoppgave - Slik skriver du en god besvarelse

Erlings videotips om fakultetsoppgaver

I videoen gir studiedekan Erling Hjelmeng deg generelle tips om hvordan jobbe med oppgaven og utforme besvarelsen.

Tipsene her er vel s? nyttige under eksamen som n?r du l?ser fakultetsoppgaver.

Se ogs? videoveiledninger for de spesifikke fagomr?dene.

Les retternes retningslinjer

Retterne skal forholde seg til bestemte retningslinjer n?r de skal vurdere din oppgave. Ved ? lese dem f?r du en bedre forst?else av hva som forventes av deg. Du vil ogs? f? et bedre utbytte av tilbakemeldingene, fordi retningslinjene sier litt om hvordan disse skal forst?s.

Veiledning for rettere av fakultetsoppgaver

Skrivetips fra CELL

Hva kjennetegner god skriving i juss, og hvordan kan du skrive gode juridiske oppgaver?

Les skrivetipsene fra CELL

Woxholths veiledning: Praktikum og teorioppgaver

Av professor Geir Woxholth

1. INNLEDNING

Denne veiledningen skal gi deg som ¡±ny¡± jusstudent noen r?d om hvordan du b?r g? frem n?r du skal skrive praktikum og teoretisk oppgave som ?vingsoppgaver (kurs- og fakultetsoppgaver) og til eksamen.

Veiledningen tar ikke sikte p? ? ¡±autorisere¡± en spesiell fremgangsm?te eller oppgaveteknikk. Det skyldes at fremgangsm?ten og teknikken i stor grad er avhengig av den konkrete oppgaveteksten og dennes problemstillinger. Veiledningen fors?ker derimot ? gi enkelte r?d som erfaringsmessig viser seg velbegrunnede ved l?sning av en ¡±typisk¡± praktikum eller en ¡±typisk¡± teoretisk oppgave. Dette er alts? ikke en mal du ¡±m?¡± f?lge, men innspill du b?r tenke p? og ta i betraktning n?r du l?ser en konkret oppgave.

Form?let med veiledningen er at den skal gi r?d som kan brukes b?de ved l?sning av ?vingsoppgaver (kurs- og fakultetsoppgaver) og p? eksamen. Eksamen vil v?re en ny og uvant situasjon for deg og for de fleste vil det v?re en utfordring, bare fordi man ikke vet hva man g?r til. Den eneste m?ten du kan forberede deg til eksamen p?, foruten ? lese og studere emnene, er ? trene p? oppgaveskriving. Betydningen av oppgaveskriving kan faktisk ikke overvurdres.

De f?rste oppgavene du l?ser som ?vingsoppgaver (kurs- eller fakultetsoppgaver) kan du gjerne l?se med litteratur og andre rettskilder ved siden av deg og du trenger ikke ? skrive oppgaven p? eksamenstid. Husk likevel at oppgaveskriving er den eneste eksamenstreningen du f?r. Derfor kan det v?re fornuftig ? l?se ?vingsoppgavene ¨C n?r du n?rmer deg eksamen ¨C uten bruk av hjelpemidler og p? eksamenstid. Det vil kunne motvirke eksamensangst og skrivesperre p? eksamen at situasjonen p? eksamen ikke er ¡±ny¡± for deg, men lik noe du har trent p? f?r. Innspillene nedenfor vil kunne gi deg veiledning om hvordan du kan og b?r g? frem for ? f? det til.

2. VEILEDNING OM PRAKTIKUMSL?SNING

(i) Hvordan g?r du l?s p? oppgaven etter at den er delt ut?

• Les oppgaveteksten n?ye.

• Bruk et kladdeark der du i stikkords form skriver ned assosiasjonene du f?r n?r du leser oppgaveteksten. Strek under eller marker ord i selve oppgaveteksten som du oppfatter som spesielt viktige n?r det gjelder oppgavens problemstillinger. I nedtegningene p? kladdearket kan du eventuelt supplere med nye assosiasjoner du f?r n?r du leser oppgaveteksten p? nytt ¨C den m? leses flere ganger, helt eller delvis. Det kan v?re fornuftig ? lese teksten helt eller delvis ogs? etter at du har startet dr?ftelsen, for ? kontrollere l?pende at du holder deg innenfor oppgaven og ikke ser bort fra vesentlig faktainformasjon.

• Oppgaveteksten vil ikke oppstille konkrete sp?rsm?l som du skal besvare. Du m? selv identifisere (¡±finne¡±) problemstillingene oppgaven reiser. En problemstilling er det juridiske sp?rsm?let du skal l?se, basert p? faktumbeskrivelsen i oppgaveteksten. I en praktikum vil det i praksis alltid v?re flere problemstillinger. Det kan eventuelt v?re en hovedproblemstilling, som gir grunnlag for ? utlede en (eller flere) underproblemstilling(er).

• Et eksempel: Oppgaven gir f?rst en beskrivelse av at Peder har kj?pt en brukt bil av Lars som han ¡±ikke vil betale for¡± og som han vil ¡±levere tilbake¡± til Lars. Den rettslige problemstillingen er da (1) om det foreligger en mangel og (2) om mangelen er vesentlig (eller ikke uvesentlig slik vilk?ret er i forbrukerkj?p), slik at Peder kan heve kj?pet. (Se om vilk?rene for hevning, kjl ¡ì 25/fkjl ¡ì 32).

• Den f?rste setningen i en rettslig problemstilling kan nesten alltid formuleres slik: ¡±Sp?rsm?let er om ¡­ [Peder kan heve, slik som i eksemplet, eller kreve prisavslag, erstatning eller hva problemstillingen i det konkrete tilfellet n? m?tte v?re].

• Du m? identifisere alle problemstillingene f?r du g?r videre med oppgavel?sningen. Eksempel: Litt lenger nede i oppgaveteksten st?r det f eks: ¡±To m?neder etter at Peder hadde f?tt bilen overlevert, tok han kontakt med Lars og meddelte at han var misforn?yd med bilen¡±. Den rettslige problemstillingen her er om Peder kan sies ? ha reklamert overfor Lars, og om det i s? fall er gjort i tide. I kj?psretten er det s?ledes et vilk?r om at en kj?per m? reklamere innen visse frister/tidsforl?p for at han eller hun overhodet skal kunne gj?re et mangelskrav gjeldende, i eksemplet foran hevningskravet. (Se kjl ¡ì 32 og fkjl ¡ì 27).

• Du m? v?re trygg p? at du har klart ? identifisere (¡±finne¡±) alle problemstillingene f?r du starter dr?ftelsen. Se nedenfor under (ii) om dr?ftelsen.

• Etter ? ha identifisert problemstillingene og skrevet ned de f?rste assosiasjonene p? kladdearket, m? du systematisere og strukturere besvarelsen. Det er en prosess som dels skjer p? kladdearket og som dels skjer i ditt hode. Noen detaljert, skriftlig disposisjon er likevel sjelden n?dvendig eller fornuftig ? bruke tid p? n?r det gjelder praktikum.

• En viktig del av denne systematiseringen er ? finne ut i hvilken rekkef?lge du skal behandle de enkelte problemstillingene. Skal du behandle problemstillingen om Peder kan heve f?rst, eller problemstillingen om Peder har reklamert og eventuelt gjort det i tide?

• I praksis vil det ofte v?re fornuftig ? behandle reklamasjonssp?rsm?let f?rst, fordi det f?lger av kj?psretten at Peder ikke kan heve, selv om det foreligger en vesentlig mangel (ikke uvesentlig mangel i forbrukerkj?p), hvis han ikke har reklamert og gjort det i tide.

• Foran er det redegjort for at du m? finne og strukturere de juridiske problemstillingene som oppgaven reiser. Hvordan du teknisk g?r frem for ? finne dem og strukturere besvarelsen er det redegjort n?rmere for nedenfor under (ii). Dette skjer ved at du identifiserer a) krav, b) grunnlag og c) innsigelser.

• Du m? ha tenkt gjennom hvordan du skal systematisere fremstillingen f?r du starter skrivingen, likevel slik at for mye grubling vedr?rende systematisering ikke er ? anbefale. Grunnen er at du b?r komme i gang med skrivingen relativt raskt, fordi det nesten alltid vil oppst? et tidsproblem under eksamen. Det er ogs? tale om ? ¡±finne flyten¡±.

(ii) Krav til gode oppgavesvar

• Foran er det mer prinsipielt redegjort for at du m? finne frem til den/de rettslige problemstillingen(e) som oppgaven reiser og det er gitt eksempler p? rettslige problemstillinger. I det f?lgende skal det redegj?res n?rmere for hvordan du g?r frem teknisk n?r du skal finne problemstillingen(e) og l?se oppgaven (oppgaveteknikk).

• Det f?rste man gj?r n?r man har lest oppgaveteksten og skal finne problemstillingen(e), er ? finne frem til (identifisere) det eller de krav som fremsettes ¨C og hvem som fremsetter krav. La oss si at du etter ? ha lest teksten f?r klargjort at det er Peder som krever ?noe? av Lars. Da m? du identifisere det eller de krav Peder fremsetter.

• Hva er kravet? Hevning? Erstatning? B?de hevning og erstatning? I eksemplet foran (i) er kravet at Peder krever kj?pet hevet. Ved ? identifisere kravet vil du ogs? ha definert problemstillingen, i eksemplet: Om Peder kan f? heve kj?pet.

• Deretter m? du identifisere det rettslige grunnlaget som Peder bygger sitt krav p? (en bestemt lovregel, en dom fra H?yesterett, alminnelige juridiske prinsipper mv). En identifisering av rettsgrunnlag er n?dvendig for ? kunne gjennomf?re en dr?ftelse pro/contra, se nedenfor om dr?ftelsen. I eksemplet foran der Peder krever hevning, vil det rettslige grunnlaget v?re regelen i kjl ¡ì 25, eventuelt fkjl ¡ì 32.

• Du b?r ogs? identifisere den (eller de) innsigelse(r) den annen part ¨C Lars ¨C gj?r gjeldende mot kravet fra Peder. Det gj?r det lettere ? finne frem til argumenter som kan gj?res gjeldende fra Lars side mot Peders krav i dr?ftelsen som senere kommer, se om dr?ftelsen nedenfor.

• Innsigelsen(e) trenger ikke v?re gitt i oppgaveteksten, ofte vil den (de) ikke v?re det. Teksten sier f eks bare at Lars ¡±avviste kravet¡± eller lignende. Da m? du selv finne frem til innsigelsen eller innsigelsene, f eks (1) at Peder ikke har reklamert i tide, (2) at det ikke foreligger en mangel, og (3) at en eventuell mangel ikke er vesentlig (eventuelt av uvesentlig betydning i forbrukerkj?p).

• Du beh?ver ikke skrive inn innsigelsen(e) i besvarelsen din, men det kan v?re nyttig, hvis det ikke er for plasskrevende. Det viktige er at du tvinger deg til ? tenke hva innsigelsen(e) g?r ut p? og eventuelt noterer den eller dem p? kladdearket.

• Hvis du ikke har full oversikt over innsigelsene, kan du ikke bare risikere at du ikke finner frem til gode argumenter sett fra Lars side, se foran, men ogs? at du kan komme til ? overse en problemstilling.

• La oss igjen bruke eksemplet foran (i) der det i oppgaveteksten st?r:¡± ¡±To m?neder etter at Peder hadde f?tt bilen overlevert, tok han kontakt med Lars og meddelte at han var misforn?yd med bilen¡±. For at du skal forst? ¨C og f? med deg i dr?ftelsen ¨C at dette reiser en problemstilling om reklamasjon, m? du sette deg inn i Lars situasjon og tenkte p? hva som egentlig ligger i denne faktaopplysningen i teksten. Du vil da forst? at Lars kan bruke opplysningen til egen fordel, ved ? fremme den innsigelse at Peder har reklamert for sent, slik at Peder ikke kan f? medhold i sitt krav om hevning (selv om det eventuelt skulle foreligge en vesentlig mangel som ellers ville gi hevningsrett). Du vil da ogs? forst? at det her faktisk foreligger en problemstilling om reklamasjon, som du m? ha med i besvarelsen din for at den skal bli fullstendig, jfr at oppgaveteksten krever at samtlige rettssp?rsm?l skal dr?ftes og l?ses.

• Det neste trinnet er dr?ftelsen. En juridisk dr?ftelse er en argumentasjon pro/contra. Du m? bestrebe deg p? ? f? frem alle de saklige argumentene pro/contra. Tenk deg gjerne at du er advokat for begge partene, f?rst den ene og s? den andre. Ta utgangspunkt i de relevante rettskildene (rettsgrunnlagene, se foran) og bestreb deg p? ? f? til en analyse. Det er sjelden at alle argumenter trekker i ¨¦n retning ¨C det forutsetter at problemstillingen har en ganske s? opplagt l?sning, noe som sjelden er tilfellet i en praktikum, i alle fall n?r det gjelder dennes hovedproblemstilling(er).

• L?sninger p? juridiske sp?rsm?l vil ofte v?re ¡±rimelige¡±. Du b?r derfor ¨C som en slags ¡±test¡± ¨C stille deg selv sp?rsm?l om den argumentasjonen du f?rer og den konklusjon du kommer til er rimelig. Dette er ment en kontroll for deg selv p? at du har f?tt frem alle, eller i det minste tilstrekkelig, med argumenter pro/contra.

• Pass p? harmonien i dr?ftelsen pro/contra, herunder at du hele tiden forholder deg direkte til problemstillingen og ikke dr?fter en annen problemstilling enn du har definert som den relevante, eller flere problemstillinger samtidig. Det er viktig ? kunne sondre mellom de ulike problemstillingene og dr?fte dem hver for seg, slik ogs? med underproblemstillinger.

• Konklusjonen skal v?re helt kort, f eks: ¡±Peder gis medhold¡±. Eller: ¡±Peder kan heve¡±. Du kan hensiktsmessig operere med delkonklusjoner, dersom oppgaven legger opp til det. F eks: Delkonklusjon: ¡±Peder har reklamert i tide¡±. Deretter dr?fter du om det foreligger en mangel. F eks: Delkonklusjon: ¡±Det foreligger mangel¡±. Deretter dr?fter du om mangelen er ¡±vesentlig¡±. F eks: Delkonklusjon: ¡±Det foreligger vesentlig mangel¡±. Hovedkonklusjon: ¡±Peder kan heve¡±, evt ¡±Peder gis medhold¡± (underforst?tt i hevningskravet).

• Om du bruker ordet ¡±konklusjon¡± eller om du konkluderer uten ? bruke ordet er likegyldig, bare det fremg?r klart at du konkluderer. Marker det gjerne ved avsnitt som skiller konklusjonen fra dr?ftelsen.

• Det er full anledning ? gi uttrykk for tvil f?r du inntar konklusjonen. Da skriver du det i dr?ftelsen f?r konklusjonen. Konklusjonen i seg selv skal v?re helt entydig og uten reservasjoner, jfr foran. Du b?r ikke angi at konklusjonen er inntatt under tvil, hvis det ikke virkelig er tilfellet. Av og til er en rettssp?rsm?let lite tvilsomt og konklusjonen derfor klar. Da tar det seg d?rlig ut hvis du har sagt at konklusjonen er tvilsom.

• Ikke sit¨¦r fra faktum i oppgaveteksten, med mindre det er noe helt spesielt du ?nsker ? fremheve. Ikke sit¨¦r lovtekst i st?rre grad enn n?dvendig. Eksempel: Ikke siter en hel lovparagraf eller et helt ledd i en lovparagraf, men sit¨¦r gjerne det relevante ordet eller formuleringen: Sp?rsm?let er om mangelen er ¡±vesentlig¡±, jfr kjl ¡ì 25 f?rste ledd.

• Om du skal foreta s?kalt subsidi?r dr?ftelse m? vurderes konkret. Det betyr at du eventuelt dr?fter en problemstilling (subsidi?rt) med det motsatte (eller et annet) utgangspunkt enn det som naturlig f?lger av den konklusjonen du har kommet til i dr?ftelsen foran (den prinsipale). Hvis svaret p? den prinsipale dr?ftelsen er sikkert eller rimelig opplagt, skal du som tommelfingerregel ikke dr?fte subsidi?rt. Om man skal dr?fte subsidi?rt kan v?re vanskelig ? avgj?re. Man l?rer det best i praksis ved ? l?se oppgaver. Det gis ogs? trening i dette p? kurset.

• Du skal skrive en juridisk betenkning, ikke en dom. Det betyr at du skal dr?fte alle problemstillingene oppgaven reiser p? en fullstendig m?te. Hvis du f eks kommer til at det er reklamert for sent og at Peder derfor ikke kan gj?re gjeldende et mangelskrav, m? du likevel dr?fte om det foreligger mangel, og om den er vesentlig, dersom oppgavens krav f eks er hevning. Disse to dr?ftelsene blir i s? fall subsidi?re, se like foran.

• Ikke legg ut i bredden om teoretiske juridiske sp?rsm?l i en praktikum (Som det heter: Ikke ¡±teoretiser¡±). Men du skal likevel ikke v?re redd for ? vise at du har gode kunnskaper i den konkrete dr?ftelsen du foretar. Du m? derfor gjerne bruke dine teoretiske kunnskaper og selvsagt vise til rettsregler, rettsprinsipper og dommer som er relevante for dr?ftelsen.

• Hvis du gj?r bruk av en dom i dr?ftelsen, skal du ikke referere faktum fra dommen mer enn eventuelt helt stikkordsmessig for ? f? frem problemstillingen. Det er dommens begrunnelse og resultat som er det sentrale.

• Ikke skriv lange setninger.

• Bruk avsnitt for ? markere at du g?r fra en problemstilling til en annen. Ikke bruk avsnitt i en sammenhengende dr?ftelse; det er kun for ? markere en ¡±overgang¡± til en ny problemstilling, eventuelt en underproblemstilling.

• Skriv hele setninger med subjekt og predikat. ¡±Jeg g?r n? over til¡± osv, ikke: ¡±G?r n? over til .. osv. Telegramstil gir et sv?rt d?rlig inntrykk og kan gi karaktertrekk.

• Det tar seg ikke ut med rettskrivningsfeil. Det kan gi karaktertrekk. Som ferdig jurist, krever arbeidsgiveren din eller klienten at du er i stand til ? skrive korrekt norsk. Av den grunn vil ogs? sensor legge vekt p? det.

• Fors?k ? formulere deg s? presist som mulig. Bak en uklar formulering ligger som regel en uklar tanke.

III. VEILEDNING OM SKRIVNING AV TEORIOPPGAVER OG LIGNENDE OPPGAVETYPER

• Les oppgaveteksten n?ye.

• Skriv oppgaveteksten ordrett og fullstendig inn i besvarelsen din f?r dr?ftelsen starter.

• Bruk et kladdeark der du disponerer oppgaven. Oppgaveteksten i en teorioppgave er gjerne kort, men ¡±svaret¡± er omfattende, og du b?r derfor ha en viss oversikt over hvordan du vil disponere/strukturere besvarelsen f?r du starter skrivingen. Ikke disponer ned i minste detalj, da kan du f? tidsproblem. N?y deg med en oversiktsdisposisjon. Blir du ikke ferdig innen eksamenstiden, er det mulig ? legge ved disposisjonen.

• Gj?r deg opp en oppfatning om hva som er det sentrale i oppgavens sp?rsm?l. Er det en fremstilling av vilk?rene i en lovtekst, eventuelt rettsregel? Eller er det en fremstilling av hensynene bak et rettsprinsipp eller en rettsregel? Eller er det sp?rsm?l om begge deler?

• Dreier oppgaven seg om tolkningen av en lovtekst eller et avtalevilk?r, m? du trekke p? det du har av kunnskaper om lovtolkning, eventuelt avtaletolkning. Bruk gjerne eksempler.

• De fleste teoretiske oppgaver b?r ha en (1) Innledning og en (2) Analysedel (Dr?ftelse). Noen ganger kan det v?re naturlig ? supplere med en del (3) Vurdering.

• I innledningen er det som regel sentralt ? plassere oppgavens tema (rettslig plassering). Dette kan ¡±billedmessig¡± skje i en ¡±trakt¡±, der du resonnerer og argumenter fra det generelle mot det spesielle (oppgavens tema). Oppgaven lyder f eks: ¡±Hevning ved forsinkelse fra selgerens side¡±. Oppgaven kan starte slik: ¡±Hevning er en kontraktsbruddsanksjon som kan f? anvendelse ved brudd p? de fleste kontraktsforpliktelser, forutsatt at vilk?rene for dette er oppfylt. Hevningsbef?yelsen gir derfor uttrykk for et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp. Hevning kan i kj?psretten v?re aktuelt b?de ved kontraktsbrudd fra kj?pers og selgers side. I denne oppgaven skal jeg kun behandle reglene om kj?perens hevningsrett ved mislighold fra selgerens side. Oppgaven behandler ikke hevning ved mangler, men gjelder kun hevning ved forsinkelse. Forsinkelse inneb?rer i denne sammenheng b?de total ikke-oppfyllelse og for sen levering¡±.

• I den innledende delen m? du ogs? redegj?re for det formelle rettsgrunnlaget for den rettsregel eller det prinsipp du fremstiller, f eks at det er lovregel X eller et uskrevet rettsprinsipp Y, eventuelt at rettsregelen eller prinsippet har sin rettslige forankring i rettspraksis.

• Krever oppgaven at du fremstiller vilk?rene i en rettsregel de lege lata (slik gjeldende rett er), b?r du ta for deg vilk?r for vilk?r ( i en naturlig rekkef?lge). Du m? ikke blande fremstillingen av vilk?rene med betraktninger de lege ferenda (hvordan du mener gjeldende rett b?r v?re).

• Selv om oppgaven ikke sp?r om det, b?r du skrive om hensynene bak den rettsregel (typisk lovbestemmelse) du behandler. Det er egnet til ? vise sensor at du har en forst?else ut over det overfladiske. Du kan ofte velge om du vil fremstille hensynene i et eget kapittel/avsnitt eller integrert i selve dr?ftelsen av vilk?rene. Som regel vi sistnevnte v?re ? foretrekke. Gj?r du sistnevnte, m? du v?re tydelig p? hva som er vilk?r (og eventuelt rettsvirkninger) og hva som er hensyn bak reglene eller det regelfragment du behandler.

• Pass p? at du ikke beveger deg utenfor oppgaven, jfr punktet om ? lese oppgaveteksten n?ye. Det kan v?re fornuftig ? avgrense mot problemstillinger du ikke behandler, fordi de faller utenfor oppgavens ramme. Er du i tvil, b?r du avgrense og gi en begrunnelse for avgrensningen. Det gj?res innledningsvis.

• De samme regler om rettskrivning, presisjon mv som gjelder for praktikum, se foran, gjelder ved l?sning av teorioppgaver.

• Hvis oppgaveteksten sp?r om en vurdering av en rettsregel eller et prinsipp, kan denne vurderingen foretas separat fra fremstillingen av rettsreglene de lege lata (alts? etter fremstillingen du gir av gjeldende rett). Hvis du ikke skiller formelt, m? det fremg? klart av dr?ftelsen hva som er en analyse av gjeldende rett og hva som er en vurdering ¨C ikke bland dette sammen.

• Hvis du foretar en vurdering, kan det l?nne seg ? stille sp?rsm?let (i ditt eget hode, ikke i besvarelsen) om hvordan rettsstillingen hadde v?rt hvis vi ikke hadde hatt den aktuelle rettsregelen. Det kan gi deg en ledetr?d n?r det gjelder sp?rsm?let om regelens berettigelse, godhet m.m.

• Du skal ikke ha en avslutning p? en teoretisk oppgave, slik som f eks p? en skolestil. Du kan bare sette punktum n?r du er ferdig.