I 2022 var dekan ved SV fakultetet, Anne Julie Semb, p? en prisutdeling med p?f?lgende middag, og der traff hun Helene Forsland Widerberg. Beskrivelsen av Helene var som f?lger: ?Hun er statsviter som n? arbeider i Politidirektoratet etter ? ha jobbet i UD og i Forsvaret, blant annet. Hun var str?lende forn?yd med den utdannelsen hun hadde f?tt ved ISV.?
Det er ikke mange ukene siden Helene sist var p? Eilert Sundts hus som ?rets alumnitaler p? kandidatmarkeringen for master i statsvitenskap, men kontrasten fra en pyntet foajé, full av sprudlende av festkledte- og stemte mennesker, kunne knapt v?rt st?rre mot det sommerstille huset som m?ter henne n?.
- Velkommen tilbake til Blindern, Helene! Kan du ikke begynne med ? fortelle om valget ditt av studiet – hvorfor statsvitenskap?
- Jeg visste ikke hva jeg skulle studere da jeg skulle begynne p? Blindern, og jeg var sugen p? alt som handlet om verden, og hvordan den fungerer. Jeg studerte b?de utviklingsstudier og statsvitenskap, og etter hvert ble det stadig klarere for meg at det var statsvitenskapen som virkelig engasjerte meg og ga meg de store ?klossene?. Da hadde jeg rukket ? ta mellomfag i begge fag, og det var s?nn jeg inns? at jeg ?nsket ? fordype meg i statsvitenskap.
- Da jeg hadde tatt valget, var det en fantastisk opplevelse ? v?re student i nettopp dette fagfeltet. Instituttet og studiemilj?et f?ltes b?de stort nok til ? ha valgmuligheter, og samtidig lite nok til ? bli kjent i etasjene, p? Chateau Neuf og med folk, og ? f? en f?lelse av tilh?righet.
Kombinasjonen av fagets bredde og samtidig mulighet for fordypning, et sterkt fagmilj? og ikke minst en anvendbar metode som kunne v?re en grunnplanke videre, spilte inn p? valget. Helene husker tiden student godt, og at hun kjente p? en f?lelse av ? v?re heldig
- Jeg kunne bruke mye tid p? ? utforske og engasjere meg i ting som betydde noe. Jeg hadde, eller kanskje rettere sagt fikk, flere gode venner som ogs? studerte statsvitenskap, og vi holder fortsatt tett og god kontakt.
- Flere av mine n?rmeste venner er fra statsvitenskapsstudiet. Vi m?tte hverandre p? ?Departementenes informasjonshj?rne? som holdt hus i M?llegata den gang. Der satt vi, en gjeng med statsvitenskapsstudenter og diskuterte offentlighetsloven, og hadde papirbaserte postjournaler i ringperm – en annen tid, kan du si, ler hun.
Helene husker det som en fin tid, hvor man delte erfaringer og l?rte av hverandre. Hun jobbet deltid som informasjonsmedarbeider i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, og n?t studenttilv?relsen. Studiene ble avsluttet med en masteroppgave skrevet under veiledning av Janne Haaland Matlary og Tormod Heier
- Da jeg skulle finne min problemstilling, var jeg tidlig innom Vitenskapsbutikken som fantes da – som fysiske oppslag. En god mulighet for studentene til ? koble seg p? en bransje man ?nsket ? f? en fot innenfor! Uansett; der hadde Forsvarsdepartementet lagt ut et prosjekt, og jeg hoppet p?.
Helene holdt kontakten med kontaktpersonen for prosjektet i etterkant og de har jobbet sammen flere ganger i ettertid.
I Verdibaserte og realpolitiske interesser? analyserte hun de norske avveiningene i forkant av Irak-krigen 2003 og fors?kte ? forklare hvorfor disse valgene ble tatt
- Masteroppgaven min handlet om ? se p? hvordan Norge som en liten akt?r i verden balanserer verdier opp mot realisme, og forholdet til USA og NATO p? en h?nd, og FN p? den andre. Dette temaet f?lger oss fortsatt i dag, da vi fortsetter ? forvalte v?r posisjon og interesser i verden.
Fra campus til Confex og tilbake igjen
Arbeidet med masteroppgaven gav Helene noen ?analytiske briller? hun tok med seg videre, men da oppgaven og mastergraden var fullf?rt i 2006, og hun skulle ut i arbeidslivet, ?nsket hun seg noe mer tempofylt
- Da var jeg veldig ut?lmodig, og jeg ville jobbe med et annet tempo, s? jeg s?kte meg til det private n?ringslivet. Der startet jeg karrieren min som prosjektleder i et selskap som utviklet kompetansetilbud; forskjellige typer kurs og konferanser – og selskapet tjente gode penger!
- Det var kjempeinteressant, og jeg fikk jobbe med alt fra research, til forhandling med innledere og kursholdere, og opp mot markedsf?ring. Jeg fikk observere fra ?innsiden av butikkvinduet?, og l?rte raskt at penga r?r! En nyttig erfaring som har blitt med meg videre, erkjenner hun.
Mange tenker at statsvitere = offentlig sektor, men Helene startet i det private
- Jeg opplevde at min bakgrunn som statsviter ble sett positivt p? av arbeidsgiveren, og n? gjetter jeg litt, men jeg tror de tenkte at man med en utdannelse i statsvitenskap per se er samfunnsengasjert. De antok nok at jeg hadde en forst?else av samfunnet, samt en god arbeidsmetodikk, analytisk tiln?rming og jobba strukturert. Det passet godt i privat n?ringsliv, s? vel som andre steder.
Selv om tiden hos Confex Norge AS innfridde kravet om h?yt tempo og spennende oppgaver, kjente Helene etter noen ?r p? lysten p? et st?rre samfunnsoppdrag. Hun ?nsket seg i retning offentlig sektor og samtidig ? n?rme seg det hun hadde sett p? i masteroppgaven
- S? da s?kte jeg meg tilbake til akademia, p? Forsvarets h?gskole ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Der fikk jeg forske og unders?ke sp?rsm?l knyttet til sm?staten Norge og v?r plass i verdenssamfunnet.
Helene var p? IFS i fire ?r og hennes forskning hang sammen med at NATO hadde revidert sitt strategisk konsept, sitt store ?veikart?.
- Det var utrolig l?rerikt ? f? unders?ke arbeidet med ? p?virke politiske prosesser og Norges interesser i forholdet til NATOs. Jeg fikk brukt min analytiske tiln?rming og forskningsmetodikk i praksis – til noe som kunne gi innsikt videre, og det var en oppl?ftende erfaring for meg.
Prosjektleder i UD, del av sekretariatet til Afghanistan-utvalget og strategisk etterretning i Kripos
Etter fire ?r p? IFS beveget Helene seg videre til Utenriksdepartementet, hvor hun var prosjektleder i to ?r. Hun tegner f?lgende bilde av situasjonen i Norge og verden p? den tiden
- Dette var mens IS herjet i Syria, blant annet, og det piratvirksomhet utenfor Somalia. Regulering av internasjonal cyberpolitikk var i ferd med ? komme p? agendaen. Organisert kriminalitet var noe vi skj?nte var veldig alvorlig, men som ikke egentlig traff oss her hjemme i s? stor grad. I prosjektet i UD var jeg redakt?r p? en stortingsmelding om disse temaene, som var spennende og utfordrende.
Meld. St. 37 (2014–2015): Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken — Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom ble lagt frem av regjeringen Solberg i 2015. Dette var den f?rste stortingsmeldingen som s? flere globale sikkerhetsutfordringer, sikkerhet og utviklingspolitikk i sammenheng, og regjeringen fremmet 40 tiltak for ? styrke evnen til ? m?te truslene
- I dette arbeidet ser jeg ogs? at jeg hadde med meg en nysgjerrighet, men ogs? en respekt for andre fagdisipliner som jeg tror var nyttig. Jeg jobbet med folk som hadde andre ?ting i sekken?, andre fagbriller, og vi jobbet sammen mot et m?l om ? sende fra oss en god analyse og politikk ?oppover? - ettersom det skulle bli et dokument som regjeringen sender til Stortinget.
Helene understreker at det viktig ? se verdien i andre disipliner ettersom ytterst f? jobber i rene fagsiloer. Dette har hun hatt med seg p? samtlige arbeidsplasser – ogs? videre til Kripos.
- Men vent! N? glemmer jeg jo Afghanistan-utvalget:
I kj?lvannet av prosjektlederrollen i UD satt Helene nemlig som del av Afghanistanutvalgets sekretariat som ble ledet av Paal Sigurd Hilde. Utvalget leverte sin rapport til utenriks- og forsvarsministeren i 2016, og Bj?rn Tore Godal, som ledet utvalget, uttalte seg slik i en kronikk i Aftenposten: ?Norge har v?rt en god alliert, oppdraget har v?rt vanskelig og situasjonen i Afghanistan er nedsl?ende.?
- B?de i arbeidet med stortingsmeldingen og i denne rapporten handlet oppgavene mine i stor grad om analyse, kommunikasjon og formidling. Og dette tok jeg med videre i Kripos hvor jeg var i seks ?r.
Igjen peker Helene p? hvordan utdannelsen har v?rt nyttig i etterretningsarbeidet der
- Det er et godt eksempel p? dette med videreformidling av viktig informasjon. Kripos er et sted hvor du f?r tilgang p? mange typer informasjon og registre; alt fra politiets etterretning til internasjonale rapporter eller informasjon fra partnerland. Og s? skal vi fortelle om det vi finner der – p? passende vis, til innbyggerne og politikerne i Norge, hva man mener er bra og hva som ikke er s? bra.
- Med alt du ser og all informasjonen du har og har hatt tilgang til, blir du bekymret? Er det omr?der du tenker vi halser etter p??
- Ja, det er det jo – p? enkelte omr?der. N? for eksempel, med den sikkerhetspolitiske situasjonen, med krig i Europa, sammensatt virkemiddelbruk og trusler fra n?r og fjern, er bildet til tider ganske dystert og det har s? mange aspekter. Med alt dette tenker jeg at det er kjempeviktig at vi klarer ? f? til det taktskiftet som etterlyses b?de i Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen.
Helene innr?mmer at dette kanskje er s?rlig vanskelig for dem som har vokst opp med dyp fred, glasnost og Grandiosa
- Vi kjenner ikke umiddelbart p? det alvoret som jeg tror foreldrene v?re gj?r. Det ? anerkjenne en s? alvorstung situasjon som vi faktisk st?r i akkurat n?, det er kognitivt krevende. Ogs? med tanke p? kriminaliteten, med et s?pass alvorlig bilde med kriminelle nettverk, gjenger og bruken av vold.
Heldigvis har Helene f?tt mulighet til ? bidra til ?kt kunnskap om samfunnet og bidratt til at beslutningstakere f?r god beslutningst?tte i jobben sin.
- Og, den statsvitenskapelige grunnpakka er like relevant selv om utfordringene endrer seg og kanskje er annerledes enn vi trodde for eksempel i 2015, konstaterer hun.
Metodisk og kildekritisk til fingerspissene
Dette plukket Helene ogs? opp talen sin til kandidatene p? masterseremonien, der hun blant annet det f?lgende:
?Siden 2006, da jeg ble uteksaminert, har verden endret seg. Teknologien har gjort kvantesprang - men internett og KI har ogs? gitt kriminelle, proxyer og stater effektfulle verkt?y og v?pen.
Norge har v?rt heldige - vi har hatt en enorm ?konomisk vekst, men ogs? sett flere klare skillelinjer og ?kende polarisering. Siden da, har det igjen brutt ut krig i Europa. Statsminister St?re har, fra Stortingets talerstol, sagt at det igjen ligger et jernteppe over v?r del av verden. Det er alvorstunge ord.
Den internasjonale orden, slik foreleserne den gang tegnet den opp for oss her i dette auditoriet, er under press. Stormaktsrivalisering henger over oss, og truer de samhandlingsmekanismene som Norge som sm?stat trenger s? s?rt.
Og dette er noe av grunnen til at jeg tror at Norge og verden trenger dyktige statsvitere. Dere trengs. Dere kan bidra til ? se maktstrukturer og nye sammenhenger, stille kritiske sp?rsm?l, og til ? utarbeide pragmatiske l?sninger og kompromisser.
Det er vanskelig ? vite hva man skal bli n?r man blir stor. Men jeg h?per og tror at dere vil yte deres skjerv, og bruke den statsvitenskapelige grunnpakka som dere n? har med dere, godt framover.?
Stemningen i salen var n?rmest elektrisk, og det lot til at budskapet sank inn hos de nybakte statsviterne.
- Man f?r virkelig f?lelsen av at du har med deg statsvitenskapen og kompetansen fra (blant annet) studiet i det meste du gj?r, stemmer det?
- Ja! Jeg f?ler virkelig at utdannelsen min har gitt meg en solid grunnmur og metodisk bakgrunn som har v?rt relevant og nyttig gjennom hele karrieren og i synet p? og tiln?rmingen til livet p? en m?te. Jeg bruker det i hverdagen ogs?, som mamma for eksempel i form av ? l?re barna mine kildekritikk. Eller l?re dem ? l?re ved ? stille gode sp?rsm?l. ?Styrker eller svekker det hypotesen din? Har du flere hypoteser??
- Hele tiden kastes det masser av informasjon mot oss, og vi forholder oss til nyheter, litteratur og masse annet. Det ? kunne sortere ut det mest essensielle av informasjon, ha med vissheten om fake news og manipulerte visualiseringer er utrolig verdifullt i dagens informasjonssamfunn. Det er viktig ? stille kritiske sp?rsm?l.
- Jeg er overbevist om at slike ferdigheter er nyttige gjennom hele livet, b?de personlig og profesjonelt, men man ser det kanskje spesielt n?r man kommer ut i arbeidslivet. Da oppdager man raskt at man faktisk har en unik kompetanse som ikke alle andre har - slik man fort kan tenke i bobla p? Blindern, understreker Helene.
Veien blir til mens man g?r (og skaper seg nye muligheter underveis)
Helene har hatt en imponerende karriere, og n? jobber hun alts? som seniorr?dgiver i Politidirektoratet. Der hun har bl.a. jobbet med etterretning, sikkerhetstruende hendelser, samt radikalisering og nasjonal kriseh?ndtering. I Kripos fikk Helene ogs? ledererfaring, b?de som fungerende seksjonsleder og avsnittsleder
- Som leder ?nsket jeg ? ha en kombinasjon av analytisk innsikt, god kommunikasjon, og evnen til ? se ulike sider og strategiske interesser i en sak. Det ? se situasjoner og problemstillinger fra ulike perspektiver og vurdere konsekvensene av ulike handlinger var viktig for meg som leder, og jeg tror min faglige tiln?rming var nyttig ogs? som leder med personalansvar.
- Du har virkelig f?tt gjort og f?tt jobbet med nye spennende - har du v?rt p? rett plass til rett tid, eller har du jobbet systematisk mot neste oppgave og stilling/arbeidsplass?
- Jeg tror det er en kombinasjon. Men man kan jo ikke bestemme seg for noe, s? bare blir det s?nn – man m? jo b?de ha flaks og uflaks for ? ende som man gj?r. Og s? ligger jo en d?sj av fri vilje i det hele ogs?; hvilke kontakter man pleier, hvordan man selger seg inn, og, ikke minst, hvilke jobber man s?ker p? - og ikke s?ker p?, hvilke jobber man fikk og ikke fikk.
Helene opplever at statsvitenskapen har v?rt en bidragsyter i det ? se og f? muligheten til ? hoppe rundt til ulike deler av sentralforvaltningen slik hun har. Hun har jobbet p? begge sider av det som p? fagspr?ket kalles etatsstyring – og har b?de styrt, og blitt styrt.
- Hvor forskjellig er det ? v?re p? den ene og den andre siden?
- Det har v?rt l?rerikt ? b?de f? utforme politikk p? den ene siden, og p? andre siden implementere politikk. P? den ene siden utarbeide forslag til regjeringen og myndighetene, lete etter penger og skrive prop.-tekster, til det ? utforme faglige r?d og s?ke muligheter innenfor rammen du har p? den andre siden. Jeg tror alle kan l?re mer om hvordan noe fungerer ved ? se det fra ulike vinkler og st?sted.
- Det er virkelig i slike sammenhenger at man f?r se verdien av den grunnleggende kunnskapen og systemforst?elsen man har fra statsvitenskapen. Det ? jobbe med, og ? se, hvordan ulike politikkfelter henger sammen er virkelig verdifullt, og det gir en unik mulighet til ? forst? kompleksiteten og samspillet mellom ulike akt?rer og interesser.
P? sp?rsm?let om det er noe Helene er s?rskilt stolt av ? ha f?tt til i karrieren sin svarer hun
- Nei, jeg vet ikke hva det skulle v?rt. Jeg synes jeg har v?rt heldig som har f?tt pr?ve meg i ulike organisasjoner og roller, bidra p? forskjellige omr?der og ulike oppgaver. B?de driftsoppgaver og mer p? utvikling og nybrottsarbeid.
- Det er jo spennende ? f? lov til ? v?re med ? pr?ve og finne ut av hva l? bak forskjellige avgj?relser. For eksempel p? Afghanistan-rapporten; hva slags informasjon fikk man p? Stortinget? Og hva visste de i E-tjenesten? Det ? f? dyp innsikt i ulike kildegrunnlag, og s? f? v?re med ? fortelle historien i form av NOUer, er jo unektelig veldig g?y ? ha v?rt med p?.
Helene oppsummerer at det er en kombinasjon av tilfeldigheter og hardt arbeid som har formet hennes karriere til n?
- Jeg har alltid v?rt interessert i politikk og samfunnssp?rsm?l, og studiene i statsvitenskap har gitt meg en god teoretisk forst?else. Samtidig har jeg jobbet mye og pr?vd ? v?re bevisst p? hvilke jobber jeg skal s?ke p? og hvordan jeg skal selge meg inn. Det er nok en kombinasjon av flaks, innsats og ? utvikle nettverk og erfaringer som spiller inn.
Tips fra en statsviter i jobb:
- Husk at det er s? mange muligheter! Statsvitenskapen er en d?r?pner til utrolig mange forskjellige roller, organisasjoner og arbeidsplasser – du trenger ikke ? l?se deg til en vei eller retning. Det er egentlig bare din egen fantasi som setter begrensningene, og de store grunnklossene gir rom for ? bygge p? hele tiden, med b?de utdanning og erfaring.
- T?rr ? v?r fremp?! Sving innom p? karrieredager og still sp?rsm?l og vis deg frem, eller ta kontakt ved ? ringe eller sende ?pne s?knader. Man m? jo bare pr?ve, og det verste man f?r er et nei.
- Dr?mmejobben kan endre seg over tid, basert p? egne erfaringer og utvikling. V?r ?pen for nye muligheter og kontinuerlig evaluere hva som er viktig og interessant for deg selv. Karriereveien er sjelden en rett linje!
Helene Forsland Widerberg
Studieprogram: Master i statsvitenskap
Fullf?rt grad: 2006
Stillingstittel: Seniorr?dgiver
Arbeidsgiver: Politidirektoratet