Stipendiat

Som ten?ring var Jostein Holmgren interessert filosofi og store eksistensielle sp?rsm?l. Han valgte ? studere psykologi fordi faget egnet seg godt til ? besvare sp?rsm?l om hva det vil si ? v?re menneske. Psykologi virket som en samfunnsrelevant tiln?rming til slike sp?rsm?l, samt relativt lovende med tanke p? jobb. 

I l?pet av bachelorgraden erfarte han at psykologiske fenomener som kan knyttes til konkrete strukturer og funksjoner i hjernen interesserte ham mest. S?rlig ble han interessert i persepsjon og bevissthet. Slik ble det til at Jostein studerte master i kognitiv nevrovitenskap, og fordyper seg i nettopp bevissthet i doktorgraden sin.

Hva handler doktorgraden din om? 

Jeg er en del av en tverrfaglig forskningsgruppe som pr?ver ? finne ut hvordan ? gi riktig dose anestesi til pasienter som skal ha kirurgi. 

Man h?rer skrekkhistorier om folk som v?kner under operasjoner. En av grunnene til at dette en sjelden gang kan skje, er at legene ikke vet n?yaktig hvor stor dose anestesi hver enkelt trenger for ? bli helt ubevisst. Heldigvis er det sv?rt sjeldent, blant annet fordi anestesileger gjerne gir en litt h?yere dose for ? v?re p? den sikre siden. Men det har en konsekvens, nemlig at mange pasienter f?r for mye. Da trenger de ofte lenger tid p? ? komme seg etter operasjonen. Hvis vi kan redusere mengden anestesi vi gir, men fortsatt v?re sikre p? ? gi nok, vil forh?pentligvis flere s?rbare pasientgrupper kunne f? operasjoner de ellers ikke hadde t?lt. 

V?r forskningsgruppe har tidligere identifisert m?nstre av hjerneaktivitet under narkose som kan indikere full effekt og fullstendig bevisstl?shet. I min doktorgrad har jeg utviklet en prototype for en hjernemonitor som kan informere anestesileger om n?r de har gitt riktig dose anestesi for ? oppn? denne tilstanden. 

Videre har jeg kombinert hjerneavbildningsteknikker som MR og EEG til ? unders?ke om det stemmer at disse m?nstrene av hjerneaktivitet faktisk indikerer tap av bevissthet, og dermed er et klinisk relevant m?l. Vi har f?tt lovende resultater som rettferdiggj?r videre arbeid med ? utvikle prototypen til et klinisk verkt?y for anestesileger.

Hvordan var arbeidet med masteroppgaven din? 

Ved linjen i kognitiv nevrovitenskap p? PSI, bruker man hele det siste ?ret av mastergraden p? ? skrive oppgaven. Allerede da kom jeg i kontakt med gruppa jeg jobber sammen med n?, via kontrakter p? PSI. Da fikk jeg faktisk dra til Oxford og var her fra og med det siste ?ret i mastergraden. I l?pet av det ?ret s?kte jeg p? doktorgradsprosjektet og kom inn. Det tror jeg ikke hadde v?rt mulig hvis jeg ikke kunne v?rt i Oxford fysisk under masterprosjektet. 

PSI var veldig fleksible, og det var lite komplisert med det administrative. Jeg synes det er veldig bra at det legges til rette for at man kan reise slik som jeg gjorde. Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö er jo veldig internasjonalt. 

Hvordan er arbeidshverdagen din? 

Dagene er veldig varierte. Ved begynnelsen av prosjektet planlegger man mye for ? kunne s?ke om prosjektmidler (som regel ikke stipendiatens ansvar) og oppn? etisk godkjenning. Man leser litteratur for ? finne ut hvilke sp?rsm?l det hadde v?rt interessant ? stille og hvilke metoder som det egner seg ? bruke. S? kj?rer man pilottesting for ? finspisse forskningsprosjektet. N?r man har b?de forskningsmidler og etisk godkjenning, kommer det store arbeidet med ? samle inn data ved bruk av forskningsinstrument som MR-maskiner. Siden skal datamaterialet analyseres og skrives ned i en forskningsartikkel. 

Noen av oppgavene er morsommere enn andre, men over tid er det en veldig variert og spennende hverdag.

Alle forskningsprosjekter handler mye om Öйú¾º²ÂÍø_Öйú×ã²ÊÍø-×ãÇòÍƼö. Stereotypien om den ensomme forskeren stemmer ikke. Det er veldig sosialt!

Hva er mest givende med arbeidet? 

Det er givende ? v?re helt i spissen av forskningen i et felt. S?nn sett f?ler jeg meg veldig privilegert. I tillegg f?r man forh?pentligvis jobbe med noe man virkelig brenner for, samt produsere noe som blir en del av menneskehetens kollektive kunnskap og som forh?pentligvis kan hjelpe folk mer direkte noen ?r fram i tid. 

Hva er mest utfordrende ved jobben?

Akademia er ikke en sikker karrierevei. En doktorgrad tar gjerne tre til fire ?r ? gjennomf?re. S? har man som regel et par postdoc-stillinger som varer rundt to-tre ?r hver f?r man f?r ?tenture? og oppn?r mer eller mindre fast stilling. Det gj?r det utfordrende ? etablere seg. Det er ogs? mye konkurranse om stillinger etter doktorgraden. Den kjipe sannheten er at de aller fleste ikke lykkes med en full karriere i akademia. Men man trenger ikke ? ha ambisjoner om det. Det er fullt mulig ? g? inn i for eksempel privat n?ringsliv.

I Norge er det en betalt stilling ? v?re stipendiat, men her i Oxford er jeg en student og betaler skolepenger. Jeg jobber p? samme m?te som en stipendiat i Norge, og har samme mengde ansvar, men f?r ikke har bygd opp pensjon. 

Hva er veien videre for deg etter doktorgraden? 

Jeg skal s?ke p? b?de akademiske og ikke-akademiske stillinger. De fleste opplever en knekk i l?pet av arbeidet med doktorgraden sin, og jeg var ikke et unntak. For min del har ikke koronapandemien hjulpet. Videre er det viktig for meg at jeg finner prosjekter jeg virkelig brenner for hvis jeg skal g? videre innen akademia. 

Heldigvis er man ikke l?st til en akademisk karriere selv om man tar en doktorgrad. Man bygger seg verdifull erfaring som kan v?re relevant p? mange omr?der. Det er nok ikke s? mange jobber som krever den veldig smale spisskompetansen jeg har innen analyse av hjerneavbildninger, men jeg har f?tt mer generelle erfaringer innen dataanalyse og programmering som kan v?re ettertraktet mange steder, samt evnen til ? kommunisere faget tydelig og godt. Flere arbeidsgivere ser det som positivt at man har gjennomf?rt et s? selvstendig og langvarig prosjekt som en doktorgrad er.

Har du r?d til n?v?rende studenter som vil ta en doktorgrad?

Det er stor konkurranse om stillinger. Jo mer forskningserfaring man f?r tidlig, jo bedre. Allerede bacherloroppgaven er en flott mulighet til ? gj?re et enkelt forskningsprosjekt. Jeg gjorde det, samt jobbet som vitenskapelig assistent for forskere ved PSI, og kan med sikkerhet si at jeg ikke ville f?tt denne muligheten hvis jeg ikke hadde forsket p? et tidlig stadium. Kravene for ? bli doktorgradsstipendiat er nok hakket h?yere her i Oxford enn andre steder, men det er mange om beinet uansett hvor man er. 

Jeg har sagt at den akademiske karriereveien er konkurransepreget, men det er ogs? viktig ? ha det g?y! Da jeg studerte ved PSI var jeg med i psykologirevyen Morrari. Det var veldig givende. Man b?r ikke ofre alt av fritid og livsglede p? ? etterstrebe en akademisk karriere. Bli med i studentorganisasjoner!