Den 9. september publiserte EU-kommisjonen rapporten "The Future of European Competitiveness" - Draghi-rapporten. Rapporten ble bestilt av President von der Leyen sammen med en rapport om det indre marked av Enrico Letta ("Much more than a Market", april 2024). Draghi-rapporten har mye ? si om forskning, innovasjon og kunnskapsbehov, og vil i betydelig grad p?virke diskusjonene rundt EUs kommende rammeprogram, FP10.
Europa henger etter
B?de Draghi og Letta er tydelige p? at Europa i ?kende grad henger etter. Parallellen til situasjonen for 25 ?r siden, da EU lanserte Lisboastrategien med ambisjon om ? utvikle EU til den mest konkurransedyktige kunnskaps?konomien er betydelig. Gapet mellom hvordan Europa lykkes med kunnskaps- og teknologiutvikling sammenlignet med andre deler av verden begrunner nok en gang behovet for nytenkning. Siden Lisboastrategien ble lansert har dessverre pilene pekt i feil retning. Den geopolitiske situasjonen har gjort den svekkede konkurranseevnen enda mer prek?r.
Innovasjonsgapet m? lukkes
Draghi-rapporten sier klart og tydelig at Europas hovedutfordring er ? lukke innovasjonsgapet. Siden 2000 har den reelle disponible inntekten ?kt nesten dobbelt s? mye i USA som i EU. Dette skyldes en rekke strukturelle faktorer som tungrodde regelverk og mangelen p? et reelt og stort europeisk hjemmemarked. Nesten hele vekstforskjellen mellom EU og USA skyldes vekst drevet av avanserte teknologier. Bare 4 av verdens 50 st?rste teknologiselskaper er europeiske, og fra 2013-23 falt EUs andel av globale teknologiinntjeninger fra 22% til 18%, mens USAs ?kte fra 30% til 38%. Europas n?ringsliv henger igjen i forrige ?rhundres teknologier. Europas tre st?rste private investorer i forskning og innovasjon har v?rt bilselskaper; i USA er de teknologiselskaper. Andelen sektorer der Kina konkurrerer direkte med EU har ?kt fra 25% til 40%. Gitt at EUs arbeidsstyrke er ansl?tt ? krympe med 2 millioner per ?r – kreves en dramatisk ?kning i produktiviteten. Omr?der som er identifisert inkluderer energimarkedet, gr?nne teknologier, farmasi og kunstig intelligens.
Anbefaler ? doble FP10 inkludert ERC
Draghi-raportens tanker om det neste rammeprogrammet er selvsagt sv?rt viktig for oss som universitet. Den utfordrer det de mener er svakheter i dagens Horisont Europa. FP10 m? bli mindre fragmentert. Selv om det ikke nevnes hvilke deler som b?r avvikles, anbefaler rapporten ? fokusere p? utfordringsorienterte utlysninger med f?rre og EU-tilpassede prioriteringer. Draghi foresl?r, som vi har gjort gjennom The Guild, ? doble budsjettet for FP10 til 200 milliarder euro. Imidlertid er denne ?kningen betinget av at de reformene han anbefaler, f?lges opp.
Draghi anerkjenner den essensielle rollen til det europeiske forskningsr?det (ERC) i "konkurranseevnen til europeisk vitenskap" og mener at ordningen ikke fullt ut realiserer sitt potensial p? grunn av for lavt budsjett. Derfor anbefaler han ? ?ke antallet ERC-stipender betydelig, ved ? doble budsjettet for ERC. Han fremhever ogs? behovet for ? bevare utformingen og verne uavhengigheten til ERC. Dette er uhyre viktig premiss som ogs? er i tr?d med ?nsker vi har fremmet hardnakket overfor EUs beslutningstakere via The Guild
Europeisk innovasjonsr?d (EIC) mot mer disruptiv innovasjon
Rapporten oppfordrer til ? orientere rammeprogrammet mot finansiering av disruptiv innovasjon (n? bare 5 % av Horisont Europas budsjett). Draghi anbefaler EU ? reformere EIC Pathfinder etter modellen til US Advanced Research Projects Agencies (ARPA). Dette inneb?rer ? fokusere mer p? ? st?tte gjennombruddsinnovasjoner.
Styrking av universiteter - krever ledelse
If?lge Draghi er en av ?rsakene til at Europa ikke har en innovasjonskraft som er p? h?yden med forskningsstyrken det lave antallet verdensledende universiteter i Europa. Rapporten bruker her, overraskende nok, internasjonale rangeringer som indikator for kvalitet. Han utfordrer b?de byr?kratiet og v?r evne til ledelse og prioritering av kvalitet. Utfordringene med ? tiltrekke og beholde de beste forskningstalentene bekymrer. Rapporten p?peker videre at koblingene mellom akademia og industri er for svake. Draghi mener universiteter og individuelle forskere ikke har tilstrekkelige insentiver og kapasitet til ? engasjere seg i ? ta kunnskapen vi skaper i bruk (og rapporten er her teknologisk orientert).
ERC-ordning for fremragende universiteter
Basert p? erfaringer med nasjonale ordninger for fremragende forskning, foresl?r Draghi derfor ? introdusere en ERC-ordning for institusjoner. M?let er at noen universiteter skal ha ?en kritisk masse? av toppforskere og gjennom det utvikle seg til virkelig verdensledende universiteter. Ordningen vil v?re konkurransebasert og langsiktig. Kriteriene vil inkludere "et betydelig antall verdensledende forskere" og "undervisning p? toppniv? til h?yt kvalifiserte studenter". I konkurransen ska vitenskapelig kvalitet st? helt sentralt, men ogs? "evne til teknologioverf?ring, opprettelse av oppstartsselskaper, utvikling av innovasjonsklynger og stimulans for forskere til ? engasjere seg i entrepren?raktiviteter og 中国竞猜网_中国足彩网-足球推荐e med selskaper". UiOs betydelige suksess i ERC og v?r nytenkning innen utdanning vil forh?pentligvis sammen med v?r ledelse i arbeidet med ? skape et reelt ?kosystem for forskningsbasert innovasjon gjennom Oslo Science City sette oss i en fordelaktig posisjon.
EU-chairs for ? tiltrekke og beholde forskningstalenter
Draghi mener europeiske universiteter i for liten grad evner ? skape attraktive arbeidsforhold for verdensledende forskere. Som en konsekvens anbefaler rapporten ? innf?re "EU Chairs". Disse vil bli valgt "utelukkende p? meritter". Tildelingen vil v?re personlig. Det vil v?re fritt ? bytte forskningsinstitusjon innenfor EU. Dette er et forslag det er litt vanskelig ? forst? og tro p?, men som trolig relaterer seg til den ?kende hjerneflukten fra Europa. Den b?r bekymre!
Norge m? med - tilgang m? sikres gjennom E?S avtalen
Det er ?penbart at disse endringene er kvalitetsfokusert. Draghi vil stimulere fremragende forskere og fremragende institusjoner. Det handler om prioritering i en tid hvor EUs oppskrift i betydelig grad har v?rt ? spre ressursene bredt og tynt. Regjeringen har n? et betydelig arbeid foran seg. Det nye rammeprogrammet skal styrke EUs konkurransekraft, og fokuset p? selve EU er sterkt i rapportene. Vi trenger tilsvarende ? styrke Norges konkurransekraft, og det er viktig at Norge gjennom v?r s?rdeles viktige E?S-avtale f?r tilgang til de nye konkurransebaserte kvalitetsinstrumentene. Og kanskje kan fokuset p? kvalitet inspirere ogs? v?r nasjonale forskningspolitikk?
